Gå til innhold
Hundesonen.no

Utvikling av rasene


Zitka
 Share

Recommended Posts

Det er intressant det der, og jeg må si at det var bare enkelte vinnere fra rundt 2000 som virket noe tyngre og grovere. Men ikke så ekstremt som enkelte jeg har sett selv innen rasen også.

Også på AK er det da den grove som er den "gamle" typen, noe som er spesiellt ettersom før finner svært få bilder av hunder som er så tunge, grove og utrente som den så kaldte "gamle" typen i "gamle dager" :P Jeg har alltid lurt på når gamle dager var?

Alt av gjeterhunder har jeg inntrykk av skal ha mer beinstamme, rettere underlinjer, daffere kropp, grovere hoder, størrebevegelser (som lager både overtråkk og bakspark, hvor effektivt er det liksom?)

*klippe bilder*

Det er bare litt til, og litt til og litt til og tilslutt så sitter man der med en bamse av en hund som ikke helt ser ut til å være villig til å hoppe over gjerder..

Forhindre det er jo ved å sette brukskrav, men da kan man ikke ha de minimale kravene som min tibetanske spaniel også kom igjennom. :P

Og dommer opplæring, men da må man jo har hele raseklubben med. Og ved å sette krav til hvilken dommere som skal brukes på utstilling i Norge fra raseklubben. Vil tro det er de første stegene.

Jeg lurer også på når de gamle dagene var. Fordi jeg klarer ikke å finne den gamle typen som mange ønsker å kjøpe..

Problemet med brukskrav er at brukskravene egentlig ikke er så veldig vanskelig, og når man i tillegg får kjøpt seg prøver i utlandet, så er det jo bare et spill for offentligheten at man i hele tatt har brukskrav. Selv om jeg personlig er veldig for brukskrav.

Det er jo også noe som føles feil når man løper venstresvinger med disse tunge "fine" individene og handler må dra bikkja etter seg for å holde oppe et lite tempo samtidig man girer de opp med en pipeball eller lignende. En brukshund skal ha tempo og vilje selv for å løpe mene jeg.. Ikke synes det er et ork å måtte løpe en liten runde..

Jeg syns det er for enkelt å skylde på utstilling jeg altså. Rottweileren har vel brukskrav for å få championatet, foreldrene skal ha bestått funksjonsanalyse (eller lignende) for å kunne brukes i avl, de gjør i det minste noe for at de skal fortsette å være brukshunder. Mennesker har avlet på ekstreme trekk, odde trekk og uvanlige trekk siden lenge før vi begynte å konkurrere om hvordan de skulle se ut, det er derfor vi har raser som spenner fra 2 kg til 100 kg, fra pels som alltid vokser til ingen pels i det hele tatt.

Problemet i dag er vel mer at alle skal kunne kjøpe seg alt. Rottweiler var en rase forbeholdt spesielt interesserte en gang, det samme var siberian husky og sikkert 95 % av alle raser, man kjøpte seg hund etter hva man skulle bruke den til, fremfor å avle hund som ikke kan brukes i det hele tatt. Det er bare å se på sonen her det, det er jo ingen begrensninger omtrent på hva slags raser som anbefales, nesten uavhengig av hva for slags hundehold man skriver man vil ha - og prøv å si at en rase kanskje ikke duger til det eller det bruket, så er det alltids noen som kan hoste opp at de kjenner en dachs som har blitt LP-champion eller en puddel som gjeter.

Jeg er helt enig! Det som er problemet er at rasen har blitt en rase som mange mener er forebeholdt hvermansen og dermed må man avle frem slike. Når da utseende er det eneste folk bryr seg om, fordi rasen skal være størst mulig, ja da blir utviklingen slik.

Dette blir nok litt OT, men ble veldig nysgjerrig på rottisene. Finner bare en raseklubb, og det er ikke mange oppdretterne på listen deres. Er det mange oppdrettere som ikke er "organisert" i raseklubben? Noen som vet grunnen til det? Synes ikke avlskriteriene var avskrekkende.

Edit: Ser nå at det koster 500 kr i året å stå oppført på nettsiden.

Politisk korrekt kan man vel si at de færreste rottweilereierne er medlem i klubben, samme gjelder oppdrettere. De færreste bryr seg om de få avlskravene vi har i dag. De færreste tester faktisk ikke hundene sine mentalt eller ofrer så mye når det gjelder helsetesting osv.

I tillegg har det vært mye frem og tilbake når det gjelder hjemmeside til rottweilerklubben, og i tillegg koster det penger å stå det.

