Gå til innhold
Hundesonen.no

Ymselyms! Vorsteh- oppdatering s.12


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går kveld hentet jeg han Skal være her til mandag ettermiddag så da har vi noen dager å bli kjent. Om jeg nå skulle like det jeg ble kjent med så skriver vi kontrakt i morgen. Hittil virker det vel

Huhei så lite oppdateringer!  Kua bor fortiden hos min bror.  Jeg og Ymse koser oss på fjellet!   

Posted Images

Litt oppdatering på treningsfronten!

Det har endelig begynt å løsne med sitt på avstand. Tidligere kom han alltid helt inn til meg før han satt seg, men nå setter han seg stort sett der han får beskjed om det.

Har prøvd litt forskjellige ting, bla. en oppskrift fra kennel Vindfinn, en type shaping. Men jeg må desverre meddele at min fuglehund er alt for lite kreativ :lol:
Prøvde det samme på Kua og hun sitter pal nå :lol:

Så da fulgte jeg @Siri Eveline sitt råd ved å rett og slett trene på avstandssitt og da løsna det :) Ett steg nermere "Den komplette fuglehund".

Ting vi må trene på

* Apport, han er jo helt klin idiot (leker og herjer med fugl, men ikke med apportbukk. Utsetter til han er litt roligere generelt.

* Avstand på jakt; han kan gå så langt som 500m. Fått tips om å gjemme meg mye, tar han stand for langt ut så kommer det ingen til han samt rope han inn om han går over 200m. Tar han stand nærme så prøve for all del å skyte fugl :lol:

* Stand generelt. Innstinktet er der, han har bare ikke helt forstått det enda. Skal få være med gode voksne hunder i bånd og gå inn på stand så han får lukta i nesa.

* Gå pent i bånd, her er vi godt på vei :D

* Inkalling; den er så godt som ikke eksisterende lenger, har begynt innlæringen på nytt med fløyte.

Ellers er jeg fortsatt sabla fornøyd altså :wub: Det vanskelige er at han er så innmari "enkel" i hodet sitt. Tar litt tid før han forstår ting for å si det sånn. Men det er jo en morsom utfordring, for når han kan ting så gjør han det også. Han elsker å trene, han bare forstår ikke alltid :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som dere er i godt spor.

Blir morsomt å følge dere fremover

Vi har ikke startet å trene apport enda, men skal trene målrettet på dette med Lio fremover og målet er å ta apportbeviset til høsten. Han trenger det strengt tatt ikke før neste vinter da han bikker 2 år, men greit å ha noe å trene mot. Hadde vi kommet igang litt før så hadde det muligens blitt noen apportprøver i sommer, men tiden løper fra oss.

Lite tips om du skal på duetrening - ikke la han stå for nærme dua or ofte. Det gjør at de tror at de kan gå så nærme vill fugl også, noe de ikke kan. Den feilen gjorde jeg med Toya. Jeg liker best å trene på fugl som er ute i terrenget (fasan og rapphøns) men her må en bare prøve seg frem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Glemte å nevne at sitt på avstand er en vanskelig greie. Han kommer alltid inn til meg. Nå har vi gått fra at sitt betyr (bråsnu og komme til mor) til at setter seg på avstand. Idag prøvde jeg for første gang sitt i fart (mot ball). Det fungerte! Det er ikke snakk om noe superrask reaksjon og han bruker tid og snur seg. Men da er vi jo på vei? :D

Ellers går båndtreningen supert. Nå trenger jeg omtrent ikke minne han på det i løpet av en tur. Han trekker ikke i flexi heller ( ja jeg liker flexi jeg, da får han lukte mye mer..)

Så prøvde vi å sykle i går, det var dritmorsomt!! Jeg var litt redd i starten, men han er så lett å kommandere, og han bryr seg katta om andre mennesker, syklister, joggere. Hunder er han interessert i men går forbi med overtalelse. Vi syklet bare 3 km og han var ikke sliten i hele tatt. Men han storkoste seg :wub:

Også er han fortsatt forbanna flott da :wub:

10157271_10154103150955311_2733432685238

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er fryktelig morsomt at hver eneste gang Ymse møter nye "gamble hardbarka fuglehundfolk" så utbryter de "Jøss, er den der bare 11 mnd? Han er jo så rolig. Nei den der har et godt hode den!" Da vokser man noen cm ^^ :heart:

Vi trener ikke så mye for tiden. Ymse er stort sett døv.. Men han ER faktisk bare 11 mnd, det er lett å glemme når han er såppas rolig og enkel ellers. Vi går veldig mye tur da, endelig er snøen borte :D Det blir rundt 2-4 timer om dagen. Idag har han hatt fridag, og gjør ikke annet enn å sove :wub:

Skal få trekke litt i kveld, men akkurat nå er det 23 varmegrader og det er for varmt syns han :) Det er ikke sååå lenge til jakta, så kondisjonen må opp :)

Ymse er hva jeg vil kalle det perfekte turselskap ^^

Ingen hindringer er for vanskelige

10343012_10154197450450311_1841424528881

Livet er en lek

10338757_10154183292705311_9147696665434

Han er så vakker at jeg får helt vondt av å se på han til tider :heart:

10314665_10154183291750311_5448899764139

Han feirer 17 mai med den størst verdighet

10376168_10154153135525311_7520930396719

Han har blitt mye mer "mann"

10306173_10154153132000311_3455871549029

Han trekker biler ( :lol: )

10171765_10154150446440311_1870942572380

Han har næringsvett

10154332_10154206582315311_8002117438918

Og ikke minst kler han naturen veldig bra, eller naturen kler han. Alt ettersom :)

10428642_10154206582645311_4610288693613

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekker! :ahappy:

Jeg SKAL ha en korthåret vorsteh en dag. Blir ikke før Decoy er såpass gammel at han ikke er noe særlig jobb med eller er borte, så det kan bli noen år (bare 7 år så). Knallmorsomme hunder. :)

Javist er det morsomt :D

Idag har han trukket på sparkesykkel, ca 5 km (stort sett slakk line så mer løping enn trekking). Desverre har actionkameraet mitt bestemt at 13 sekunder er maks filmlengde av en eller annen grunn. Driver å finner ut av det nå så blir det forhåpentligvis mer film nestegang :lol:

Kua kan forøvrig ikke være noe dårligere enn sin bror og løp fra turstedet og opp til hovedveien ved siden av bilen (slik Ymse egentlig pleier å gjøre) :D Skulle tro jeg nå hadde slitne hunder sant? Har ikke det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ymse har endelig forstått at det går ann å svømme :) Det tok litt tid, vasset gjerne men turte ikke ta sats. Dummy med vinger ble redningen og nå, vel jeg lar bildene tale for seg :lol:

10409476_10154272046565311_2555189593823

10372556_10154272043420311_6246054858803

10457569_10154272049465311_3334874554003

10460113_10154272050470311_4522050157089

Kua bader litt innimellom hun også. Hun svømmer derimot ikke helt frivillig. Vasse derimot er ikke noe problem.

10406532_10154272038405311_6371710031486

10468077_10154272038425311_4898971106667

10464134_10154272038480311_8105896807754

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Idag har vi endelig vært på tamfugltrening!

Det var bare jeg og ei annen der idag, så det var litt kjedelig. Hadde håpet å få sett mange andre ekvipasjer! Men det ble ikke så mye ventetid da.

Hadde først to syns stand hvor duen ikke lå i støkkmaskin. Ymse er veldig på og måtte stoppes før han selv syns det var greit å stoppes. Ble løftet bakover en gang før han tok hintet med å gi fuglen litt plass.
Prøvde så en på lukt hvor fuglen ble gjemt i gresset, men han er ikke der helt enda og stoppet omtrent oppå fuglen :lol: . Gjorde det derfor lettere og lot han stå på syn igjen i åpent terreng hvor han de to siste gangene stoppet av seg selv før det "var for sent".

Det absolutt morsomste er at Ymse setter seg når fuglen letter, UTEN komando :D Det hadde jeg ikke helt trodd, selvom vi har trent på det med all fugl vi ser på tur. Så fikk beskjed om å jobbe akkurat slik jeg har gjort videre.

Nå er det ferie, men vi skal tilbake etter uke 31 :)

Hadde også en liten økt hvor han fikk søke vilkårlig i terrenget mens det ble satt ut fugl (som han ikke skulle se). Den fuglen fløy før vi kom bort, da var Ymse ca 20 meter fra meg og satt seg med en gang han fikk kommando. *stolt*

På siste standen tok instruktøren over og fotet fuglen sammen med Ymse. Det var morsomt å se. Ymse krøp helt sammen, senket hodet helt til bakken og snek seg fram sammen med instruktør. Neste gang skal jeg får gjøre det sammen med han. Avansere kalte han det :)

:heart:

10451067_10154326150590311_3768886671660

10481477_10154326146525311_2777627782714

10509600_10154324514350311_7753901460004

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin han er! Jeg har så gode minner fra barndommen når det gjelder den rasen. Naboen hadde to stk, de var så snille. Og fløyelsmyke ører :wub:

Ikkesant ^^ Herlige hunder, alle jeg har møtt hvertfall. Tar litt tid før Ymse viser sitt sanne jeg foran nye folk, men han er veldig morsom. Og ørene ja, de ørene kan jeg kose på i timesvis :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...