Gå til innhold
Hundesonen.no

Sove i senga eller ikke


skilpadde
 Share

Recommended Posts

Hadde egentlig bestemt at senga skulle være hundefri sone, men nå har vi oppdaga at det er så mye lettere å få med oss når han må pisse om natta hvis han sover med oss i senga. Dessuten er det veldig koselig å våkne til kosetrynet om mårran :wub:

Men så er jeg litt redd for at det skal være vanskelig å ha ham på gulvet som voksen hvis han får lov til å sove oppi der nå nå. Er egentlig litt glad i å ha det rent og pent i senga, og jeg veit ikke om jeg har lyst til å sove med hund for all framtid. I tillegg er han veldig knytta til oss, noe som gjør alenetrening til en liten utfordring og da lurer jeg på om vi kan risikere å gjøre det verre ved å la ham sove inntil oss? (vet lite om dette merker jeg).

I utgangspunktet tenkte jeg jo at hund i senga var absolutt utenkelig og nå vet jeg ikke lenger.. tror den lile fyren har fått meg til å senke skuldrene litt :whistle: Hva gjør dere andre, valp i senga eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde absolutt regel på at valpen ikke skulle opp i senga. Det holdt i ca. en uke :P Nå sover han i sengen med oss hver natt.

Dersom du frykter at det skal bli vanskelig å få senga "for seg selv", må du lære han å gå ned når du ber om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er soverommet og senga helt hundefri sone. VI er veldig strenge på at hundene ikke får kommet inn på soverommet.

Men hvis du velger å ha valpen i sengen nå og ikke senere, så vil det gå fint, hunden vil forstå det etter hvert så lenge dere er kosekvent. Men jeg tror egentlig at hunden vil bli liggende der fra nå av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du er konsekvent så er det ikke noe problem, mine hunder har alltid fått være i seng/sofa med kun en regel og forholde seg til og det er at når jeg sier gå ned så skal de gå ned, ingen diskusjon. Ikke noe problem, klart de kan se på meg en ekstra gang og liksom "mener du det eller?" men så mener jeg det og da går de ned uten protest og legger seg en annen plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene min ligger i senga hver eneste natt, den andre bytter litt på hvor han sover, men dersom det "av ymse årsaker" :icon_redface: ikke er aktuelt med hund i senga så er det ikke noe problem å gi dem beskjed om det, selv om døra inn til soverom står åpen. Og om ei bikkje ligger i senga eller ei har liten betydning for alenetrening. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han lå i senga med meg det første året, til jeg fikk meg mann. Da lå han i hundeseng på gulvet når jeg hadde besøk. Når jeg ikke hadde herrebesøk, lå hunden under dyna mi.

Når vi var borte på besøk, lå han i senga si på gulvet.

Når mannen ikke kom lenger, var hunden tilbake i senga mi hver natt.

Det har gått helt greit å ha han sovende både i min seng, og i sin seng.

Han skjønte rimelig fort at av og til skal han sove i sin egen seng, og det har vært veldig lite protester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Vi startet med å ha Simba i bur om natten, men så etter noen måneder ville jeg ha han i sengen min fordi jeg syns det er koselig, så da tok jeg han dit, hehe. :whistle:

Men det er aldri et problem å legge han i buret hvis jeg ikke vil ha han i sengen, eller hvis han er plagsom. Det er flere ganger han hopper ned fra sengen min og legger seg i buret sitt. :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med familiehunden i senga, han lå vel aldri en natt noe annet sted enn i en seng på sine nesten 13 år. Derfor var det helt naturlig for meg å ha Isac i senga da han kom som åtteåring til meg i fjor. Men jeg ble anbefalt å ha han på gulvet, og helst ikke på samme rom engang, for å lære han å tåle å være alene - gradvis nedtrapping selvsagt. Isac har aldri vært alene i sitt liv før han kom hit, ikke mye her engang, så separasjonsangsten har vi måttet jobbe med.

Jeg prøvde å ha han ned fra senga, men det endte med at han stresset rundt på gulvet og tisset, enten på kvelden eller i løpet av natta. Bur er jeg sterkt i mot. En stor del av problemet hans var også å stresse ned, så jeg så den treningen som lite hensiktsmessig for oss. I følge Turid Rugaas er det viktigste for en usikker hund å være så trygg som mulig, og dersom det er best å ligge i senga, så why not. Dette ga helt mening for oss, og jeg synes det er koselig å ha han i senga, så han kom relativt kjapt opp igjen :) Les mer i ekspertsvarsidene til Canis.