Som en liten bonus er det mange oppdrettere som mener selv de ikke er oppdrettere og bare avler fordi de har verdens snilleste tispe, og dermed parrer med en vilkårlig hannhund eller sin egen hannhund. Så blir det en liten bonus om valpene blir registrert.

Det grusomme mastiffliknende rottisbildet så jeg på fb, og hoppet i stolen. Noe så j...! Rottweilere skal iflg. standarden ha stram hodehud, kn lette rynker i pannen når hunden er oppmerksom, kan aksepteres. Den skal også ha gode, men ikke overdrevne vinkler. Nå ser vi mer og mer "schæfervinkler", også på rottisene. Skulle likt å vite hvilken filosofi som ligger bak mye av rottisoppdrettet i dag.

Det finnes ingen klar filosofi hos alle. ADRK har jo holdt en tale på hvordan de ønsker at rasen skal fremmes fremover, men så kjører jo bla. øst-europa en litt annen stil igjen. Men schäfervinkler har jeg enda til gode for å se på en rottis da..

Nå vet jeg ikke hvordan det er i andre raser, men i min rase er det faktisk svært få valpekjøpere som har noe som helst bevisst forhold til om hundens foreldre er merittert eller ikke (det være seg utstilling eller på andre områder). Derfor har ikke utstilling så stor betydning for salg av valper og etterspørsel. MEN - nå har ikke jeg en rase som er så veldig etterspurt heller, da... den er vel mer for spesielt interesserte og apellerer ikke til så mange :).

Selvsagt gjør det det :). Når du innfører konkurranse, så er det utrolig hva folk gjør for å vinne, og selvsagt vil man avle på det som er mer av det man vil ha mye av - for mye vil ha mer *ler*. Eller noe sånt. Man ser det jo innen for bruks/jakt etc også - mange oppdrettere som "tror" de er bruksoppdrettere kombinerer de mest ekstreme hundene for å få enda bedre hunder - uten tanke på at det kan være lurt å balansere egenskapene og tenke at man TRENGER kanskje ikke det mest ekstreme.

Jeg har vel spurt før, men nevner det igjen: når er nok nok? Når har man NOK vinkler, når har man NOK pels, når har man NOK jaktlyst, når har man NOK trekklyst etc etc. Har man noen gang tenkt å gi seg med å bli bedre liksom? :).

Men jeg innrømmer det jo glatt... Utstilling er for meg kun et konkurranseaspekt som jeg av en eller annen irrasjonell grunn har falt for. Joda, man kan sikkert forsvare utstilling med at det er et avlsverktøy, og det skal det jo helst være, men da er det gjennom kvalitetsbedømmelsen og ikke konkurranseklassene. Å vinne konkurransen er jo egentlig mest en bonus for å ha en god hund som er bedre enn de andre liksom :).

Nå skal det sies at de aller fleste som kjøper seg rottis, er også klinkende likegyldig om valpens foreldre har oppnådd det eller det.. Dessverre er det også slik for mange oppdrettere.. Det som går mye igjen er at mor og far er jo selvfølgelig verdens snilleste.. Noen kan være ekkel imot andre hunder, men det er jo selvfølgelig kun fordi de ble angrepet da de var valp av en annen hund eller så at husstandens andre hund ble angrepet.. Og så er det en ting som er VELDIG viktig: vekta. De vil jo, som tidligere sagt, ha den gode gamle typen, så aller helst ønsker de seg en kraftig rottishanne som blir nærmere 80 kg som voksen :aww:

Folk er ikke interessert i å ha en rottweiler for det rasen en gang var eller noen få er, men de skal ha en rottweiler. De vil ha en stor, tung sofapute som helst skal veie imot 80 kg og ikke kreve all verden. Jeg er aktiv leser på ganske mange "forum"/sider på face osv., og jeg må si det at jeg titt og stadig ender opp med å spørre meg om det samme ganske ofte: "hvorfor vil du egentlig ha en rottweiler?".. For når personer skryter av at de har hatt rottweiler i 30 år, alle har fungert kjempe supert, unntatt den ene tispa. Den tispa som var ifra brukslinjer, fordi den ble for tøff for vedkommende. Med tanke på hvordan brukslinjene er nå til dags, så betyr dette faktisk bare en hund som krever noe aktivitet. Man trenger ikke å være super duper aktiv, satse på vm i en gren og må trene 5 timer om dagen for at hunden skal være fornøyd. Så hvorfor kjøper man seg en brukshund hvis man ikke ønsker å bruke hunden til noe?

