Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter og planlegger fjelltur til sommeren hvor vi har planer om å være på telttur i en ca en ukes tid, muligens i Femundsmarka.

Hva gjør man mtp huggorm på slike turer? Ser man kan få tak i kortisontabletter å gi, men alltid etterfulgt av "men kom deg uansett fort til dyrlege." Hva om man er 3 dagers marsj fra bilen? Regner ikke med at Røde kors reiser ut med helikopteret for å hente en hund :P

Er det mulig å få med seg motgift fra vetrinær og sette den selv, f.eks?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Skrevet

Sleng bikkja i sekken og løp til nærmeste bilvei, ha også fulladet mobil med tlf nr til de nærmeste veterinærene i sekken. Kortison hadde jeg ikke gitt uansett hvor bittet kom, da de ikke vil opptaes fort nok i kroppen til å feks dempe svelling ved luftveier.

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

  • Like 1
Skrevet

Behandling hos veterinær er vel i stor grad væske, så det er nok ikke bare å gi en sprøyte med motgift og alt er greit.

Jeg ville gitt kortison om hunden blir bitt nær luftveiene og vurdert hvilke muligheter jeg har for å bli henta ut, kjappeste vei til bilvei og kryssa fingrene. Det kan gå bra og det kan ikke gå bra...

Ok, hadde fått for meg at det var ei sprøyte med motgift jeg, missfortstått litt der da. Vi var i Jotunheimen i sommer, utrolig nok tenkte jeg ikke over scenarioet da, men når vi var ca halvveis på turen var det godt over en dagsmarsj ut til nærmeste vei altså.

@tulip : Er det noen fare ved å gi kortisonen? Utenom den falske tryggheten det muligens gir?

Skrevet

Jeg ville gitt kortison ja, det kan kjøpe tid og det kan hjelpe ved hevelse i luftveiene. Og man gjør ikke noe galt ved å gi en stor dose krisesituasjon.

De lærde strides mtp hvor effektivt det er. Jeg ville garantert gitt det.

Skrevet

Ok, ser det ikke er noen fullstendig enighet rundt dette nei. Jeg kommer til å snakke med vetrinæren om dette før vi reiser altså, men fint med tips fra andre også :)

Skrevet

Hevelse kommer kjapt, innen 20 min er den ganske kraftig, og på den tia har ikke kortisontabletten oppløst seg i magesekken engang.. Skadelig er det ikke å gi, men det er uhyre liten hjelp.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Skrevet

Men akkurat i Femundsmarka tror jeg ikke det er mye huggorm, så iallefall ikke en eneste i sommer når vi var der.

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Sprøyte vil du ikke få utdelt uansett, kun medisinsk personell har lov å penetrere hud på hund/kjæledyr. Så etter loven er det feks forbudt å nødsy et sår hunden får på fjellet under jakta, feks.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke bekymret meg mye over huggorm på fjelltur. De er ikke på høyfjellet. Møter du på en har du veldig uflaks. Femundsmarka har vel heller ikke noe særlig tett bestand av huggorm så vidt jeg har fått med meg. Ha ihvertfall bikkja i bånd og se hvor du går :)

Er man på en lang tur over flere dager er det viktig å notere seg hvor det er dekning. Da spør man folk man møter eller kjentfolk på forhånd, evt. markerer på kartet de stedene du selv har vært der det har vært dekning. Det er gull verdt i nødssituasjon!

Sørg for at du kan 1.hjelp til hund og menneske på en slik tur, og ha med nødvendig utstyr.

  • Like 1
Skrevet

Det kan godt være en del huggorm der. Vi er mange her inne som ofte trener hund på Sølen - ikke så langt fra Femundsmarka, og jeg har sett mye hoggorm i de områdene.

Det er vel ikke helt riktig? Nirm setter jo selv sprøyter på egen hund...

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Skrevet

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Ehm... Nei? Veterinæren viste meg hvordan man setter sprøyte, og ferdig med det.

Skrevet

Det er vel kanskje forskjell på sprøyte som settes i blodårene eller i musklene? På mennesker kan alle sette i lår og rumpe, feks ved alvorlig føling ved diabetes.

  • Like 1
Skrevet

Ja, etter et års (?) opplæring hos vet. Da har vet videreført sin lisens til hundeeier. Det er det de gjør med dyrepleiere og vetassistenter også, de viderefører sin egen lisens. Vet skal ha liste over alle den har videreført lisensen til, og hvorfor.

Tviler sterkt på at Nirm hadde lang opplæringstid for de sprøytene han setter... evt ref Wednesday. Hvorfor skal det være vanskeligere å sette en injeksjon på hund enn på mennesker? Jeg fikk en demo på hvordan jeg skulle sette sprøyte, så kikket sykepleier på at jeg gjorde det - ready to go.

