Gå til innhold
Hundesonen.no

Half Black, Half Yellow Labrador


Kaja
 Share

Recommended Posts

tøft!

Veterinarians at the Texas A&M Veterinary Medical Teaching Hospital are now running a series of tests, which they hope will help them determine if Bull, a labrador that is half black and half yellow, is a chimera

Link: http://news.softpedia.com/news/Half-Black-Half-Yellow-Labrador-Could-Be-a-Chimera-370965.shtml

Half-Black-Half-Yellow-Labrador-Could-Be

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Djiiiis - det kan jo ikke bare være fargen som er rar på den hunden, for helt seriøst - så kørka er ikke engang amerikanere at de tror at hunden er "to individer" fordi den har to farger...........

*riste på hodet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Og tatt i betraktning at mosaic forekommer men er sjelden så er dette bare ur teit...... OM dyret hadde vært to individer dvs. skulle vært to hunder *ler hysterisk* så har det i alle fall blitt blandet veldig godt.......... *flirer enda mer* Sentrifugert rett og slett.

Noen burde sende veterinærene en mail.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og tatt i betraktning at mosaic forekommer men er sjelden så er dette bare ur teit... OM dyret hadde vært to individer dvs. skulle vært to hunder *ler hysterisk* så har det i alle fall blitt blandet veldig godt.... *flirer enda mer* Sentrifugert rett og slett.

Noen burde sende veterinærene en mail.

Chimera forekommer jo på mennesker også, det er en dokumentert tilstand, der et individ har to "dna-profiler".

Om det er dette som er tilfelle med denne hunden er jo en annen sak, men burde ikke være så vanskelig å avdekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe så nydelig!

Jeg mener ikke at det er riktig, men jeg forstår på sett og vis motivasjonen til de som avliver de feilfargede valpene. Fordi de er annerledes og spesielle så er det lettere at de blir populære, og for eksempel blå staff er ihvertfall meg bekjent å være dårligere helsemessig og mentalt enn de øvrige?

På en annen side, om man slutter å avlive alt som ikke ser helt riktig ut blir det forhåpentligvis mindre spesielt med tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe så nydelig!

Jeg mener ikke at det er riktig, men jeg forstår på sett og vis motivasjonen til de som avliver de feilfargede valpene. Fordi de er annerledes og spesielle så er det lettere at de blir populære, og for eksempel blå staff er ihvertfall meg bekjent å være dårligere helsemessig og mentalt enn de øvrige?

På en annen side, om man slutter å avlive alt som ikke ser helt riktig ut blir det forhåpentligvis mindre spesielt med tiden.

Det er jo et helt elendig argument!

Overtegnede aussier blir lettere blind/døv, men de avlives ikke av den grunn, men det tas også hensyn til å avlen. Avliver man disse ved fødsel så vil statistikken "lyve" og det er vanskeligere å kartlegge hvilke linjer som gir disse valpene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et helt elendig argument!

Overtegnede aussier blir lettere blind/døv, men de avlives ikke av den grunn, men det tas også hensyn til å avlen. Avliver man disse ved fødsel så vil statistikken "lyve" og det er vanskeligere å kartlegge hvilke linjer som gir disse valpene.

Det var vel derfor jeg startet innlegget med å si at jeg ikke synes det er riktig. ;)

Og ja, ikke minst pga. statistikkene så er jeg enig i at det er viktig å kartlegge og gjøre det akseptabelt å beholde disse.

Da vi skulle ha ridgeback prøvde jeg å få tak i en ridgeløs, det er jo ikke som at jeg er så glad i utstillinger. Men alle de ridgeløse var lovet bort da. Vi var dessverre et halvår for tidlig ute for Kifani.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe så nydelig!

Jeg mener ikke at det er riktig, men jeg forstår på sett og vis motivasjonen til de som avliver de feilfargede valpene. Fordi de er annerledes og spesielle så er det lettere at de blir populære, og for eksempel blå staff er ihvertfall meg bekjent å være dårligere helsemessig og mentalt enn de øvrige?

På en annen side, om man slutter å avlive alt som ikke ser helt riktig ut blir det forhåpentligvis mindre spesielt med tiden.

