Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor en tråd blir latterliggjort så snart den kan virke støtende. Dette oppfatter jeg som et helt reelt spørsmål. Bare legg litt godvilje til :)

Men det er vanskelig å uttrykke seg om dette uten å virke dømmende eller generaliserende. Men tenkt etter, da, uten å ta noe personlig på verken egne eller andres vegne; Overvektige (nå snakker jeg sykelig overvektig, og er selvfølgelig klar over at individer er forskjellige), sliter jo gjerne med å holde sin egen kropp i form. Hvordan kan man da ta det som en selvfølge at nevnte vedkommende klarer å holde et firbent turfølge i den formen de burde være i?

Det handler mer om fysisk helse enn om tallet på vekten, tenker jeg. Form handler jo ikke alltid om størrelse, men det hender jo gjerne at disse to har en sammenheng. Man kan jo også tenke det samme om sykelig undervektige eller mennesker med fysiske plager.

  • Like 7
  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor en tråd blir latterliggjort så snart den kan virke støtende. Dette oppfatter jeg som et helt reelt spørsmål. Bare legg litt godvilje til :)

Men det er vanskelig å uttrykke seg om dette uten å virke dømmende eller generaliserende. Men tenkt etter, da, uten å ta noe personlig på verken egne eller andres vegne; Overvektige (nå snakker jeg sykelig overvektig, og er selvfølgelig klar over at individer er forskjellige), sliter jo gjerne med å holde sin egen kropp i form. Hvordan kan man da ta det som en selvfølge at nevnte vedkommende klarer å holde et firbent turfølge i den formen de burde være i?

Det handler mer om fysisk helse enn om tallet på vekten, tenker jeg. Form handler jo ikke alltid om størrelse, men det hender jo gjerne at disse to har en sammenheng. Man kan jo også tenke det samme om sykelig undervektige eller mennesker med fysiske plager.

Hvor går definisjonen på sykelig overvektig da?

Skrevet

Hvor går definisjonen på sykelig overvektig da?

Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.

Hvem som latterliggjør hvem kan vel kanskje diskuteres?

Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.

  • Like 3
Skrevet

Det blir jo på samme måte som: er det forsvarlig at svært gamle mennesker får hund?

Er det forsvarlig at travle småbarnsfamilier får hund?

Er det forsvarlig at mennesker med ustabil psyke har hund??

Og sånn kunne man fortsatt.

Svaret er jo at det ikke finnes noe ja/nei svar. Hver hundeeier og situasjon er forskjellig.

  • Like 5
Skrevet

Dere MÅ ikke bite på alle agn som legges ut. Selv om vi er i debattkjelleren så går det an å gjør et forsøk på å holde en saklig tone. Skal jeg fjerne alt usaklig så blir tråden veldig kort.

Skjerpings!

Moderator Raksha

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg fikk pes da jeg solgte valper av aktive gjeterraser til folk over 60 år. Vel, de hundene er vel de to av de 9 valpene jeg solgte som får mest fysisk mosjon, mest mental stimuli, mest utfordringer i livet, nettopp fordi eierne er pensjonister og vier store deler av livet sitt til hunden og hundetrening. Jeg er helt sikker på at om disse eierne var overvektige, så hadde situasjonen vært den samme.

Jeg hadde gladlig solgt de hund igjen på de samme premissene.

Skrevet

Ikke du som har latterliggjort noen da, Ia :)

Good! Men jeg synes også det er interessant.

Det samme gjelder forsåvidt hestehold. Disse livsstilende våre krever jo en del energi og overskudd, så jeg er bare rent nysgjerrig på hvordan det går når det fysiske kanskje ikke strekker riktig til. Men selvfølgelig, det er vanskelig å være nysgjerrig på noe som er så personlig. Jau, jau. :)

Skrevet (endret)

Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.

Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.

Ja, det kunne vel vært et interessant tema, men her: "Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? *redigert*. Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre." viser TS seg veldig useriøst. Mister MIN troverdighet, forståelse og respekt med et sånnt utrop. Og selv har jeg alltid vært ei atletisk flis (170cm og 50-55kg).

