Gå til innhold
Hundesonen.no

Om gammel hund


tmp
 Share

Recommended Posts

Hei.

Er det noen her som har overtatt gammel omplasseringshund før? I så fall vil jeg veldig gjerne høre erfaringer, både gode og dårlige :-)

Jeg var innom FOD gården i dag og der hilste vi på og hadde kosestund med en gammel (11,5 år) skjønn irsk terrier. Vi ble nok betatt, og nå snurrer tankene, og hundesuget blomstret opp noen hakk.

Denne gutten leter etter nytt hjem, etter at dens gamle eier har blitt syk.

Jeg funderer på hvor lett en så gammel hund med et langt livs vaner vil tilpasse seg et nytt hjem. Det er vel klart veldig forskjellig fra hund til hund, men har dere noen tanker/ erfaringer med det? Førsteinntrykket av denne gutten er, veldig tilgjengelig, glad og kosete, så ser i utgangspunktet ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke selv erfaring ift dette. Men min kusine overtok en engelsk setter da den var 10 år gammel. Dens eiere skulle flytte utenlands og hunden fikk dødsdommen, da de mente den var for gammel til å flytte med dem. Men så ble det nå slik at min kusine fikk overta henne, heldig vis. Og Gud, for en solskinnshistorie. Min kusine og denne hunden har vært uadskillelige siden den dagen hunden kom til henne. Kusinen min fant seg virkelig en bestevenn. De var sporty begge to, løp, gikk på ski og dro på hyttetur. Men dessverre begynte hunden å bli ordentlig gammel og orket ikke mer. Hun sovnet inn like før jul, 14,5 år gammel. Men herlighet for noen fine 4,5 år de to fikk sammen. De trengte hverandre, og det forstod de begge to. Aldri problemer med hunden på noe sett. Hun bar aldri preg av å være lei seg eller skadet av å ha måttet bytte hjem. Hos min kjærlige kusine hadde hun det nok bedre enn noen gang og fikk leve livets glade dager helt til det siste. :wub: Fineste duoen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aj da... Trykket feil startanlegget var ikke klart :P

Forts:

Hunden virket veldig glad og sosial mot både meg og mine to 6 åringer, og jeg ser lett for meg at den skulle kunne gå trygt inn i ny familie. Men det er jo kun bare et førsteinntrykk, da jeg ikke kjenner den. Ungene mine var han helt trygge/ glade for å hilse på, men han har bodd med en pensjonist. Hvor sannsynlig er det at en gammel hund som før har bodd med en pensjonist vil tilpasse seg et liv som hjemmealenehund når familien er på skole jobb? Det er jeg mer tvilende til..tanken er litt hjerteskjærende i alle fall.

Hjertet mitt banker nok litt ekstra for gamle hunder og jeg lengter vanvittig etter hund, så måtte lufte litt, og håper at noen har erfaringer og dele eller komme med synspunkter :-)

Håper denne gutten får seg nytt godt hjem snart!

PS. Kan overskriften redigeres/endres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet min da 8 år gamle australske terrier fra Bodø for ett år siden. Han har hatt to faste hjem tidligere, men det siste året nordpå har han vært litt rundt omkring på grunn av eiers sykdom og tilslutt død. Jeg ser ikke på Isac som noen gammel hund, snarere tvert imot har jeg fått spørsmål om han er valp!

Jeg fikk vite at Isac var frisk og uproblematisk, men med noe separasjonsangst, og ingen problemer med andre hunder. Da han kom var han veldig stresset (naturlig nok), og viste etterhvert en del sykdomstegn og blir nå behandlet for lavt stoffskifte. Dette hadde de nok ingen forutsetninger for å vite om fra før, da sånt ofte kommer med alderen. Han har reagert negativt på det store flertallet av hunder vi møter, men det er umulig å si om det er på grunn av forhistorie, sykdom eller omveltninger. Separasjonsangsten har vært og er til en viss grad reell, men etter et halvt års tid har han greid å være stressfri (er stille, gjør ikke fra seg inne) i opp til fem timer alene hjemme.

Jeg overtok en eldre hund fordi jeg ville ha rasen, jeg hadde muligheten til å være hjemme med han, og fordi jeg ville hjelpe han. At han er så gammel som han er er nesten et pluss, da jeg ikke ville binde meg til 15 år hvis jeg gikk for valp. Dessuten er hans aktivitetsnivå perfekt for meg, en valp og unghund ville nok krevd atskillig mer av meg. Jeg ser fram til 3-5 fine år sammen med Isac :)

Når det gjelder overgangen til nytt hjem, har vi tatt det særdeles med ro. Isac har fått fri tilgang til seng og sofa, fått bli med meg hvorsomhelst, og jeg har unngått å stresse han så mye som mulig. Vi har brukt DAP og SereneUm (usikker på virkningen) og trent BAT, jobbet med enkle massasjeøvelser og beroligene aktiviteter som spor og søk, samt noe triksing med klikker. Han er med meg på skolen og på toget og bussen og til folk og passes av ukjente støtt, fordi jeg vil unngå at han er alene (friker ut hvis han ikke er in the right mood). Ett år senere er han i dag mye tryggere, stoler mer på meg, stresses ikke like lett, og virker generelt som han har det fint! Vi har nettopp flyttet og har dermed begynt alenetreningen på nytt, men tror det skal gå greit her også.

Den største utfordringen har vært nettopp separasjonsangst. Isac har vokst opp først hos et eldre par med andre hunder, så hos en eldre mann, og har nok alltid vært center of attention. Det siste året i Bodø ble han flyttet mer og mer rundt, ble en kasteball, og dette har nok medvirket til angsten.

Hvis det er viktig at hunden klarer seg alene hjemme, undersøk dette før dere tar den imot! Og vær også klar over at sykdommer kan dukke opp selv om hunden i utgangspunktet er frisk.

Håper dere har mulighet til å hjelpe :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...