Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilser du på folk du møter på tur?


Bård
 Share

Recommended Posts

Sier alltid hei, smiler eller nikker til folk, noen ganger blir jeg litt paff over folk som ikke gjør det tilbake, men de kan ha noen problemer med det uten at jeg skal dømme dem.

Det som er litt morro er at med årene så har Chicka også begynt å "prate" når jeg sier hei til folk, det kommer en søt pratelyd ut av hun og de fleste smelter for det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleide kun å hilse når jeg var ute i marka, før i tida.
Nå om dagen får de fleste i Tromsø ett litt fårete glis fra meg når vi er ute for å lufte litt, mens jeg prøver å kontrollere en hilselysten BC og en husky som synes at å bedrive parkour mot samtlige vegger/snehauger er det beste i verden. Folk har gjerne latterkrampe før de er forbi meg... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i bygda hilser man på alt og alle. "du jeg møtte en som så sånn og sånn ut - hvem er det?" Er ganske standard spørsmål når jegkommer hjem fra tur :lol:

Men på tolga eller lenger ut i sivilisasjonen hilser man bare på kjentfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.

Kommer an på situasjonen.

Går vi tur i et eller annet bysentrum, så nei.

Da smiler jeg til eller hilser på de som viser interesse for hundene, ellers ikke.

På tur ellers, ja ofte.

I butikker for eksempel, alltid.

Dagen blir sååå mye bedre med å være blid, og hilse.

Dette er vel noe som har kommet mer etter hvert som jeg har blitt eldre egentlig.

For øvrig kunne startinnlegget vært skrevet av min samboer.

Bortsett fra den siste delen som omhandler dama.

Gubben her i huset har de siste årene bare hilst mer og mer... :P

Men det er jo en fin vane.

Kanskje er det til og med det som skal til for å gjøre dagen bedre for andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de fleste her, kommer ann på sted og situasjon. Om jeg er ute på langtur på en ukedag i dårlig vær hilser jeg så klart på de få personene jeg treffer, litt rart å ha gått i en eller flere timer uten å se folk, og så skal man late som man ikke ser den personen man plutselig møter.. Da blir det stort smil og hei. Er det derimot en solskinnssøndag treffer man jo folk hele tiden, så da blir det annerledes, men smiler og svarer selvfølgelig om noen hilser. Er alltid klar til å smile og si hei om noen hilser selv om jeg ikke hadde tenkt å gjøre det, utenom på asfaltturer, men da er det jo aldri noen som hilser heller (bor i tettbebygd strøk, så det hadde vært slitsomt!).

Hadde en fast turrunde på Fløien/Sandviksfjellet med en venninne, og hvis vi gikk der en tirsdag traff vi alltid en gjeng med eldre herrer som gikk tur sammen (går stort sett turer på dagtid) motsatt vei, de kjente oss igjen etter første gang og skulle alltid hilse på hundene (alle måtte hilse på begge hundene før vi fikk gå videre) og slå av en prat med oss sjarmerende unge damer. Kjempehyggelig! Gjorde nesten resten av dagen :) Eldre mennesker er jo stort sett mer pratsomme, så jeg er alltid klar til å hilse og gjerne slå av en prat om jeg treffer eldre mennesker. Ellers er det jo alltid hyggelig å slå av en prat om man treffer pratsomme hundemennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau, stort sett, men ikkje sånn overstrømmande hyggelig nødvendigvis, og ikkje dersom det er mykje folk. Eg vil helst ikkje komme i snakk heller, eit kort hei og eit smil rekker lenge. :P

I småbygder, på fjellet og på stille skogsvegar er det stort sett "helseplikt", men eg brukar aldri å stoppe for å prate, og eg tykkjer det er heilt greit om nokon vil late som at dei er aleine og ikkje eingong ser på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok litt an på hvor vi går tur, men som regel har jeg i det minste alltid et smil og nikk på lur, gjerne et hei og av og til blir det samtaler ut av det :).

Samme her!

Forøvrig er jeg ram på å snakke til folk uten at de forventer det :P Snakker med hvem som helst. Noen liker det og skravler tilbake, andre ikke. Selv butikkansatte må tåle å snakke litt når jeg kommer inn. Haha. Er ekstremt skravlete irl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss kommer det litt an på hvor og kanskje hvor opptatt man er og noen ganger så føles det bare som et hilse moment, andre ganger ikke. Da jeg hadde hest og var ute så hilste jeg alltid (med et nikk e.l.) til både kjørende og gående og det var liksom helt vanlig, ikke like flink på det ellers kanskje, men hilser (hilse er for min del en hver form for annerkjennelse av personen man går forbi, trenger ikke være hei eller verbalt) der det føles naturlig og svarer alltid om andre hilser på meg. Det er jo bare hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hilser ikke på alle altså. Er ikke det jeg mente med butikk i alle fall. Men jeg er veldig til å innlede samtaler med folk. Om så på tur. :P skravlete som jeg er. Men bare hilsing gjør jeg på tur, ja. I form av øyekontakt eller et nikk. Har de vi møter en trivelig hund slår jeg gjerne av en prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilser med ett nikk eller Hei når jeg møter folk i skauen, de jeg slår av en prat med er for det meste jegere. De lurer gjerne på om dette er en skog jeg går mye i og hvor jeg normalt ser dyr og om jeg har jaget opp noe på vår vei.

Jeg går også ofte med musikk i ørene så er ikke helt kontaktbar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme jeg fryktelig sjeldent sier hei - med mindre det er folk jeg kjenner veldig godt. Rett og slett fordi jeg er fryktelig sjenert av meg, ikke fordi jeg vil være uhøfflig eller noe, men syns det rett og slett er litt skummelt :P Men jeg smiler som oftest da! Eller smiler og nikker liksom. Men på travle steder som f.eks i byen og slikt gjør jeg sjeldent det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Pleier ikke å hilse på folk når jeg går på tur her jeg bor med mindre det er folk jeg kjenner. Er et veldig populært sted å gå tur og det virker ikke som folk er så interessert i å hilse uansett. Steder hvor det er mindre folk, og spesielt på "landet", så er det mer naturlig for meg å hilse hvis jeg treffer på noen :) Men også da kommer det litt an på hvordan de jeg møter er. Er de tydelig i sin egen verden så er det ikke like naturlig å hilse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...