Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

Æsj, dette unnet jeg deg virkerlig ikke. Heldigvis får vel Bernere løpetid litt oftere enn basenjien?

Foenix hadde løpetid i januar for første gang, og nå i desember, så jeg har ikke håp om parring før i november igjen, kanskje...

Tusen takk for alle klemmer, gode ord og omtanke - jeg har lest alle sammen, og en stor klem tilbake til hver og en av dere. Jeg er så inderlig skuffet, og var ikke forberedt i det hele tatt, fordi jeg var 107 prosent sikker på at hun er drektig. Og jeg orker ikke tviholde på håp om feilaktig ultralyd, jeg må bare komme over dette. Det er vondt nok å bli skuffet én gang per kullforsøk, jeg kan ikke legge opp til nye skuffelser helt enda. Jeg har grått så sinnsykt mye i dag, det gjør så vondt og jeg klarer nesten ikke puste. Det føles som om jeg har mistet en hund, for jeg var så veldig klar for dette kullet og så trygg på at det ville komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skyt meg nå, men iogm at hun løper så sjeldent: Er det mulig å "sette i gang" løpetida på tisper? Det gjøres jo når damer skal donere egg feks...

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Enig, det er ikke unormalt med lang periode i mellom løpetider, det var mer en tanke fordi du jo har venta så lenge på et kull. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SFX,dette var kjipt, men hun ER ung. Kanskje det er enda bedre om hun blir drektig til høsten. Kan jeg spørre om noe? Jeg har ikke greie på det, men er det mulig å ha flere parringer? Tispa står jo gjerne bortimot en uke. Går det ikke an å bare kjøre på? :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hagle her :)

Jeg har ikke hørt om kick-starting av løpetid - jeg har hørt om tilskudd for å øke fertiliteten, og jeg har hørt om fertilitetsutredninger. Men ikke noe som trigger syklusen.

Jeg er heller ikke spesielt fristet til å tukle med ei tispe som bare er to og et halvt år og aldri har vist noe som helst problem på det området - ingen infeksjoner, livmorbetennelse, unormale løpetider, etc. Selv om hun har løpt med lang avstand, anser jeg ikke det som unormalt.

Bare siden du ikke har hørt om; http://hunden.no/artikkel.html?news.nid=7710 nå skal det sies at hunden.no er ikke det jeg anser som trygg kilde eller noe, men jeg vet om flere kull som har kommet til på denne måten og har snakket med fertilitetsavdelingen på NVHS om det også, han der borte mener det er helt trygt.

MEN det er veldig dyrt, og som du sier å tukle med det. Jeg var på nippet til å forsøke, men tok meg selv i det og sa at jeg må bare ha tålmodighet. Jeg har også en som er lang mellom løpetidene, typ engang i året, så derfor tenkte jeg kanskje å forsøke.. Men nei.

Kanskje vi begge kan ha valpetreff neste gang isteden? Sukk... (Ingen av oss lager tråd neste gang før vi vet helt sikkert at det er noen valper der!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - stor stor klem til deg, dette er virkelig ufortjent å ****** å lese.

Så ett spørsmål. Mammaen hennes har gått tom tre ganger, hvordan har hennes slekt igjen vært i fertilitet? Bare en tanke som dukket opp hos meg, men forstår hvis du ikke vil svare altså.

KLEM! :icon_cry::icon_cry::icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det er ikke unormalt med lang periode i mellom løpetider, det var mer en tanke fordi du jo har venta så lenge på et kull. :console:

Jeg har ventet lenge, men jeg tenker også at OM det er fertilitetsproblem på "linjene" mine, og det er arvelig, da får jeg heller starte på nytt med nye linjer.

Så må jeg skynde meg og legge til at jeg ikke anser Foenix som infertil av å gå tom en gang. Jeg er bare generelt en worst case-scenariotenker. Bortsett fra da jeg dro på UL i går, for da var jeg skråsikker på positivt resultat...

