Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg undres litt i blant...duller vi for mye med hundene våre i dagens samfunn?

For eksempel...Overser vi det faktum at svært mange av de er utstyrt med fin pels, og likevel kler på de i tjukke lag - uansett pelslengde om vinteren? Jeg ser på diverse Facebook sider at det stadig vekk er folk som har "min" rase, tykkpelse og langhårede, som poster bilder av sheltier med dekken på. Det er altså mange som driver og kler på dem dekken?! Jeg måper litt. Hvorfor i alle dager skal en rase som fint er i stand til å holde varmen selv, være i kledd dekken ute selv om det er snø eller kaldt?

Jeg har aldri brukt dekken på mine to, og ser ikke det minste behov for det heller. Jeg kan selvsagt forstå at f.eks. korthåringer som en whippet og en chihuahua må ha litt varme tilført, men langhårede, tykt pelsede hunder....? Nei, det skjønner jeg ikke.

Duller vi for mye med hundene våre? Er de blitt "bebisene våre" og må degges for? Er vi FOR redde for at de skal føle et bittelite snev av kulde, mange av oss....?

PS! Jeg har refleksdekken, men det er små tynne enkeltlags"vester". Ikke varmende plagg, altså.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Jeg undres litt i blant...duller vi for mye med hundene våre i dagens samfunn?

For eksempel...Overser vi det faktum at svært mange av de er utstyrt med fin pels, og likevel kler på de i tjukke lag - uansett pelslengde om vinteren? Jeg ser på diverse Facebook sider at det stadig vekk er folk som har "min" rase, tykkpelse og langhårede, som poster bilder av sheltier med dekken på. Det er altså mange som driver og kler på dem dekken?! Jeg måper litt. Hvorfor i alle dager skal en rase som fint er i stand til å holde varmen selv, være i kledd dekken ute selv om det er snø eller kaldt?

Jeg har aldri brukt dekken på mine to, og ser ikke det minste behov for det heller. Jeg kan selvsagt forstå at f.eks. korthåringer som en whippet og en chihuahua må ha litt varme tilført, men langhårede, tykt pelsede hunder....? Nei, det skjønner jeg ikke.

Duller vi for mye med hundene våre? Er de blitt "bebisene våre" og må degges for? Er vi FOR redde for at de skal føle et bittelite snev av kulde, mange av oss....?

PS! Jeg har refleksdekken, men det er små tynne enkeltlags"vester". Ikke varmende plagg, altså.

Kladder snøen i pelsen på Sheltiene? For min del synes sikkert folk jeg duller for mye men er det snø så blir mine to helt fullstendig snøballer - alt av snø fester seg i pelsen slik at det blir vondt å gå og de blir kjempekalde (en pumi og en bichon havanais). Regner det bruker de også dekken fordi pelsen er ikke vannavstøtende så de blir gjennombløte. Ulldekken brukes også i bil for å holde varmen.

Men bruker ikke dekken nå, vi har rundt -8 og vind men ingen snø - da holder vi varmen ved å bevege oss istedet.

Så JA jeg duller men for mine hunder mener jeg det er nødvendig for at vi alle tre skal få fine turopplevelser når været ikke er helt tipp topp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt, jeg duller altfor mye med hunden min!

Ikke akkurat når det gjelder kulde, han hater å gå med dekken og går ikke med det om det er -15 engang (selvom han kanskje burde?), men med andre ting, helt klart:

Stakkars liten må selvfølgelig få lov å ligge i senga vår, tenk om han føler seg ensom og kald om han må ligge i stua? -for eksempel. Helt unødvendig. Men jeg tror at de fleste dillene jeg har med hunden er mye for min egen del, han er kjæledeggen min og jeg liker å tilrettelegge og dulle med han så han får det best mulig. Jeg tror allikevel ikke at det jeg gjør er til skade eller ulempe for han på noen måte, der går grensa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kladder snøen i pelsen på Sheltiene?

Noen er sikkert plaget med det, jeg har sett bilder av det (sheltier med snøklumper på brystet osv). Men jeg tror det har litt å si med pelskvaliteten på den enkelte, og fôringen....? Min teori bare. Jeg gir nemlig lakseoljetilskudd i maten til mine hunder, så jeg innbiller meg at det er grunnen til at de to jeg har klarer seg uten snøklumper.

Potesalve brukes vel for å unngå is og snø mellom tærne på potene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at vi duller for mye med hundene, ja. Er litt enig med deg der. De er faktisk dyr, og de trenger ikke nødvendigvis balsam, fem typer dekken, tre typer potesalver, to typer tilskudd og spesiallagede godbiter med kalkunsmak for å ha et bra liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen er sikkert plaget med det, jeg har sett bilder av det (sheltier med snøklumper på brystet osv). Men jeg tror det har litt å si med pelskvaliteten på den enkelte, og fôringen....? Min teori bare. Jeg gir nemlig lakseoljetilskudd i maten til mine hunder, så jeg innbiller meg at det er grunnen til at de to jeg har klarer seg uten snøklumper.

