Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Emmy er 8 måneder nå, og vil ikke ha hundemat. Hun har aldri vært særlig matglad, så det gikk ikke mange ukene før vi byttet fra tørrfor til V&H. Så gikk det bra lenge, før hun begynte å bli sær og nektet å spise valpeforet fra V&H. Da var hun 7 måneder, og vi tenkte at hun kanskje var lei og at vi jo sikkert kunne variere litt på smakene. Gikk til innkjøp av kylling, storfevom, hundemat nr. 33, lam og hundemat med laks. Hun satte pris på variasjonen, men har etterhvert kuttet ut å spise de som ikke er favoritten. Nå er det bare hundemat nr. 33 hun vil spise, og hun må overtales veldig for å gidde å spise i det hele tatt.

Når vi har menneskemat fremme er hun kjempegira, så det er tydelig at hun har lyst på mat. Hun har bare ikke lyst på sin mat. Vi har aldri gitt henne menneskemat og hun har aldri fått mat fra bordet, så det er ikke det at vi har skjemt henne bort heller.

Hun hadde sin første løpetid i jula, og mistet da totalt interessen for sin egen mat. Hun spiser godbiter når vi trener, og det virker som om hun har matlyst. Hun vil bare ikke ha hundemat.

Noen tips til hva vi kan prøve? Tørrfor er ikke interessant, og hun flasser og får tørr hud av mat med kornprodukter i. Finnes det noen gode alternativer til V&H som smaker litt annerledes?

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Skrevet

Jeg hadde satt ned maten, hadde det ikke vært noen interesse hadde jeg tatt den bort med en gang. Bare gitt en gang i døgnet. Jeg hadde en som nesten ikke spiste og var tynn. En uke med "naziregime" og han begynte å spise hver gang han fikk mat :) De dør ikke av å få bli sultet litt, så de lærer å faktisk spise når de får mat.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har brukt samme taktikk som @Kaja med stor suksess. Min yngste har perioder der mat ikke er stas, og om han ikke spiser da får han pent vente til neste måltid. Da går det som regel ned :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Rotta her hadde nesten full tørrfor nekt fra han var 7 mnd han var over 2 år :P I mellom har jeg fora en del V&H, det gikk ned på høykant. Men, det jeg skal frem til er at "naziregimet" ikke funka her, da spiste han bare ikke. Tok litt når han var sulten. Så jeg måtte bare innse at slaget var tapt, og begynte å våte foret og ha i leverpostei, middagsrester, saus osv. (Jeg kunne ikke vente så lenge av gangen (flere dager), da kastet han opp med jevne mellomrom). Nå har han vokst det av seg, og sluker både tørrfor og V&H. Så det trenger ikke være noen krise altså, det kommer seg sikkert.

Jeg ville definitivt ha prøvd det som @Kaja og @Annegru foreslår, men ikke få panikk hvis det ikke funker :P Det er ikke alle som er så intr i mat, og forhåpentligvis er det tenåringsfakter, og vil komme seg etter hvert :)

Skrevet

Hunden spiser når den blir sulten, nå er det antagelig noen hormoner ute og går som påvirker litt ekstra, det er ikke farlig og det vil garantert gå over. Har selv hatt en hobbyanorektiker som kunne gå en uke uten og spise (hun også gald i annen mat, godbiter etc), hun fikk ingen særbehandling (var aldri så tynn at det var fare for liv og helse) og i perioder spiste hun greit, andre dårlig. Vi holdt på rutinene og i voksen alder så har hun knapt hoppet over et eneste måltid. Hun kaster seg fortsatt ikke over maten, men hun spiser.

Det vi gjorde var og tilby mat to ganger for dagen og tok det vekk om hun ikke spiste, spiste opp alt. Vi sto ikke og "ba henne" om og spise (det tror jeg bare vil bidra til og skape mer stress rundt det), hun fikk maten i fred også fikk hun velge selv. I dårlige perioder kunne vi også droppe det ene måltidet, og bare tilby en gang (og da gjerne litt utpå dagen etter fysisk aktivitet når hun sannsynligvis er mest sulten), og i perioder hvor hun spiste så hendte det at jeg hoppet over et måltid bare fordi, for og skape litt ekstra følelser rundt sult og det og ville ha mat når den kommer. I tillegg begrenset vi så mye vi kunne tilgang til godbiter osv igjennom dagen. Om hunden er tynn kan du også fore på et energirikt for slik at den får i seg flere kalorier, selv om den ikke spiser større mengde mat.

Edit: Fysisk aktivitet kan også påvirke matlyst, vi var alltid mye ute, men bare en dag eller to med mindre krevende aktivitet enn vanlig så spiste hun ikke, mer aktivitet så kom matlysten. Og tilbyr dere mat to ganger så tilby frokost etter at dere har vært ute en tur og satt i gang systemet litt, bare slike småting kan ha mye og si, og det er ikke noe dere må fortsette med for alltid, stort sett så kommer matlyst med spising, magen utvider seg og de blir mer sultne. Samt at gode rutiner blir vaner etterhvert så når hun etterhvert har opplevd og være sulten og ha lyst på mat så vil det være sannsynlig at hun endrer litt innstilling rundt måltider :)

Skrevet

Er hun for tynn? Jeg har selv hatt to lite matglade hunder, som ikke nødvendigvis spiste mat hver dag. Men så lenge hunden ikke blir for tynn, så får den antageligvis i seg det den trenger. Anvisningen fra fôrprodusentene er bare veiledende, og ikke alle hunder trenger den matmengden som står på pakken. Hvis hun får godbiter i tillegg så trenger hun enda mindre mat.