SFX,dette var kjipt, men hun ER ung. Kanskje det er enda bedre om hun blir drektig til høsten. Kan jeg spørre om noe? Jeg har ikke greie på det, men er det mulig å ha flere parringer? Tispa står jo gjerne bortimot en uke. Går det ikke an å bare kjøre på? :icon_redface:

Jada, flere parringer er mulig - og det fikk hun også. Noen tisper står i et kvarter og andre tisper står i ei uke.

Hun ble parret mandag og tirsdag. Siden sæden kan leve 48 timer eller mer i tispa, hoppet vi over onsdag. Og fordi hun hadde 42 i progesteron på mandag, som er ansett som perfekt parringstidspunkt, forsøkte vi ikke på torsdag fordi det da ut fra blodprøven ville være altfor sent.

X'en ble parret fire ganger da hun fikk tre valper, og de gangene hun gikk tom ble hun parret tre ganger på fire dager, parret tre ganger på tre dager og inseminert to ganger på tre dager. Om en har perfekt timing, holder det lenge med en parring, men jeg synes det er greit å dobbeltsikre seg i fall eggløsningen skjer senere enn forventet - og derfor tar jeg også progesteronprøve for å vite cirka optimalt parringstidspunkt.

Hun er ung, så vi kan prøve i hvert fall to ganger til om hun løper en gang i året, uten at hun blir for gammel førstegangsfødende.

Om hun bestemmer seg for å legge inn en halvårsløpetid skal ikke jeg protestere på det heller... Jeg synes 2.5 år er litt tidlig å parre, jeg synes de kan ha blitt tre år for å være litt mer voksne i hodet - men når hun har løpt kun årlig ville jeg ikke sløse bort denne løpetiden, og hun er åpenbart bra innbilt, for hun har blitt mer voksen og moden etter parringen - en av grunnen til at jeg var sikker på at hun var drektig.

Fordelen er at jeg vet hun er enkel å parre, så jeg kan tørre å reise med henne. Jeg vet ikke om jeg skal forsøke Arax igjen eller gå for en annen hannhund - jeg har ikke så himla mange kandidater på blokka, kresen som jeg er, og jeg vil fremdeles gjerne ha Foenix-Arax-valper. Men noen mener en ikke skal parre med samme hannhund andre gang om de går tom i fall det er kombinasjonen som ikke passer, at eggcellene ikke aksepterer sædcellene. Jeg har en hannhund i Danmark som X'en gikk tom med, som jeg også vil ha valp etter. Men jeg vil se an hvordan valpene han har i Danmark utvikler seg, for de var unge da X'en datet ham. Kanskje går jeg for en tredje hannhund. Kanskje kjøper jeg valp fra det kullet jeg nettopp oppdaget er unnfanget og sikler på. Kanskje jeg begynner å dyrke gulrøtter i vinduskarmen i stedet. Kanskje jeg bare må få unna 4. mars, som var terminen, før jeg kan tenke klart igjen.

Vi får se, jeg har antagelig god tid på å planlegge, og i mellomtiden kan jeg rydde bort alle bøkene om fødselskomplikasjoner fra nattbordet, lukke alle tab'ene med ting jeg skulle kjøpe online til valpekassa, informere potensielle valpekjøpere at hun gikk tom, fjerne henne fra valpeformidlingen for å slippe flere henvendelser, og finne ut hva pokker jeg skal gjøre med alle de ledige dagene jeg brått fikk i mars og april...

Bare siden du ikke har hørt om; http://hunden.no/artikkel.html?news.nid=7710 nå skal det sies at hunden.no er ikke det jeg anser som trygg kilde eller noe, men jeg vet om flere kull som har kommet til på denne måten og har snakket med fertilitetsavdelingen på NVHS om det også, han der borte mener det er helt trygt.

MEN det er veldig dyrt, og som du sier å tukle med det. Jeg var på nippet til å forsøke, men tok meg selv i det og sa at jeg må bare ha tålmodighet. Jeg har også en som er lang mellom løpetidene, typ engang i året, så derfor tenkte jeg kanskje å forsøke.. Men nei.

