Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Emmy er 8 måneder nå, og vil ikke ha hundemat. Hun har aldri vært særlig matglad, så det gikk ikke mange ukene før vi byttet fra tørrfor til V&H. Så gikk det bra lenge, før hun begynte å bli sær og nektet å spise valpeforet fra V&H. Da var hun 7 måneder, og vi tenkte at hun kanskje var lei og at vi jo sikkert kunne variere litt på smakene. Gikk til innkjøp av kylling, storfevom, hundemat nr. 33, lam og hundemat med laks. Hun satte pris på variasjonen, men har etterhvert kuttet ut å spise de som ikke er favoritten. Nå er det bare hundemat nr. 33 hun vil spise, og hun må overtales veldig for å gidde å spise i det hele tatt.

Når vi har menneskemat fremme er hun kjempegira, så det er tydelig at hun har lyst på mat. Hun har bare ikke lyst på sin mat. Vi har aldri gitt henne menneskemat og hun har aldri fått mat fra bordet, så det er ikke det at vi har skjemt henne bort heller.

Hun hadde sin første løpetid i jula, og mistet da totalt interessen for sin egen mat. Hun spiser godbiter når vi trener, og det virker som om hun har matlyst. Hun vil bare ikke ha hundemat.

Noen tips til hva vi kan prøve? Tørrfor er ikke interessant, og hun flasser og får tørr hud av mat med kornprodukter i. Finnes det noen gode alternativer til V&H som smaker litt annerledes?

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Skrevet

Jeg hadde satt ned maten, hadde det ikke vært noen interesse hadde jeg tatt den bort med en gang. Bare gitt en gang i døgnet. Jeg hadde en som nesten ikke spiste og var tynn. En uke med "naziregime" og han begynte å spise hver gang han fikk mat :) De dør ikke av å få bli sultet litt, så de lærer å faktisk spise når de får mat.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har brukt samme taktikk som @Kaja med stor suksess. Min yngste har perioder der mat ikke er stas, og om han ikke spiser da får han pent vente til neste måltid. Da går det som regel ned :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Rotta her hadde nesten full tørrfor nekt fra han var 7 mnd han var over 2 år :P I mellom har jeg fora en del V&H, det gikk ned på høykant. Men, det jeg skal frem til er at "naziregimet" ikke funka her, da spiste han bare ikke. Tok litt når han var sulten. Så jeg måtte bare innse at slaget var tapt, og begynte å våte foret og ha i leverpostei, middagsrester, saus osv. (Jeg kunne ikke vente så lenge av gangen (flere dager), da kastet han opp med jevne mellomrom). Nå har han vokst det av seg, og sluker både tørrfor og V&H. Så det trenger ikke være noen krise altså, det kommer seg sikkert.

Jeg ville definitivt ha prøvd det som @Kaja og @Annegru foreslår, men ikke få panikk hvis det ikke funker :P Det er ikke alle som er så intr i mat, og forhåpentligvis er det tenåringsfakter, og vil komme seg etter hvert :)

Skrevet

Hunden spiser når den blir sulten, nå er det antagelig noen hormoner ute og går som påvirker litt ekstra, det er ikke farlig og det vil garantert gå over. Har selv hatt en hobbyanorektiker som kunne gå en uke uten og spise (hun også gald i annen mat, godbiter etc), hun fikk ingen særbehandling (var aldri så tynn at det var fare for liv og helse) og i perioder spiste hun greit, andre dårlig. Vi holdt på rutinene og i voksen alder så har hun knapt hoppet over et eneste måltid. Hun kaster seg fortsatt ikke over maten, men hun spiser.

Det vi gjorde var og tilby mat to ganger for dagen og tok det vekk om hun ikke spiste, spiste opp alt. Vi sto ikke og "ba henne" om og spise (det tror jeg bare vil bidra til og skape mer stress rundt det), hun fikk maten i fred også fikk hun velge selv. I dårlige perioder kunne vi også droppe det ene måltidet, og bare tilby en gang (og da gjerne litt utpå dagen etter fysisk aktivitet når hun sannsynligvis er mest sulten), og i perioder hvor hun spiste så hendte det at jeg hoppet over et måltid bare fordi, for og skape litt ekstra følelser rundt sult og det og ville ha mat når den kommer. I tillegg begrenset vi så mye vi kunne tilgang til godbiter osv igjennom dagen. Om hunden er tynn kan du også fore på et energirikt for slik at den får i seg flere kalorier, selv om den ikke spiser større mengde mat.

Edit: Fysisk aktivitet kan også påvirke matlyst, vi var alltid mye ute, men bare en dag eller to med mindre krevende aktivitet enn vanlig så spiste hun ikke, mer aktivitet så kom matlysten. Og tilbyr dere mat to ganger så tilby frokost etter at dere har vært ute en tur og satt i gang systemet litt, bare slike småting kan ha mye og si, og det er ikke noe dere må fortsette med for alltid, stort sett så kommer matlyst med spising, magen utvider seg og de blir mer sultne. Samt at gode rutiner blir vaner etterhvert så når hun etterhvert har opplevd og være sulten og ha lyst på mat så vil det være sannsynlig at hun endrer litt innstilling rundt måltider :)

Skrevet

Er hun for tynn? Jeg har selv hatt to lite matglade hunder, som ikke nødvendigvis spiste mat hver dag. Men så lenge hunden ikke blir for tynn, så får den antageligvis i seg det den trenger. Anvisningen fra fôrprodusentene er bare veiledende, og ikke alle hunder trenger den matmengden som står på pakken. Hvis hun får godbiter i tillegg så trenger hun enda mindre mat.