Kjenner også forsåvidt ei med en sykdom som gjør hun overvektig. ALLE næringsstoffene hun får i seg blir omgjort til fett, som gjør at hun bare blir større og større. Hun kan spise så sunt hun vil, men fortsetter å legge på seg. Trim? Joda, hun trener 7 dager i uka, og hadde ikke hatt noe problem med å ha en gjeterhund el. :)

Endret av SoppenCamilla
Guest lijenta
Skrevet

Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.

Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.

Husker du Ingen grenser tv programmet som gikk på NRK. Skulle de menneskene nekstes hunder. JA dem er sterkt funksjonshemmet men dem klaarte da å gjennomføre noe mange andre ikke ville klart.

Nei det å være et godt hjem for de forskjellige hunder og hunderaser er vaskelig fordi vi er ikke ensartet selv om noen har store eller små handicap

Skrevet (endret)

Jeg forstår ikke hvorfor en tråd blir latterliggjort så snart den kan virke støtende. Dette oppfatter jeg som et helt reelt spørsmål.

Det er klart. Å si at noen *fjernet* er jo ikke å latterliggjøre what so ever.

Nope, det der fortjener ikke et vettugt svar. Det er en stygg generalisering som bare fører til mer stimatisering av en allerede stigmatisert gruppe.

Om vi snakker om fysisk hemming, så skriv fysisk hemming. Uansett er bottom line at så lenge du klarer å gi hunden det den trenger så er man en god nok hundeier. Og god nok er det som teller. Dette gjelder om man veier 150 kilo, sitter i rullestol, er blind eller deprimert. Eller om man løper maraton to ganger i året. Dét er ikke det som skiller en god eier fra en dårlig. Det ene er ikke automatisk bedre enn det andre. Det er helheten som teller. Hele hundeholdet. Ikke kroppen til den som står som eier.

Man trenger ikke å ha plettfri fysikk for å gi en hund et godt liv. La oss nå ikke nedverdige oss selv til å så at det er et primærbehov for en hund å få daglige turer med en funksjonsfrisk eier. Det er bare ikke sant.

Endret av Marie
fjernet sitat fra annen bruker
  • Like 10
Skrevet (endret)

Ja, det kunne vel vært et interessant tema, men her: "Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre." viser TS seg veldig useriøst. Mister MIN troverdighet, forståelse og respekt med et sånnt utrop. Og selv har jeg alltid vært ei atletisk flis (170cm og 50-55kg).

Kjenner også forsåvidt ei med en sykdom som gjør hun overvektig. ALLE næringsstoffene hun får i seg blir omgjort til fett, som gjør at hun bare blir større og større. Hun kan spise så sunt hun vil, men fortsetter å legge på seg. Trim? Joda, hun trener 7 dager i uka, og hadde ikke hatt noe problem med å ha en gjeterhund el.

Ts uttrykker seg støtende og useriost, og saken at her vil vært tilfelle være individuelt. Det har jeg aldri sagt meg uenig i.

Jeg har selv vært både undervektig og overvektig (ikke mye, men nok til å kjenne en stor diferanse), i begge fall gikk jeg i et stort underskudd energimessig. Nå som jeg er på et "godt sted" når det gjelder kosthold, trening og dermed også størrelse, ser jeg hvor lettere alt mulig er. Og jeg er vel ikke alene om å da undre over hvordan noen får alt til med så mange helsemessige hindre i veien.

EDIT: lijenta og Mari; Jeg forsvarer ikke ts sine formuleringer, jeg prøver å rettferdiggjøre spørsmålet som blir stilt.

Endret av Marie
ordbruk fra annen bruker
Skrevet

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Hvordan kan du si at de åpenbart ikke er istand til og ta vare på hunden sin? Mener du at du kan se det fordi de er overvektige eller gjør de noe konkret som tilsier at de ikke er skikket som hundeeier?

Hvorfor klarer de ikke og tilfredsstille hundene? Og igjen, vet du at de ikke klarer det eller er det noe du innbiller deg bassert på utseende/"størrelse"?

