Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


Recommended Posts

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

Skrevet

Bernere er den fineste rasen av de store hundene synes jeg Krysser fingrene for at det blir ett flott kull med valper ettet disse to.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Update please! :D

Jeg trur hun prøvde å ta bilder av puppa på dama i dag... :teehe:

Jupp, jeg prøvde meg på noen nipple-pics, men Foenix var så nysgjerrig på hva jeg skulle at hun bare stakk nesa borti mobilen og åma rundt i sofaen. Den jenta må lære seg å posere på rygg...

Jeg ser flere tegn som kan tolkes i positiv retning, men som også kan rasjonaliseres som innbilt drektighet, ønsketenkning og tilfeldigheter.

Hun kastet opp en kveld i forrige uke (hun har ikke hørt om morning sickness...), men hun har også før kunnet kaste opp gul galle om det går for lang tid mellom frokost og kvelds.

Jeg synes hun er mer kosete og klengete, men hun har alltid vært intens i kosingen sin, så det er vanskelig å si om jeg bare projiserer. Hun har alltid vært veldig på meg og glad i kos og nærkontakt - men nå kan hun for eksempel sette seg inntil meg så tett at hun egentlig lander på låret mitt og bare sklir ned på sofaen tett-tett inntil meg, også lener hun hele kroppen på skuldra og siden min. Eller så setter hun seg med ryggen til meg, får veltet seg bakover og skal ligge i armkroken min mens jeg pjusker på magen hennes. Men nå nekter jeg jo henne sånn cirka ingenting for tiden, så det er jo mulig hun bare utnytter meg... :whistle:

Jeg synes hun virker mer manisk på maten, men igjen, hun er en ekte Latruda som inhalerer alt av mat, så det er vanskelig å skille mellom sulten som en ulv og sulten som en varg.

Hun har gått ut en centimeter siden parring, og det er mer tilfeldig enn noe annet, siden den centimeteren kom en uke etter parring, og etter det har hun vært på samme tall (jeg har ikke tilleggsfôret henne).

Jeg synes hun virket mer hoven bak etter parring, som er et tegn, men samtidig er hun så hårete der bak at jeg har aldri sett hennes intimsfære uten å virkelig grave pelsen til side for å studere, så jeg synes jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag.

Jeg har ikke sett noe til den beryktede majonesen, men jeg innbiller meg at hun har vært mer renslig og hatt mer understellsvasking enn før. Men det kan jo ha vært rester av løpetid, og igjen - jeg har i grunnen aldri ført statistikk over hvor ofte hun vasker seg bak, så det kan være at jeg bare legger merke til alt nå fordi jeg leter etter tegn.

X'en har virket mye mer interessert i henne bak enn før, og en uke eller to etter parring kunne hun skikkelig klapre i tenna etter å ha sjekket sin datter bak. Men det kan jo være generell løpetidsfascinasjon, selv om det sies at andre hunder blir mer interessert om de er drektige. Dette er bare Foenix' andre løpetid, så jeg har ikke så mye å sammenligne med på X'ens oppførsel fra tidligere.

Jeg SYNES hun har fått mer rosa og forstørret nipples, og at de har blitt mer hårløse rundt. Men igjen, jeg har ikke akkurat målt med linjal, og jeg blir så usikker på om jeg husker riktig for hvordan de så ut før parring...

Jeg synes også det er noe udefinert og uforklarlig over henne, en eller annen endring - nesten som om hun har fått et mer modent blikk eller en eldre utstråling. Det er umulig å forklare, det bare er noe ved henne.

Det kan jo hende det er innbilt. Eller at hun fremdeles nynner tilfreds og fornøyd etter parringene, for det var noe hun syntes var stor moro...

Det er ultralyd til uka, så slipper jeg mer gjettelek etter det. Jeg prøver å tie ihjel magefølelsen for ikke å legge til rette for skuffelse, for det har jeg hatt så mange ganger med X'en.

  • Like 7
Skrevet

Går bare ikke an! :cry: Sant det var tidlig UL og at veterinæren kan ha sett feil? Plis??

Nope, det er på dag 27 etter siste parring, perfekt tid å sjekke på. De brukte en time, og to ulike veterinærer palperte grundig og brukte god tid med ultralyden for å dobbeltsjekke. Vi ville så gjerne finne noe. Og jeg var skråsikker på at hun var drektig...

Herregud, jeg har brannsår rundt øynene og på øyelokkene fordi jeg har grini så mye i dag... :icon_cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...