Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Er det noen her som har overtatt gammel omplasseringshund før? I så fall vil jeg veldig gjerne høre erfaringer, både gode og dårlige :-)

Jeg var innom FOD gården i dag og der hilste vi på og hadde kosestund med en gammel (11,5 år) skjønn irsk terrier. Vi ble nok betatt, og nå snurrer tankene, og hundesuget blomstret opp noen hakk.

Denne gutten leter etter nytt hjem, etter at dens gamle eier har blitt syk.

Jeg funderer på hvor lett en så gammel hund med et langt livs vaner vil tilpasse seg et nytt hjem. Det er vel klart veldig forskjellig fra hund til hund, men har dere noen tanker/ erfaringer med det? Førsteinntrykket av denne gutten er, veldig tilgjengelig, glad og kosete, så ser i utgangspunktet ikke

Skrevet

Jeg har ikke selv erfaring ift dette. Men min kusine overtok en engelsk setter da den var 10 år gammel. Dens eiere skulle flytte utenlands og hunden fikk dødsdommen, da de mente den var for gammel til å flytte med dem. Men så ble det nå slik at min kusine fikk overta henne, heldig vis. Og Gud, for en solskinnshistorie. Min kusine og denne hunden har vært uadskillelige siden den dagen hunden kom til henne. Kusinen min fant seg virkelig en bestevenn. De var sporty begge to, løp, gikk på ski og dro på hyttetur. Men dessverre begynte hunden å bli ordentlig gammel og orket ikke mer. Hun sovnet inn like før jul, 14,5 år gammel. Men herlighet for noen fine 4,5 år de to fikk sammen. De trengte hverandre, og det forstod de begge to. Aldri problemer med hunden på noe sett. Hun bar aldri preg av å være lei seg eller skadet av å ha måttet bytte hjem. Hos min kjærlige kusine hadde hun det nok bedre enn noen gang og fikk leve livets glade dager helt til det siste. :wub: Fineste duoen!

  • Like 2
Skrevet

En venninne har tatt over en 9 år gammel gordon setter nå. Hun er så utrolig hengiven, snill og god. :) Men som du sier, hunder er forskjellige. :)

Skrevet

Aj da... Trykket feil startanlegget var ikke klart :P

Forts:

Hunden virket veldig glad og sosial mot både meg og mine to 6 åringer, og jeg ser lett for meg at den skulle kunne gå trygt inn i ny familie. Men det er jo kun bare et førsteinntrykk, da jeg ikke kjenner den. Ungene mine var han helt trygge/ glade for å hilse på, men han har bodd med en pensjonist. Hvor sannsynlig er det at en gammel hund som før har bodd med en pensjonist vil tilpasse seg et liv som hjemmealenehund når familien er på skole jobb? Det er jeg mer tvilende til..tanken er litt hjerteskjærende i alle fall.

Hjertet mitt banker nok litt ekstra for gamle hunder og jeg lengter vanvittig etter hund, så måtte lufte litt, og håper at noen har erfaringer og dele eller komme med synspunkter :-)

Håper denne gutten får seg nytt godt hjem snart!

PS. Kan overskriften redigeres/endres?

Skrevet

Jeg hentet min da 8 år gamle australske terrier fra Bodø for ett år siden. Han har hatt to faste hjem tidligere, men det siste året nordpå har han vært litt rundt omkring på grunn av eiers sykdom og tilslutt død. Jeg ser ikke på Isac som noen gammel hund, snarere tvert imot har jeg fått spørsmål om han er valp!

Jeg fikk vite at Isac var frisk og uproblematisk, men med noe separasjonsangst, og ingen problemer med andre hunder. Da han kom var han veldig stresset (naturlig nok), og viste etterhvert en del sykdomstegn og blir nå behandlet for lavt stoffskifte. Dette hadde de nok ingen forutsetninger for å vite om fra før, da sånt ofte kommer med alderen. Han har reagert negativt på det store flertallet av hunder vi møter, men det er umulig å si om det er på grunn av forhistorie, sykdom eller omveltninger. Separasjonsangsten har vært og er til en viss grad reell, men etter et halvt års tid har han greid å være stressfri (er stille, gjør ikke fra seg inne) i opp til fem timer alene hjemme.

Jeg overtok en eldre hund fordi jeg ville ha rasen, jeg hadde muligheten til å være hjemme med han, og fordi jeg ville hjelpe han. At han er så gammel som han er er nesten et pluss, da jeg ikke ville binde meg til 15 år hvis jeg gikk for valp. Dessuten er hans aktivitetsnivå perfekt for meg, en valp og unghund ville nok krevd atskillig mer av meg. Jeg ser fram til 3-5 fine år sammen med Isac :)

Når det gjelder overgangen til nytt hjem, har vi tatt det særdeles med ro. Isac har fått fri tilgang til seng og sofa, fått bli med meg hvorsomhelst, og jeg har unngått å stresse han så mye som mulig. Vi har brukt DAP og SereneUm (usikker på virkningen) og trent BAT, jobbet med enkle massasjeøvelser og beroligene aktiviteter som spor og søk, samt noe triksing med klikker. Han er med meg på skolen og på toget og bussen og til folk og passes av ukjente støtt, fordi jeg vil unngå at han er alene (friker ut hvis han ikke er in the right mood). Ett år senere er han i dag mye tryggere, stoler mer på meg, stresses ikke like lett, og virker generelt som han har det fint! Vi har nettopp flyttet og har dermed begynt alenetreningen på nytt, men tror det skal gå greit her også.

Den største utfordringen har vært nettopp separasjonsangst. Isac har vokst opp først hos et eldre par med andre hunder, så hos en eldre mann, og har nok alltid vært center of attention. Det siste året i Bodø ble han flyttet mer og mer rundt, ble en kasteball, og dette har nok medvirket til angsten.

Hvis det er viktig at hunden klarer seg alene hjemme, undersøk dette før dere tar den imot! Og vær også klar over at sykdommer kan dukke opp selv om hunden i utgangspunktet er frisk.

Håper dere har mulighet til å hjelpe :) Lykke til!

Skrevet

Hei igjen!

Takk for at dere deler. Godt å lese Fine historier om nye vennskap :-)

Tenker jeg stikker innom Og hilser på han i helgen igjen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...