Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvforsvar mot løse hunder


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Hadde folk brukt like mye tid på å trene hundene sine som de bruker på å planlegge hvordan de skal forsvare seg mot andres hunder, så hadde problemet vært ikke-eksisterende.

Så hvis jeg har en veloppdragen hund ville jeg aldri møte på en forskrudd løsbikkje?

Hvis jeg kjører plettfritt, betyr det at jeg aldri møter på en forskrudd sjåfør?

Hvis jeg oppfører meg plettfritt i samfunnet, betyr det at jeg aldri ville møtt en ransmann, voldtektsmann eller andre forskrudde mennesker som kan påføre meg harme?

Hjelper lite å oppføre seg bra sjæl, når det er andres tankesløshet som skader en.

Å være forberedt på hva man skal gjøre i en krisesituasjon er forskjell på liv eller død. Jeg skjønner godt man spør spørsmålet, og blir litt lei meg av å se man skal bli latterliggjort bare fordi man ønsker å vite fra hundefolk hva en bør gjøre i en slik situasjon. Fortjener man å bli latterliggjort om man spør hva man skal gjøre hvis man blir ranet? Overfalt? Hvis det blir brann i et kjøpesenter? Vet du hva du skal gjøre om det blir brann i et hotell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Hallo. Alumminiumsballtre. Sikkert som banken. Lett å svinge, men treffer så det ringler i hodet på det du rapper til, vel og merke etter at det har våkna, da.

Eh, nå trur dere meg sikker ikke, men vi har akkurat kommet inn fra tur, og vi blei seriøst ANGREPET av en løs hund! :D:lol: Jeg har jo opplevd litt av hvert da jeg bodde i Oslo sentrum og Aiko var yngre, men dette var litt spesielt. Nå var denne hunden mindre enn mine, så jeg var egentlig mest bekymra for dens ve og vel der den valgte å hoppe på Aiko bakfra, men jeg fikk røska henne vekk og lot Imouto stå i tet for å holde stand, og da klynka hunden betutta fordi det ikke blei slåsskamp, og så fikk eier tak i den igjen. Et underlig scenario, faktisk. :teehe:

Edit: Jeg har tidligere kommet med råd om hva jeg ville gjort om en stor hund kom løpende for å spise valpen min, i form av beskyttelse av den med kroppen min, men det jeg reagerer på er disse vanvittige scenarioene som ikke later til å være helt realitetsorienterte. Å gå på tur med friluftsutgaven av nunchaku blir litt drøyt for meg.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepperspray er sikkert veldig effektivt, hvor lovlig det er vet jeg ikke :P

Og så kan det ofte være litt vanskelig å huske på å sjekke hvilken vei vinden blåser og sånt idet den sinna bikkja kommer byksende, og brått har du spraya pepperspray over hele deg og bikkja di stedet... :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er helt sikker på at dere oppegående, smarte hundeeiere så det retoriske i mitt innlegg, men jeg kan godt presisere det: om alle hadde giddet å lagt ned en liten innsats i å oppdra sine hunder, så er det ikke noe problem med ufine løse hunder. Forøvrig så er det i løpet av de snart 25 årene jeg har hatt hund, vært kanskje 2-3 episoder som har vært trøblete og det har vært fordi MIN hund har vært hundeaggresiv. Så jeg gjør ikke narr av noen som tenker i de baner. Jeg sier bare at det er ikke en problemstilling man trenger å bekymre seg nevneverdig over mtp hyppighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man ulykkesfugler som meg, som måtte sende bikkja til veterinær to ganger pga angrep fra samme forbaska bikkje i to helt forskjellige byer. Eller møter på løse dyr på streif i byen, tre ganger på to uker, endte selv på legevakta den siste gangen. Angrepet i lysløypa er vi også blitt, og på trening, dog i mildere variant. Når jeg tenker meg om, så er det ikke rart Bonnie kan reagere på andre hunder i blant, spesielt de løse...

