Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når de har lært at de ikke skal gjøre det.

I tillegg har det vel kanskje også en sammenheng med felling av tenner? En valp vil jo naturlig nok ødelegge mer når den klør i tennene enn når den er ferdig med tannfellingen? Selvsagt, en unghund som er understimulert og som aldri har lært seg hva den får lov å tygge på og ikke, vil nok fortsette med å ødelegge (og spesielt om den utvikler separasjonsangst og er alene hjemme). Men under normale forhold så vil vel uansett den mest intense ødelegge-og-tygge-på-alt-perioden roe seg ned når tannfellingen er over?

Skrevet

Joda, men poenget mitt var at en del av den mest intense tyggeatferden som regel vil roe seg når det ikke lenger klør i tennene, og normale forhold spiller inn.

Skrevet

Når slutter vanligvis valper å ødelegge ting?

Hvor gammel er hunden din? Hvilken rase er det? Når ødelegger den ting? Min erfaring er at ødeleggelser oftere skyldes at hunden kjeder seg enn alder/tannfelling etc.

Noen kjeder seg lettere enn andre og de fleste roer seg selvfølgelig med alder og modenhet, dog bør man få brutt slike vaner så det ikke blir nettopp en vane, som fortsetter selv om hunden blir eldre og roligere.

Hos meg var løsningen mer aktivitet, selv om vi var veldig aktive fra før, så hadde unghunden en periode rundt 9 mnd alder hvor det ble kjedelig, da var det opp på morningen og trimme skikkelig før jobb, det var en rase som satt pris på fysisk trim og ikke ble stresset av det så jeg brukte sykkel/jogging/trekking for og tømme litt energi. Har man andre raser (som feks en del av gjeterne) som er litt mer lettente og lettstresset så er det kanskje bedre med en liten økt lydighet eller søk for og slite ut hodet. Etter et par mnd var det slutt på tullet og det har aldri vært et problem i ettertid. Kun ved flere rolige dager på rad etterfulgt av lengre tid hjemme alene og da har det bare vært noe ubetydelig småtteri, og det er jo uansett min feil. Nå er ikke jeg fan av bur, men og feks avgrense med kompostgrinder ( om man har liten hund/hund som ikke hopper over) er også en mulighet for og bryte vane, eller ta med hunden i bilen når man er på jobb og ut og lufte igjennom dagen.

Og det er selvfølgelig essensielt at du rydder unna alt som kan friste og på det viset legger til rette så godt som mulig for at ødeleggelse ikke skjer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to hunder som aldri har ødelagt noe jeg. Skjønner at jeg er heldig der. Chess spiste på truser hvis de ble liggende på gulvet og Mini spiser på doruller. :P

Det er nok viktig at valpen ikke får anledning til å tygge på ting. At man sikrer boligen en stund. Og at man har tilgjengelig nok av ting de faktisk KAN ødelegge. Men først og fremst er det nok ganske individavhengig. Kjenner folk med voksne hunder som fortsatt kan finne på å tygge på sko, mens min frøken på snart 9 år har den samme draleken nå som for 9 år siden. :P

Skrevet

Min hund på 7 mnd (snart 8) ødelegger fortsatt ting ved mulighet. Vi må hele tiden rydde alt. Hun tar ting når vi ikke er tilstede, for eksempel et papir kan ligge på bordet når vi er der, men hvis jeg går på do og hunden er igjen i stuen, så tar hunden papiret med en gang og skal rive det i stykker. Hun sniker omkring overalt hele tiden, tar alt hun kommer over. Veldig slitsomt å må passe på. Må stenge av å sette foran grinder her og der når hun er alene hjemme, men finner ofte noe på gulvet når jeg kommer hjem (hun hopper opp på bordet og når opp på reolen).

Men min hund er veldig aktiv, hun har vært det hele tiden. Så hun gjør dette for å aktivisere seg ser det ut som. Vi har vært streng fra dag 1, og vi er veldig streng hvis vi tar henne på fersken. Men det hjelper ikke. Hun har mange leker og bein, og hun liker å tygge på dem også.

Jeg håper det går over snart! :P

  • Like 1
Skrevet

Ozu er 1,5 år og kan fortsatt finne på å ødelegge ting. Da helst ting av myk plast og/eller papir - spesielt papir. Tror mer det er en slags hobby hos ham, han synes det er SÅ gøy å rive ting i bittebittebittesmå biter. :P

Skrevet

Vi har sluppet unna det verste med vår på 6 mnd. Vi rydder unna ting, og når han er alene hjemme har kan kun stue og kjøkken (åpen løsning) å være på (samt noen gang soverommet når det er skikkelig ryddig). Han har dog en ting for papir, og har blant annet spist skattekortet mitt(!). Jeg ferska han i å prøve å spise sitt eget forsikringsbrev også. Han bærer rundt og rister på truser, sokker og sko når han har mulighet, men ødelegger dem ikke. Også liker han godt å tygge på myke ting med tråder – han har sitt eget pledd som det går hardt utover (jeg plukker "pledd-dotter" hver dag), og kantene på gulvteppet får seg noen gang en omgang.

