Gå til innhold
Hundesonen.no

Familievennlig førstegangshund


Grethe Helen Myklebust
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie som skal skaffe oss hund for første gang. 3 barn i alderen 10,14 og 21. Fra før har vi en katt. I samme huset som vi bor i er det to bichon frisere. Vi deler hage med disse og har mange andre hunder på besøk, derfor viktig at vår hund er positiv til andre hunder.

Som familie er vi helt grønne mht hund. Vi har derfor lest mye og leitet opp mye informasjon om hva som kreves av oss som hundeeiere. Vi har vurdert mange ulike hunderaser og vi har lest oss grønne på gemytt og pelsstell, allergi og hundesykdommer. Problemet er at informasjonen vi ha funnet spriker i alle retninger. Vi trodde vi hadde landet på en Cavalier King charles spaniel, men ser det kan bli vanskelig å finne et friskt eksemplar av arten. Rasen er visst befengt med endel alvorlige sykdommer. Så vi trenger hjelp. Hjelp til å finne en hund som kan passe oss og som har mindre sjangser for å få alvorlige sykdommer.

Vi ser etter en liten, til middelsstor hund. En som ikke røyter så mye og som ikke krever så mye pelsstell. Bad 1 gang i måneden kan vi greie og børsting nå og da. Mor er noe allergisk, men er innstilt på å ta antihistamin. Så det blir ikke et stort problem. Men vi ønsker ikke masse år rundt hele huset og vi er ikke overvettes glad i sikkel. Hunden må kunne læres opp til å være alene hjemme noen timer pr dag. Daglige gåturer står på planen, men noen fjellgjeiter er vi ikke.

Vi bor på landet, men likevel sentralt. Vår nabo har løse gjess, kveg og sauer. Så jakthund er ikke ideelt for oss. Det vi søker er vel egentlig en lydighetsvar hund som er god og positiv til alle og som aldri stikker langt fra eieren. Derfor var CKCS en ideel hundetype for oss.. Men altså.. ønsker jo ikke en hund som blir alvorlig syk.. Hva kan vi eventuelt gjøre for å sikre oss at vi får en sunn og frisk hund? Oppdrettskriterier og vurderinger av oppdrettere, valper, stamtavler og slikt er jo ikke så lett å sette seg inn i for en nybegynner. Litt rådvill her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg påberope meg mye kjennskap til rasen, men jeg tenker kanskje at tibetansk spaniel kan være et alternativ til cavalieren?

@ToneS her inne har ialleall tibbe, også er det vel noen flere, de kan sikkert si litt mer, så kommer ikke jeg med feilinformasjon :P

Og hva med bichon frisè da? Kunne ikke det vært noe for dere og?

Velkommen hit forresten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en bichon havanais? Det er en annen av bichon-rasene med annen pels enn den hvite krøllete nevnt over. Min meget begrensa erfaring er at de er veldig fine hunder, både mtp andre raser og menneskene sine. Det er jo en del pelsstell tilknytta en "allergivennlig" rase, men det er det kanskje verdt? Er flere brukere her inne som klipper ned havanaisen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en bichon havanais? Det er en annen av bichon-rasene med annen pels enn den hvite krøllete nevnt over. Min meget begrensa erfaring er at de er veldig fine hunder, både mtp andre raser og menneskene sine. Det er jo en del pelsstell tilknytta en "allergivennlig" rase, men det er det kanskje verdt? Er flere brukere her inne som klipper ned havanaisen sin.

Kan underskrive SandyEyeCandy med sin begrensede erfaring med min 8 års erfaring med en havanais. Vi var selv grønn på hund og har en far som er allergisk.

En havanais faller innunder alle punktene TS nevner bortsett fra pelsstell. Det er en fantastisk familiehund som er med på alt, og ekstremt lærevillig (de ble tidligere brukt som sirkushund).

Men merk deg at finner du deg en allergivennlig rase følger det som regel med pelsstell (italiensk mynde og greyhound har jeg hørt er allergivennlig, trenger minimalt pelsstell, men de har noe jaktinnstinkt så er jo uaktuelt for dere). Ellers er det noen terriere og enkelte strihårede raser enkelte allergikere tåler, men de behøver jo napping.

En havanais er langhåret og alt mulig vil hekte seg i pelsen, og drasse det med seg inn. Skitt også, så titt og ofte burde den bades. Det er da en rase som tåler mye bading og mye børsting, og med mindre hunden har dårlig pelskvalitet(bare å skaffe seg en seriøs og ordentlig oppdretter) vil den tåle all påkjenningen. På vinteren vil også snø lage snøballer overalt. Har fått et tips om å påføre pelsen minkolje som gjør at snøen ikke fester seg.

Havanaisen "skal ikke" klippes bortsett fra under poten mellom putene, og rundt poten. Lang pels skal gres litt hver dag, da det er bedre enn å ta en ordentlig omgang 1 gang i uka. Har det først fått klabbet seg er det smertefult å gå rundt med de, og mye vondere å gre ut.

Som nevnt kan man klippe såkalt "puppy cut", men merk at den fortsatt kan bli ganske skitten og trenger regelmessige bad. Pelsen bør fortsatt børstes ofte, men mye sjeldnere enn når de forblir langpelset.

Velger man puppy cut burde den få seg et dekken på kalde dager, og uansett lengde på pelsen burde den ha et dekken til våte dager. Vann og pels som man ikke steller etter tur = floker. Det er også noen som trenger en rask børsteomgang etter å ha hatt på seg dekken, men det er mer overkommelig enn å tørke/føne og børste når den er våt.