For min del har det faktisk kommet til det punktet at jeg har tenkt på forsvarsmetoder, spesielt når jeg kjent igjen den ene hunden son hadde angrepet oss tidligere. Jag har sparket, smelt treklosser, gault, snerret og sperret, iblant kan det være greit å ha en liten formening om hva som kan være lurt å gjøre. Uten å bli fanatisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Ozu litt lenger enn ett år, og har på den tiden truffet på fire løse hunder, tre av dem var eieren ingen steder å se i det hele tatt. Ironisk nok - eller kanskje heller logisk nok - var det hunden med eier til stede som var den eneste som viste noen form for aggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi treffer stadig løse hunder på tur, både med og uten eier. Stort sett er det helt udramatisk, og oppleves sjelden værre enn irriterende.

Men jeg har opplevd alvor en gang. En stor tispe kom ut av intet og gjøv løs på P. Det værste var at den ikke ga seg, P skrek sammenhengde og prøvde å forsvare seg. Vi var to som prøvde å slå og sparke men til ingen nytte. Til slutt fikk min samboer nærmest lagt seg oppå den og fikk kvelertak til den slapp. ( I ettertid er jeg veldig takknemlig for at han ikke ble bitt, det kunne blitt veldig skummelt med ansiktet så nærme hundens.) Når hunden endelig slapp var det som om en bryter ble skrudd av, den bare sto der, og lot seg villig føre tilbake til sitt nek av en eier, som bare hadde stått og sett på, på avstand. (Vi så i ettertid at hun sto og holdt en annen liten hund, og følte derfor at hun ikke kunne gjøre noe, men det føltes ikke veldig hjelpsomt der og da!)

Det ble noen runder hos veterinær med dren og infeksjon, men det har heldigvis blitt helt bra :)

Lagt til:

Den andre hunden hadde angrepet andre hunder uprovosert før, og vi fikk vite av eier at den ble avlivet da den gjorde det igjen bare uker senere.

(Hvordan man kan ha en slik hund løs, forstår jeg ikke, men jeg slipper i alle fall å beskymre meg over å møte den igjen på tur.)

Oppsummert, det er sjelden og de fleste slipper å oppleve det, men det kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden endelig slapp var det som om en bryter ble skrudd av, den bare sto der, og lot seg villig føre tilbake til sitt nek av en eier

Dette har jeg også erfart flere ganger. Har skilt noen hundekamper i min tid, og alle - uten unntak - har skrudd seg av som en bryter bare man får skilt hundene og får et par meter mellom dem.

Husker en gang jeg gikk tur med en (av utallige nabohunder) schäfer. Han var løs i skogen, og forsvant akkurat rundt en sving - og kort tid etter hørte jeg den umiskjennelige lyden av hundeslagsmål. Jeg løp etter og ser min og en annen schäfer i tottene på hverandre. Den andre eieren, en voksen kvinne, sto bare og så på, ute av stand til å foreta seg noe. Jeg var ikke da eldre enn 16-17 år, og måtte skille hundene alene.

Din erfaring høres veldig skummel ut - bra det gikk fint til slutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en av disse som må tenke på det, ikke fordi jeg har en løs hund som angriper, men jeg har en som faktisk ikke skrur seg av på samme måten når de får et par meter imellom seg. Det skulle et alvorlig angrep hvor det endte med dyrlegebesøk som utløste dette, og vi trener som bare det på det, men selv om han gir seg med ageringa fortsetter han å bjeffe for å si ifra at det her liker han ikke og det her er skummelt (altså en helt annen bjeffing enn sinnabjeffinga), men andre hunder har da prøvd seg igjen flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett syns jeg det er irriterende men helt ok med løshunder på tur, sjeldent noe problem da min stort sett har behov for å tygge på andre hunder heller, og er det en løshund som virker trivelig og min hund virker avslappa så får han nå bare frikommando, lettere det enn å jage vekk syns jeg, sånn i lengden. Men har møtt på en virkelig utrivelig løshund en gang, men det hjalp heldigvis at jeg gjorde meg stor og skummel og gikk bestemt mot den. Vil tro det holder på de aller aller fleste heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at dere oppegående, smarte hundeeiere så det retoriske i mitt innlegg, men jeg kan godt presisere det: om alle hadde giddet å lagt ned en liten innsats i å oppdra sine hunder, så er det ikke noe problem med ufine løse hunder. Forøvrig så er det i løpet av de snart 25 årene jeg har hatt hund, vært kanskje 2-3 episoder som har vært trøblete og det har vært fordi MIN hund har vært hundeaggresiv. Så jeg gjør ikke narr av noen som tenker i de baner. Jeg sier bare at det er ikke en problemstilling man trenger å bekymre seg nevneverdig over mtp hyppighet.

