Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvforsvar mot løse hunder


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Hadde folk brukt like mye tid på å trene hundene sine som de bruker på å planlegge hvordan de skal forsvare seg mot andres hunder, så hadde problemet vært ikke-eksisterende.

Så hvis jeg har en veloppdragen hund ville jeg aldri møte på en forskrudd løsbikkje?

Hvis jeg kjører plettfritt, betyr det at jeg aldri møter på en forskrudd sjåfør?

Hvis jeg oppfører meg plettfritt i samfunnet, betyr det at jeg aldri ville møtt en ransmann, voldtektsmann eller andre forskrudde mennesker som kan påføre meg harme?

Hjelper lite å oppføre seg bra sjæl, når det er andres tankesløshet som skader en.

Å være forberedt på hva man skal gjøre i en krisesituasjon er forskjell på liv eller død. Jeg skjønner godt man spør spørsmålet, og blir litt lei meg av å se man skal bli latterliggjort bare fordi man ønsker å vite fra hundefolk hva en bør gjøre i en slik situasjon. Fortjener man å bli latterliggjort om man spør hva man skal gjøre hvis man blir ranet? Overfalt? Hvis det blir brann i et kjøpesenter? Vet du hva du skal gjøre om det blir brann i et hotell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Hallo. Alumminiumsballtre. Sikkert som banken. Lett å svinge, men treffer så det ringler i hodet på det du rapper til, vel og merke etter at det har våkna, da.

Eh, nå trur dere meg sikker ikke, men vi har akkurat kommet inn fra tur, og vi blei seriøst ANGREPET av en løs hund! :D:lol: Jeg har jo opplevd litt av hvert da jeg bodde i Oslo sentrum og Aiko var yngre, men dette var litt spesielt. Nå var denne hunden mindre enn mine, så jeg var egentlig mest bekymra for dens ve og vel der den valgte å hoppe på Aiko bakfra, men jeg fikk røska henne vekk og lot Imouto stå i tet for å holde stand, og da klynka hunden betutta fordi det ikke blei slåsskamp, og så fikk eier tak i den igjen. Et underlig scenario, faktisk. :teehe:

Edit: Jeg har tidligere kommet med råd om hva jeg ville gjort om en stor hund kom løpende for å spise valpen min, i form av beskyttelse av den med kroppen min, men det jeg reagerer på er disse vanvittige scenarioene som ikke later til å være helt realitetsorienterte. Å gå på tur med friluftsutgaven av nunchaku blir litt drøyt for meg.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepperspray er sikkert veldig effektivt, hvor lovlig det er vet jeg ikke :P

Og så kan det ofte være litt vanskelig å huske på å sjekke hvilken vei vinden blåser og sånt idet den sinna bikkja kommer byksende, og brått har du spraya pepperspray over hele deg og bikkja di stedet... :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er helt sikker på at dere oppegående, smarte hundeeiere så det retoriske i mitt innlegg, men jeg kan godt presisere det: om alle hadde giddet å lagt ned en liten innsats i å oppdra sine hunder, så er det ikke noe problem med ufine løse hunder. Forøvrig så er det i løpet av de snart 25 årene jeg har hatt hund, vært kanskje 2-3 episoder som har vært trøblete og det har vært fordi MIN hund har vært hundeaggresiv. Så jeg gjør ikke narr av noen som tenker i de baner. Jeg sier bare at det er ikke en problemstilling man trenger å bekymre seg nevneverdig over mtp hyppighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man ulykkesfugler som meg, som måtte sende bikkja til veterinær to ganger pga angrep fra samme forbaska bikkje i to helt forskjellige byer. Eller møter på løse dyr på streif i byen, tre ganger på to uker, endte selv på legevakta den siste gangen. Angrepet i lysløypa er vi også blitt, og på trening, dog i mildere variant. Når jeg tenker meg om, så er det ikke rart Bonnie kan reagere på andre hunder i blant, spesielt de løse...

