Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Det tviler jeg på ;-)

Si meg, hvordan har dere kommet frem til denne konklusjonen?

I alle dager?

1. Søsteren min trener ikke. Det gjør jeg.

2. Hun spiser ikke særlig sunt, det gjør jeg.

Skal jeg virkelig sitte her og forsvare det faktum at jeg faktisk har dårligere forbrenning enn henne til tross for at jeg har en sunnere livsstil? Jeg la om livsstilen min i august/september, fra trimming av hunder som eneste aktivitet og greit nok kosthold men med litt for mange utskeielser, til en generelt aktiv hverdag med trening av både meg selv og hundene og et enda sunnere kosthold med lite utskeielser (nå gjør jeg opp for utskeielsene ved å trene ekstra hardt dagen etter f.eks.), og har gått ned mange kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 266
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Om det er uforsvarlig at et (sykelig) overvektig menneske eier en brukshund?

Ja; dersom personen ikke klarer å aktivisere hunden sin tilstrekkelig, fysisk og mentalt, og heller ikke får/finner andre til å hjelpe seg med det.

Nei; dersom personen klarer å aktivisere hunden sin tilstrekkelig, fysisk og mentalt, eller får/finner andre til å hjelpe seg med det.

Så "enkelt" kan man si det, for det kommer helt an på den enkelte ([sykelig] overvektige) hundeeier og den enkelte hund.

Syntes dette var det beste jeg har lest på alle 12 sider i denne tråden. <3

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en sykelig overvektig person gi en krevende hund det den trenger? Ja. Er det mange sykelig overvektige personer som ikke gir hunden sin det den trenger? helt sikkert. Er det mange mennesker utenfor denne gruppen som ikke gir hundene sine det de trenger? Definitivt.

Det kommer jo helt an på vilje og interesse.

Det er forsåvidt et interessant spørsmål, for det kan fremstå som at en svært overvektig person ikke er særlig fysisk aktiv, men jeg vet av (og tydeligvis mange her inne også) mennesker med fedme som allikevel er aktive og gir hundene innholdsrike liv. Samtidig vet jeg av et enda større antall normalvektige som ikke gir hundene sine gode nok liv i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager?

1. Søsteren min trener ikke. Det gjør jeg.

2. Hun spiser ikke særlig sunt, det gjør jeg.

Skal jeg virkelig sitte her og forsvare det faktum at jeg faktisk har dårligere forbrenning enn henne til tross for at jeg har en sunnere livsstil? Jeg la om livsstilen min i august/september, fra trimming av hunder som eneste aktivitet og greit nok kosthold men med litt for mange utskeielser, til en generelt aktiv hverdag med trening av både meg selv og hundene og et enda sunnere kosthold med lite utskeielser (nå gjør jeg opp for utskeielsene ved å trene ekstra hardt dagen etter f.eks.), og har gått ned mange kg.

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Ofte tenker man ikke over hvor mange kaffekopper man drikker per dag, kaloriholdig drikke osv. I tillegg er du vil ikke tilgjengelig til å se hva søsteren din spiser døgnet rundt, ei heller hvor mye hun beveger seg. Har hun kjæreste kan det jo hende hun er aktiv halve natten? Alkohol er også en stor bidragsyter til overvekt. At forbrenning har så mye å si er bare tull med mindre du har fått påvist sykdom ift stoffskiftet.

Det som spiller mest inn på forbrenning er tidligere historikk ift mat og mosjon. Det er fullt mulig at hun har et mer normalisert stoffskifte, og at du har ødelagt det litt av ymse årsaker, men det er mange måter du kan rette opp det igjen på. Men dette er helt utenfor trådens tema, så jeg tror vi får gi oss med denne diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Ofte tenker man ikke over hvor mange kaffekopper man drikker per dag, kaloriholdig drikke osv. I tillegg er du vil ikke tilgjengelig til å se hva søsteren din spiser døgnet rundt, ei heller hvor mye hun beveger seg. Har hun kjæreste kan det jo hende hun er aktiv halve natten? Alkohol er også en stor bidragsyter til overvekt. At forbrenning har så mye å si er bare tull med mindre du har fått påvist sykdom ift stoffskiftet.

Det som spiller mest inn på forbrenning er tidligere historikk ift mat og mosjon. Det er fullt mulig at hun har et mer normalisert stoffskifte, og at du har ødelagt det litt av ymse årsaker, men det er mange måter du kan rette opp det igjen på. Men dette er helt utenfor trådens tema, så jeg tror vi får gi oss med denne diskusjonen.

Er du lege eller? I så fall, er det skremmende med den holdningen du holder gjennom hele tråden. Så jeg håper jeg tar feil :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Ofte tenker man ikke over hvor mange kaffekopper man drikker per dag, kaloriholdig drikke osv. I tillegg er du vil ikke tilgjengelig til å se hva søsteren din spiser døgnet rundt, ei heller hvor mye hun beveger seg. Har hun kjæreste kan det jo hende hun er aktiv halve natten? Alkohol er også en stor bidragsyter til overvekt. At forbrenning har så mye å si er bare tull med mindre du har fått påvist sykdom ift stoffskiftet.

