Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøreløping


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Hva er normal lengde på snøreløping (barmark?), og tid?

Også lurer jeg på hvor man kan finne oversikt over slike arrangementer? :)

Ogg: Jeg sliter litt med å få Simba til å gidde å løpe/trekke foran når vi er ute å jogger. Han får løpe løs der det ikke er traffikert eller lignende, men ellers løper han med sele og kobbel foran meg. På starten må jeg ofte dra han med meg, eller så jogger han bare på siden av meg. Men etterhvert så hender det at han virkelig kjører på, og da går det virkelig unna.

Hvordan kan vi trene for at han skal være der fra start? :huh:

Skrevet

Kan ikke svare så mye annet en noen tips til å dra mer. Sliter litt med min også der siden jeg begynte SENT med å ha sele på å la han dra. Han var vell 5 år tror jeg. Først nå er jeg så frisk at jeg kan få til skikkelig trening på dette. Noe jeg har tenkt på er å gire han litt opp i starten med å gjerne si "hvor er ballen". Bruke en løype der jeg legger ball/godbit el. et lite stykke forran i en sving feks. så han ikke ser den. Da tror og håper jeg at jeg får drakraften fremover for at han etter hvert forventer ballen som han er så glad i. Variere med hvor langt fremme denne belønningen ligger. Så fikk jeg med meg samboer til å gå en god tur på nyttårsaftenen og han ville selv ha Ivo og magebeltet. Jeg gikk forran med Ivo og oppmuntret han til å dra og jammen virket det supert. Tross tidenes verste støvhet for mannfolket dagen etterpå så har han sakt seg villig til å være med flere ganger. Tenker da å oppmuntre Ivo videre til å dra og gjerne etter hvert gå lengre og lengre bak og komme med ros og oppmuntrende ord og heller gå frem og klappe og rose enda mer hvis han slakker av. Gi han pause før han blir så sliten at han faktisk ikke orker/vil. dra mer. Kommandere han til å gå på siden når jeg ser at det snart er nok og at jeg ikke kommer til å få den store trekkkraften og lysten resten av turen.

noen tanker fra meg men ekspert er jeg laaaangt i fra :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Et på siden tips. Jeg er ikke sikker på om jeg ville hatt hunden til å dra så voldsomt under løping. Jeg har en som drar ekstremt, og han må jeg slippe løs om jeg skal jogge med han hvis jeg ikke vil ødelegge knærne mine fullstendig (blir enten full spurt eller at jeg løper og holder igjen). Litt svak drahjelp er godt når man jogger, men veldig trekking er ekstremt ubehagelig i alt annet enn oppoverbakker :P

Skrevet

Jeg sliter med hunder som drar for mye når jeg løper med de, spesielt whippeten. Det ender med at jeg ofte, i nedoverbakker for eksempel, men også ellers, må bruke krefter på å holde igjen. Det er svært lite effektiv trening, går utover teknikken min, og jeg er redd det skal gi skader. For meg er det viktigst at hundene følger med på meg (ikke vimser og er opptatt av alt annet) og holder mitt tempo. Mer forlanger jeg ikke :)

Skrevet

Huskyen min er og et ******* å jogge med, for jeg må bruke masse krefter på å holde igjen for å holde mitt tempo. Også svimser hun av og til foran beina mine helt plutselig, dustebikkja :lol:

Skrevet

Jeg kan bare glemme å jogge med mine malamuter og. Har ikke sjans til å få stoppa dem når vi er igang nesten, så den turen kan fort bli lang :lol: En på joggetur går greit da :) Drar, men ikke verre enn at jeg har kontroll ihvertfall!

Guest bikkje1
Skrevet

Simba drar aldri "for mye" uansett, siden han er så liten. :P

Men da får jeg prøve å dra med meg noen kjentfolk, og få de til å motivere han osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...