Enig med de over her, ville fortsatt å prøve to ganger om dagen, maks 10 minutter, og så maten bort. Forutsetter da at hun er frisk og i fin form ellers, hvis ikke kan det være en idé å få sjekket hos dyrlege.

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Hvis jeg ble kommandert til å spise så hadde nok jeg også mistet matlysten :shocked:

Følg rådene om å gjøre minst mulig ut av at hun ikke vil ha mat. Gi en bitteliten porsjon, ta bort og kast etter 10 minutter hvis hun ikke har spist opp. Prøv igjen ca 12 timer senere (når det er naturlig med nytt måltid). Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter. Prøv igjen neste dag, osv. Først når spiser opp alt kan du prøve å øke porsjonen litt, og gradvis.

La henne gjerne jobbe litt for maten (sitt og vent/ligg/gå litt på plass) før du sier værsågod, men å kommandere henne til å spise er i beste fall bare tåpelig.

Det er sjelden noe problem å gi hunden menneskemat-rester, så fremt hunden tåler det. Det vil ikke gjøre hunden bortskjemt eller vanskelig i matveien. I perioder lever hunden vår mer eller mindre på bare rester .. det blir for dumt å la bra mat gå til spille bare pga et prinsipp om at hunden få hundemat (som mest sannsynlig er laget på slintrer og det som verre er...). :drool:

Skrevet

Ja, forresten, en ting jeg også har gjort som har funket er å gi hunden et halvt måltid bare til frokost. Altså halvparten så mye som han egentlig skulle hatt.

Skrevet

Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter.

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

  • Like 6
Skrevet

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

For all del :-) Jeg synes matskålen til hunden er ekkel og vil ikke ha den i kjøleskapet, men selvsagt trenger man ikke kaste maten hvis man tar vare på den i kjøleskap ;-)

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Skrevet

Du har fått mange gode tips, og metoden @Kaja nevner er god og effektiv. Som nevnt er det ganske sannsynlig at det er litt hormoner i forhold til første løpetid osv som svirrer rundt.

Du kan i en periode prøve å gi henne maten (om det ikke blir alt for klissete med ferskvarefôr) som belønning i stedet for å gi godbiter. Og når hun faktisk spiser, gi henne en godbit på slutten så hun kanskje ser mønsteret spise/spise opp->godbit! Du kan også ha litt godbiter på bunnen av skåla, med mindre hun hopper over maten på toppen og spiser bare godbitene.

Har selv hatt vrang hund så i feel your pain :P Men det vil trolig gå over av seg selv etter, hvis du finner det betryggende :lol:

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Håper hun fortsetter å spise det da:-) Og at hun blir mer matglad etter en løpetid eller to. Det skjer mye med tispene i løpet av de første par-tre løpetidene.

Det kan være verdt å nevne at lokking og fristing med maten (dersom hun liker oppmerksomheten) i prinsippet er det samme som å belønne henne for å ikke spise. Derfor har jeg mer tro på å la henne spise i fred, og ta vekk maten når hun ikke rører den. Før eller siden blir hun sulten og spiser. (Men, hvis kongen funker er det en super måte å la henne jobbe for maten!) :-)

Skrevet

Tusen takk for svar! Er klar ovr at lokkingen er dumt, men blir bare så desperat når hun ikke vil ha mat. Tar med meg alle rådene videre, og så jobber vi med kongen og ser om V&H blir populært igjen etter en liten pause. :)

Skrevet

Eh, jeg kommanderer Grumpy til å spise noen ganger. "Njehh, vil ikke ha mat nå. Æsj." "SPIS, GRUMPY! *Peke på matskåla*" "Okåååå, da. Det var vist ikke så ille lell" :lol: Det funker, så tåpelig er det vel ikke.

Skrevet

Sleit mye med matvegring på bctispa mi da hun var på den alderen. Tilsatte alt mulig i fóret for at hun skulle spise. Løsningen her ble å bygge opp matlysten med noen få kuler i skålen, og at hun spiste opp alt sammen. Økte mengden etterhvert som hun spiste opp. Men det viktigste jeg tok til meg var tidspunkt hun fikk maten på dagen. Her fungerte det best når kveldsturen var ferdig, og jeg så på tv på kvelden. Da visste hun at nå var det ikke mer som skulle skje, og kunne da spise.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vår welsh var prikk lik på samme alder. Hun var tynn også. Prøvde den strenge / sultemetoden og det hadde 0 effekt. Så da matet jeg henne med t - skje og da spiste hun. Angrer ikke på det, selv om det ikke er hundepolitisk korrekt.
Det gikk over med alderen, spesielt da vi fikk en hund til. Nå er hun helt motsatt, gal etter maten sin og matvrak generelt, stjeler alt hun får tak i hvis vi ikke har sikret.

Lykke til, du får puste og tenke at det går over, og det er veldig sjeldent farlig. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...