Det som spiller mest inn på forbrenning er tidligere historikk ift mat og mosjon. Det er fullt mulig at hun har et mer normalisert stoffskifte, og at du har ødelagt det litt av ymse årsaker, men det er mange måter du kan rette opp det igjen på. Men dette er helt utenfor trådens tema, så jeg tror vi får gi oss med denne diskusjonen.

Greit nok, et siste svar bare for å svare på det du tar opp her.

1. Hun spiser masse, veldig mye. Det må hun for å ikke forvitre. Hun har gjennom hele livet prøvd å legge på seg fordi hun har blitt mobbet for å være for tynn, fånyttes.

2. Jeg har veldig god kontroll på kaloriene mine pga livsstilsendringen jeg gjorde. Ikke noe secret eating her i gården, jeg går jo ned i vekt forteller jeg deg jo :) Bare at det ikke går superfort som det f.eks. ville gjort med søsteren min om hun hadde gjort det samme. Men jeg vil heller ikke gå ned superfort, jeg syns den tralten nedgangen min har gått i nå er helt ålreit.

3. Hun har en ganske stillesittende livsstil. Hun går rusleturer med hunden sin, det er stort sett det hele.

4. Hva hun og samboeren gjør om natten legger jeg meg ikke opp i, men at hun fortsatt har hatt superrask forbrenning siden hun var spebarn sier vel sitt om at det ikke er hennes sexliv som utgjør noen forskjell her.

5. På alkohol er vi vel omtrent like, vi drikker vel i gjennomsnitt like sjeldent.

6. Hun har iflg legen sin en unormalt rask forbrenning, så at hun er normal og at jeg er unormal er BS. Vi er nok like unormale både jeg og henne. Det har faktisk litt med gener å gjøre skjønner du vel. Arv og miljø ;) Vi er komplett ulike på alle plan, eneste likheten er vel at vi begge har blå øyne :P

Sånn, da har jeg vel utlevert oss alt for mye her, enig i at vi gir oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 Sider og fortsatt så er det ikke svart på relevante spm og jeg har store problemer med og forstå hva som egentlig diskuteres da det virker som poenget forandrer seg fra innlegg til innlegg..

Så, hva er utgangspunktet for diskusjonen? Hva er det egentlig som er poenget?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 Sider og fortsatt så er det ikke svart på relevante spm og jeg har store problemer med og forstå hva som egentlig diskuteres da det virker som poenget forandrer seg fra innlegg til innlegg..

Så, hva er utgangspunktet for diskusjonen? Hva er det egentlig som er poenget?

At tjukke folk ikke kan eie brukshunder :ike: Også klarer vi å rote inn litt andre ting underveis, som at schæferen ikke er en brukshund og de tjukke og late kan fint eie en slik :ahappy:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste svaret kom @ingvildoline med, men TS har oversett hennes korte og konsise svar glatt som brylkrem. Hva TS vil frem til har jeg enda ikke helt skjønt selv.

@Khela - mot det bastante sinn kjemper de fleste forgjeves. :D

Haha, I know. Klarer ikke å la være heller da :lol: Jeg syns det er litt morsomt også jeg da :innocent::fear::teehe:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt med å legge på meg hele livet pga medfødt høy forbrenning.

Sorry, men ts har åpenbart ikke peil. Jeg gjør "alt" feil og burde hatt lav forbrenning ( spiser 2 måltider per dag og da overspiser jeg) , men jeg har høy forbrenning okke som. Nå er jeg normalvektig, før jeg fikk A var jeg tidvis direkte undervektig.

Forbrenning kan selvfølgelig påvirkes, men den er også medfødt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, schæferen hører hjemme i sofakroken den. En sykelig overvektig kan fint eie den. My bad!

Ikke fortell til lup og hottie at de skal være mer krevende enn nix og asti. Det får være en hemmelighet altså!
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at TS ikke mener schæfer er en krevende rase tar litt kaka for meg, en av de ultimate brukshundene :lol:

Ikke vits å diskutere med sånt.

Hvordan er det mulig få en saklig diskusjon når debattanter som deg skal legge ord i munnen på meg?

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

Enkelte av innleggene her har jeg svart på før, og det får være begrenset hvor mange ganger jeg skal gidde å gjenta meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det mulig få en saklig diskusjon når debattanter som deg skal legge ord i munnen på meg?

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

De var ikke på listen din, derfor vi ble litt satt ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var ikke på listen din, derfor vi ble litt satt ut.

Snakker om å ta ting bokstavelig da. Grunnen til at schæferen ikke er med beror nok på det jeg har forklart; det er såpass store forskjeller innad i rasen ift blodlinje. Dette er en generalisert liste, ikke en personlig bibel jeg har kokt opp. Men som jeg har forklart tidligere er det en stor andel jakt og gjetehunder her.

PS; Kanskje moderator kan rydde opp i tråden litt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

Sånn helt off tåpik - hvor godt kjenner du sjæfer'n og linjene dens ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det mulig få en saklig diskusjon når debattanter som deg skal legge ord i munnen på meg?

