Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor en tråd blir latterliggjort så snart den kan virke støtende. Dette oppfatter jeg som et helt reelt spørsmål. Bare legg litt godvilje til :)

Men det er vanskelig å uttrykke seg om dette uten å virke dømmende eller generaliserende. Men tenkt etter, da, uten å ta noe personlig på verken egne eller andres vegne; Overvektige (nå snakker jeg sykelig overvektig, og er selvfølgelig klar over at individer er forskjellige), sliter jo gjerne med å holde sin egen kropp i form. Hvordan kan man da ta det som en selvfølge at nevnte vedkommende klarer å holde et firbent turfølge i den formen de burde være i?

Det handler mer om fysisk helse enn om tallet på vekten, tenker jeg. Form handler jo ikke alltid om størrelse, men det hender jo gjerne at disse to har en sammenheng. Man kan jo også tenke det samme om sykelig undervektige eller mennesker med fysiske plager.

  • Like 7
  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor en tråd blir latterliggjort så snart den kan virke støtende. Dette oppfatter jeg som et helt reelt spørsmål. Bare legg litt godvilje til :)

Men det er vanskelig å uttrykke seg om dette uten å virke dømmende eller generaliserende. Men tenkt etter, da, uten å ta noe personlig på verken egne eller andres vegne; Overvektige (nå snakker jeg sykelig overvektig, og er selvfølgelig klar over at individer er forskjellige), sliter jo gjerne med å holde sin egen kropp i form. Hvordan kan man da ta det som en selvfølge at nevnte vedkommende klarer å holde et firbent turfølge i den formen de burde være i?

Det handler mer om fysisk helse enn om tallet på vekten, tenker jeg. Form handler jo ikke alltid om størrelse, men det hender jo gjerne at disse to har en sammenheng. Man kan jo også tenke det samme om sykelig undervektige eller mennesker med fysiske plager.

Hvor går definisjonen på sykelig overvektig da?

Skrevet

Hvor går definisjonen på sykelig overvektig da?

Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.

Hvem som latterliggjør hvem kan vel kanskje diskuteres?

Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.

  • Like 3
Skrevet

Det blir jo på samme måte som: er det forsvarlig at svært gamle mennesker får hund?

Er det forsvarlig at travle småbarnsfamilier får hund?

Er det forsvarlig at mennesker med ustabil psyke har hund??

Og sånn kunne man fortsatt.

Svaret er jo at det ikke finnes noe ja/nei svar. Hver hundeeier og situasjon er forskjellig.

  • Like 5
Skrevet

Dere MÅ ikke bite på alle agn som legges ut. Selv om vi er i debattkjelleren så går det an å gjør et forsøk på å holde en saklig tone. Skal jeg fjerne alt usaklig så blir tråden veldig kort.

Skjerpings!

Moderator Raksha

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg fikk pes da jeg solgte valper av aktive gjeterraser til folk over 60 år. Vel, de hundene er vel de to av de 9 valpene jeg solgte som får mest fysisk mosjon, mest mental stimuli, mest utfordringer i livet, nettopp fordi eierne er pensjonister og vier store deler av livet sitt til hunden og hundetrening. Jeg er helt sikker på at om disse eierne var overvektige, så hadde situasjonen vært den samme.

Jeg hadde gladlig solgt de hund igjen på de samme premissene.

Skrevet

Ikke du som har latterliggjort noen da, Ia :)

Good! Men jeg synes også det er interessant.

Det samme gjelder forsåvidt hestehold. Disse livsstilende våre krever jo en del energi og overskudd, så jeg er bare rent nysgjerrig på hvordan det går når det fysiske kanskje ikke strekker riktig til. Men selvfølgelig, det er vanskelig å være nysgjerrig på noe som er så personlig. Jau, jau. :)

Skrevet (endret)

Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.

Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.

Ja, det kunne vel vært et interessant tema, men her: "Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? *redigert*. Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre." viser TS seg veldig useriøst. Mister MIN troverdighet, forståelse og respekt med et sånnt utrop. Og selv har jeg alltid vært ei atletisk flis (170cm og 50-55kg).

