Alle kan bli oppdrettere nå for tiden

[Sheila]

Før virket det så omstendelig å avle hunder ... det krevde masse jobb (og hunder) før man fant en verdig tispe, og man var heldig når man omsider kom over den perfekte hannhunden. Og når kullet kom så var det slett ikke sikkert at noen av valpene ble bra nok til å gå i avl. Jeg husker jeg hadde veldig stor respekt for de som var oppdrettere - nesten autoriteter - og jeg har aldri tenkt tanken selv engang at noen av mine hunder kunne gått i avl...tvert imot tenkte jeg at avl er noe for de med stor kunnskap om rasen og det å forbedre den, og selvsagt avlshunder som var bedre enn gjennomsnittet.

Nå virker det som at det er nok å ha en pen tispe ... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er dette en positiv utvikling at alle kan bli oppdrettere nå for tiden, eller begynner det å komme for mange useriøse aktører i "bransjen"?

[simira]

En oppdretter er vel enhver som har har en tispe som får valper? Og det har nok skjedd både her og der så lenge mennesker har hatt hund. Det handler nok mye mer om at hund har blitt mye mer populært og "allemannseie", og dermed fått en del mer fokus og oppmerksomhet i media og samfunnet ellers. Jeg tror ikke "oppdrettere" nødvendigvis var noe bedre "før i tiden".

Om du tenker organisert og målrettet raseavl så er nok det også et resultat av popularitet og etterspørsel, og at omfanget ganske enkelt har økt. Dermed ser man mer av det dårlige - og antageligvis mer av de gode også.

[Guest 2ne]

... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er det negativt mener du? At man kan bruke mor, datter og datterdatter i avl bør jo tyde på at det er verdt å avle videre på, trodde jeg?

Det har aldri vært noe krav om noe som helst for å være oppdretter. Hverken før eller nå. Du trenger ikke engang å ha en pen tispe, du trenger strengt tatt bare å ha en tispe og tilgang til en hannhund.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper

[Gjest]

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper

Det er litt som å automatisk gi folk som har barn autoritet. Det kreves ikke mye hjerneceller for å produsere et barn. Tvert i mot…

Nei, man får gi cred dit cred skal gies!

[Sheila]

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk automatisk gir oppdrettere så stor autoritet. Selvfølgelig finnes det dyktige oppdrettere, men man trenger ikke kunne mye om hund for å få to hunder av samme rase til å parre seg og få valper

Godt poeng! Men det er på en måte poenget mitt .. før sto det liksom respekt av oppdrettere, kanskje fordi jeg "menget" meg med noen som var veldig store innenfor sin rase så jeg fikk inntrykk av at det er sånn oppdrettere er (var). Nå har jeg kanskje oppdaget at det sitter vanlige mennesker med alt fra lite til normalt til mye kunnskap og avler hunder. Mange er selvsagt dyktige, mens jeg mistenker at en del rett og slett det er morsomt å ha valper i huset...tror jeg.

[Mari]

Jeg tror ikke det er nødvendigvis at ting har blitt så mye verre, heller det at du har tilegnet deg mer kunnskap, erfaring og fått en bredere horisont.

Halvhjertet avl har det vært i all den tid, den er bare lettere å avdekke nå som verden har blitt så mye mindre og informasjonen så mye mer tilgjengelig. Jeg tror avlsverktøy som helse og mental testing blir brukt i større og større grad, også av de uerfarne oppdretterene. Det er et substansielt marked for helsetester på hund, det kan vi i stor grad takke oppdrettere for.

[madam mim]

Før virket det så omstendelig å avle hunder ... det krevde masse jobb (og hunder) før man fant en verdig tispe, og man var heldig når man omsider kom over den perfekte hannhunden. Og når kullet kom så var det slett ikke sikkert at noen av valpene ble bra nok til å gå i avl. Jeg husker jeg hadde veldig stor respekt for de som var oppdrettere - nesten autoriteter - og jeg har aldri tenkt tanken selv engang at noen av mine hunder kunne gått i avl...tvert imot tenkte jeg at avl er noe for de med stor kunnskap om rasen og det å forbedre den, og selvsagt avlshunder som var bedre enn gjennomsnittet.

