Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hundeeiere - uforsvarlig?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 266
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eg er overvektig og har aktive hundar. Ein periode var eine hunden min veldig tynn, det var fordi eg er ein glupsk tjukkas som åt maten hans, og så gikk me aldri på tur så han hadde verken muskler ell

Nei, det er ikke rettferdig for hundene når eierne ikke klarer å gi dem det de trenger, uansett årsak.

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Det er vel ikke noe mer forsvarlig med syltynne eiere som ikke lufter hundene sine vel? :icon_confused:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er ikke forsvarlig når hundeeier ikke klarer å gi hunden nok. Spiller mindre rolle med vekta til hunde eier. Det som egentlig spiller mest inn er psyken til mennesket. så kommer alt annet i hultert i bultert etter det. Psyken kan vi ikke se så da er det lett å si at overvektige ikke kan ta seg av hunden fordi overvektige sliter mer når dem beveger seg.

Har da sett fult ut oppegående slanke aktive mennesker som ikke ahr klart å ta seg så godt av hunden sin som den krever

Jeg har selv vært på begge sider av streken for om det egentlig var forsvarlig å ha den rasen jeg hadde. Mitt fokus ble på å mosjonere og og gi hunden det den trengte, Mens jeg jobbet med meg selv for å finne en dato som var fin for at hunden sklulle få et godt liv videre. Innen den datoen kom så var jeg mye friskere og kunne gi hunden et fornuftig liv. Selv om jeg var overvektig, det var sykdommen som gjorde at jeg måtte sette en dato for omplassering, men det var vekta folk så

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man finner jo de som er overvektig og i bedre form enn de som er tynn.

Uansett, så lenge man gir hunden det den trenger så er det akkurat det samme om man bruker str. S i klær eller str. XL.

Kan love deg at de aller fleste er i bedre form enn det jeg er for tiden, og jeg er "normal vektig". Man skal passe seg litt for å generalisere på den måten der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tynnhet henger ikke sammen med sunnhet. Som syltynn 15åring med revva kosthold (spiste kun middag, ellers nada) hadde jeg høyt kolestorol liksom... Ingen hadde mistenkt det hadde de ikke sett blodprøvene mine.

Googler du tynn og usunn eller overvektig og sunn eller lignende setninger finner du flere artikler om temaet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det noen gang falt deg inn å tenke litt lengre enn nesetippen før du dømmer folk basert på utseendet? Jeg syntes det er særdeles trangsynt og grensende til fornærmende å uttale seg slik :)

Neida, men joda, hva tilsier at jeg ikke gir hunden min nok mosjon? Er den automatisk feit fordi jeg er det?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leses innlegget som fanden leser bibelen da. For TS sier ikke at alle feite ikke klarer å ta seg av hundene sine.

Jeg møter til stadighet svært overvektige hundeiere som åpenbart ikke er i stand til å ta vare på sin egen helse og kroppsform. Til min store forbaulse velger mange av dem å skaffe seg brukshunder, gjeterhunder - generelt hunder med et høyt aktivitetsnivå.

Er dette rettferdig overfor hundene? Og hvilket liv kan disse eierene gi sine kjæledyr når de ikke evner å tilfredsstille de daglige mosjonsbehovene som disse hundene har?

Min første tanke er at det er særdeles egoistisk og grensende til ansvarsløst å skaffe så krevende kjæledyr før man har fått skikk på egen kropp og helse.

Er man i så dårlig form, enten det er overvekt eller undervekt eller andre ting, at man ikke kan gi hunden det den krever; så ER det jo ikke rettferdig for hundene, er det vel? Det er ikke rettferdig for mine hunder at de har fått minimalt med stimuli siden januar i fjor, siden jeg var dårlig hele svangerskapet, fikk baby med kollikk og så gallesteinoperasjon osv. Det ER jo ikke rettferdig, ikke litt engang. Heldigvis er veldig mange hunder som mine, de takler det helt utmerket. Men at de takler det fint, betyr ikke at det er optimalt.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man er så tung at det setter ekstremt store begrensninger til å bevege seg, og man ikke har noen til å hjelpe seg med å lufte hunden, så synes jeg det er egoistisk og lite gjennomtenkt å skaffe seg en hund som er langt utenfor hva man klarer å tilfredsstille den både fysisk og mentalt.

I Oslo har det kommet den første "Jumbolansen" som er ment for folk i 250 - 400 kilos klassen. Når man er i de vektklassene, så er de fleste ikke i stand til å ture rundt med en aktiv hund. De fleste er vel knapt i stand til å gå selv på en skikkelig måte. Og med tanke på hvordan verden utvikler seg, så får vi fler og fler i den kategorien også i Norge. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ser ekstremt lite folk i de vektklassene med hund... De menneskene jeg kjenner som er overvektige og har aktive hunder, er også aktive selv. Kanskje ikke alle går 2 mil tur om dagen med de nei, men det gjør heller ikke alle tynne folk.

Men det gjelder jo uansett hva slags begrensninger man har, enten det er fysisk eller psykisk. Man ser jo på folk med fysiske handicap eksempel, hvor forskjell det er på aktiviteten til de. Noen vil klare å gi en hund et fullverdig liv, andre hadde slitt med å gi en gullfisk et fullverdig liv.

Man skal kjøpe hund etter hva man kan gi den, ikke hva man ønsker man kunne gi den. For mange kan en hund være et godt selskap til å få bedre livskvalitet. Men å ha et understimulert monster i hus, øker nok ikke livskvaliteten for hverken den med pels, eller den uten pels... Men det gjelder tross alt alle mennesker.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det på tide at TS skjønner hvor latterlig det er. At hunder ikke får det de trenger har sjelden noe med eiers vekt og gjøre.

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag?

Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Endret av Marie
Ordbruk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Jeg går da heller ikke mange timer med hundene mine hver dag, og jeg er 55 kg. Utsagnet ditt i midten gidder jeg ikke å kommentere engang.

Endret av Marie
ordbruk i sitat
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvor mange kvinner på godt over 100 kg går flere timer tur hver dag? Mange hunder trenger mye mosjon, jo mer i ulendt terreng jo bedre.

Hvor mange går flere timers tur hver dag?

Endret av lijenta
ordbruk i sitat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...