Potesalve brukes vel for å unngå is og snø mellom tærne på potene?

Bare sånn kjapt, men dårlig pelskvalitet kan jo også påvirke evnen til å tåle kulde tenker jeg :) Evt røytetid kan også. Så dekken KAN være nødvendig på pelshunder også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det syns jeg ikke. Puddelen får på seg dress fordi snø fester seg i pelsen hennes, da blir hun våt, og da blir det kaldt. Hun får også fortere floker av at pelsen blir våt og tørker flere ganger om dagen.

Jeg hadde på groenendaelen min dekken fordi hun hadde vondt i ryggen. Det er ikke å dille med hunden å gjøre det komfortabelt med den? Hvis hunden plages av kulde eller snø, hvorfor skal man ikke kle på de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir behandlet med kjærlighet og omtanke det. Er ikke det bare fint da? Han koser seg jo veldig. Min hund har Hurtta-dekken som koster over 800 kroner i butikken, det er jo helt vilt. Det er typ Berganskvalitet på det, liksom. Hallo. Selvfølgelig er det unødvendig. Meh, who cares.

Jeg får alltid litt "bedre enn"-følelse av slike diskusjoner når man skal begynne å rangere verdien i andres valg. Du vet jo ikke hva som ligger bak valget om dekken, som 2ne så fint illustrerer. Andre igjen vil synes at du er pusedusedillete som putter på en hund refleks liksom, og himle med øya. Meh, who cares.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det ikke snakk om rangering når jeg snakker om dulling, heller bare konstatering av fakta. Jeg duller selv med Ozu. Bortskjemt er han, har ingen problemer med å innrømme det. Kattene er også bortskjemte. Fordi det er slik vi vil ha det, og fordi det er en hobby og interesse, som Mari nevner. Men jeg kaller nå en spade for en spade likevel - jeg duller. Trenger ikke være noe negativt i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si både ja og nei.

Selv bruker jeg et regndekken på min langhårede hund. Ikke fordi han ikke tåler vann, men fordi jeg er lei av å få inn en søkk våt hund 3 ganger om dagen 200 dager i året.

Har også en dress til han som han bruker når vi er mye ute i snøen, fordi han får vondt av alle snøklumpene i pelsen.

Når det er veldig kaldt ute(-15 eller lavere) så får han på seg et "varmedekken" som han elsker å ha på seg. Grunn, han går fra å være inne i 20-22 pluss grader til å være ut i -15 grader eller kaldere. Så når vi da går rolige turer så mener jeg at han trenger dette for å ikke fryse unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duller i vei jeg for jeg vil heller dulle en gang for mye og kanskje forebygge skade som kan gjøre at jeg mistet brukshunder min ett år eller to før jeg må som konkurransehund.
Bruker t.o.m dekken på sommeren jeg.
Mange syns jeg duller, men så presser jeg også bikkjene mine mer enn gjennomsnittet og hundene mine gir mer enn gjennomsnittet. Og dags dato *bank i bordet* er jeg en av de få jeg kjenner med skadefrie brukshunder igjennom hele sin karriere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Mari sa det bra! Jeg synes man kan jo dulle så mye man vil så lenge hunden faktisk ikke har vondt av det. Altså, det går jo ann å kle på den FOR mye også, og da er det jo ikke godt for hunden, men jeg synes man får bruke så mye penger på unødvendige ting som man bare vil, det er jo hobbyen og interessen vår som sagt over.

Jeg har en schæfer altså har hun underull, men hun får likevel dekken på seg når hun skal vente i bilen på treninger feks. Her er det for tiden 12 minus, og jeg tenker at en hund som er vant med å sove i senga mi om natten kan også fryse fordi om hun har underull. Snart skal vi til Finnmark og det er minus 35 der. Aska får bobledekken med seg for å si det sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg duller med hunden min og han er nok litt bortskjemt (hvilken hund er ikke det?). Jeg kler på min klær når det er kaldt ute, fordi han fryser veldig lett. Jeg synes ikke det er noe moro å se på at han hutrer og fryser og er tydelig utilfreds. Hadde han hatt mer pels, så hadde han nok ikke fått så mye klær på seg.

Min hund-mine valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller masse med min hund. I går kjøpte jeg egen dyne til ham :lol:

Synes og det er litt spesielt å se f.eks sheltier med tykke bobledekken når det er -10 ute... min tynnpelsa dalmatiner klarer til og med å overleve en tur uten dekken når det er den temperaturen. Når en hund peser på tur i snøvær bør du ta et hint. Helt ok å ta på dekken om hunden faktisk viser at den fryser, men å kle på en pelshund bare fordi du som eier fryser selv er tøvete.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller eller passer på at Chicka har det så bra som mulig hele tiden.