Enig med de over her, ville fortsatt å prøve to ganger om dagen, maks 10 minutter, og så maten bort. Forutsetter da at hun er frisk og i fin form ellers, hvis ikke kan det være en idé å få sjekket hos dyrlege.

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Hvis jeg ble kommandert til å spise så hadde nok jeg også mistet matlysten :shocked:

Følg rådene om å gjøre minst mulig ut av at hun ikke vil ha mat. Gi en bitteliten porsjon, ta bort og kast etter 10 minutter hvis hun ikke har spist opp. Prøv igjen ca 12 timer senere (når det er naturlig med nytt måltid). Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter. Prøv igjen neste dag, osv. Først når spiser opp alt kan du prøve å øke porsjonen litt, og gradvis.

La henne gjerne jobbe litt for maten (sitt og vent/ligg/gå litt på plass) før du sier værsågod, men å kommandere henne til å spise er i beste fall bare tåpelig.

Det er sjelden noe problem å gi hunden menneskemat-rester, så fremt hunden tåler det. Det vil ikke gjøre hunden bortskjemt eller vanskelig i matveien. I perioder lever hunden vår mer eller mindre på bare rester .. det blir for dumt å la bra mat gå til spille bare pga et prinsipp om at hunden få hundemat (som mest sannsynlig er laget på slintrer og det som verre er...). :drool:

Skrevet

Ja, forresten, en ting jeg også har gjort som har funket er å gi hunden et halvt måltid bare til frokost. Altså halvparten så mye som han egentlig skulle hatt.

Skrevet

Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter.

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

  • Like 6
Skrevet

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

For all del :-) Jeg synes matskålen til hunden er ekkel og vil ikke ha den i kjøleskapet, men selvsagt trenger man ikke kaste maten hvis man tar vare på den i kjøleskap ;-)

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Skrevet

Du har fått mange gode tips, og metoden @Kaja nevner er god og effektiv. Som nevnt er det ganske sannsynlig at det er litt hormoner i forhold til første løpetid osv som svirrer rundt.

Du kan i en periode prøve å gi henne maten (om det ikke blir alt for klissete med ferskvarefôr) som belønning i stedet for å gi godbiter. Og når hun faktisk spiser, gi henne en godbit på slutten så hun kanskje ser mønsteret spise/spise opp->godbit! Du kan også ha litt godbiter på bunnen av skåla, med mindre hun hopper over maten på toppen og spiser bare godbitene.

Har selv hatt vrang hund så i feel your pain :P Men det vil trolig gå over av seg selv etter, hvis du finner det betryggende :lol:

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Håper hun fortsetter å spise det da:-) Og at hun blir mer matglad etter en løpetid eller to. Det skjer mye med tispene i løpet av de første par-tre løpetidene.

Det kan være verdt å nevne at lokking og fristing med maten (dersom hun liker oppmerksomheten) i prinsippet er det samme som å belønne henne for å ikke spise. Derfor har jeg mer tro på å la henne spise i fred, og ta vekk maten når hun ikke rører den. Før eller siden blir hun sulten og spiser. (Men, hvis kongen funker er det en super måte å la henne jobbe for maten!) :-)

Skrevet

Tusen takk for svar! Er klar ovr at lokkingen er dumt, men blir bare så desperat når hun ikke vil ha mat. Tar med meg alle rådene videre, og så jobber vi med kongen og ser om V&H blir populært igjen etter en liten pause. :)

Skrevet

Eh, jeg kommanderer Grumpy til å spise noen ganger. "Njehh, vil ikke ha mat nå. Æsj." "SPIS, GRUMPY! *Peke på matskåla*" "Okåååå, da. Det var vist ikke så ille lell" :lol: Det funker, så tåpelig er det vel ikke.

Skrevet

Sleit mye med matvegring på bctispa mi da hun var på den alderen. Tilsatte alt mulig i fóret for at hun skulle spise. Løsningen her ble å bygge opp matlysten med noen få kuler i skålen, og at hun spiste opp alt sammen. Økte mengden etterhvert som hun spiste opp. Men det viktigste jeg tok til meg var tidspunkt hun fikk maten på dagen. Her fungerte det best når kveldsturen var ferdig, og jeg så på tv på kvelden. Da visste hun at nå var det ikke mer som skulle skje, og kunne da spise.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vår welsh var prikk lik på samme alder. Hun var tynn også. Prøvde den strenge / sultemetoden og det hadde 0 effekt. Så da matet jeg henne med t - skje og da spiste hun. Angrer ikke på det, selv om det ikke er hundepolitisk korrekt.
Det gikk over med alderen, spesielt da vi fikk en hund til. Nå er hun helt motsatt, gal etter maten sin og matvrak generelt, stjeler alt hun får tak i hvis vi ikke har sikret.

Lykke til, du får puste og tenke at det går over, og det er veldig sjeldent farlig. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...