Alle bichon-rasene kan være fine hunder for dere, men felles er at de trenger mye pelsstell, enkelte mer enn andre. Men allergikere reagerer ofte forskjellig fra rase til rase.

Som faren min, han reagerer på malteser og coton av bichon rasene, samt shih tzu og lhasa apso som er relativt like og også (tydeligvis) allergivennlig, men han reagerer ikke på bichon havanais. Noen reagerer også forskjellig fra individ til individ innenfor en rase, og ofte har pelskvalitet litt å si.

Så vil anbefale at moren din tester seg for mange raser, gjerne også flere individ innad i rasen. Et fint tips til noen som er grønn med hund er å overta eller kjøpe en eldre hund? En som er ferdig med valpe- og verste unghundtid?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også anbefale havanaisen. Jeg er en av de som holder min kortklippet og det letter pelsstellet veeeeldig :) Havanaisen er herlige små klovner, som elsker sin familie og å få være med på det familiemedlemmene foretar seg. Selv om den er liten er den ingen pingle, min går harde fjellturer uten problemer. Det eneste han har problem med er når det blir mye snø siden han har så korte bein ;)

Den til venstre på bildet er havanaisen min, her er han ganske kortklippet og selv om han blir skitten når det er bløtt i marka så er det lett å skylle av ham og tørke han når turen er ferdig - og jeg slipper å sitte i timesvis for å pille ut alt av skog og blader som har satt seg fast i pelsen :)

1236613_10151891901251352_1339762106_n.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit!

Angående tibetansk spaniel, så tror jeg ikke det er helt hva dere ser etter. De fleste røyter en god del, ekstremt mye to ganger i året, men det er hår på klærne mine året rundt. Min tibbe (heretter bare nevnt som Maja) jakter, på katter, smådyr og vel ja, det meste egentlig. Hadde hun vokst opp med ei katt så hadde nok ikke det vært et problem, vet av mange tibber som bor med andre dyr. Maja jager alt av dyr, vet ikke helt om det er rasetypisk, men jeg tror det.

De kan ha noe problem med hoftene sine, det er desverre ikke mange som røngter hundene sine. Ellers er det ikke mye sykdom sånn sett. (så vidt jeg har fått med meg :) ) Tibetansk Spaniel er en flott rase, og passer til mange. Men jeg tror ikke det er helt hva dere ser etter :)

Siden det er en allergiker i hus vil jeg anbefale en allergivennlig rase, havanaisen virker som en fin rase - selv om jeg ikke kan så mye om den. Eller hvis det ikke blir allergivennlig hunderase så anbefaler jeg å hilse på mange individer (kanskje tilogmed prøvelåne en hund) av den rasen dere ender opp med for å se om det er mulig å leve med en slik i hus

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en cavalier absolutt er en passende hund, eventuelt en cocker spaniel? Jeg liker den engelske cocker spanielen best, men sett dere ned å led om både engelsk og amerikansk :-) Om det er cavalier dere gjerne vil ha, så ville jeg brukt tiden på å finne en god oppdretter og valgt den rasen. Det kan ta litt ekstra tid, men det er verdt det.

De cavalierene jeg har møtt og kjenner er superenkle og herlige hunder, en rase jeg fint synes kan gå som en førstegangshund. Men selvsagt, vær obs på oppdretter og gjør en grundig research i forhold til helse :-) Anbefaler at dere lager en ny tråd der dere konkret spør om tips til å finne oppdretter av cavalier :-)

Mor bør være med på oppdretterbesøk og virkelig kose og gni seg inn i hundene og valpene. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en cavalier absolutt er en passende hund, eventuelt en cocker spaniel? Jeg liker den engelske cocker spanielen best, men sett dere ned å led om både engelsk og amerikansk :-) Om det er cavalier dere gjerne vil ha, så ville jeg brukt tiden på å finne en god oppdretter og valgt den rasen. Det kan ta litt ekstra tid, men det er verdt det.

De cavalierene jeg har møtt og kjenner er superenkle og herlige hunder, en rase jeg fint synes kan gå som en førstegangshund. Men selvsagt, vær obs på oppdretter og gjør en grundig research i forhold til helse :-) Anbefaler at dere lager en ny tråd der dere konkret spør om tips til å finne oppdretter av cavalier :-)

Mor bør være med på oppdretterbesøk og virkelig kose og gni seg inn i hundene og valpene. Hehe

En cavalier ville passet, men den røyter ganske mye og er ikke allergivennlig. Med tanke på at det er allergi i huset bør de finne en rase moren i utgangspunktet ikke reagerer på. Hvis hun ikke tåler hunden vil nok ikke medisinene hjelpe stort. Og hvis da allergien forverrer seg (som den ofte kan gjøre).. Da vil man i verste fall måtte omplassere hunden :/

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cavalier ville passet, men den røyter ganske mye og er ikke allergivennlig. Med tanke på at det er allergi i huset bør de finne en rase moren i utgangspunktet ikke reagerer på. Hvis hun ikke tåler hunden vil nok ikke medisinene hjelpe stort. Og hvis da allergien forverrer seg (som den ofte kan gjøre).. Da vil man i verste fall måtte omplassere hunden :/

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kan skrive under på at allergi gjerne utvikler seg. Jeg var ikke allergisk når vi skaffet oss hund, nå reagerer jeg om jeg ikke tar forhåndsregler (vasker hender etter å ha kost på bikkja, ikke gni ansiktet i pelsen, bruke PetalCleanse i røyteperioder/etter bruk av furminator Ikke hund i seng eller sofa etc). Er heldigvis så lite plaget at jeg ikke trenger å medisinere meg daglig, men har medisiner liggende til de gangene jeg reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...