Gå til innhold
Hundesonen.no

8 måneder og vil ikke ha hundemat


Lisatittine
 Share

Recommended Posts

Emmy er 8 måneder nå, og vil ikke ha hundemat. Hun har aldri vært særlig matglad, så det gikk ikke mange ukene før vi byttet fra tørrfor til V&H. Så gikk det bra lenge, før hun begynte å bli sær og nektet å spise valpeforet fra V&H. Da var hun 7 måneder, og vi tenkte at hun kanskje var lei og at vi jo sikkert kunne variere litt på smakene. Gikk til innkjøp av kylling, storfevom, hundemat nr. 33, lam og hundemat med laks. Hun satte pris på variasjonen, men har etterhvert kuttet ut å spise de som ikke er favoritten. Nå er det bare hundemat nr. 33 hun vil spise, og hun må overtales veldig for å gidde å spise i det hele tatt.

Når vi har menneskemat fremme er hun kjempegira, så det er tydelig at hun har lyst på mat. Hun har bare ikke lyst på sin mat. Vi har aldri gitt henne menneskemat og hun har aldri fått mat fra bordet, så det er ikke det at vi har skjemt henne bort heller.

Hun hadde sin første løpetid i jula, og mistet da totalt interessen for sin egen mat. Hun spiser godbiter når vi trener, og det virker som om hun har matlyst. Hun vil bare ikke ha hundemat.

Noen tips til hva vi kan prøve? Tørrfor er ikke interessant, og hun flasser og får tørr hud av mat med kornprodukter i. Finnes det noen gode alternativer til V&H som smaker litt annerledes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett fram maten f.eks. 10 minutter på morgenen. Spises det ikke så ta det bort. Prøv igjen på kvelden. Spises det ikke så ta det bort og prøv senere. Ikke gi noe annet. Ikke gjør noe mer utav det eller smør noe annet på maten etc etc for å få dyret til å spise. :)

Noe må jo dyret ha spist foruten godbiter. :ahappy:

Endret av madam mim
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde satt ned maten, hadde det ikke vært noen interesse hadde jeg tatt den bort med en gang. Bare gitt en gang i døgnet. Jeg hadde en som nesten ikke spiste og var tynn. En uke med "naziregime" og han begynte å spise hver gang han fikk mat :) De dør ikke av å få bli sultet litt, så de lærer å faktisk spise når de får mat.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt samme taktikk som @Kaja med stor suksess. Min yngste har perioder der mat ikke er stas, og om han ikke spiser da får han pent vente til neste måltid. Da går det som regel ned :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotta her hadde nesten full tørrfor nekt fra han var 7 mnd han var over 2 år :P I mellom har jeg fora en del V&H, det gikk ned på høykant. Men, det jeg skal frem til er at "naziregimet" ikke funka her, da spiste han bare ikke. Tok litt når han var sulten. Så jeg måtte bare innse at slaget var tapt, og begynte å våte foret og ha i leverpostei, middagsrester, saus osv. (Jeg kunne ikke vente så lenge av gangen (flere dager), da kastet han opp med jevne mellomrom). Nå har han vokst det av seg, og sluker både tørrfor og V&H. Så det trenger ikke være noen krise altså, det kommer seg sikkert.

Jeg ville definitivt ha prøvd det som @Kaja og @Annegru foreslår, men ikke få panikk hvis det ikke funker :P Det er ikke alle som er så intr i mat, og forhåpentligvis er det tenåringsfakter, og vil komme seg etter hvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden spiser når den blir sulten, nå er det antagelig noen hormoner ute og går som påvirker litt ekstra, det er ikke farlig og det vil garantert gå over. Har selv hatt en hobbyanorektiker som kunne gå en uke uten og spise (hun også gald i annen mat, godbiter etc), hun fikk ingen særbehandling (var aldri så tynn at det var fare for liv og helse) og i perioder spiste hun greit, andre dårlig. Vi holdt på rutinene og i voksen alder så har hun knapt hoppet over et eneste måltid. Hun kaster seg fortsatt ikke over maten, men hun spiser.