  • Like 2
Skrevet

Ellers, behandling er stort sett væskebehandling, så det er om å gjøre å komme seg raskt til veterinærkontor etter som jeg har skjønt. Ville som Snusmumrikken gitt kortison ved bitt der det er fare for at de kan kveles, om det var lenge til veterinær, men ellers er det bare falsk trygghet. Gikk i Trollheimen i forfjor sommer, da tenkte vi over faren hvis en av hundene skulle bli skadet, men det gikk bra. Dessuten var det så mye snø at vi slapp å bekymre oss :P

Skrevet

I noen tilfeller er det helt nødvendig at dyreeieren setter sprøyter på sitt eget dyr. F.eks. ved diabetes. Er ikke mange eiere som er villige til å dra til veterinær to ganger daglig for å sette insulinsprøyter.

Skrevet

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Skrevet

Forresten - om utbredelse av hoggorm (fra Wikipedia):

Av alle ormeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og i Asia, fra de britiske øyer i vest og til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, i Alpene og i Bulgaria opp til cirka 2 700 meters høyde over havet.[1] I Skandinavia bare sjelden over 1 000–1 300 moh.[2] I Norge er det påvist hoggorm på Hardangervidda.[3]

Fra miljødirektoratets sider:

Du finner moderat kupert åslandskap i høydelaget fra Femunden (662 m.o.h.) og opp til 8-900 meter. En rekke topper strekker seg over 1000 meter. Den høyeste ligger helt i nord (Storvigelen 1561 m.o.h.). I sør finner du Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.) og Elgåhogna (1460 m.o.h.).

Å avvise at man kan treffe på hoggorm blir vel å stikke hodet i sanden.... Man KAN treffe på krapylet også der.

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Skrevet

Nei, ingen kan si at du aldri treffer en huggorm, men skal man gå rundt å være redd for det da? Huggormen er rundt oss, og det er ikke mulig å helgardere seg når man går på langturer. Da er det vel bare å godta at den er der/kan være der og heller passe på :)

Selvsagt. Man kan jo ikke la sånt begrense seg, men det er jo greit å korrigere utsagn som at det ikke finnes eller er veldig lite av det, når man selv i omtrent samme område har erfart at det faktisk er ganske mye huggorm :).

  • Like 1
Skrevet

Huggormbitt blir vell i stor grad bare behandlet for "symptomer" altså sjokk som kroppen kan gå inn i og evt hevelser rundt luftveier etc, og førstnevnte er vell som snusmumrik sa veskebehandling. Kortison er jo ikke behandling eller motgift, men det KAN bremse/mildne utfallet og jeg hadde ikke nølt med og gi det uansett ved bitt. Ikke at man skal stole blindt på det, men det skader ikke og gi det tenker jeg, i verste fall hjelper det ikke, men da spiller det jo ingen rolle fra eller til, i beste fall så hjelper det litt/gir litt mer tid etc.

Man bør jo ikke uroe seg unødvendig, men samtidig så er det jo noe som kan skje, er man opptatt av det så er det beste man kan gjøre og planlegge turer hvor man hele tiden har en relativt kjapp vei ut, om ikke til egen bil så ihvertfall til en bilvei hvor man kan haike med noen, ringe kjente eller taxi for og få skyss til nærmeste hjelp. Eller selvfølgelig sikte seg inn på områder uten hoggorm :P Og veldig gode tips (forøvrig uansett) ha klart hvor man har tlf dekning i nærheten og strøm på tlf.

Skrevet

Nå skal jo bikkja uansett være i bånd, og da kan du jo følge med i mye større grad enn om den svimer rundt i terrenget på egenhånd.

Det er klart, men jeg har selv blitt bitt av huggorm gående PÅ en sti, pluss at Melvin knerta et par lemmen når vi var på fjelltur sist sommer mens han var i 2 meter langt bånd, så noen voldsom trygghet er det jo ikke :P

Men jeg ser hva du mener, jeg oppdager det jo hvertfall tidlig om han skulle bli bitt!

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Nei altså, jeg går ikke rundt og er redd for huggormbitt på hunden daglig når vi er på tur altså, jeg bare tenkte at en situasjon der man er langt vekk fra folk, vetrinærer og bilveien faktisk kan hende - og om det finnes noen nødløsning da. Noe det tydeligvis ikke gjør :icon_confused:

Skrevet

Kom på en ting: var på kurs i helgen med noen som fortalte at de fra hundene var små gjorde de redde for huggorm. At de stod flere mennesker og pratet, plutselig kastet de inn en gummiorm også ble alle "kjemperedde" slik at hunden også ble redd. Har det noe for seg? :teehe:

Haha, jeg veit ikke om det har så mye for seg, men jeg vil veldig gjerne bivåne treninga! :D Jeg tenker at det uansett kommer an på bikkja om det der vil funke. Mine vil alltid undersøke ting, de er fryktelig nysgjerrige, og det de er redd for eller skvetter av løper de alltid rett bort til. Noe som kveiler seg på bakken framkaller ikke skrekk, der er det "kill kill kill" med en gang, er jeg redd...

Skrevet

Skjer uhellet så kan det være greit å vite hvordan man kan ringe opp en båttaxi på Femunden - vet det skal være noen slike muligheter. I såfall vil du aldri være flere dager unna bilveg. Lær deg i tillegg rutetabellen til Femunden II...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...