Kjenner også forsåvidt ei med en sykdom som gjør hun overvektig. ALLE næringsstoffene hun får i seg blir omgjort til fett, som gjør at hun bare blir større og større. Hun kan spise så sunt hun vil, men fortsetter å legge på seg. Trim? Joda, hun trener 7 dager i uka, og hadde ikke hatt noe problem med å ha en gjeterhund el. :)

Endret av SoppenCamilla
Guest lijenta
Skrevet

Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.

Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.

Husker du Ingen grenser tv programmet som gikk på NRK. Skulle de menneskene nekstes hunder. JA dem er sterkt funksjonshemmet men dem klaarte da å gjennomføre noe mange andre ikke ville klart.

Nei det å være et godt hjem for de forskjellige hunder og hunderaser er vaskelig fordi vi er ikke ensartet selv om noen har store eller små handicap

Skrevet (endret)

Jeg forstår ikke hvorfor en tråd blir latterliggjort så snart den kan virke støtende. Dette oppfatter jeg som et helt reelt spørsmål.

Det er klart. Å si at noen *fjernet* er jo ikke å latterliggjøre what so ever.

Nope, det der fortjener ikke et vettugt svar. Det er en stygg generalisering som bare fører til mer stimatisering av en allerede stigmatisert gruppe.

Om vi snakker om fysisk hemming, så skriv fysisk hemming. Uansett er bottom line at så lenge du klarer å gi hunden det den trenger så er man en god nok hundeier. Og god nok er det som teller. Dette gjelder om man veier 150 kilo, sitter i rullestol, er blind eller deprimert. Eller om man løper maraton to ganger i året. Dét er ikke det som skiller en god eier fra en dårlig. Det ene er ikke automatisk bedre enn det andre. Det er helheten som teller. Hele hundeholdet. Ikke kroppen til den som står som eier.

Man trenger ikke å ha plettfri fysikk for å gi en hund et godt liv. La oss nå ikke nedverdige oss selv til å så at det er et primærbehov for en hund å få daglige turer med en funksjonsfrisk eier. Det er bare ikke sant.

Endret av Marie
fjernet sitat fra annen bruker
  • Like 10
Skrevet (endret)

Ja, det kunne vel vært et interessant tema, men her: "Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre." viser TS seg veldig useriøst. Mister MIN troverdighet, forståelse og respekt med et sånnt utrop. Og selv har jeg alltid vært ei atletisk flis (170cm og 50-55kg).

Kjenner også forsåvidt ei med en sykdom som gjør hun overvektig. ALLE næringsstoffene hun får i seg blir omgjort til fett, som gjør at hun bare blir større og større. Hun kan spise så sunt hun vil, men fortsetter å legge på seg. Trim? Joda, hun trener 7 dager i uka, og hadde ikke hatt noe problem med å ha en gjeterhund el.

Ts uttrykker seg støtende og useriost, og saken at her vil vært tilfelle være individuelt. Det har jeg aldri sagt meg uenig i.

Jeg har selv vært både undervektig og overvektig (ikke mye, men nok til å kjenne en stor diferanse), i begge fall gikk jeg i et stort underskudd energimessig. Nå som jeg er på et "godt sted" når det gjelder kosthold, trening og dermed også størrelse, ser jeg hvor lettere alt mulig er. Og jeg er vel ikke alene om å da undre over hvordan noen får alt til med så mange helsemessige hindre i veien.

EDIT: lijenta og Mari; Jeg forsvarer ikke ts sine formuleringer, jeg prøver å rettferdiggjøre spørsmålet som blir stilt.

Endret av Marie
ordbruk fra annen bruker
Skrevet

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Hvordan kan du si at de åpenbart ikke er istand til og ta vare på hunden sin? Mener du at du kan se det fordi de er overvektige eller gjør de noe konkret som tilsier at de ikke er skikket som hundeeier?

Hvorfor klarer de ikke og tilfredsstille hundene? Og igjen, vet du at de ikke klarer det eller er det noe du innbiller deg bassert på utseende/"størrelse"?