Jeg har ikke sagt at schæferen ikke er krevende, det er forskjeller avhengig av hvilken blodlinje det er snakk om. Har du en renraset brukshundscæfer fra Øst-Europa er det absolutt en høy-energi hund, men du kan også finne bedagelige familiehunder med flere linjer fra vesten og utstillingsdelen.

Det er vel ingen tvil om at schæferen uansett ikke befinner seg på lav-energiskalaen?

Enkelte av innleggene her har jeg svart på før, og det får være begrenset hvor mange ganger jeg skal gidde å gjenta meg selv.

For det første. Slik du fremstiller schæferen får deg jo til å fremstå som direkte kunnskapsløs. Det er ikke usaklig. Det er et faktum. Det er helt klart forskjell på østtyske og vesttyske linjer når det kommer til schæferhunder, men det går IKKE på aktivitetsnivå. Så den påstanden er jo direkte feil. Det gir deg jo ikke så mye troverdighet når du forsøker å spille på feilinformasjon.

For det andre, jeg har nå svart deg etter beste evne tidligere i tråden, men det har du galant oversett, sammen med en rekke andre saklige, oppriktige innlegg. Men du spinner bare videre og kaller folk for selvmedlidende, samtidig som du jamrer over "personangrep" og at andre legger ord i munnen din. What a hypocrite.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker om å ta ting bokstavelig da. Grunnen til at schæferen ikke er med beror nok på det jeg har forklart; det er såpass store forskjeller innad i rasen ift blodlinje. Dette er en generalisert liste, ikke en personlig bibel jeg har kokt opp. Men som jeg har forklart tidligere er det en stor andel jakt og gjetehunder her.

PS; Kanskje moderator kan rydde opp i tråden litt nå?

Du må nesten rapportere inn innlegg fordi vi er ikke tankelesere og vet ikke hva du mener med å rydde opp :)

Admin Anette

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt off tåpik - hvor godt kjenner du sjæfer'n ?

Jeg har en "jævel" i hus og jobber med flere hver eneste uke. Erfaringsmessig har jeg hatt med dem å gjøre i ca 20 år. Elsker rasen, men som så mange andre gråter hjertet mitt litt for hva som har blitt gjort med dem pga menneskers trang til å fremelske enkelte eksteriørmessige trekk. Her er det kun brukshunder som er høye i stussen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å forsvare noen ting, det var du som dro inn dette selv.

Man kan godt være tynn uten å trene nevneverdig, og man kan spise usunt i tillegg. Forskjellen ligger i hvor mye man faktisk spiser.

Dette stemmer ikke helt ift de siste årenes forskning innenfor fedme og genetikk. Det er mye mer nyansert enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt off tåpik - hvor godt kjenner du sjæfer'n og linjene dens ?

For det første. Slik du fremstiller schæferen får deg jo til å fremstå som direkte kunnskapsløs. Det er ikke usaklig. Det er et faktum. Det er helt klart forskjell på østtyske og vesttyske linjer når det kommer til schæferhunder, men det går IKKE på aktivitetsnivå. Så den påstanden er jo direkte feil. Det gir deg jo ikke så mye troverdighet når du forsøker å spille på feilinformasjon.

Jeg har en "jævel" i hus og jobber med flere hver eneste uke. Erfaringsmessig har jeg hatt med dem å gjøre i ca 20 år. Elsker rasen, men som så mange andre gråter hjertet mitt litt for hva som har blitt gjort med dem pga menneskers trang til å fremelske enkelte eksteriørmessige trekk. Her er det kun brukshunder som er høye i stussen.

Da lurer jeg egentlig litt på hvor mye og hvilken erfaring du faktisk har.

Det er ikke alltid jeg er enig med Emilie, men m h t sitatet hennes ovenfor er jeg på linje med henne og lurer på det samme som hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første. Slik du fremstiller schæferen får deg jo til å fremstå som direkte kunnskapsløs. Det er ikke usaklig. Det er et faktum. Det er helt klart forskjell på østtyske og vesttyske linjer når det kommer til schæferhunder, men det går IKKE på aktivitetsnivå. Så den påstanden er jo direkte feil. Det gir deg jo ikke så mye troverdighet når du forsøker å spille på feilinformasjon.

For det andre, jeg har nå svart deg etter beste evne tidligere i tråden, men det har du galant oversett, sammen med en rekke andre saklige, oppriktige innlegg. Men du spinner bare videre og kaller folk for selvmedlidende, samtidig som du jamrer over "personangrep" og at andre legger ord i munnen din. What a hypocrite.

Nei, og jeg har helt andre erfaringer enn deg. Jeg ser tydelig forskjell i adferd på en rendyrket bruksschæfer og en utstillingshund. Evnen til å lære, angripe og gjete er to vidt forskjellige ting i disse linjene. Som sådan krever det en mye sterketr og mer kyndig eier for å holde hunden i sjakk og de er vesentlig mer utfordrende (les; mye mer gøy å jobbe med) enn de andre.

Du kommer med gjentakende personangrep, avsporinger og spørsmål på ting jeg har svart på før. Ergo gidder jeg ikke å bruke energi på å svare deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...