Vi så det retoriske i ditt innlegg, men det forutsetter en utopi jeg tror de fleste andre oppegående, realistiske mennesker som bor i en gjennomsnittlig by større enn 70,000 innbyggere veit aldri kommer til å skje.

Der vil alltid være idioter uansett hvor mye man proklamerer hundetrening, førertrening, no drink and driving, ikke ta dop og kjør bil, en idiot som setter seg ved nødutgangen på et fly uten å skjønne hvordan døra skal åpnes, noen som ikke trener på hva man skal gjøre i eget hus hvis det brenner.

Man er like dum selv hvis man tror andre ikke gjør feil, cause they sure as hell do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg hater løshunder uten kontroll. Og eiere som bare står der og ikke engang gidder å følge etter hunden for å få fatt i den.... argh! Eller eiere som ikke engang er å få øye på!

Jeg benytter pekefinger (peker vekk) og roper eller brøler til løshunder som stormer bort til oss. Jeg venter ikke for å se hva de finner på, men jeg vil ha dem vekk umiddelbart. Mye fordi jeg selv har to hunder som ikke liker fremmede hunders brå påtrengenhet. Den ene av mine er litt engstelig for det og drar seg skremt unna, den andre kan bli aggressiv og kan kanskje finne på å angripe (selv om han aldri har vært i slåsskamp før, men det er bare fordi jeg har hatt han i bånd og kunnet dra han unna). Jeg tror hannhunden min sin aggressjon er litt forsterket av at han vil beskytte eller forsvare tispen, som han anser som sin. Hun har aldri vært særlig glad i andre hunder (ble angrepet som 3-4 mnd gammel valp) og unngår helst andre hunder, viker unna i en stor bue om hun kan og senker rompa til bakken. Hun vil bare leke med de hun kjenner, eller hunder som er små (samme str som seg selv eller mindre, da er det greit).

Hvis ikke brøling og pekefinger og stamping i bakken hadde fungert, ville jeg ikke nølt med å fysisk forsvare mine egne hunder om løshunden gikk til angrep. Sparket den i buken eller noe. Forsøkt å slå kobbelet rundt halsen på den og tauet den vekk, bindt den til et tre eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi så det retoriske i ditt innlegg, men det forutsetter en utopi jeg tror de fleste andre oppegående, realistiske mennesker som bor i en gjennomsnittlig by større enn 70,000 innbyggere veit aldri kommer til å skje.

Godt jeg ikke bor der da, siden jeg tydeligvis lever i en utopi :-)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

De to gangene vi har blitt angrepet, har jeg fisket mini opp i selen, og satt han på armen, og beskyttet han med å løfte han så høyt opp at den andre hunden som hoppet rundt og glefset etter han, ikke fikk tak.

Den var ikke så veldig mange kiloene større enn min, hadde det vært en stor, rasende hund som ikke hadde gitt seg, og hvis eier ikke hadde kommet, så kan det vel hende jeg måtte brukt beina til mer enn å holde hunden unna.

