Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelegge ting


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Når de har lært at de ikke skal gjøre det.

I tillegg har det vel kanskje også en sammenheng med felling av tenner? En valp vil jo naturlig nok ødelegge mer når den klør i tennene enn når den er ferdig med tannfellingen? Selvsagt, en unghund som er understimulert og som aldri har lært seg hva den får lov å tygge på og ikke, vil nok fortsette med å ødelegge (og spesielt om den utvikler separasjonsangst og er alene hjemme). Men under normale forhold så vil vel uansett den mest intense ødelegge-og-tygge-på-alt-perioden roe seg ned når tannfellingen er over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når slutter vanligvis valper å ødelegge ting?

Hvor gammel er hunden din? Hvilken rase er det? Når ødelegger den ting? Min erfaring er at ødeleggelser oftere skyldes at hunden kjeder seg enn alder/tannfelling etc.

Noen kjeder seg lettere enn andre og de fleste roer seg selvfølgelig med alder og modenhet, dog bør man få brutt slike vaner så det ikke blir nettopp en vane, som fortsetter selv om hunden blir eldre og roligere.

Hos meg var løsningen mer aktivitet, selv om vi var veldig aktive fra før, så hadde unghunden en periode rundt 9 mnd alder hvor det ble kjedelig, da var det opp på morningen og trimme skikkelig før jobb, det var en rase som satt pris på fysisk trim og ikke ble stresset av det så jeg brukte sykkel/jogging/trekking for og tømme litt energi. Har man andre raser (som feks en del av gjeterne) som er litt mer lettente og lettstresset så er det kanskje bedre med en liten økt lydighet eller søk for og slite ut hodet. Etter et par mnd var det slutt på tullet og det har aldri vært et problem i ettertid. Kun ved flere rolige dager på rad etterfulgt av lengre tid hjemme alene og da har det bare vært noe ubetydelig småtteri, og det er jo uansett min feil. Nå er ikke jeg fan av bur, men og feks avgrense med kompostgrinder ( om man har liten hund/hund som ikke hopper over) er også en mulighet for og bryte vane, eller ta med hunden i bilen når man er på jobb og ut og lufte igjennom dagen.

Og det er selvfølgelig essensielt at du rydder unna alt som kan friste og på det viset legger til rette så godt som mulig for at ødeleggelse ikke skjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder som aldri har ødelagt noe jeg. Skjønner at jeg er heldig der. Chess spiste på truser hvis de ble liggende på gulvet og Mini spiser på doruller. :P

Det er nok viktig at valpen ikke får anledning til å tygge på ting. At man sikrer boligen en stund. Og at man har tilgjengelig nok av ting de faktisk KAN ødelegge. Men først og fremst er det nok ganske individavhengig. Kjenner folk med voksne hunder som fortsatt kan finne på å tygge på sko, mens min frøken på snart 9 år har den samme draleken nå som for 9 år siden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund på 7 mnd (snart 8) ødelegger fortsatt ting ved mulighet. Vi må hele tiden rydde alt. Hun tar ting når vi ikke er tilstede, for eksempel et papir kan ligge på bordet når vi er der, men hvis jeg går på do og hunden er igjen i stuen, så tar hunden papiret med en gang og skal rive det i stykker. Hun sniker omkring overalt hele tiden, tar alt hun kommer over. Veldig slitsomt å må passe på. Må stenge av å sette foran grinder her og der når hun er alene hjemme, men finner ofte noe på gulvet når jeg kommer hjem (hun hopper opp på bordet og når opp på reolen).

Men min hund er veldig aktiv, hun har vært det hele tiden. Så hun gjør dette for å aktivisere seg ser det ut som. Vi har vært streng fra dag 1, og vi er veldig streng hvis vi tar henne på fersken. Men det hjelper ikke. Hun har mange leker og bein, og hun liker å tygge på dem også.

Jeg håper det går over snart! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er 1,5 år og kan fortsatt finne på å ødelegge ting. Da helst ting av myk plast og/eller papir - spesielt papir. Tror mer det er en slags hobby hos ham, han synes det er SÅ gøy å rive ting i bittebittebittesmå biter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sluppet unna det verste med vår på 6 mnd. Vi rydder unna ting, og når han er alene hjemme har kan kun stue og kjøkken (åpen løsning) å være på (samt noen gang soverommet når det er skikkelig ryddig). Han har dog en ting for papir, og har blant annet spist skattekortet mitt(!). Jeg ferska han i å prøve å spise sitt eget forsikringsbrev også. Han bærer rundt og rister på truser, sokker og sko når han har mulighet, men ødelegger dem ikke. Også liker han godt å tygge på myke ting med tråder – han har sitt eget pledd som det går hardt utover (jeg plukker "pledd-dotter" hver dag), og kantene på gulvteppet får seg noen gang en omgang.