Nå virker det som at det er nok å ha en pen tispe ... og det er mer vanlig enn uvanlig at bestemor, mor, og datter går i avl. Er jeg helt på jordet?

Er dette en positiv utvikling at alle kan bli oppdrettere nå for tiden, eller begynner det å komme for mange useriøse aktører i "bransjen"?

OT, men neida, det har ikke vært så omstendelig alltid å avle hunder. Modern og fadern kjøpte en Afghansk mynde midt på 60-tallet og paret henne fordi de skulle tjene seg rike på et valpekull. Rita, som skinnet het, fikk to valper.

[Amig0]

Jeg syns det er dritt at "alle" kan avle, eller tror de kan avle for jeg legger så mye mer i det enn bare parring = valper.
For at man skal avle mener jeg at man skal være veldig nøye med stamtavle, utseende (om det er reelt i forhold til rasen), hd/ad sjekk, mentalhelse sjekk osv.. Man skal dra frem de beste sidene ved en rase, på alle måter, ikke bare avle frem fordi hunden er pen og snill, eller fordi man vil tjene penger.

Men samtidig mener jeg at om du har ei tispe og en hanne, uten stamtavle, og du tester de for alt mulig, og kan legge frem at de er gode hunder (mentalt & fysisk), så er det bare å kjøre på - få valper.

[Meg]

selvsagt er det enkelt å bli oppdretter. det er bare å ha et kull det, så er man oppdretter. men å være en SERIØS oppdretter, det krever mer. Det som er trist er at det for uerfarne valpekjøpere er litt vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse oppdrettere...

[Djervekvinnen]

Jeg tror at nå er det mye mer synlig enn før. For 20-30 år siden var det ikke bare å annonsere ut på internett, hjemmesider og finn.no. Nå ser vi ALT.

[SFX]

Jeg tror at nå er det mye mer synlig enn før. For 20-30 år siden var det ikke bare å annonsere ut på internett, hjemmesider og finn.no. Nå ser vi ALT.

Det er et godt poeng - men en hjemmeside er jo heller ikke et godt filter som det er lett å bruke for å skille seriøst fra useriøst. Når det er valpeinteresserte som tror at det å ha et kennelnavn er et kvalitetstegn, mangler de nok også visse forutsetninger for å lese mellom linjene på hjemmesider og å forstå hva som ikke sies.

Jeg har for eksempel hørt folk si om en oppdretter at de hundene umulig kunne ha det noe bra, for på hjemmesiden ble det bare oppdatert med utstillingsresultat, så de hundene fikk åpenbart aldri noe tur og moro, og måtte ut fra bildene være nybadet og oppstilt hele tiden - selv valpene (!). Jeg som kjenner oppdretteren, har besøkt dem og vet en del om hundene deres, vet jo at en slik fortolkning av oppdateringene blir helt horribel.

Det er heller ikke slik at den med morsomst hjemmeside, flest søte valpebilder og nusseligste anekdoter automatisk gir valpene den beste starten på livet, selv om folk lar seg blende.

Så det er ikke lett å bli analysert gjennom sin hjemmeside, og en kan også framstille seg selv betydelig bedre enn en er i det foraet.

Hos meg slår i hvert fall "idiotalarmen" ut når jeg leser enkelte ting på enkelte hjemmesider, men uten en del års hundeerfaring vil nye hundeinteresserte ikke se det.

Dessuten er vi mennesker forskjellig, med våre preferanser og meninger. Jeg var en relativt aktiv blogger før, mens den skrivekløa og prioriteringen av tid nå er borte. Men jeg fikk da høre av noen at en blogg var uappetittelig og selvforherligende skryt, en uforståelig tidtrøyte, og vitnet om dårlige sosiale antenner.

Det er ingen universell formell på hva som er en seriøs oppdretter. Det er oppdrettere på min rase jeg aldri kan se for meg å kjøpe valp av, som andre kjøper sin tredje og fjerde valp fra. Det er ikke sikkert verken de eller jeg har feil, men at vi ser etter så forskjellige ting at vi ikke trenger den samme fasiten.

[Turb]

Men jammen skal det mye detektivarbeid til for å finne ut ting også - det er så mye sykdom på så mange hunder nå og folk er mer eller mindre åpne om sykdommene. På tross av informasjonsverden vi lever i så er det jammen ikke lett å finne fram...