Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakushus usannsynlig-kull


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenk om hun kunne vært i pels på den utstillinga engang.. hun ville jo eid heile sjiten. Kiyomi er også en veldig fin hund å ha i hus om man er plaget av veldig veldig små menn. Her er et bilde av

Spennende!!! edit: må skryte av den vordene moren. Første gang i kano Nei, dette er ikke et barn hun er vokst opp med og kjente veldig godt... Dette var vel et par dager etter ankomst når

Løpetiden er her og jeg bare håper vi kommer hjem igjen fra utstillingstur tidsnok til å få til parring. Foreløpig har ingenting gått på skinner og jeg forventer vel egentlig ingen valper, men herregu

Posted Images

Da er det vell bare for deg å finne en annen hannhund og starte en "sannsynlig kull" - tråd?? :-) vil jo se fleecevalper!

Må se an timingen på neste løp, men det er jo uansett 6-7 mnd til. Og det å "bare" finne en hannhund er ikke enkelt, bare så det er sagt. Jeg blir jo bare mer og mer kresen. :P

Kjedelig at det ikke blir noen valper.

Men man kan vel ikke vite heeelt sikkert om det har blitt noen parring imens ingen har sett på? :P

Jeg lover å oppdatere tråden om hun brått skulle være drektig, men med tanke på at hun på ingen måte virker nyparret og fornøyd slik hun gjorde sist, så har det nok ikke skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men som svar på denne. Om hannen ikke vil parre seg, er det ikke greit å la naturen "gå sin gang"? I stedefor å skulle tappe ham? Hadde han levd i naturen hadde ikke hans gener gått videre, og det kan jo være en grunn til det?

"Morsomt" at du skulle nevne det, vi diskuterte faktisk dette i går, og jeg er helt enig med deg. Jeg vil gjerne at han forsøkes tappa for å se om spermen er levedyktig, for om den ikke er det, kan det forklare den manglende evnen til å fullbyrde, mens om det ER liv, er det i mine øyne noe galt med han når han tilhører en så viril og frisk rase hvor all parring (i alle fall i Skandinavia) foregår på hundens premisser, og likevel ikke gidder å parre. Jeg synes derfor også at en skal være restriktiv med å vurdere inseminering av sånne type hunders sperm, uansett rase.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært meg så hadde jeg kjørt avgårde, fått barnepass - eller fått andre til å kjøre med bikja :P Prøve det som prøves kan :P Kanskje de kan møte dere på halvveien? :)

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund som ikke har villet parre de siste to gangene han har vært forsøkt og ikke har gitt valper på noen vellykkede parringer etter han kom til Norge..?

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vurderte du han i utgangspunktet da? Evt hva har forandret seg på 3 dager?

Jeg orker ikke nok en tur til Bergen for noe som det meget sannsynlig ikke blir noe av. Jeg har allerede brukt noen tusenlapper på ingenting, jeg har ikke råd til flere. Om jeg skulle dratt, måtte jeg dratt NÅ. Jeg kan vente på neste løp. Om han er tappet innen den tid og svømmerne hans er i orden er det fullt mulig jeg prøver igjen, hvis ikke blir det nok en annen hann....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde nok kjørt, i allefall forhørt meg om de kunne møttes på halvveien. Hvis dette var den hannhunden jeg helst ville hatt valper av, så hadde jeg ikke nølt. Men dette er jo meg da, jeg har ingen barn å ta hensyn til.

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at han siden ankomst i Norge ikke har fått en eneste valp etter seg, så OM han hadde giddet å parre Kiyomi, så ville det neppe blitt valper likevel. Jeg skjønner godt at det ikke blir hysterisk hastekjøring over fjellet i dag. Det er ikke uten grunn at tråden heter "Usannsynlig-kullet". :)

Enig. Og det spiller ingen rolle hva alle andre ville gjort når det er Kiyomi som sitter i situasjonen. :)

Jeg forstår deg også godt, Kiyomi. Sette verden opp ned for en liten sjanse når du i tillegg har god tid og er helt ok med å vente.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at man alltid kan regne med støtte fra sonen. Om jeg hadde valgt å dra hadde noen heiet, om jeg hadde valgt å bruke en annen kjekk fyr i nærheten hadde noen heiet og heldigvis heier noen på det kjipe valget om å bli hjemme med febersyk unge istedenfor mange timer og mange mil i bil. :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg uansett ikke noe svar fra de som har hannen før langt utpå dagen i dag, og hun var tydelig på topp i går kveld. Nå er det ikke lenger blotting av greiene ved berøring, men fortsatt riding på Yari og pesing iblant. :P Jeg har lært mer om henne dette løpet da i det minste. Denne gangen gjorde hun som sin mor, hun var villig og billig i noen dager for så å stoppe opp, før hun gikk inn i høyløp. Når man har hatt parring på dag 12+13+15 og 15+16, så tenker man ikke at høyløpet kan komme etter dag 19 (når hun kom hjem)...

Jeg må innrømme at jeg hadde en rekke desperate tanker i går kveld, men denne gangen vant fornuften etter lange diskusjoner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...