Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg undres litt i blant...duller vi for mye med hundene våre i dagens samfunn?

For eksempel...Overser vi det faktum at svært mange av de er utstyrt med fin pels, og likevel kler på de i tjukke lag - uansett pelslengde om vinteren? Jeg ser på diverse Facebook sider at det stadig vekk er folk som har "min" rase, tykkpelse og langhårede, som poster bilder av sheltier med dekken på. Det er altså mange som driver og kler på dem dekken?! Jeg måper litt. Hvorfor i alle dager skal en rase som fint er i stand til å holde varmen selv, være i kledd dekken ute selv om det er snø eller kaldt?

Jeg har aldri brukt dekken på mine to, og ser ikke det minste behov for det heller. Jeg kan selvsagt forstå at f.eks. korthåringer som en whippet og en chihuahua må ha litt varme tilført, men langhårede, tykt pelsede hunder....? Nei, det skjønner jeg ikke.

Duller vi for mye med hundene våre? Er de blitt "bebisene våre" og må degges for? Er vi FOR redde for at de skal føle et bittelite snev av kulde, mange av oss....?

PS! Jeg har refleksdekken, men det er små tynne enkeltlags"vester". Ikke varmende plagg, altså.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Jeg undres litt i blant...duller vi for mye med hundene våre i dagens samfunn?

For eksempel...Overser vi det faktum at svært mange av de er utstyrt med fin pels, og likevel kler på de i tjukke lag - uansett pelslengde om vinteren? Jeg ser på diverse Facebook sider at det stadig vekk er folk som har "min" rase, tykkpelse og langhårede, som poster bilder av sheltier med dekken på. Det er altså mange som driver og kler på dem dekken?! Jeg måper litt. Hvorfor i alle dager skal en rase som fint er i stand til å holde varmen selv, være i kledd dekken ute selv om det er snø eller kaldt?

Jeg har aldri brukt dekken på mine to, og ser ikke det minste behov for det heller. Jeg kan selvsagt forstå at f.eks. korthåringer som en whippet og en chihuahua må ha litt varme tilført, men langhårede, tykt pelsede hunder....? Nei, det skjønner jeg ikke.

Duller vi for mye med hundene våre? Er de blitt "bebisene våre" og må degges for? Er vi FOR redde for at de skal føle et bittelite snev av kulde, mange av oss....?

PS! Jeg har refleksdekken, men det er små tynne enkeltlags"vester". Ikke varmende plagg, altså.

Kladder snøen i pelsen på Sheltiene? For min del synes sikkert folk jeg duller for mye men er det snø så blir mine to helt fullstendig snøballer - alt av snø fester seg i pelsen slik at det blir vondt å gå og de blir kjempekalde (en pumi og en bichon havanais). Regner det bruker de også dekken fordi pelsen er ikke vannavstøtende så de blir gjennombløte. Ulldekken brukes også i bil for å holde varmen.

Men bruker ikke dekken nå, vi har rundt -8 og vind men ingen snø - da holder vi varmen ved å bevege oss istedet.

Så JA jeg duller men for mine hunder mener jeg det er nødvendig for at vi alle tre skal få fine turopplevelser når været ikke er helt tipp topp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt, jeg duller altfor mye med hunden min!

Ikke akkurat når det gjelder kulde, han hater å gå med dekken og går ikke med det om det er -15 engang (selvom han kanskje burde?), men med andre ting, helt klart:

Stakkars liten må selvfølgelig få lov å ligge i senga vår, tenk om han føler seg ensom og kald om han må ligge i stua? -for eksempel. Helt unødvendig. Men jeg tror at de fleste dillene jeg har med hunden er mye for min egen del, han er kjæledeggen min og jeg liker å tilrettelegge og dulle med han så han får det best mulig. Jeg tror allikevel ikke at det jeg gjør er til skade eller ulempe for han på noen måte, der går grensa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kladder snøen i pelsen på Sheltiene?

Noen er sikkert plaget med det, jeg har sett bilder av det (sheltier med snøklumper på brystet osv). Men jeg tror det har litt å si med pelskvaliteten på den enkelte, og fôringen....? Min teori bare. Jeg gir nemlig lakseoljetilskudd i maten til mine hunder, så jeg innbiller meg at det er grunnen til at de to jeg har klarer seg uten snøklumper.

Potesalve brukes vel for å unngå is og snø mellom tærne på potene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at vi duller for mye med hundene, ja. Er litt enig med deg der. De er faktisk dyr, og de trenger ikke nødvendigvis balsam, fem typer dekken, tre typer potesalver, to typer tilskudd og spesiallagede godbiter med kalkunsmak for å ha et bra liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen er sikkert plaget med det, jeg har sett bilder av det (sheltier med snøklumper på brystet osv). Men jeg tror det har litt å si med pelskvaliteten på den enkelte, og fôringen....? Min teori bare. Jeg gir nemlig lakseoljetilskudd i maten til mine hunder, så jeg innbiller meg at det er grunnen til at de to jeg har klarer seg uten snøklumper.