For min del har det faktisk kommet til det punktet at jeg har tenkt på forsvarsmetoder, spesielt når jeg kjent igjen den ene hunden son hadde angrepet oss tidligere. Jag har sparket, smelt treklosser, gault, snerret og sperret, iblant kan det være greit å ha en liten formening om hva som kan være lurt å gjøre. Uten å bli fanatisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Ozu litt lenger enn ett år, og har på den tiden truffet på fire løse hunder, tre av dem var eieren ingen steder å se i det hele tatt. Ironisk nok - eller kanskje heller logisk nok - var det hunden med eier til stede som var den eneste som viste noen form for aggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi treffer stadig løse hunder på tur, både med og uten eier. Stort sett er det helt udramatisk, og oppleves sjelden værre enn irriterende.

Men jeg har opplevd alvor en gang. En stor tispe kom ut av intet og gjøv løs på P. Det værste var at den ikke ga seg, P skrek sammenhengde og prøvde å forsvare seg. Vi var to som prøvde å slå og sparke men til ingen nytte. Til slutt fikk min samboer nærmest lagt seg oppå den og fikk kvelertak til den slapp. ( I ettertid er jeg veldig takknemlig for at han ikke ble bitt, det kunne blitt veldig skummelt med ansiktet så nærme hundens.) Når hunden endelig slapp var det som om en bryter ble skrudd av, den bare sto der, og lot seg villig føre tilbake til sitt nek av en eier, som bare hadde stått og sett på, på avstand. (Vi så i ettertid at hun sto og holdt en annen liten hund, og følte derfor at hun ikke kunne gjøre noe, men det føltes ikke veldig hjelpsomt der og da!)

Det ble noen runder hos veterinær med dren og infeksjon, men det har heldigvis blitt helt bra :)

Lagt til:

Den andre hunden hadde angrepet andre hunder uprovosert før, og vi fikk vite av eier at den ble avlivet da den gjorde det igjen bare uker senere.

(Hvordan man kan ha en slik hund løs, forstår jeg ikke, men jeg slipper i alle fall å beskymre meg over å møte den igjen på tur.)

Oppsummert, det er sjelden og de fleste slipper å oppleve det, men det kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden endelig slapp var det som om en bryter ble skrudd av, den bare sto der, og lot seg villig føre tilbake til sitt nek av en eier

Dette har jeg også erfart flere ganger. Har skilt noen hundekamper i min tid, og alle - uten unntak - har skrudd seg av som en bryter bare man får skilt hundene og får et par meter mellom dem.

Husker en gang jeg gikk tur med en (av utallige nabohunder) schäfer. Han var løs i skogen, og forsvant akkurat rundt en sving - og kort tid etter hørte jeg den umiskjennelige lyden av hundeslagsmål. Jeg løp etter og ser min og en annen schäfer i tottene på hverandre. Den andre eieren, en voksen kvinne, sto bare og så på, ute av stand til å foreta seg noe. Jeg var ikke da eldre enn 16-17 år, og måtte skille hundene alene.

Din erfaring høres veldig skummel ut - bra det gikk fint til slutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en av disse som må tenke på det, ikke fordi jeg har en løs hund som angriper, men jeg har en som faktisk ikke skrur seg av på samme måten når de får et par meter imellom seg. Det skulle et alvorlig angrep hvor det endte med dyrlegebesøk som utløste dette, og vi trener som bare det på det, men selv om han gir seg med ageringa fortsetter han å bjeffe for å si ifra at det her liker han ikke og det her er skummelt (altså en helt annen bjeffing enn sinnabjeffinga), men andre hunder har da prøvd seg igjen flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett syns jeg det er irriterende men helt ok med løshunder på tur, sjeldent noe problem da min stort sett har behov for å tygge på andre hunder heller, og er det en løshund som virker trivelig og min hund virker avslappa så får han nå bare frikommando, lettere det enn å jage vekk syns jeg, sånn i lengden. Men har møtt på en virkelig utrivelig løshund en gang, men det hjalp heldigvis at jeg gjorde meg stor og skummel og gikk bestemt mot den. Vil tro det holder på de aller aller fleste heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at dere oppegående, smarte hundeeiere så det retoriske i mitt innlegg, men jeg kan godt presisere det: om alle hadde giddet å lagt ned en liten innsats i å oppdra sine hunder, så er det ikke noe problem med ufine løse hunder. Forøvrig så er det i løpet av de snart 25 årene jeg har hatt hund, vært kanskje 2-3 episoder som har vært trøblete og det har vært fordi MIN hund har vært hundeaggresiv. Så jeg gjør ikke narr av noen som tenker i de baner. Jeg sier bare at det er ikke en problemstilling man trenger å bekymre seg nevneverdig over mtp hyppighet.