Det vi gjorde var og tilby mat to ganger for dagen og tok det vekk om hun ikke spiste, spiste opp alt. Vi sto ikke og "ba henne" om og spise (det tror jeg bare vil bidra til og skape mer stress rundt det), hun fikk maten i fred også fikk hun velge selv. I dårlige perioder kunne vi også droppe det ene måltidet, og bare tilby en gang (og da gjerne litt utpå dagen etter fysisk aktivitet når hun sannsynligvis er mest sulten), og i perioder hvor hun spiste så hendte det at jeg hoppet over et måltid bare fordi, for og skape litt ekstra følelser rundt sult og det og ville ha mat når den kommer. I tillegg begrenset vi så mye vi kunne tilgang til godbiter osv igjennom dagen. Om hunden er tynn kan du også fore på et energirikt for slik at den får i seg flere kalorier, selv om den ikke spiser større mengde mat.

Edit: Fysisk aktivitet kan også påvirke matlyst, vi var alltid mye ute, men bare en dag eller to med mindre krevende aktivitet enn vanlig så spiste hun ikke, mer aktivitet så kom matlysten. Og tilbyr dere mat to ganger så tilby frokost etter at dere har vært ute en tur og satt i gang systemet litt, bare slike småting kan ha mye og si, og det er ikke noe dere må fortsette med for alltid, stort sett så kommer matlyst med spising, magen utvider seg og de blir mer sultne. Samt at gode rutiner blir vaner etterhvert så når hun etterhvert har opplevd og være sulten og ha lyst på mat så vil det være sannsynlig at hun endrer litt innstilling rundt måltider :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun for tynn? Jeg har selv hatt to lite matglade hunder, som ikke nødvendigvis spiste mat hver dag. Men så lenge hunden ikke blir for tynn, så får den antageligvis i seg det den trenger. Anvisningen fra fôrprodusentene er bare veiledende, og ikke alle hunder trenger den matmengden som står på pakken. Hvis hun får godbiter i tillegg så trenger hun enda mindre mat.

Enig med de over her, ville fortsatt å prøve to ganger om dagen, maks 10 minutter, og så maten bort. Forutsetter da at hun er frisk og i fin form ellers, hvis ikke kan det være en idé å få sjekket hos dyrlege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Hvis jeg ble kommandert til å spise så hadde nok jeg også mistet matlysten :shocked:

Følg rådene om å gjøre minst mulig ut av at hun ikke vil ha mat. Gi en bitteliten porsjon, ta bort og kast etter 10 minutter hvis hun ikke har spist opp. Prøv igjen ca 12 timer senere (når det er naturlig med nytt måltid). Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter. Prøv igjen neste dag, osv. Først når spiser opp alt kan du prøve å øke porsjonen litt, og gradvis.

La henne gjerne jobbe litt for maten (sitt og vent/ligg/gå litt på plass) før du sier værsågod, men å kommandere henne til å spise er i beste fall bare tåpelig.

Det er sjelden noe problem å gi hunden menneskemat-rester, så fremt hunden tåler det. Det vil ikke gjøre hunden bortskjemt eller vanskelig i matveien. I perioder lever hunden vår mer eller mindre på bare rester .. det blir for dumt å la bra mat gå til spille bare pga et prinsipp om at hunden få hundemat (som mest sannsynlig er laget på slintrer og det som verre er...). :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter.

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

For all del :-) Jeg synes matskålen til hunden er ekkel og vil ikke ha den i kjøleskapet, men selvsagt trenger man ikke kaste maten hvis man tar vare på den i kjøleskap ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode tips, og metoden @Kaja nevner er god og effektiv. Som nevnt er det ganske sannsynlig at det er litt hormoner i forhold til første løpetid osv som svirrer rundt.

Du kan i en periode prøve å gi henne maten (om det ikke blir alt for klissete med ferskvarefôr) som belønning i stedet for å gi godbiter. Og når hun faktisk spiser, gi henne en godbit på slutten så hun kanskje ser mønsteret spise/spise opp->godbit! Du kan også ha litt godbiter på bunnen av skåla, med mindre hun hopper over maten på toppen og spiser bare godbitene.

Har selv hatt vrang hund så i feel your pain :P Men det vil trolig gå over av seg selv etter, hvis du finner det betryggende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Håper hun fortsetter å spise det da:-) Og at hun blir mer matglad etter en løpetid eller to. Det skjer mye med tispene i løpet av de første par-tre løpetidene.

Det kan være verdt å nevne at lokking og fristing med maten (dersom hun liker oppmerksomheten) i prinsippet er det samme som å belønne henne for å ikke spise. Derfor har jeg mer tro på å la henne spise i fred, og ta vekk maten når hun ikke rører den. Før eller siden blir hun sulten og spiser. (Men, hvis kongen funker er det en super måte å la henne jobbe for maten!) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...