Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


Recommended Posts

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

Skrevet

Bernere er den fineste rasen av de store hundene synes jeg Krysser fingrene for at det blir ett flott kull med valper ettet disse to.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Update please! :D

Jeg trur hun prøvde å ta bilder av puppa på dama i dag... :teehe:

Jupp, jeg prøvde meg på noen nipple-pics, men Foenix var så nysgjerrig på hva jeg skulle at hun bare stakk nesa borti mobilen og åma rundt i sofaen. Den jenta må lære seg å posere på rygg...

Jeg ser flere tegn som kan tolkes i positiv retning, men som også kan rasjonaliseres som innbilt drektighet, ønsketenkning og tilfeldigheter.

Hun kastet opp en kveld i forrige uke (hun har ikke hørt om morning sickness...), men hun har også før kunnet kaste opp gul galle om det går for lang tid mellom frokost og kvelds.

Jeg synes hun er mer kosete og klengete, men hun har alltid vært intens i kosingen sin, så det er vanskelig å si om jeg bare projiserer. Hun har alltid vært veldig på meg og glad i kos og nærkontakt - men nå kan hun for eksempel sette seg inntil meg så tett at hun egentlig lander på låret mitt og bare sklir ned på sofaen tett-tett inntil meg, også lener hun hele kroppen på skuldra og siden min. Eller så setter hun seg med ryggen til meg, får veltet seg bakover og skal ligge i armkroken min mens jeg pjusker på magen hennes. Men nå nekter jeg jo henne sånn cirka ingenting for tiden, så det er jo mulig hun bare utnytter meg... :whistle:

Jeg synes hun virker mer manisk på maten, men igjen, hun er en ekte Latruda som inhalerer alt av mat, så det er vanskelig å skille mellom sulten som en ulv og sulten som en varg.

Hun har gått ut en centimeter siden parring, og det er mer tilfeldig enn noe annet, siden den centimeteren kom en uke etter parring, og etter det har hun vært på samme tall (jeg har ikke tilleggsfôret henne).

Jeg synes hun virket mer hoven bak etter parring, som er et tegn, men samtidig er hun så hårete der bak at jeg har aldri sett hennes intimsfære uten å virkelig grave pelsen til side for å studere, så jeg synes jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag.

Jeg har ikke sett noe til den beryktede majonesen, men jeg innbiller meg at hun har vært mer renslig og hatt mer understellsvasking enn før. Men det kan jo ha vært rester av løpetid, og igjen - jeg har i grunnen aldri ført statistikk over hvor ofte hun vasker seg bak, så det kan være at jeg bare legger merke til alt nå fordi jeg leter etter tegn.

X'en har virket mye mer interessert i henne bak enn før, og en uke eller to etter parring kunne hun skikkelig klapre i tenna etter å ha sjekket sin datter bak. Men det kan jo være generell løpetidsfascinasjon, selv om det sies at andre hunder blir mer interessert om de er drektige. Dette er bare Foenix' andre løpetid, så jeg har ikke så mye å sammenligne med på X'ens oppførsel fra tidligere.

Jeg SYNES hun har fått mer rosa og forstørret nipples, og at de har blitt mer hårløse rundt. Men igjen, jeg har ikke akkurat målt med linjal, og jeg blir så usikker på om jeg husker riktig for hvordan de så ut før parring...

Jeg synes også det er noe udefinert og uforklarlig over henne, en eller annen endring - nesten som om hun har fått et mer modent blikk eller en eldre utstråling. Det er umulig å forklare, det bare er noe ved henne.

Det kan jo hende det er innbilt. Eller at hun fremdeles nynner tilfreds og fornøyd etter parringene, for det var noe hun syntes var stor moro...

Det er ultralyd til uka, så slipper jeg mer gjettelek etter det. Jeg prøver å tie ihjel magefølelsen for ikke å legge til rette for skuffelse, for det har jeg hatt så mange ganger med X'en.

  • Like 7
Skrevet

Går bare ikke an! :cry: Sant det var tidlig UL og at veterinæren kan ha sett feil? Plis??

Nope, det er på dag 27 etter siste parring, perfekt tid å sjekke på. De brukte en time, og to ulike veterinærer palperte grundig og brukte god tid med ultralyden for å dobbeltsjekke. Vi ville så gjerne finne noe. Og jeg var skråsikker på at hun var drektig...

Herregud, jeg har brannsår rundt øynene og på øyelokkene fordi jeg har grini så mye i dag... :icon_cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...