Det blir på akkurat samme måte som alle disse som har lyst å begynne med agility eller lydighet, og derfor er bare nødt til å kjøpe seg en border collie. Selv om de aldri har prøvd sporten tidligere..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et gjennomgående argument for de som er redd for å si noe vondt om utstilling (enten pga egen interesse or whatever) - er at "det er like ekstremt mellom de som avler for jakt eller ditten eller datten".

Men motsetningen til å avle etter utstillingsidealer, er da ikke avle etter jakt/bruksidealer?!

Motsetningen til å avle på hunder som er ekstreme, er å avle på hunder som er funksjonelle og sunne. Som ikke lider i sin egen kropp. Som er moderate, friske, sunne hunder med en kropp de kan utfolde seg i. Med neser som ikke er permanent igjenpluggede, med svelg som ikke må opereres pga enorme mengder mykvev som er pressa ned i halsen i takt med at nesepartiet avles lenger og lenger inn i hodeskallen, hunder uten hudvedheng som sopes langs bakken, hunder uten ekstreme vinkler….

Whatever happened to breeding HEALTHY dogs?! Utstilling, jakt, bruks - alt er jo bare hobbyer, ikke livsnødvendigheter i dag. Det er et fåtall aktiviteter som er *livsnødvendig* i dag, og ingen av de (hverken gjeting, redningshunder, politihunder, førerhunder etc) har funksjonelle krav som kan gå på bekostning av hundens helse og fysiske tilstand. Utstilling derimot… Jakt kanskje? Å skifte fokus fra å avle "mot menneskers hobby" og heller avle "mot hundens beste" hadde kanskje vært noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://archive.org/details/dogsofallnations00masorich

Fin link med en del interessante bilder (og info).

Er det bare meg, eller er det svært mange av de eldre hundene som har høyere bakpart en frampart? Hva kan det være godt for?

Jeg kan ikke nok om min egen rase til å si noe om avl og ekstremiteter, men jeg vet at Isac har ekstremt mye pels i forhold til hva som er funksjonelt, og han er etter hva jeg har hørt etter "show-linjer". Det nyeste tilskuddet på australsk terrier-stammen i familien er svensk og ser ut til å ha en noe lenger rygg enn hva jeg ville ansett som funksjonelt, og det ser med mitt utrente øye ut til at stadig flere utstillingsbilder viser lengre rygger. Men dette har jeg svært lite belegg for å si, altså. Rasen går for å være relativt sunn, lite rasetypiske sykdommer, selv om noe sikkert forekommer oftere enn annet.

post-12196-0-00773900-1389659369.png

Bilde av australsk terrier fra Dogs of our nations, 1915

post-12196-0-91246400-1389659273_thumb.p

Svensken øverst og Isac nederst. Quentin (1,5 år) er lang og kantete, har striere pels og har noe rundere rygg. Isac (9 år) ligner mest en teddybjørn, har en firkanta/rektangulær kropp, myk pels som i allefall i ansiktet er altfor tett. Begge er kanskje noe kortere i beina enn 1915-hunden, men det ser verre ut på bilde tatt ovenfra enn i virkeligheten :)

Endret av idastef
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

og ingen av de (hverken gjeting, redningshunder, politihunder, førerhunder etc) har funksjonelle krav som kan gå på bekostning av hundens helse og fysiske tilstand. Utstilling derimot… Jakt kanskje? Å skifte fokus fra å avle "mot menneskers hobby" og heller avle "mot hundens beste" hadde kanskje vært noe...

Til det første: ikke? Til det andre, helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rasebok fra 80-tallet (mulig noen av bildene i den er tatt sent 70-tallet), og allerede der kan vi se stor forskjell på flere raser. Den boka har en rettvinklet schäfer, en collie med mye kortere pels enn den overstadige i dag osv.

Japaneren har ikke forandret seg så mye såvidt jeg kjenner til. Den har vel blitt litt mindre enn fra utgangspunktet (og dermed fått den typiske "miniaturhund-skallen" som jeg ikke kan fordra) og mulig noe mer overdådig pels - men faktisk ikke mye. Og jeg håper inderlig ikke de avler på mindre og mindre hunder med mer og mer pels fremover.