Jeg tipper han gjør det fordi han kjeder seg når han er alene hjemme, også er det gøy når ting blir ødelagt. Kanskje klør det litt i tennene, voksentennene er enda ikke helt utvokst.

I går kom jeg hjem til en ihjeltygget pappboks (som termometeret hans kom i), men det er ingen andres feil enn min egen, for jeg hadde ikke ryddet den vekk før jeg dro.

Edit: Og ja, han har kostet meg litt i ladere... To ladere til datamaskinen min har han ødelagt. Nå er alt av ladere så høyt oppe som vi får dem dersom vi er ute av stua lengre enn bare for å gå på do. Men vanlige ledninger vil han ikke ha (heldigvis).

Skrevet

Min på 7 mnd jafser fortsatt på ting når han er alene hjemme! Løsningen min ble å kjøpe små tyggepinner, de er små nok til at de er lette å ta med seg, og store nok til at de tar litt tid å spise! Det store tyggebeinetr og tyggeringene er nemlig kjedelige når vi er borte!

Skrevet

Mynte har spist av hele bordkanten på det fine stuebordet vårt :( Skikkelig gnagd det bort. Samt på bordbeinet og på gyngestolen. Hun har også lagt skrapemerker på bordplaten pga hun har hoppet opp der. :P 1 av stueplantene min ble også makulert her om dagen. Ja og makulert Nitro sitt svenske championat diplom som lå i en papprull underst i en hylle bak min blokkering. huff, skal ikke kjøpe oss noe nytt før hun har sluttet med dette. :P Tør ikke å ha igjen den nye stuedøren vår, i frykt for at hun skal hoppe opp på den å skrape på den. Nitro gjøre INGENTING. Har ikke tatt noe hele sitt liv. Tro hva han tenker når han ser Mynte gjør så mye "ulovlige " greier :P hehe

Guest Klematis
Skrevet

Tror det varierer veldig hvor mye de ødelegger.

Min stjeler og ødelegger truser hvis han får tak i dem (Det gjør han fortsatt, og nå er han straks 2 år...;), og han gnagde på pc og mobil-ladere når han klødde i tennene, ellers har han aldri ødelagt noe.

Skrevet

Kjenner jeg er sjeleglad for at jeg har hatt så snille valper før :P Aldri ødelagt noe de.. Nærmeste jeg kommer på er at Tequila ødela en pose for å komme til brødet som lå inni, that's it.. Neste valp kommer sikkert til å være et mareritt, har nok brukt opp flaksen min :lol:

  • Like 1
Skrevet

Oh, og vegger... Ene karmen i et hjørne (ved en dør, derfor "utstikkende" vegg) er tygget på, ene vinduskarmen, og ene sidekarmen ved studevinduet. Meesha har gnagd helt inn til mur og metall. Det var i verste tannfellingsperiode og nå er det heldigvis gitt seg. Men på et eller annet tidspunkt må vi til med pussing, sparkling og maling her.

Skrevet

Tror det var her inne en gang jeg leste noen som hadde lagt ut ting som var lov og ødelegge når de dro fra hunden om dagene, type en dunge med aviser den kunne rive istykker eller flere melkekartonger etc med godbiter neddi. Det hadde vist hjulpet der. Måtte selvfølgelig rydde litt papp/papir, men andre ting fikk være i fred og hunden var sliten og sov resten når den var ferdig med herjinga. Det kan jo være noe og prøve, dog ville jeg vært litt obs på hvordan det utvikler seg, tenker at noen hunder kanskje kan bli mer stresset av slikt, mens andre igjen bare blir fornøyd og sliten etter en slik runde.

  • Like 1
Skrevet

@Djervekvinnen

Sånn har vi det med vår BC-tispe på 6 mnd også. My goodness, hun er bortpå ALT hvis vi ikke følger med. I dag hadde eldstedatter glemt å lukke døra inn til rommet sitt da hun var sistemann ut av huset i dag morges, og fikk en temmelig hysterisk telefon etter hun kom hjem fra skolen og fant rommet sitt mer eller mindre rasert.... :gaah:

Lure tips fra @Malamuten, skal testes ut.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...