Hvis et annet dyr prøver å angripe eller drepe hunden min, så gjør jeg akkurat det som fungerer der og da for å redde hunden min, og siden jeg har hunden min i armene,så må jeg nødvendigvis da bruke beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever også i en utopi på bøgda omtrent 4 mil utafor Oslo. På 30 år har jeg fortsatt til gode å møte en løshund som vil drepe hundene mine. Jeg skulle gjerne ønsket dere velkommen hit, men med flere folk følger tydeligvis også mannevonde drapshunder, så dere kan egentlig bare bli i byene deres ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Nei, det trenger man ikke, men jeg tror at minst 1/3 av alle husstandene her har hund, så hundetettheten er allikevel høy. Man trenger ikke å bo i "sentrale strøk" for at det skal være mange hundemøter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Jeg har ikke bodd på bøgda hele livet, statistikken min er fortsatt den samme. Til tross for å ha eid opp til flere hunder av tildels frynsete rykte også i norges største by.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det trenger man ikke, men jeg tror at minst 1/3 av alle husstandene her har hund, så hundetettheten er allikevel høy. Man trenger ikke å bo i "sentrale strøk" for at det skal være mange hundemøter.

Av hvor mange husstander som ligger hvor tett?

Av 25 hus i gata her har minst halvparten minst én hund. Vi bor omtrendt midt i gata, og må ergo passere rundt 10 husstander med hund uansett hvilken retning vi går i, før vi kommer ut på "allfarvei". Og da snakket vi under 100 meter i hver av disse retningene... ;)

Det holder at én (nå er det minst tre) av disse hundene er aggressive for å (flere ganger) daglig risikere å utsettes for en konfrontasjon på tur.

Og det blir ikke mye bedre i resten av nærområdet. Klart, man velger jo hvor man bor. Neste gang blir det litt mindre sentralt, litt større hage, og selvføgelig litt mer veloppdragen og stabil hund. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hvor mange husstander som ligger hvor tett?

Av 25 hus i gata her har minst halvparten minst én hund. Vi bor omtrendt midt i gata, og må ergo passere rundt 10 husstander med hund uansett hvilken retning vi går i, før vi kommer ut på "allfarvei". Og da snakket vi under 100 meter i hver av disse retningene... ;)

Det holder at én (nå er det minst tre) av disse hundene er aggressive for å (flere ganger) daglig risikere å utsettes for en konfrontasjon på tur.

Og det blir ikke mye bedre i resten av nærområdet. Klart, man velger jo hvor man bor. Neste gang blir det litt mindre sentralt, litt større hage, og selvføgelig litt mer veloppdragen og stabil hund. ;)

Nei, skal vi se, bare på feltet her jeg bor, så er det 2 hus på ett mål. Det er 17 hus bare på dette feltet. Det bor hund i 6 eller 7 av dem, i et par av dem bor det mer enn 1 hund. Det er bare her på feltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever også i en utopi på bøgda omtrent 4 mil utafor Oslo. På 30 år har jeg fortsatt til gode å møte en løshund som vil drepe hundene mine. Jeg skulle gjerne ønsket dere velkommen hit, men med flere folk følger tydeligvis også mannevonde drapshunder, så dere kan egentlig bare bli i byene deres ;)

Det er ikke utopisk å ikke møte på dritthunder, da har du dritt-misforstått med vilje eller uvilje, hvem veit. Same same :lol:

Det er utopisk å tro / si til folk som bekymrer seg for å møte drittbikkjer "hvis man hadde brukt like mye tid på å bekymre seg som å trene bikkja så hadde det ikke vært noe problem". Det er ikke de som bekymrer seg som er problemet, det er de som ikke bryr seg som er problemet. De som ikke bryr seg gir seg en lang f*** i kjørekultur, hundetrening, dopbruk, alkoholbruk, vold mot familiemedlemmer, bruke sikkerhetsbelte and whatever. Idioter fortsetter uansett hvor mye ansvarsfulle folk bruker tid på holdningskampanjer og trening. Og DET er utopien, å tro at idiotene ever slutter å eksistere. Verste er at idiotene er de som får flest barn også, for de tenker jo ikke mye planlegging den veien heller...

Og det kan godt hende man lever et liv uten å møte idiotene. Da har man flaks. Men shit can happen. Du kan treffe på en uansvarlig idiot når som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...