Men blå Staffer blir ikke avlivd, det er en godkjent farge. Det er faktisk den fargen som er mest registrert i England, selv om folk prøver å selge dem til høyere pris pga at de er så sjeldne ;)

Og ja, de får visstnok oftere hudproblemer enn andre farger, og det er ikke uvanlig at de ser anderledes ut. Mentaliteten vet jeg ikke noe om. Men bla i Finland er det ulovlig å parre blå X blå, fordi de har større sjangs for å få hudsykdommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blå Staffer blir ikke avlivd, det er en godkjent farge. Det er faktisk den fargen som er mest registrert i England, selv om folk prøver å selge dem til høyere pris pga at de er så sjeldne ;)

Og ja, de får visstnok oftere hudproblemer enn andre farger, og det er ikke uvanlig at de ser anderledes ut. Mentaliteten vet jeg ikke noe om. Men bla i Finland er det ulovlig å parre blå X blå, fordi de har større sjangs for å få hudsykdommer.

Ja, det var tenkt som et eksempel på hva som skjer når en sjelden farge blir populær (jeg trodde ikke den var godkjent heller, forsåvidt). Jeg har ihvertfall sett/hørt flere uttalelser på at de sliter en del mer med helsa, men kjenner ikke rasen så godt.

En blå rr da... :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av samme grunn som hvite boxere , gule flatter og rhod. ridgeback uten Ridge - det er ikke sånn de skal se ut. Nå har jo trenden snudd, men jeg har aldri sett en flerfarget labbis IRL.

Gule flater avlives ikke, om det forsatt skjer er det langt unna Norge, og et fåtall. I Sverige selges de gjerne før de svarte og leverfargede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av samme grunn som hvite boxere , gule flatter og rhod. ridgeback uten Ridge - det er ikke sånn de skal se ut. Nå har jo trenden snudd, men jeg har aldri sett en flerfarget labbis IRL.

Og lemon dalmatiner + dalmatiner med patch!!! Som du sier, ser ut som trenden har snudd :-) Så disse nå får leve opp!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djiiiis - det kan jo ikke bare være fargen som er rar på den hunden, for helt seriøst - så kørka er ikke engang amerikanere at de tror at hunden er "to individer" fordi den har to farger...

*riste på hodet*

Og tatt i betraktning at mosaic forekommer men er sjelden så er dette bare ur teit... OM dyret hadde vært to individer dvs. skulle vært to hunder *ler hysterisk* så har det i alle fall blitt blandet veldig godt.... *flirer enda mer* Sentrifugert rett og slett.

Noen burde sende veterinærene en mail.

Chimerer er sjelden, men forekommer.

Men det er nok mer sannsynlig en lokal "tilbakemutasjon", som gjennoppretter hudens evne til å produsere svart pels. Ettersom det er så store og mange svarte områder, har mutasjonen skjedd tidlig i embrioets utvikling.

Står om slike tilfeller her "More than one base color, somatic mutations"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så den igår på fb-- "I f-ing love science", og forsto såpass at dette er litt av en sensasjon. Det var flere kommentarer som gikk på at familien til Bull fratar vitenskapen noe viktig når de ønsker å være anonyme osv.. Men jeg skjønte ikke helt sensasjonen med fargen. Kanskje noen kan forklare det for en som ikke kan noe om genetikk? :-)

Og, er dette det samme som hos skilpaddefargete katter (sikkert ikke, siden det er en helt vanlig farge på katt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så den igår på fb-- "I f-ing love science", og forsto såpass at dette er litt av en sensasjon. Det var flere kommentarer som gikk på at familien til Bull fratar vitenskapen noe viktig når de ønsker å være anonyme osv.. Men jeg skjønte ikke helt sensasjonen med fargen. Kanskje noen kan forklare det for en som ikke kan noe om genetikk? :-)

Og, er dette det samme som hos skilpaddefargete katter (sikkert ikke, siden det er en helt vanlig farge på katt).

Det er samme utseendemessige resultat som katt, men ikke samme genetikken bak. Dog har det vært noen tilfeller av dette på katt som har gitt skilpaddefargede hannkatter. Skilpaddefarge er egentlig bare knyttet til hunnkatter.

Og nei, det er ikke to individer, men ett. Men det ene har "adoptert" gener fra en søsken på tidlig embryo-stadie. Årsaken er forholdsvis godt dokumentert og absolutt fullt mulig. Spennende greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...