Vi så det retoriske i ditt innlegg, men det forutsetter en utopi jeg tror de fleste andre oppegående, realistiske mennesker som bor i en gjennomsnittlig by større enn 70,000 innbyggere veit aldri kommer til å skje.

Der vil alltid være idioter uansett hvor mye man proklamerer hundetrening, førertrening, no drink and driving, ikke ta dop og kjør bil, en idiot som setter seg ved nødutgangen på et fly uten å skjønne hvordan døra skal åpnes, noen som ikke trener på hva man skal gjøre i eget hus hvis det brenner.

Man er like dum selv hvis man tror andre ikke gjør feil, cause they sure as hell do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg hater løshunder uten kontroll. Og eiere som bare står der og ikke engang gidder å følge etter hunden for å få fatt i den.... argh! Eller eiere som ikke engang er å få øye på!

Jeg benytter pekefinger (peker vekk) og roper eller brøler til løshunder som stormer bort til oss. Jeg venter ikke for å se hva de finner på, men jeg vil ha dem vekk umiddelbart. Mye fordi jeg selv har to hunder som ikke liker fremmede hunders brå påtrengenhet. Den ene av mine er litt engstelig for det og drar seg skremt unna, den andre kan bli aggressiv og kan kanskje finne på å angripe (selv om han aldri har vært i slåsskamp før, men det er bare fordi jeg har hatt han i bånd og kunnet dra han unna). Jeg tror hannhunden min sin aggressjon er litt forsterket av at han vil beskytte eller forsvare tispen, som han anser som sin. Hun har aldri vært særlig glad i andre hunder (ble angrepet som 3-4 mnd gammel valp) og unngår helst andre hunder, viker unna i en stor bue om hun kan og senker rompa til bakken. Hun vil bare leke med de hun kjenner, eller hunder som er små (samme str som seg selv eller mindre, da er det greit).

Hvis ikke brøling og pekefinger og stamping i bakken hadde fungert, ville jeg ikke nølt med å fysisk forsvare mine egne hunder om løshunden gikk til angrep. Sparket den i buken eller noe. Forsøkt å slå kobbelet rundt halsen på den og tauet den vekk, bindt den til et tre eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi så det retoriske i ditt innlegg, men det forutsetter en utopi jeg tror de fleste andre oppegående, realistiske mennesker som bor i en gjennomsnittlig by større enn 70,000 innbyggere veit aldri kommer til å skje.

Godt jeg ikke bor der da, siden jeg tydeligvis lever i en utopi :-)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

De to gangene vi har blitt angrepet, har jeg fisket mini opp i selen, og satt han på armen, og beskyttet han med å løfte han så høyt opp at den andre hunden som hoppet rundt og glefset etter han, ikke fikk tak.

Den var ikke så veldig mange kiloene større enn min, hadde det vært en stor, rasende hund som ikke hadde gitt seg, og hvis eier ikke hadde kommet, så kan det vel hende jeg måtte brukt beina til mer enn å holde hunden unna.

Hvis et annet dyr prøver å angripe eller drepe hunden min, så gjør jeg akkurat det som fungerer der og da for å redde hunden min, og siden jeg har hunden min i armene,så må jeg nødvendigvis da bruke beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever også i en utopi på bøgda omtrent 4 mil utafor Oslo. På 30 år har jeg fortsatt til gode å møte en løshund som vil drepe hundene mine. Jeg skulle gjerne ønsket dere velkommen hit, men med flere folk følger tydeligvis også mannevonde drapshunder, så dere kan egentlig bare bli i byene deres ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Nei, det trenger man ikke, men jeg tror at minst 1/3 av alle husstandene her har hund, så hundetettheten er allikevel høy. Man trenger ikke å bo i "sentrale strøk" for at det skal være mange hundemøter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Man trenger vel ikke en doktorgrad i sosiologi (eller hva man nå bruker for kunnskap om slikt) til å skjønne at når antallet og tettheten av hunder øker så øker antallet problemhunder også. Og at når disse er i nærkontakt med hverandre så blir det en ond sirkel der forekomsten blir større enn steder der det er langt mellom hundene.