Og få "skikk" på egen kropp har fint lite med noen som hundeeier og gjøre. Helse er en annen ting, men det forutsetter jo at vedkomende har så dårlig helse at h*n ikke er i stand til og komme seg ut. Men isåfall så bør jo ditt spm heller være hvorvidt det er greit og anskaffe seg hund om man ikke kan ta vare på den, uavhengig av rase eller helseårssak. Og der er svaret selvfølgelig nei. Det er ikke greit. Men det er langt ifra alle som er overvektig som har så store helseplager at de ikke kan ha hund, så det spm blir for dumt. Det er også veldig mange som ikke er overvektige som har en rekke helseplager som kan påvirke deres hverdag mye.

Og bare sånn siden vi nå snakker om overvektige og hund. Hjernetrim, som spesielt gjetere og krevende raser liker og trives med, krever ofte ikke veldig mye fysisk av eier, ergo vil ikke fysikk ha spes mye og si. Det finnes også andre "hjelpemidler", har man kneplager feks, eller av andre årsaker ikke kan gå rundt i timesvis daglig så kan man feks sykle, hunder kan trekke eller bære for og bruke seg litt ekstra, lek i hagen er rimelig enkelt, svømming krever ikke stort annet enn at man står på land og kaster en ball i vannet.

Og kanskje har man også familie, venner, samboer etc som hjelper til/deler ansvar.

Så, for og gjenta meg selv, er det riktig og skaffe seg hund når man ikke kan ta vare på den? Nei. Er det greit og skaffe seg hund om man kan ta vare på den? Ja. Det gjelder selvfølgelig også om man er overvektig.

  • Like 6
Skrevet

Hmmm, jeg har mine tvil på at virkelig overvektige folk går noe særlig tur med hunden sin. Det er nok slik at de går tur ja, men det går kanskje mye i løsslipp og ballkasting? Nå mener jeg helt random hundeiere, og ikke folk som driver med hundesport -de har gjerne en såpass høy interesse at det å gå tur er en selvfølge -om enn kanskje ikke så langt, men bedre enn ingenting.

Men så er det ofte slik at disse rasene som nevnes i første post, er raser som gjerne krever med mental stimuli enn fysisk. Og for å gi mental stimuli til en hund, så må man jo ikke være så sprek rent fysisk.

Jeg tror det hele er mest individuellt, men at svært overvektige mennesker kanskje ikke går like langt/for med hunden, er en annen sak.

Stor respekt av de overvektige som faktisk i å mosjonerer hunden, ingen gjør meg mer glad enn det!

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

@Ia da bør vel spørsmålet endres mot. Hvordan kunne skille ut en god og en dårlig hund/valpe kjøper/eier.

HVa er kriteriene. Noen egner seg godt til å ha hund selv med mange hendicap andre som er friske og raske kan ikke egne seg i det heletatt. Hva blir rett og galt, det er lett å henge seg opp i overvekt fordi den er utrolig synlig, men hva med alt det andre og hvilke muligheter som finnes i livet til den hundeeeren er jo viktig Det er ikke svart hvit det er mange grånyanser som finnes og hva er rett i det livet til den eieren for at hunden skal ha et godt liv

Skrevet

Hmmm, jeg har mine tvil på at virkelig overvektige folk går noe særlig tur med hunden sin. Det er nok slik at de går tur ja, men det går kanskje mye i løsslipp og ballkasting?

Spiller det noen rolle, så lenge hunden får det den trenger?

Skrevet (endret)

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Jeg er straks ei dundre på over hundre, nettopp fordi jeg ikke har hund å gå tur med lenger. Fritert mat kan jeg ikke huske sist jeg spiste, faktisk..

Endret av Marie
Ordbruk i sitat
Skrevet

Jeg synes det er mer interessant at folk klarer å holde hunden sin i fysisk og psykisk god form på tross av sine fysiske laster og "livsstilssykdommer". At man har et ønske om sunnhet og god helse, og ikke nødvendigvis klarer å gjennomføre det for sin egen kropp, men likevel prioriterer et sunt kosthold og en sunn livsstil for hunden sin.

  • Like 5
Skrevet

@Ia da bør vel spørsmålet endres mot. Hvordan kunne skille ut en god og en dårlig hund/valpe kjøper/eier.