Potesalve brukes vel for å unngå is og snø mellom tærne på potene?

Bare sånn kjapt, men dårlig pelskvalitet kan jo også påvirke evnen til å tåle kulde tenker jeg :) Evt røytetid kan også. Så dekken KAN være nødvendig på pelshunder også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det syns jeg ikke. Puddelen får på seg dress fordi snø fester seg i pelsen hennes, da blir hun våt, og da blir det kaldt. Hun får også fortere floker av at pelsen blir våt og tørker flere ganger om dagen.

Jeg hadde på groenendaelen min dekken fordi hun hadde vondt i ryggen. Det er ikke å dille med hunden å gjøre det komfortabelt med den? Hvis hunden plages av kulde eller snø, hvorfor skal man ikke kle på de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir behandlet med kjærlighet og omtanke det. Er ikke det bare fint da? Han koser seg jo veldig. Min hund har Hurtta-dekken som koster over 800 kroner i butikken, det er jo helt vilt. Det er typ Berganskvalitet på det, liksom. Hallo. Selvfølgelig er det unødvendig. Meh, who cares.

Jeg får alltid litt "bedre enn"-følelse av slike diskusjoner når man skal begynne å rangere verdien i andres valg. Du vet jo ikke hva som ligger bak valget om dekken, som 2ne så fint illustrerer. Andre igjen vil synes at du er pusedusedillete som putter på en hund refleks liksom, og himle med øya. Meh, who cares.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det ikke snakk om rangering når jeg snakker om dulling, heller bare konstatering av fakta. Jeg duller selv med Ozu. Bortskjemt er han, har ingen problemer med å innrømme det. Kattene er også bortskjemte. Fordi det er slik vi vil ha det, og fordi det er en hobby og interesse, som Mari nevner. Men jeg kaller nå en spade for en spade likevel - jeg duller. Trenger ikke være noe negativt i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si både ja og nei.

Selv bruker jeg et regndekken på min langhårede hund. Ikke fordi han ikke tåler vann, men fordi jeg er lei av å få inn en søkk våt hund 3 ganger om dagen 200 dager i året.

Har også en dress til han som han bruker når vi er mye ute i snøen, fordi han får vondt av alle snøklumpene i pelsen.

Når det er veldig kaldt ute(-15 eller lavere) så får han på seg et "varmedekken" som han elsker å ha på seg. Grunn, han går fra å være inne i 20-22 pluss grader til å være ut i -15 grader eller kaldere. Så når vi da går rolige turer så mener jeg at han trenger dette for å ikke fryse unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duller i vei jeg for jeg vil heller dulle en gang for mye og kanskje forebygge skade som kan gjøre at jeg mistet brukshunder min ett år eller to før jeg må som konkurransehund.
Bruker t.o.m dekken på sommeren jeg.
Mange syns jeg duller, men så presser jeg også bikkjene mine mer enn gjennomsnittet og hundene mine gir mer enn gjennomsnittet. Og dags dato *bank i bordet* er jeg en av de få jeg kjenner med skadefrie brukshunder igjennom hele sin karriere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Mari sa det bra! Jeg synes man kan jo dulle så mye man vil så lenge hunden faktisk ikke har vondt av det. Altså, det går jo ann å kle på den FOR mye også, og da er det jo ikke godt for hunden, men jeg synes man får bruke så mye penger på unødvendige ting som man bare vil, det er jo hobbyen og interessen vår som sagt over.

Jeg har en schæfer altså har hun underull, men hun får likevel dekken på seg når hun skal vente i bilen på treninger feks. Her er det for tiden 12 minus, og jeg tenker at en hund som er vant med å sove i senga mi om natten kan også fryse fordi om hun har underull. Snart skal vi til Finnmark og det er minus 35 der. Aska får bobledekken med seg for å si det sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg duller med hunden min og han er nok litt bortskjemt (hvilken hund er ikke det?). Jeg kler på min klær når det er kaldt ute, fordi han fryser veldig lett. Jeg synes ikke det er noe moro å se på at han hutrer og fryser og er tydelig utilfreds. Hadde han hatt mer pels, så hadde han nok ikke fått så mye klær på seg.

Min hund-mine valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller masse med min hund. I går kjøpte jeg egen dyne til ham :lol:

Synes og det er litt spesielt å se f.eks sheltier med tykke bobledekken når det er -10 ute... min tynnpelsa dalmatiner klarer til og med å overleve en tur uten dekken når det er den temperaturen. Når en hund peser på tur i snøvær bør du ta et hint. Helt ok å ta på dekken om hunden faktisk viser at den fryser, men å kle på en pelshund bare fordi du som eier fryser selv er tøvete.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller eller passer på at Chicka har det så bra som mulig hele tiden.