Kanskje vi begge kan ha valpetreff neste gang isteden? Sukk... (Ingen av oss lager tråd neste gang før vi vet helt sikkert at det er noen valper der!)

Interessant, men ikke for meg personlig, om du ser forskjellen.

Problemet, tror jeg, er jo at Foenix ble parret i ulykkesåret 2013. Jeg ville ha 2014-parring, men hun sto for tidlig, så det ble parring 30. og 31. desember. Det er fremdeles 2013 da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt - stor stor klem til deg, dette er virkelig ufortjent å ****** å lese.

Så ett spørsmål. Mammaen hennes har gått tom tre ganger, hvordan har hennes slekt igjen vært i fertilitet? Bare en tanke som dukket opp hos meg, men forstår hvis du ikke vil svare altså.

KLEM! :icon_cry::icon_cry::icon_cry:

Tusen takk, Tatti!

X'ens mor fikk fem kull og 39 valper - og så vidt jeg vet gikk hun tom en eneste gang, og da mente oppdretter at hun var for sen også.

X'ens mormor fikk tre kull med 1, 12 og 5 valper - rimelig grei fertilitet der også.

X'ens oldemor gikk tom flere ganger, uten at jeg husker hvor mange, kanskje tre? Så fikk hun to kull på to og tre valper.

På tippoldemora vet jeg ikke annet enn det som står på DogWeb, da det er så langt tilbake at jeg ikke har sjekket fertilitet - for ja, jeg har tenkt på det når jeg har hatt så trøbbel med X'en.

X'en har en rekke halvsøsken på morssiden som er brukt i avl, og har fått normal kullstørrelse. X'en har to kullsøstre i Finland, begge er brukt i avl og har fått normal kullstørrelse. På den ene tispa ble bare et par valper registrert fordi resten døde av parvo veldig tidlig, men det har jo ikke med fertilitet å gjøre.

Trøsten får være at Hudson - broren til Foenix - har fått fem kull i Australia med normal eller stor kullstørrelse. Nå har de første valpene blitt røntget, og er fri. Kanskje jeg må ha en tispe etter Winter en dag? Winter er en sønn av Hudson, og når jeg ser bilde av ham er det som å se en mer maskulin versjon av X'en - det er nesten litt vondt, at hun kan ha barnebarn så lik seg selv, når det er åpenbart en meget utavlet kombinasjon. Mens jeg fikk aldri noe mer etter henne med de eksteriøre trekkene... Ikke for å disse Foenix, men hun er ikke akkurat veldig lik sin mor :) At hun er bedre eksteriørt er bare bra, men det er detaljer fra X'en jeg savner i henne, kanskje mer av emosjonelle enn rasjonelle årsaker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var så trist å lese :hug:

Faktisk smått provoserende hvordan kjøkkenoppdrettere og andre får det til, mens de som virkelig legger sjela i det møter veggen på nytt. Godt hun enda er ung, flere muligheter kommer. Fingrene krysset og stor klem til deg! :hug:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var så trist å lese :hug:

Faktisk smått provoserende hvordan kjøkkenoppdrettere og andre får det til, mens de som virkelig legger sjela i det møter veggen på nytt. Godt hun enda er ung, flere muligheter kommer. Fingrene krysset og stor klem til deg! :hug:

Ikkesant! Det er utrolig urettferdig. Oppdrettere som legger enormt mye følelser, tid og penger i planleggingen blir straffet gang på gang, mens tisper som rømmer hjemmefra dag 5 i løpetiden får 13 valper med nabobikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Er vel Xen som har gått tom før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC sier, hun er ung enda! (hvis hun har gått tom fire ganger, hvor gammel var hun da ved første paring? Blir ikke bernerene ganske sent voksne?)

Nå er jeg langt fra noen ekspert på avl, men hva med å vente et år eller halvannet og prøve igjen?

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde med X'en, hun ble forsøkt parret fem ganger, men nå har jeg gitt henne opp, også på grunn av alderen.