Jeg tipper han gjør det fordi han kjeder seg når han er alene hjemme, også er det gøy når ting blir ødelagt. Kanskje klør det litt i tennene, voksentennene er enda ikke helt utvokst.

I går kom jeg hjem til en ihjeltygget pappboks (som termometeret hans kom i), men det er ingen andres feil enn min egen, for jeg hadde ikke ryddet den vekk før jeg dro.

Edit: Og ja, han har kostet meg litt i ladere... To ladere til datamaskinen min har han ødelagt. Nå er alt av ladere så høyt oppe som vi får dem dersom vi er ute av stua lengre enn bare for å gå på do. Men vanlige ledninger vil han ikke ha (heldigvis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på 7 mnd jafser fortsatt på ting når han er alene hjemme! Løsningen min ble å kjøpe små tyggepinner, de er små nok til at de er lette å ta med seg, og store nok til at de tar litt tid å spise! Det store tyggebeinetr og tyggeringene er nemlig kjedelige når vi er borte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynte har spist av hele bordkanten på det fine stuebordet vårt :( Skikkelig gnagd det bort. Samt på bordbeinet og på gyngestolen. Hun har også lagt skrapemerker på bordplaten pga hun har hoppet opp der. :P 1 av stueplantene min ble også makulert her om dagen. Ja og makulert Nitro sitt svenske championat diplom som lå i en papprull underst i en hylle bak min blokkering. huff, skal ikke kjøpe oss noe nytt før hun har sluttet med dette. :P Tør ikke å ha igjen den nye stuedøren vår, i frykt for at hun skal hoppe opp på den å skrape på den. Nitro gjøre INGENTING. Har ikke tatt noe hele sitt liv. Tro hva han tenker når han ser Mynte gjør så mye "ulovlige " greier :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tror det varierer veldig hvor mye de ødelegger.

Min stjeler og ødelegger truser hvis han får tak i dem (Det gjør han fortsatt, og nå er han straks 2 år...;), og han gnagde på pc og mobil-ladere når han klødde i tennene, ellers har han aldri ødelagt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er sjeleglad for at jeg har hatt så snille valper før :P Aldri ødelagt noe de.. Nærmeste jeg kommer på er at Tequila ødela en pose for å komme til brødet som lå inni, that's it.. Neste valp kommer sikkert til å være et mareritt, har nok brukt opp flaksen min :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, og vegger... Ene karmen i et hjørne (ved en dør, derfor "utstikkende" vegg) er tygget på, ene vinduskarmen, og ene sidekarmen ved studevinduet. Meesha har gnagd helt inn til mur og metall. Det var i verste tannfellingsperiode og nå er det heldigvis gitt seg. Men på et eller annet tidspunkt må vi til med pussing, sparkling og maling her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var her inne en gang jeg leste noen som hadde lagt ut ting som var lov og ødelegge når de dro fra hunden om dagene, type en dunge med aviser den kunne rive istykker eller flere melkekartonger etc med godbiter neddi. Det hadde vist hjulpet der. Måtte selvfølgelig rydde litt papp/papir, men andre ting fikk være i fred og hunden var sliten og sov resten når den var ferdig med herjinga. Det kan jo være noe og prøve, dog ville jeg vært litt obs på hvordan det utvikler seg, tenker at noen hunder kanskje kan bli mer stresset av slikt, mens andre igjen bare blir fornøyd og sliten etter en slik runde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Djervekvinnen

Sånn har vi det med vår BC-tispe på 6 mnd også. My goodness, hun er bortpå ALT hvis vi ikke følger med. I dag hadde eldstedatter glemt å lukke døra inn til rommet sitt da hun var sistemann ut av huset i dag morges, og fikk en temmelig hysterisk telefon etter hun kom hjem fra skolen og fant rommet sitt mer eller mindre rasert.... :gaah:

Lure tips fra @Malamuten, skal testes ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...