HVa er kriteriene. Noen egner seg godt til å ha hund selv med mange hendicap andre som er friske og raske kan ikke egne seg i det heletatt. Hva blir rett og galt, det er lett å henge seg opp i overvekt fordi den er utrolig synlig, men hva med alt det andre og hvilke muligheter som finnes i livet til den hundeeeren er jo viktig Det er ikke svart hvit det er mange grånyanser som finnes og hva er rett i det livet til den eieren for at hunden skal ha et godt liv

Men så kan man vel aldri gå så dypt i en annens liv.

Hadde jeg vært i den posisjon å skulle velge valpekjøpere, ville jeg naturligvis ikke gått etter vekt, det er ikke det jeg sier. Forhåpentligvis er folk ærlige mot seg selv i forhold til hvor vidt de er i stand til oppgaven. Jeg håper jeg har gjort det klart at jeg ser gråtonene, hvis den delen av innlegget ditt var et svar til meg.

Guest Gråtass
Skrevet

Hmmm, jeg har mine tvil på at virkelig overvektige folk går noe særlig tur med hunden sin. Det er nok slik at de går tur ja, men det går kanskje mye i løsslipp og ballkasting? Nå mener jeg helt random hundeiere, og ikke folk som driver med hundesport -de har gjerne en såpass høy interesse at det å gå tur er en selvfølge -om enn kanskje ikke så langt, men bedre enn ingenting.

Men så er det ofte slik at disse rasene som nevnes i første post, er raser som gjerne krever med mental stimuli enn fysisk. Og for å gi mental stimuli til en hund, så må man jo ikke være så sprek rent fysisk.

Jeg tror det hele er mest individuellt, men at svært overvektige mennesker kanskje ikke går like langt/for med hunden, er en annen sak.

Stor respekt av de overvektige som faktisk i å mosjonerer hunden, ingen gjør meg mer glad enn det!

Min erfaring er stikk motsatt, de som på forumet her kalles "vanlige hundeeiere", gjerne de som har familiehunder. Det er de som faktisk går turer med hundene sine. De fleste jeg vet om som går lite eller ingen tur med hunder, de som har hunder i dårligst fysisk forfatning og kondisjon er svær ofte folk som er aktive konkurranseutøvere med hundene sine. Hundene har tilstrekkelig kondisjon til utstilling, lp, bruks el, men de er sjeldent i god fysisk kondisjon.

Guest lijenta
Skrevet

Men så kan man vel aldri gå så dypt i en annens liv.

Hadde jeg vært i den posisjon å skulle velge valpekjøpere, ville jeg naturligvis ikke gått etter vekt, det er ikke det jeg sier. Forhåpentligvis er folk ærlige mot seg selv i forhold til hvor vidt de er i stand til oppgaven. Jeg håper jeg har gjort det klart at jeg ser gråtonene, hvis den delen av innlegget ditt var et svar til meg.

Når jeg skriver så tenker jeg ikke bare på deg. :) Men også gnerelt på diskusjonen som er i gang

Skrevet

Det Gråtass sier her, er også min erfaring. Noe jeg til stadighet undrer meg over faktisk. Skjønner ikke folk at fysikken er vel så viktig som det psykiske?

  • Like 1
Skrevet

Spiller det noen rolle, så lenge hunden får det den trenger?

Nei :) Det er det det ikke gjør, det viktigste er hundens ve og vel. Prøvde å påpeke at hunden kanskje ikke får mosjon via tur, men på andre måter, som f.eks løsslipp eller lek.

  • Like 3
Skrevet (endret)



Hvor mange går flere timers tur hver dag?


Vi bruker 3-4 timer om dagen. Mentaltreningen utgjør 30-45 min.




Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse.


Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.


Klarer du ikke gå opp en middels lang trapp uten å kjempe med herr Resp I. Rasjon har man noe å jobbe med.

Jeg har alltid hatt som mål å alltid klare å løpe en mil på under 60 min, selv som høygravid. Veier man langt over sin gjennomsnittsvekt sier det seg selv at det utgjør en umulighet. Endret av AnetteH
Bruk Multisitat!
Skrevet

Vi bruker 3-4 timer om dagen. Mentaltreningen utgjør 30-45 min.

Så du mener den vanlige mannen i gata bruker 4 timer av dagen sin på å være ute med bikkja?
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...