Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hadde egentlig bestemt at senga skulle være hundefri sone, men nå har vi oppdaga at det er så mye lettere å få med oss når han må pisse om natta hvis han sover med oss i senga. Dessuten er det veldig koselig å våkne til kosetrynet om mårran :wub:

Men så er jeg litt redd for at det skal være vanskelig å ha ham på gulvet som voksen hvis han får lov til å sove oppi der nå nå. Er egentlig litt glad i å ha det rent og pent i senga, og jeg veit ikke om jeg har lyst til å sove med hund for all framtid. I tillegg er han veldig knytta til oss, noe som gjør alenetrening til en liten utfordring og da lurer jeg på om vi kan risikere å gjøre det verre ved å la ham sove inntil oss? (vet lite om dette merker jeg).

I utgangspunktet tenkte jeg jo at hund i senga var absolutt utenkelig og nå vet jeg ikke lenger.. tror den lile fyren har fått meg til å senke skuldrene litt :whistle: Hva gjør dere andre, valp i senga eller ikke?

Skrevet

Vi hadde absolutt regel på at valpen ikke skulle opp i senga. Det holdt i ca. en uke :P Nå sover han i sengen med oss hver natt.

Dersom du frykter at det skal bli vanskelig å få senga "for seg selv", må du lære han å gå ned når du ber om det.

Skrevet

Her er soverommet og senga helt hundefri sone. VI er veldig strenge på at hundene ikke får kommet inn på soverommet.

Men hvis du velger å ha valpen i sengen nå og ikke senere, så vil det gå fint, hunden vil forstå det etter hvert så lenge dere er kosekvent. Men jeg tror egentlig at hunden vil bli liggende der fra nå av :P

Skrevet

Så lenge du er konsekvent så er det ikke noe problem, mine hunder har alltid fått være i seng/sofa med kun en regel og forholde seg til og det er at når jeg sier gå ned så skal de gå ned, ingen diskusjon. Ikke noe problem, klart de kan se på meg en ekstra gang og liksom "mener du det eller?" men så mener jeg det og da går de ned uten protest og legger seg en annen plass.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Han lå i senga med meg det første året, til jeg fikk meg mann. Da lå han i hundeseng på gulvet når jeg hadde besøk. Når jeg ikke hadde herrebesøk, lå hunden under dyna mi.

Når vi var borte på besøk, lå han i senga si på gulvet.

Når mannen ikke kom lenger, var hunden tilbake i senga mi hver natt.

Det har gått helt greit å ha han sovende både i min seng, og i sin seng.

Han skjønte rimelig fort at av og til skal han sove i sin egen seng, og det har vært veldig lite protester.

Guest bikkje1
Skrevet

Vi startet med å ha Simba i bur om natten, men så etter noen måneder ville jeg ha han i sengen min fordi jeg syns det er koselig, så da tok jeg han dit, hehe. :whistle:

Men det er aldri et problem å legge han i buret hvis jeg ikke vil ha han i sengen, eller hvis han er plagsom. Det er flere ganger han hopper ned fra sengen min og legger seg i buret sitt. :rofl:

Skrevet

Jeg har vokst opp med familiehunden i senga, han lå vel aldri en natt noe annet sted enn i en seng på sine nesten 13 år. Derfor var det helt naturlig for meg å ha Isac i senga da han kom som åtteåring til meg i fjor. Men jeg ble anbefalt å ha han på gulvet, og helst ikke på samme rom engang, for å lære han å tåle å være alene - gradvis nedtrapping selvsagt. Isac har aldri vært alene i sitt liv før han kom hit, ikke mye her engang, så separasjonsangsten har vi måttet jobbe med.

Jeg prøvde å ha han ned fra senga, men det endte med at han stresset rundt på gulvet og tisset, enten på kvelden eller i løpet av natta. Bur er jeg sterkt i mot. En stor del av problemet hans var også å stresse ned, så jeg så den treningen som lite hensiktsmessig for oss. I følge Turid Rugaas er det viktigste for en usikker hund å være så trygg som mulig, og dersom det er best å ligge i senga, så why not. Dette ga helt mening for oss, og jeg synes det er koselig å ha han i senga, så han kom relativt kjapt opp igjen :) Les mer i ekspertsvarsidene til Canis.