Men nå har vi nettopp flyttet, og her har jeg enda mindre tid til alenetreningen enn i fjor. Så nå har jeg forsøkt å bryte alle gamle mønstre, Isac får ikke komme opp i senga, og heller ikke sofaen (det hjalp nok at det har vært sofaforbud hjemme i jula). Han prøver å komme opp i senga når jeg har slukket lyset, men siden vi nettopp har flyttet har jeg "rammet" inn senga med pappesker og møbler, så han ikke kommer opp. Sier bare "gå og legg deg". Og det har fungert over all forventning! Der han tidligere har blitt oppriktig stressa for å bli sendt ut, har han nå helt akseptert situasjonen. Han virker roligere i den nye leiligheten enn den forrige også, så jeg håper alenetreningen kanskje kan gå litt lettere denne gangen (klarte å komme opp i rundt 5 timer på gode dager i den forrige leiligheten).

Separasjonsangst kan være relatert til sengesoving, men hva som funker best for dere må dere finne ut selv :) Sikkert lurt å lære valpen begge deler, er ikke alltid det egner seg med hund i senga (hyttetur, besøk osv). Kan jo evnt invitere den opp om morgenen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi alle har våre meninger om hva vi selv ville gjort og i vårt hode hva som er rett, Jeg mener du skal gjøre det som er rett for DEG. jeg fikk så mangen øyenbryn hevet da jeg fortale at min chihuahua sov i sengen med meg men jeg elsker å ha mitt lille jordbær inntil meg om natten og alle morgen sussene når jeg våkner er priceless... i mine øyner er det ikke noe som er rett eller galt i denne settingen, gjør det du har lyst til og føler er rett for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri Amigo i senga på natta, når jeg selv sov. Han har kun sovet med oss en natt (glemte buret hjemme, var hos foreldrene mine). Det er ofte at han kommer i senga og ligger å koser, akkurat som i sofaen og det er jeg helt ok med, for han vet at soveplassen hans er i buret, og det er like så greit siden han muligens blir opp i mot 50 kg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jo gå greit å ha valpen i senga, så lenge den ikke blir fristet til å tisse der da... Det hender valper gjør det, fordi de helst vil tisse eller gjøre fra seg på absorberende underlag. Det er en risiko å ha valp i senga før den er husrein, med andre ord. Men jeg tror ellers ikke du vil få noe problem senere, dersom du bare lærer hunden din en klar kommando: "GÅ NED". Veldig greit å kunne, sånn at du bare kan kommandere hunden ned fra stoler, sofaer og senger. Enkel kommando og lære inn også, det gikk veldig fort med begge mine hunder.

Våre to hunder har hver sin hundeseng på gulvet på soverommet. Men vi har ikke noe totalforbud mot hund i vår seng. Den ene av de to hundene, tispen, sniker seg stadig opp i senga. Alt etter hvor trøtt gubben er (de kommer opp på hans side, da min er mot veggen), så få hun bli liggende - eller ikke. Hun er opplært til "Gå ned" kommandoen, og den adlyder hun. Hvis gubben ikke har sovnet skikkelig ennå, får han ikke sove hvis hunden ligger og auler seg ved siden av. Men har han først sovnet, er det greit at hun ligger der så lenge hun ligger stille. Hun elsker å krype inntil han og ligger enten i armkroken eller ved føttene hans om morgenen.

Av en eller annen grunn vil ikke hannhunden sove i senga vår. Det er greit for oss altså! :D Jeg tror personlig det er fordi han er så varm av seg (mye underull i pelsen hans), og at han ikke orker å sove oppe i senga vår fordi han syns det blir for varmt. I tillegg er han ikke like menneskekontakt-søkende som tispen. Han har liksom generelt ikke det samme behovet for nær kroppskontakt med oss som hun har. Så han sover fint på gulvet i sin egen seng, han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lå i sengen første tiden. Veldig greit da jeg merket raskt om han måtte ut eller ikke på natten. Utviklet dessverre allergi, så nå er soverrommet forbudt zone for Ludvig dessverre. Skulle gjerne hatt han i sengen, men både jeg og mannfolket er allergisk, så han må nok sove på gulvet. Får lov til å være i sofaen innimellom da, men han trives faktisk nå best på gulvet (teppe eller sengen sin) og i buret som alltid står åpent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...