Selvfølgelig skal Foenix parres igjen på neste løpetid, men hittil har hun løpt med 11 måneders mellomrom, så det blir ikke med det første. Med mindre en mistenker sykdom på tispa, har det ikke noe for seg å vente et år eller halvannet, og med tanke på at hun løper så sjeldent vil jeg heller ikke sløse bort løpetidene og stå over neste. Hun vil da være tre og et halvt år som førstegangsfødende om hun tar seg neste gang, mens om jeg står over en løpetid er hun fire og et halvt år som førstegangsfødende, og det begynner å bli voksent. Så hun skal parres på neste løpetid. Men om hun da får et normalt kull, står jeg selvfølgelig over en løpetid, selv om hun bare løper en gang i året.

Etter å ha diskutert litt med folk, mistenker vi at jeg kan ha vært litt for sent ute, selv om vi fikk to enkle parringer fra meget villig tispe og hannhund. Progesteronet var på 42 på mandag morgen, og det var perfekt parringstidspunkt da, mente NVH. Men, hun har hatt en veldig kjapp stigning, og parringen skjedde 12 timer etter at blodprøven ble tatt, så hun kan faktisk ha vært forbi eggløsningen da, og hatt et mye høyere progesteron enn da blodprøven ble tatt. I en annen tråd her sier Belgerpia at optimalt parringstidspunkt er mellom 20 og 40. Vi vet at de cirka dobler progesteronet annenhver dag. Fredag var Foenix på 7, altså forventet 14 på søndag og 28 på tirsdag - og på fredag sa også NVH at de så for seg parring på tirsdag eller onsdag. Men så tar vi ny progesteronprøve på mandag for å sjekke at hun ikke stiger saktere enn anslått, som noen tisper gjør - og da er hun allerede som sagt på 42, og jeg hiver meg i bilen sørover. Så da vet jeg til neste gang, at det er en sjanse for at hun stiger veldig kjapt, hun lå jo et par dager foran estimeringen og "normalkurven", og det er mye i en parringssituasjon. Så neste gang drar jeg ned tidligere, og blir heller noen dager for mye for tidlig.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betryggende å få vite at jeg hadde lest feil! Stusset litt med det at hun hadde gått tom tre ganger før, i en alder av 2,5. Greit å parre i påfølgende løpetid når tispa går tom, men man måtte jo isåfall uansett begynt når hun var litt over året, og det var litt tidlig syntes jeg... :P

Men ja, om hun ikke får løpetid før om nesten et år igjen så har hun jo modnet mye på den tiden! Og da vet du litt mer om hvordan hun løpet også. Lykke til! *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betryggende å få vite at jeg hadde lest feil! Stusset litt med det at hun hadde gått tom tre ganger før, i en alder av 2,5. Greit å parre i påfølgende løpetid når tispa går tom, men man måtte jo isåfall uansett begynt når hun var litt over året, og det var litt tidlig syntes jeg... :P

Men ja, om hun ikke får løpetid før om nesten et år igjen så har hun jo modnet mye på den tiden! Og da vet du litt mer om hvordan hun løpet også. Lykke til! *klem*

Hehehe, neida, Foenix har bare hatt to løpetider, den første da hun var nesten 19 måneder, så den er ikke akkurat overparret enda.

Jeg synes jo hun kan legge inn ei løpetid hver sjette måned, framfor denne syklusen, men jeg kommer ikke akkurat til å holde pusten mens jeg venter på ny løpetid.

Jeg foretrekker at de har fått bli nærmere tre år før jeg parrer - men jeg valgte å bare henne når hun "bare" var to og et halvt år både på grunn av løpetidssyklusen og fordi hun har bevist for meg at hun er en veldig fin og moden tispe med mye lek og moro i seg, som blir rolig og fornuftig når situasjonen tilsier det. Det skader neppe at hun blir enda eldre før hun får valper, men det hadde gått bra nå også.

Og tusen takk, jeg satser på at 2014 er et bedre år å parre tispe for meg enn 2013 - jeg hadde tre parringsrunder i 2013, og samtlige gikk tomme. Er det rart jeg stadig mener at jeg får forsterket min overtro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...