Men nå har vi nettopp flyttet, og her har jeg enda mindre tid til alenetreningen enn i fjor. Så nå har jeg forsøkt å bryte alle gamle mønstre, Isac får ikke komme opp i senga, og heller ikke sofaen (det hjalp nok at det har vært sofaforbud hjemme i jula). Han prøver å komme opp i senga når jeg har slukket lyset, men siden vi nettopp har flyttet har jeg "rammet" inn senga med pappesker og møbler, så han ikke kommer opp. Sier bare "gå og legg deg". Og det har fungert over all forventning! Der han tidligere har blitt oppriktig stressa for å bli sendt ut, har han nå helt akseptert situasjonen. Han virker roligere i den nye leiligheten enn den forrige også, så jeg håper alenetreningen kanskje kan gå litt lettere denne gangen (klarte å komme opp i rundt 5 timer på gode dager i den forrige leiligheten).

Separasjonsangst kan være relatert til sengesoving, men hva som funker best for dere må dere finne ut selv :) Sikkert lurt å lære valpen begge deler, er ikke alltid det egner seg med hund i senga (hyttetur, besøk osv). Kan jo evnt invitere den opp om morgenen :)

Skrevet

vi alle har våre meninger om hva vi selv ville gjort og i vårt hode hva som er rett, Jeg mener du skal gjøre det som er rett for DEG. jeg fikk så mangen øyenbryn hevet da jeg fortale at min chihuahua sov i sengen med meg men jeg elsker å ha mitt lille jordbær inntil meg om natten og alle morgen sussene når jeg våkner er priceless... i mine øyner er det ikke noe som er rett eller galt i denne settingen, gjør det du har lyst til og føler er rett for deg :)

Skrevet

Jeg hadde aldri Amigo i senga på natta, når jeg selv sov. Han har kun sovet med oss en natt (glemte buret hjemme, var hos foreldrene mine). Det er ofte at han kommer i senga og ligger å koser, akkurat som i sofaen og det er jeg helt ok med, for han vet at soveplassen hans er i buret, og det er like så greit siden han muligens blir opp i mot 50 kg..

Skrevet

Det burde jo gå greit å ha valpen i senga, så lenge den ikke blir fristet til å tisse der da... Det hender valper gjør det, fordi de helst vil tisse eller gjøre fra seg på absorberende underlag. Det er en risiko å ha valp i senga før den er husrein, med andre ord. Men jeg tror ellers ikke du vil få noe problem senere, dersom du bare lærer hunden din en klar kommando: "GÅ NED". Veldig greit å kunne, sånn at du bare kan kommandere hunden ned fra stoler, sofaer og senger. Enkel kommando og lære inn også, det gikk veldig fort med begge mine hunder.

Våre to hunder har hver sin hundeseng på gulvet på soverommet. Men vi har ikke noe totalforbud mot hund i vår seng. Den ene av de to hundene, tispen, sniker seg stadig opp i senga. Alt etter hvor trøtt gubben er (de kommer opp på hans side, da min er mot veggen), så få hun bli liggende - eller ikke. Hun er opplært til "Gå ned" kommandoen, og den adlyder hun. Hvis gubben ikke har sovnet skikkelig ennå, får han ikke sove hvis hunden ligger og auler seg ved siden av. Men har han først sovnet, er det greit at hun ligger der så lenge hun ligger stille. Hun elsker å krype inntil han og ligger enten i armkroken eller ved føttene hans om morgenen.

Av en eller annen grunn vil ikke hannhunden sove i senga vår. Det er greit for oss altså! :D Jeg tror personlig det er fordi han er så varm av seg (mye underull i pelsen hans), og at han ikke orker å sove oppe i senga vår fordi han syns det blir for varmt. I tillegg er han ikke like menneskekontakt-søkende som tispen. Han har liksom generelt ikke det samme behovet for nær kroppskontakt med oss som hun har. Så han sover fint på gulvet i sin egen seng, han.

Skrevet

Min lå i sengen første tiden. Veldig greit da jeg merket raskt om han måtte ut eller ikke på natten. Utviklet dessverre allergi, så nå er soverrommet forbudt zone for Ludvig dessverre. Skulle gjerne hatt han i sengen, men både jeg og mannfolket er allergisk, så han må nok sove på gulvet. Får lov til å være i sofaen innimellom da, men han trives faktisk nå best på gulvet (teppe eller sengen sin) og i buret som alltid står åpent.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...