Chicka har gått med dekken når det er kaldt og det regner pga hoften hennes og et bekken som fort låser seg ;)

Da vi begynte med dekken for ca 9-10år siden så var det ikke så mange som hadde dekken til hundene sine .

Jeg fikk ofte beskjed på gaten (mest av gamle menn) at jeg bare duller med hunden min med dekken, da jeg forklarte at hunden hadde skade, så fikk pipen en annen lyd.

Syntes det er hyggelig å dulle med Chicka, hva andre mener dr**** jeg i, men nå er jeg nok ikke av de værste dullerene heller.

At andre duller med hunden sin bryr jeg meg ikke noe om, heller dulling enn en hund som andre ikke har det bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjell på å dulle og forebygge skade eller gjøre det komfortabelt for hunden.

Jeg har aldri hatt dekken på Supra - ikke har vi noe dekken heller. Jeg vurderte og kjøpe da vi skulle på fjellet i fjor vinter, men hun har så mye pels og det var kun snakk om å være ute og bedrive en eller annen form for aktivitet. Hun har også så tett underull at det ikke blir noe særlig snøklumper, bortsett fra på potene, men da smører vi bare med potefett. Hun mister nemlig evnen til å bevege seg når hun får på potesokker. Hun går som en tinnsoldat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg duller kanskje litt med hunden min. Vet egentlig ikke. Han får kanskje grisehaler litt for ofte fordi det er favorittsnacksen hans, og han sover i senga hver eneste natt. Egen dyne har han også.

Nå har jeg jo whippet, og vi kler på han fra 0-1 grad og nedover. Bedre føre var, tenker jeg, også kler jeg heller av han dersom han virker varm.

Jeg ble forresten stoppet av en eldre mann på gata her for et par uker siden. Det var 3-4 plussgrader og mye vind. Han så surt på meg og sa at jeg måtte kle på hunden min. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg liker å kunne kjøpe gode tepper til dem, sjampo og balsam, dyr tullesnacks (billig også selvsagt, så lenge det er bra), det foret jeg mener er det aller, aller beste fullstendig uavhengig av pris, morsomme leker, fine halsbånd osv. Jeg liker det og de tar neppe skade av det heller.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda dårlig samvittighet for at jeg aldri kledde på Bimbo bedlington fordi jeg syns det var jålete. Noe så teit. Har dere sett pelsen til en bedlington? Bare fuskepels og silkekrøller. Scilos hadde heller ikke dress før han hadde en skikkelig hosterunde og det var rundt 20 minus. Da krøp jeg til korset og kjøpte hans (og mitt) første dekken. Hunden ble frisk og plutselig spratt han rundt og koste seg i kulda. Etter det kler jeg på hundene når det er bitende kaldt, eller sånn piggtrådregnvær vår og høst. Nå når det er tørr, fin snø og minus åtte, bruker jeg ikke dekken på noen. Tinka får nok dekken litt før Scilos, særlig hvis det er fare for at hun blir stående stille i kulda. Kaller det egentlig ikke dulling å sørge for at hundene har det behagelig og holder seg friske. Lille snorkfrøken i skje under dyna om natten, derimot... På den annen side er jo phalenene avlet for å varme damene ved hoffet, så man kan jo si at hun er en brukshund som gjør jobben sin :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det syns jeg ikke. Puddelen får på seg dress fordi snø fester seg i pelsen hennes, da blir hun våt, og da blir det kaldt. Hun får også fortere floker av at pelsen blir våt og tørker flere ganger om dagen.

Jeg hadde på groenendaelen min dekken fordi hun hadde vondt i ryggen. Det er ikke å dille med hunden å gjøre det komfortabelt med den? Hvis hunden plages av kulde eller snø, hvorfor skal man ikke kle på de?

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir behandlet med kjærlighet og omtanke det. Er ikke det bare fint da? Han koser seg jo veldig. Min hund har Hurtta-dekken som koster over 800 kroner i butikken, det er jo helt vilt. Det er typ Berganskvalitet på det, liksom. Hallo. Selvfølgelig er det unødvendig. Meh, who cares.

Jeg får alltid litt "bedre enn"-følelse av slike diskusjoner når man skal begynne å rangere verdien i andres valg. Du vet jo ikke hva som ligger bak valget om dekken, som 2ne så fint illustrerer. Andre igjen vil synes at du er pusedusedillete som putter på en hund refleks liksom, og himle med øya. Meh, who cares.

Nå er dere litt SGT'er, for MiO har overhodet ikke snakket om det dere snakker om. Bruk av dekken, potesalver eller whatevs for hunder som trenger det. Det står jo i trådens tittel: det handler om dulling, ikke behov. Hvorfor ialledager skal man føle seg vonbroten og "truffet" om man bruker dekken og div hjelpemidler av BEHOV? Det har jo ingen ting med saken å gjøre :P Slapp av, ingen dømmer dere for whatevs you're doing! :sorcerer: De stiller filosofiske spørsmål på et *diskusjonsforum*, for å skape aktivitet her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...