Chicka har gått med dekken når det er kaldt og det regner pga hoften hennes og et bekken som fort låser seg ;)

Da vi begynte med dekken for ca 9-10år siden så var det ikke så mange som hadde dekken til hundene sine .

Jeg fikk ofte beskjed på gaten (mest av gamle menn) at jeg bare duller med hunden min med dekken, da jeg forklarte at hunden hadde skade, så fikk pipen en annen lyd.

Syntes det er hyggelig å dulle med Chicka, hva andre mener dr**** jeg i, men nå er jeg nok ikke av de værste dullerene heller.

At andre duller med hunden sin bryr jeg meg ikke noe om, heller dulling enn en hund som andre ikke har det bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjell på å dulle og forebygge skade eller gjøre det komfortabelt for hunden.

Jeg har aldri hatt dekken på Supra - ikke har vi noe dekken heller. Jeg vurderte og kjøpe da vi skulle på fjellet i fjor vinter, men hun har så mye pels og det var kun snakk om å være ute og bedrive en eller annen form for aktivitet. Hun har også så tett underull at det ikke blir noe særlig snøklumper, bortsett fra på potene, men da smører vi bare med potefett. Hun mister nemlig evnen til å bevege seg når hun får på potesokker. Hun går som en tinnsoldat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg duller kanskje litt med hunden min. Vet egentlig ikke. Han får kanskje grisehaler litt for ofte fordi det er favorittsnacksen hans, og han sover i senga hver eneste natt. Egen dyne har han også.

Nå har jeg jo whippet, og vi kler på han fra 0-1 grad og nedover. Bedre føre var, tenker jeg, også kler jeg heller av han dersom han virker varm.

Jeg ble forresten stoppet av en eldre mann på gata her for et par uker siden. Det var 3-4 plussgrader og mye vind. Han så surt på meg og sa at jeg måtte kle på hunden min. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg liker å kunne kjøpe gode tepper til dem, sjampo og balsam, dyr tullesnacks (billig også selvsagt, så lenge det er bra), det foret jeg mener er det aller, aller beste fullstendig uavhengig av pris, morsomme leker, fine halsbånd osv. Jeg liker det og de tar neppe skade av det heller.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda dårlig samvittighet for at jeg aldri kledde på Bimbo bedlington fordi jeg syns det var jålete. Noe så teit. Har dere sett pelsen til en bedlington? Bare fuskepels og silkekrøller. Scilos hadde heller ikke dress før han hadde en skikkelig hosterunde og det var rundt 20 minus. Da krøp jeg til korset og kjøpte hans (og mitt) første dekken. Hunden ble frisk og plutselig spratt han rundt og koste seg i kulda. Etter det kler jeg på hundene når det er bitende kaldt, eller sånn piggtrådregnvær vår og høst. Nå når det er tørr, fin snø og minus åtte, bruker jeg ikke dekken på noen. Tinka får nok dekken litt før Scilos, særlig hvis det er fare for at hun blir stående stille i kulda. Kaller det egentlig ikke dulling å sørge for at hundene har det behagelig og holder seg friske. Lille snorkfrøken i skje under dyna om natten, derimot... På den annen side er jo phalenene avlet for å varme damene ved hoffet, så man kan jo si at hun er en brukshund som gjør jobben sin :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det syns jeg ikke. Puddelen får på seg dress fordi snø fester seg i pelsen hennes, da blir hun våt, og da blir det kaldt. Hun får også fortere floker av at pelsen blir våt og tørker flere ganger om dagen.

Jeg hadde på groenendaelen min dekken fordi hun hadde vondt i ryggen. Det er ikke å dille med hunden å gjøre det komfortabelt med den? Hvis hunden plages av kulde eller snø, hvorfor skal man ikke kle på de?

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir behandlet med kjærlighet og omtanke det. Er ikke det bare fint da? Han koser seg jo veldig. Min hund har Hurtta-dekken som koster over 800 kroner i butikken, det er jo helt vilt. Det er typ Berganskvalitet på det, liksom. Hallo. Selvfølgelig er det unødvendig. Meh, who cares.

Jeg får alltid litt "bedre enn"-følelse av slike diskusjoner når man skal begynne å rangere verdien i andres valg. Du vet jo ikke hva som ligger bak valget om dekken, som 2ne så fint illustrerer. Andre igjen vil synes at du er pusedusedillete som putter på en hund refleks liksom, og himle med øya. Meh, who cares.

Nå er dere litt SGT'er, for MiO har overhodet ikke snakket om det dere snakker om. Bruk av dekken, potesalver eller whatevs for hunder som trenger det. Det står jo i trådens tittel: det handler om dulling, ikke behov. Hvorfor ialledager skal man føle seg vonbroten og "truffet" om man bruker dekken og div hjelpemidler av BEHOV? Det har jo ingen ting med saken å gjøre :P Slapp av, ingen dømmer dere for whatevs you're doing! :sorcerer: De stiller filosofiske spørsmål på et *diskusjonsforum*, for å skape aktivitet her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...