Jeg har ikke bodd på bøgda hele livet, statistikken min er fortsatt den samme. Til tross for å ha eid opp til flere hunder av tildels frynsete rykte også i norges største by.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det trenger man ikke, men jeg tror at minst 1/3 av alle husstandene her har hund, så hundetettheten er allikevel høy. Man trenger ikke å bo i "sentrale strøk" for at det skal være mange hundemøter.

Av hvor mange husstander som ligger hvor tett?

Av 25 hus i gata her har minst halvparten minst én hund. Vi bor omtrendt midt i gata, og må ergo passere rundt 10 husstander med hund uansett hvilken retning vi går i, før vi kommer ut på "allfarvei". Og da snakket vi under 100 meter i hver av disse retningene... ;)

Det holder at én (nå er det minst tre) av disse hundene er aggressive for å (flere ganger) daglig risikere å utsettes for en konfrontasjon på tur.

Og det blir ikke mye bedre i resten av nærområdet. Klart, man velger jo hvor man bor. Neste gang blir det litt mindre sentralt, litt større hage, og selvføgelig litt mer veloppdragen og stabil hund. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av hvor mange husstander som ligger hvor tett?

Av 25 hus i gata her har minst halvparten minst én hund. Vi bor omtrendt midt i gata, og må ergo passere rundt 10 husstander med hund uansett hvilken retning vi går i, før vi kommer ut på "allfarvei". Og da snakket vi under 100 meter i hver av disse retningene... ;)

Det holder at én (nå er det minst tre) av disse hundene er aggressive for å (flere ganger) daglig risikere å utsettes for en konfrontasjon på tur.

Og det blir ikke mye bedre i resten av nærområdet. Klart, man velger jo hvor man bor. Neste gang blir det litt mindre sentralt, litt større hage, og selvføgelig litt mer veloppdragen og stabil hund. ;)

Nei, skal vi se, bare på feltet her jeg bor, så er det 2 hus på ett mål. Det er 17 hus bare på dette feltet. Det bor hund i 6 eller 7 av dem, i et par av dem bor det mer enn 1 hund. Det er bare her på feltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever også i en utopi på bøgda omtrent 4 mil utafor Oslo. På 30 år har jeg fortsatt til gode å møte en løshund som vil drepe hundene mine. Jeg skulle gjerne ønsket dere velkommen hit, men med flere folk følger tydeligvis også mannevonde drapshunder, så dere kan egentlig bare bli i byene deres ;)

Det er ikke utopisk å ikke møte på dritthunder, da har du dritt-misforstått med vilje eller uvilje, hvem veit. Same same :lol:

Det er utopisk å tro / si til folk som bekymrer seg for å møte drittbikkjer "hvis man hadde brukt like mye tid på å bekymre seg som å trene bikkja så hadde det ikke vært noe problem". Det er ikke de som bekymrer seg som er problemet, det er de som ikke bryr seg som er problemet. De som ikke bryr seg gir seg en lang f*** i kjørekultur, hundetrening, dopbruk, alkoholbruk, vold mot familiemedlemmer, bruke sikkerhetsbelte and whatever. Idioter fortsetter uansett hvor mye ansvarsfulle folk bruker tid på holdningskampanjer og trening. Og DET er utopien, å tro at idiotene ever slutter å eksistere. Verste er at idiotene er de som får flest barn også, for de tenker jo ikke mye planlegging den veien heller...

Og det kan godt hende man lever et liv uten å møte idiotene. Da har man flaks. Men shit can happen. Du kan treffe på en uansvarlig idiot når som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
×
×
  • Opprett ny...