Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hos oss har det skjedd litt siden sist. I november hentet vi Danara fra USA, en langbeint gladfis. Vi har kjøpt hus og flytta på landet.

Og vi har sagt farvel til den viktigste i livet vårt. 7. januar ble Salo borte fra oss. Det gjør så vannvittig vondt, det er helt feil at han ikke er mer - han skulle jo leve evig :icon_cry:

For to uker siden måtte vi, helt uventet, ta farvel med Stina. Hun fikk en kraftig lungebetennelse i oktober, men kom seg. Avbestilte kontrolltime, siden hun var i så innmari fin form, før hun en halvtime senere kastet opp blod i sofaen.. Etter rtg og ul, ble det klart at hun hadde en hissig, blødende svulst ved leveren, og siden den hadde vokst så innmari fort (syntes ikke på rtg tatt to uker før, driten hadde vokst seg til 8x8 cm på den tiden..), så var det ingenting vi kunne gjøre. :icon_cry:

15268070_10157857472570204_5689822378915957723_n.jpg

Savner de så sjukt mye, 2016 kan brenne :icon_cry:

 

 

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Salo og Stina er selvsagt godt gift. Dette er bryllupsbildet.

Salo har fått seg rullator! Gamle mannen har et slarkete korsbånd, og operasjon er ikke aktuelt. Framparten og hodet (alt er relativt, han er bortskjemt som fy..) er fint, så vi tok en råsjangs på at

Verdens vakreste, fineste, kuleste og beste. Herregud,jeg er så glad i den bikkja at jeg nesten dør på meg 12 1/2 år har han rukket og bli, vi håper vi får noen år til! Fineste Stina <3

Posted Images

Skrevet
On 28.11.2016 at 2:09 AM, Mumle Mu said:

Hos oss har det skjedd litt siden sist. I november hentet vi Danara fra USA, en langbeint gladfis. Vi har kjøpt hus og flytta på landet.

Og vi har sagt farvel til den viktigste i livet vårt. 7. januar ble Salo borte fra oss. Det gjør så vannvittig vondt, det er helt feil at han ikke er mer - han skulle jo leve evig :icon_cry:

For to uker siden måtte vi, helt uventet, ta farvel med Stina. Hun fikk en kraftig lungebetennelse i oktober, men kom seg. Avbestilte kontrolltime, siden hun var i så innmari fin form, før hun en halvtime senere kastet opp blod i sofaen.. Etter rtg og ul, ble det klart at hun hadde en hissig, blødende svulst ved leveren, og siden den hadde vokst så innmari fort (syntes ikke på rtg tatt to uker før, driten hadde vokst seg til 8x8 cm på den tiden..), så var det ingenting vi kunne gjøre. :icon_cry:

15268070_10157857472570204_5689822378915957723_n.jpg

Savner de så sjukt mye, 2016 kan brenne :icon_cry:

 

 

Så trist:icon_cry:Vakre Stina og søte Salo:heart:

Glemmer dem ikke :heart:

9176514207_68b5a23dc8_o.jpg9178725282_a650872c6f_o.jpg

 

  • 1 year later...
Skrevet (endret)

Ikke orka lese denne tråden etter at Salo og Stina ble borte før nå. Savnet er like stort, men takknemligheten for å ha hatt de i livet større.

Siden sist, har både Danara og Dita blitt sjampinjonger, Juba mangler et lite cert.

Både Dita og Danara synes lc er gøy, men mest hundene og folka, ikke nødvendigvis løpinga :P Juba har tatt et cert i Norge og Danmark, men fikk hele sesongen i fjor satt på vent, da han fant ut at supraspinatus tendiopati var fint å skaffe seg i begge skuldere. Etter hvile fra starten av juni, ble han omsider friskmeldt i starten av januar, så nå satser vi frisk mot EM i lc på "hjemmebane" i Danmark til sommeren.

Danara skal modne litt mer, men det blir nok en del utstillinger i utlendigheten fremover. Dita har vi helt andre planer for  :D

 

 

 

 

N uch Valeska Ambigous Smile, aka Danara under :D

14446202_10157560675210204_2815979933573152933_n.jpg

23722565_10159639916055204_11891373294502295_n.jpg

Endret av Mumle Mu
  • Like 7
Skrevet

Det er like trist når de beste kjære vennene våres forlater denne verden hver eneste gang. :icon_cry: Skjønner du savner dem to. Søte de er :wub:

gratulerer med så mye bra på utstillingsfronten. :flowers:

Håper 2018 blir ett bedre år for deg.

  • Like 1
Skrevet
På 12.2.2018 at 6:52 PM, Lola Pagola skrev:

Gratulerer med sjampinjonger ?

Blir det prikkedyr i hus igjen da?

Vi hadde ei lita prikkefrøken på prøve i fjor, men det ble for nært. Om noen år, kanskje! :)

Skrevet
4 timer siden, Mumle Mu skrev:

Vi hadde ei lita prikkefrøken på prøve i fjor, men det ble for nært. Om noen år, kanskje! :)

Det kan jeg skjønne! Men koselig at det kanskje blir rasen igjen da ??

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...