Egentlig synes jeg hunden har litt for mye pels slik den er i dag - hva skal den med det, egentlig? Det er jo ikke funksjonelt. Vel, det er funksjonelt om vinteren - i går gikk jeg tur i 4 minus med snøstorm i kastene, og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Men hvis pelsen hadde vært litt kortere, så hadde den sluppet snø som tover seg i buken. Evt. hvis hunden hadde vært litt større. Dessverre så tror jeg det motsatte er mer ønskelig - mindre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det første: ikke? Til det andre, helt enig :)

Gjeting har kanskje en del hengslete hunder, uten at jeg synes det er direkte dyreplageri på nivå med engelsk bulldoggs totale helsekollaps, fransk bulldoggs omtrent tette nesebor og bordeaux doggens hudfolder samt indre problematikk, etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeting har kanskje en del hengslete hunder, uten at jeg synes det er direkte dyreplageri på nivå med engelsk bulldoggs totale helsekollaps, fransk bulldoggs omtrent tette nesebor og bordeaux doggens hudfolder samt indre problematikk, etc...

Du nevner en håndfull raser, av 400. Raser som opprinnelig var avlet for bruk de også, selv om bruken er ulovlig i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner en håndfull raser, av 400. Raser som opprinnelig var avlet for bruk de også, selv om bruken er ulovlig i dag.

Er det galt av meg å nevne en håndfull nå? Jeg tok de mest åpenbare, just for the sake of examples. Usikker på hva du ellers vil fram til, men jeg får svare som min far gjør når alt informativt er sagt og ferdigsnakka: "Ok" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det galt av meg å nevne en håndfull nå? Jeg tok de mest åpenbare, just for the sake of examples. Usikker på hva du ellers vil fram til, men jeg får svare som min far gjør når alt informativt er sagt og ferdigsnakka: "Ok" :P

Det du skreiv var: et er et fåtall aktiviteter som er *livsnødvendig* i dag, og ingen av de (hverken gjeting, redningshunder, politihunder, førerhunder etc) har funksjonelle krav som kan gå på bekostning av hundens helse og fysiske tilstand. Utstilling derimot…

Jeg tolker deg sånn at du mener at bruksavla hunder er mer funksjonelle enn utstillingsavla hunder, da antok jeg at vi snakket om i en og samme rase, jeg beklager at jeg misforsto deg.

Jeg gidder ikke enda en diskusjon om en håndfull dysfunksjonelle raser, så jeg får si som din far jeg og: "Ok" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke funksjonelle krav er det som stilles som går på bekostning av hundens helse og fysiske tilstand?

Er det til meg? Jeg har ikke sagt at det er noen funksjonelle krav som går på bekostning av hundens helse og fysisk tilstand, jeg mener bare at det at det er bruksavla ikke nødvendigvis gir noe mer funksjonelt eksteriør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det til meg? Jeg har ikke sagt at det er noen funksjonelle krav som går på bekostning av hundens helse og fysisk tilstand, jeg mener bare at det at det er bruksavla ikke nødvendigvis gir noe mer funksjonelt eksteriør :)

Ok, da misforsto jeg. Jeg trodde du mente at også funksjonell avl førte i enkelte tilfeller til krav som gikk på bekostning av hundens helse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skreiv var: et er et fåtall aktiviteter som er *livsnødvendig* i dag, og ingen av de (hverken gjeting, redningshunder, politihunder, førerhunder etc) har funksjonelle krav som kan gå på bekostning av hundens helse og fysiske tilstand. Utstilling derimot…

Jeg tolker deg sånn at du mener at bruksavla hunder er mer funksjonelle enn utstillingsavla hunder, da antok jeg at vi snakket om i en og samme rase, jeg beklager at jeg misforsto deg.

Jeg gidder ikke enda en diskusjon om en håndfull dysfunksjonelle raser, så jeg får si som din far jeg og: "Ok" :P

Bare for å klargjøre for deg:

Jeg mener at hobbyene til mennesker skaper hunder som har en kropp de lider i. Disse hobbyene heter både utstilling, agility, jakt, whatever you want. De er ikke der for at samfunnet trenger hobbyene, de er der fordi mennesker synes det er moro (som nevnt tidligere). De eneste hobbyene som er *livsnødvendige* er f.eks redningshunder (som redder liv), politihunder (som redder liv?), førerhunder (som gjør liv mer verdt å leve) - men ingen av disse "hobbyene" (er vel strengt tatt blitt nesten yrker for hunder) skaper hunder som har en kropp de lider i. For ingen av de har idiotiske krav til hundens oppbygning, annet enn at den bør være bygget for å kunne bli brukt i mange år (siden det koster tid og penger å utdanne slike hunder, er det greit at de ikke faller om etter 2 års bruk :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...