Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

*sukk*

Tilbake til topic. Nå hadde jeg jo bestemt meg for la chipen gå ut. Jeg er ikke bare komfortabel med slik han er nå, og vi var på framgang med ting før vi chippet. Men nå blør han igjen. :(

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

For det første så er ikke hunder så skjøre at de blir vrak av kastrering. Noen hunder derimot er skjøre og vil ha negativ utvikling ved manglende testosteron. For det andre så har alder mye med saken og gjøre, om man kastrerer ved 6 mnd eller i voksen alder har mye og si. Ulempen igjen ved og kastrere ved ung alder er jo at det blir umulig og ta hensyn til ting som hormoner og gemytt ifbm og være inntakt i avl. For det tredje så har man økt risiko for en del kreftsykdommer. For det fjerde, siden du drar inn hest, så er det samme der. Vært borti flere hingster (som har vært inntakte lenge) som blir helt annerledes etter kastrering, ikke nødvendigvis vrak, men man merker godt at de kan starte og skygge unna ting de tidligere ville gått mot.

Skrevet

*sukk*

Tilbake til topic. Nå hadde jeg jo bestemt meg for la chipen gå ut. Jeg er ikke bare komfortabel med slik han er nå, og vi var på framgang med ting før vi chippet. Men nå blør han igjen. :(

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Skrevet

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Skrevet

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Hvorfor trykke i hundene ting som ikke behøves?? Vet vi hva langtidsvirkningen er av kjemikaliene? kreft?

En normal hund trenger ikke kastreres. mens hos hunder som er hyperseksuelle og/eller overproduserer testosteron vil ha behov for kastrering. Så hvis man kjemisk kastrerer så antar jeg at det er et problem som ligger bak!!

Hva man skal gjøre om man ikke vil ha løpetid og ikke testosteron?? kjøpe en i plysj? Det er levende vesen vi har, ikke roboter. hvert kjønn har sine positive og negative sider og så lenge man får en frisk hund fysisk og psykisk så burde kastrering være heeeelt unødvendig.

for mange eiere er det egoistisk. for eksempel de som ikke ORKER å skille hannhund og tispe, eller ikke orker å ha kontroll på hunden sin. Om den kastreres så blir det ikke valper så da kan de bare slippe kontrollen og ansvaret. Latskap og egoisme!! Og ja, jeg har møtt flere med denne forklaringen... Eller de som kastrerer sin 10år gamle hund fordi de har hørt at kastrerte hunder blir roligere, de gidder ikke mosjonere den... Det de ikke tenkte over var hundens mentalitet og de satt med en lat og feit hund etterpå som gikk fra usikker til agressiv mot andre hunder, fra berørt til livredd for torden, raketter og høye lyder!! Og en pels som var totalt ukontrollerbar!! Har møtt mange med erfaringer med kastrering som quickfix, og det meste er negativ erfaring!!

Synes det er greit slik det er i dag! Kastrering er greit når det er gode grunner og til HUNDENS beste :-) Det er min mening!!

  • Like 1
Skrevet

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Ååh så utrolig kjipt! :hug:

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner her er...Er det egentlig noen som går og betaler flere tusen kroner til en veterinær, helt uten "å ha noen grunn til det"...? De har vel alltid en grunn, skulle jeg tro, og en ganske god grunn for dem også, siden de er villige til å spytte ut så mye penger i håp om å ordne et problem.

Saken er vel heller den at en del hundefolk, som er i mot kastrering, mener at andres grunner ikke er "gode nok"...?

  • Like 2
Skrevet

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns jeg har hatt min del av crappy hunder altså, men at de har vært crappy pga hormoner og stress.. Det har jeg heldigvis sluppet til nå :)

Og jeg kan ikke for det, jeg syns det er rart at det blir mer og med vanlig og greit å kastrere, når vi stort sett er helt i mot kupering. Det er åpenbart greit å fjerne noen friske kroppsdeler, men ikke andre. I don't get it.

Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Skrevet

Kastrert en hanhund pga hormoner, og det var virkelig som å snu på en bryter. Helt fantastisk. Også kastrert to tisper, første tispa var det enorm forskjell på. Kun positivt. Andre tispa er det ikke så lenge siden ble kastrert, men hun er mye mer stabil i hodet sitt :wub: ikke er hun i gang med å lade opp til ny løpetid med alt det medfører heller.

Så jeg er ikke kategorisk i mot kastrering, virkelig ikke. Men jeg har en hund jeg ikke tørr kastrere - når har han antakeligvis ikke problemer relatert til hormoner heller, han bare er sånn. Og "problemene" hans ville garantert ikke blitt bedre av kastrering. Har en jeg vurderte det på pga markering inne, men så langt så ser ting ut til å ha løst seg med kjemisk kastrering og fått han ut av "vanen".

Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Skrevet

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Skrevet

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

  • Like 2
Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Du veit at argumentene for kupering går på helse først og fremst? Kupere ører for å slippe sopp og ørebetennelse, kupere hale for å slippe haleknekk og slagsår, kupere ulveklør for å forebygge at de river de av osv.

Hormoner er normalt sett ikke en mental sykdom. Å rutinemessig kastrere hunder som ikke skal gå i avl er derfor unødvendig av samme grunn som å rutinemessig klippe av ører, hale eller ulveklør i tilfelle det kanskje blir et problem i hverdagen.

Skrevet

Men så har jeg også sagt at jeg ikke er for rutinemessig kastrering.

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Skrevet

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Skrevet

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

Forteller litt om min erfaring :)

Vi var nødt til å kastrere hunden vår når vi flyttet fra bygda til storbyen, pga det over her. Det kan jo ha vært det at han bodde sine første 2 år på landet, uten noe hormonelt trigget stress, så han lærte aldri å cope'e med det. Spesielt her i Oslo så er det så sykt mange tisper i nabolaget, og det var løpetid hele tiden! Han ble helt ko-ko. Trippet rundt i leiligheten konstant, pep og ville ut, spiste og sov dårlig, helt annerledes utendørs (ville bare slikke tispetiss - eller lete etter tispetiss), gikk ikke ann å trene med ham og han ville ikke leke lenger..

For oss fungerte kastreringen bra! Han er blitt mindre machomann på alle måter. Var og er litt kranglete med noen hanner, men forskjellen nå er at andre hanner bare "flirer" av han nå om han prøver å tøffe seg, haha! Så jeg satser på at han slutter etterhvert som han skjønner at ingen gidder å respondere :) Han er naturligvis blitt finere med tisper også, klenger ikke lenger. Passeringene går også som regel greit nå fordi han er blitt et matvrak, og mat(godbiter) er viktigere enn å potensielt få møte en tispe å parre eller en hann å tøffe seg for :P

Ellers er han blitt mer fokusert ute, han har jo én ting mindre å tenke på :) Maser ikke om aktivitet innendørs lenger heller - men like aktiv og engasjert utendørs. Kastrering trenger ikke bare være negativt.

Men han røyter litt hele tiden, det er slitsomt.

Skrevet

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

Jeg sier ikke at man tvangsmessig skal kastrere, men at det skal være vanlig prosedyre slik som på andre dyr, uten rop og skrik og til tider fanatiske holdninger.

De som ikke vil kastrere, lar jo det bare være. Ingen som MÅ gjøre dette på noen dyr :)

Skrevet

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Er det? Jo mer programmer om dyrevelferd i Storbritannia og USA det er på tv, jo mer mener nordmenn at vi bør kastrere i Norge, som at forholdene i Norge er helt like og overførbare. Før i tiden, da jeg var ung i det forrige århundret, så ble tisper kastrert hvis de fikk livmorbetennelse og hannene ble kastrert hvis de var krypte.

Det er egentlig rart at jo mer utdannet folk blir på trening av hund, jo mer quickfixes skal de ha på hverdagsoppdragelse av hund. Bur om dagen og natta for å lette husrenhetstrening og at hunden ikke skal lære seg å ødelegge noe, kastrering fordi man ikke skal bruke hunden i avl for å slippe "løpetidsmas".. Men bruk av positiv straff, det må man aldri aldri gjøre :aww:

Skrevet

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Jeg har ikke sagt at de som bruker quickfixer er i mot positiv straff, det er din konklusjon på det jeg skreiv.

Jeg kan også male et mer nyansert bilde for deg, om det er ønskelig. Det er et symptom at hunder ikke skal være hunder, det er altfor stressende for dem (and I blame Rugaas!), det er et symptom at man må gå valpekurs, nybegynnerkurs og videre hverdagslydighetskurs for å få en noenlunde veloppdragen hund, det er et symptom at hunder oppbevares i bur sånn at de ikke ødelegger interiøret vårt når vi forlater de 1/3 av døgnet og når de allikevel skal sove 1/3 av døgnet. Det er et symptom at vi kastrerer fremfor å avle hunder som tåler at nabobikkja har løpetid. Det er et symptom at man må lese minst ei bok med læringsteori før man kan påberope seg at man trener hund, og det er et symptom at man tror at alle hunder er venner fordi de er flokkdyr.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...