Og få "skikk" på egen kropp har fint lite med noen som hundeeier og gjøre. Helse er en annen ting, men det forutsetter jo at vedkomende har så dårlig helse at h*n ikke er i stand til og komme seg ut. Men isåfall så bør jo ditt spm heller være hvorvidt det er greit og anskaffe seg hund om man ikke kan ta vare på den, uavhengig av rase eller helseårssak. Og der er svaret selvfølgelig nei. Det er ikke greit. Men det er langt ifra alle som er overvektig som har så store helseplager at de ikke kan ha hund, så det spm blir for dumt. Det er også veldig mange som ikke er overvektige som har en rekke helseplager som kan påvirke deres hverdag mye.

Og bare sånn siden vi nå snakker om overvektige og hund. Hjernetrim, som spesielt gjetere og krevende raser liker og trives med, krever ofte ikke veldig mye fysisk av eier, ergo vil ikke fysikk ha spes mye og si. Det finnes også andre "hjelpemidler", har man kneplager feks, eller av andre årsaker ikke kan gå rundt i timesvis daglig så kan man feks sykle, hunder kan trekke eller bære for og bruke seg litt ekstra, lek i hagen er rimelig enkelt, svømming krever ikke stort annet enn at man står på land og kaster en ball i vannet.

Og kanskje har man også familie, venner, samboer etc som hjelper til/deler ansvar.

Så, for og gjenta meg selv, er det riktig og skaffe seg hund når man ikke kan ta vare på den? Nei. Er det greit og skaffe seg hund om man kan ta vare på den? Ja. Det gjelder selvfølgelig også om man er overvektig.

  • Like 6
Skrevet

Hmmm, jeg har mine tvil på at virkelig overvektige folk går noe særlig tur med hunden sin. Det er nok slik at de går tur ja, men det går kanskje mye i løsslipp og ballkasting? Nå mener jeg helt random hundeiere, og ikke folk som driver med hundesport -de har gjerne en såpass høy interesse at det å gå tur er en selvfølge -om enn kanskje ikke så langt, men bedre enn ingenting.

Men så er det ofte slik at disse rasene som nevnes i første post, er raser som gjerne krever med mental stimuli enn fysisk. Og for å gi mental stimuli til en hund, så må man jo ikke være så sprek rent fysisk.

Jeg tror det hele er mest individuellt, men at svært overvektige mennesker kanskje ikke går like langt/for med hunden, er en annen sak.

Stor respekt av de overvektige som faktisk i å mosjonerer hunden, ingen gjør meg mer glad enn det!

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

@Ia da bør vel spørsmålet endres mot. Hvordan kunne skille ut en god og en dårlig hund/valpe kjøper/eier.

HVa er kriteriene. Noen egner seg godt til å ha hund selv med mange hendicap andre som er friske og raske kan ikke egne seg i det heletatt. Hva blir rett og galt, det er lett å henge seg opp i overvekt fordi den er utrolig synlig, men hva med alt det andre og hvilke muligheter som finnes i livet til den hundeeeren er jo viktig Det er ikke svart hvit det er mange grånyanser som finnes og hva er rett i det livet til den eieren for at hunden skal ha et godt liv

Skrevet

Hmmm, jeg har mine tvil på at virkelig overvektige folk går noe særlig tur med hunden sin. Det er nok slik at de går tur ja, men det går kanskje mye i løsslipp og ballkasting?

Spiller det noen rolle, så lenge hunden får det den trenger?

Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Jeg er straks ei dundre på over hundre, nettopp fordi jeg ikke har hund å gå tur med lenger. Fritert mat kan jeg ikke huske sist jeg spiste, faktisk..

Endret av Marie
Ordbruk i sitat
Skrevet

Jeg synes det er mer interessant at folk klarer å holde hunden sin i fysisk og psykisk god form på tross av sine fysiske laster og "livsstilssykdommer". At man har et ønske om sunnhet og god helse, og ikke nødvendigvis klarer å gjennomføre det for sin egen kropp, men likevel prioriterer et sunt kosthold og en sunn livsstil for hunden sin.

  • Like 5
Skrevet

@Ia da bør vel spørsmålet endres mot. Hvordan kunne skille ut en god og en dårlig hund/valpe kjøper/eier.

HVa er kriteriene. Noen egner seg godt til å ha hund selv med mange hendicap andre som er friske og raske kan ikke egne seg i det heletatt. Hva blir rett og galt, det er lett å henge seg opp i overvekt fordi den er utrolig synlig, men hva med alt det andre og hvilke muligheter som finnes i livet til den hundeeeren er jo viktig Det er ikke svart hvit det er mange grånyanser som finnes og hva er rett i det livet til den eieren for at hunden skal ha et godt liv

Men så kan man vel aldri gå så dypt i en annens liv.

Hadde jeg vært i den posisjon å skulle velge valpekjøpere, ville jeg naturligvis ikke gått etter vekt, det er ikke det jeg sier. Forhåpentligvis er folk ærlige mot seg selv i forhold til hvor vidt de er i stand til oppgaven. Jeg håper jeg har gjort det klart at jeg ser gråtonene, hvis den delen av innlegget ditt var et svar til meg.

Guest Gråtass
Skrevet

Hmmm, jeg har mine tvil på at virkelig overvektige folk går noe særlig tur med hunden sin. Det er nok slik at de går tur ja, men det går kanskje mye i løsslipp og ballkasting? Nå mener jeg helt random hundeiere, og ikke folk som driver med hundesport -de har gjerne en såpass høy interesse at det å gå tur er en selvfølge -om enn kanskje ikke så langt, men bedre enn ingenting.

Men så er det ofte slik at disse rasene som nevnes i første post, er raser som gjerne krever med mental stimuli enn fysisk. Og for å gi mental stimuli til en hund, så må man jo ikke være så sprek rent fysisk.

Jeg tror det hele er mest individuellt, men at svært overvektige mennesker kanskje ikke går like langt/for med hunden, er en annen sak.

Stor respekt av de overvektige som faktisk i å mosjonerer hunden, ingen gjør meg mer glad enn det!

Min erfaring er stikk motsatt, de som på forumet her kalles "vanlige hundeeiere", gjerne de som har familiehunder. Det er de som faktisk går turer med hundene sine. De fleste jeg vet om som går lite eller ingen tur med hunder, de som har hunder i dårligst fysisk forfatning og kondisjon er svær ofte folk som er aktive konkurranseutøvere med hundene sine. Hundene har tilstrekkelig kondisjon til utstilling, lp, bruks el, men de er sjeldent i god fysisk kondisjon.

Guest lijenta
Skrevet

Men så kan man vel aldri gå så dypt i en annens liv.

Hadde jeg vært i den posisjon å skulle velge valpekjøpere, ville jeg naturligvis ikke gått etter vekt, det er ikke det jeg sier. Forhåpentligvis er folk ærlige mot seg selv i forhold til hvor vidt de er i stand til oppgaven. Jeg håper jeg har gjort det klart at jeg ser gråtonene, hvis den delen av innlegget ditt var et svar til meg.

Når jeg skriver så tenker jeg ikke bare på deg. :) Men også gnerelt på diskusjonen som er i gang

Skrevet

Det Gråtass sier her, er også min erfaring. Noe jeg til stadighet undrer meg over faktisk. Skjønner ikke folk at fysikken er vel så viktig som det psykiske?

  • Like 1
Skrevet

Spiller det noen rolle, så lenge hunden får det den trenger?

Nei :) Det er det det ikke gjør, det viktigste er hundens ve og vel. Prøvde å påpeke at hunden kanskje ikke får mosjon via tur, men på andre måter, som f.eks løsslipp eller lek.

  • Like 3
Skrevet (endret)



Hvor mange går flere timers tur hver dag?


Vi bruker 3-4 timer om dagen. Mentaltreningen utgjør 30-45 min.




Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.


Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.


Klarer du ikke gå opp en middels lang trapp uten å kjempe med herr Resp I. Rasjon har man noe å jobbe med.

Jeg har alltid hatt som mål å alltid klare å løpe en mil på under 60 min, selv som høygravid. Veier man langt over sin gjennomsnittsvekt sier det seg selv at det utgjør en umulighet. Endret av AnetteH
Bruk Multisitat!
Skrevet

Vi bruker 3-4 timer om dagen. Mentaltreningen utgjør 30-45 min.

Så du mener den vanlige mannen i gata bruker 4 timer av dagen sin på å være ute med bikkja?
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...