Jump to content
Hundesonen.no

"Vil ikke" trene lydighet


AstridN
 Share

Recommended Posts

Jeg har en engelsk springer spaniel på 11 måneder, som vi fikk da han var et halvt år. Det er vår første hund, så det blir litt prøving og feiling.

Derek fungerer veldig godt i det store og det hele. Han er bajas ute og dovenpels inne. Når han springer fritt i skogen er han verdens lykkeligste. Han kommer på sekundet når jeg plystrer, og holder seg alltid i nærheten og passer på at jeg følger etter. Ute er vi verdens beste venner :yes: Det er vi også inne når vi ligger i hver vår ende av sofaen og slapper av.

Men - så vil jeg gjerne trene litt lydighet, da! Jeg har jo hørt så mye om viktigheten av mental trening, og spesielt med tanke på båndtvangsperioden (hjelp!) tenker jeg at vi må komme i gang med noen aktiviteteter. Siden han er så glad i å løpe og hoppe i skogen, tenkte jeg at agility kanskje kunne være noe for ham. Men jeg blir så motløs av at hvordan han reagerer nå jeg vil trene på ting...

Vi har gått både valpekurs og hverdagslydighetskurs, og det gikk helt greit (stort sett mannen min som tok ham dit). Jeg har også trent litt klikker, og det har i perioder gått greit. Men! Veldig ofte reagerer han helt rart når jeg finner fram godbitpose og klikker. Han kryper langs gulvet eller legger seg demonstrativt ned selv om jeg lokker med godbiter jeg vet han elsker. Som om han var... redd for meg? Og når han ikke vil komme for å sitte eller dekke eller hva som helst, blir jeg mer og mer klovn og jeg ser omtrent at han himler med øynene. :gaah:

Han kan sitt, dekk, kom - når han vil. Og han er naturlig lydig, hvis man kan si det, jeg tror han gjerne vil tekkes meg - men at han ikke forstår hvor jeg vil? Fordi jeg kommuniserer dårlig?

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan gå fram for å få Derek interessert i å trene sammen med meg? Og ikke gjemme seg under bordet når jeg kommer med godbitposen? Jeg må presisere at jeg aldri har snakket hardt til ham eller vært voldsom på noen måte, og i alle andre situasjoner er han en glad og kontaktsøkende hund.

Link to comment
Share on other sites

Det første som slo meg her er at han rett og slett ikke liker lyden av klikkeren.

Men han reagerte på samme måte før jeg begynte med klikkeren - det var derfor jeg begynte med den, for å finne en bedre metode.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje du kan forsøke å filme hvordan det ser ut når dere holder på? Det er vanskelig å gi konstruktive råd når man ikke ser hva som faktisk skjer :).

Men hvordan er han ute når dere skal trene? Kanskje han synes det blir for "tett" når dere holder på inne?

Link to comment
Share on other sites

Er det jaktlinjer du har fra? "Fryser" han i den posisjonen han er i når du tar fram tennisball?

Ja, han er en jaktspringer. "Fryser" er kanskje det han gjør. Hvis han har en tyggeleke (glad i sånne pipe-dyr) og jeg prøver å ta den, står han helt stille. Når jeg slutter å dra, går han sin vei.

Nå har jeg ikke trent så mye på å få ham til å leke heller, siden vi ikke ville ha en masehund inne. Men det ville kanskje bedre samspillet vårt litt, jeg vet ikke.

Kanskje du kan forsøke å filme hvordan det ser ut når dere holder på? Det er vanskelig å gi konstruktive råd når man ikke ser hva som faktisk skjer :).

Men hvordan er han ute når dere skal trene? Kanskje han synes det blir for "tett" når dere holder på inne?

Det skal jeg gjøre! Takk alle sammen for at dere har prøvd likevel :) Og jeg skal prøve å trene ute. Vi har egentlig bare gått tur når vi er ute (og trent innkalling). Skal prøve å stoppe på sletta og gjøre noen forsøk der.

Link to comment
Share on other sites

Nå blir dette litt skudd i løse luften siden vi, som andre sier, ikke har sett dette, men:

Har du bygget en forventning til klikkeren? Og kanskje bryte de eventuelle mønstrene du ubevisst gjør som sier "nå skal vi trene". Ha supergode godbiter eller en spennende leke klar. Belønn kontakt -med en gang han ser på deg, klikk - også er det julaften! Hopp opp og ned, kast godbitene i lufta, la ham løpe etter deg, dra frem filla og tenn ham på den. Gjør det slik at det å se på deg og ha kontakt er kjempepositivt, og bygger opp en forventing hos ham.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Nå blir dette litt skudd i løse luften siden vi, som andre sier, ikke har sett dette, men:

Har du bygget en forventning til klikkeren? Og kanskje bryte de eventuelle mønstrene du ubevisst gjør som sier "nå skal vi trene". Ha supergode godbiter eller en spennende leke klar. Belønn kontakt -med en gang han ser på deg, klikk - også er det julaften! Hopp opp og ned, kast godbitene i lufta, la ham løpe etter deg, dra frem filla og tenn ham på den. Gjør det slik at det å se på deg og ha kontakt er kjempepositivt, og bygger opp en forventing hos ham.

Jeg har lurt på om jeg gikk for fort fram helt i starten. Jeg hadde lest en bok om triks man kan lære hunden, og var litt sånn "kom igjen, nå skal du bli sirkusartist før kvelden er omme". Lurer på om alt kom litt skjevt ut da, og at jeg bør starte helt fra scratch igjen - sånn som du beskriver. Forvente lite og belønne masse. Skal prøve!

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det høres ut som om han forbinner trening med noe negativt, derav at han demper/går inn i passivitet når han føler det er en treningssituasjon. Han kjenner tydelig igjen situasjonen virker det som...

De workingspringerne jeg kjenner til er veldig følsomme hunder, veldig myke og lett for å dempe. Og da kanskje også melde seg ut/bli passive ved ubehagelige situasjoner...

Tror jeg ville prøvd å bryte mønsteret :-) Ikke start treningen slik han er vant til, prøv å finn veien til hvordan du kan trene uten at han skjønner at det er en treningssituasjon. Og om han går inn i passivitet så ikke lokk, det har mest sannsynlig ingenting for seg og kan nok gjøre situasjonen mer trykkende for han tenker jeg...

Link to comment
Share on other sites

Det som slår meg er at du først og fremst bør få sjekket om hunden er frisk og smertefri.

Har selv gått på en durabel smell med en hund som oppførte seg slik du beskriver - litt småvrang og ville bare trene når han følte for det. Etter uttallige kurs og mange råd fra div. trenere bytte av leker og lekemetoder og mange timer i kjøkkenskap på jakt etter den ultimate belønning havnet vi hos en veterinær som så han og hva hans kroppp fortalte henne. Svaret var at han har en skade i ryggen som gjør at det er vondt for han å løfte hodet og halen. Ikke rart han rygget når han ble presentert for lek og trening. Det gjorde jo vondt så for han ble trening noe han prøvde å unngå pga fysiske smerter.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det høres ut som om han forbinner trening med noe negativt, derav at han demper/går inn i passivitet når han føler det er en treningssituasjon. Han kjenner tydelig igjen situasjonen virker det som...

De workingspringerne jeg kjenner til er veldig følsomme hunder, veldig myke og lett for å dempe. Og da kanskje også melde seg ut/bli passive ved ubehagelige situasjoner...

Tror jeg ville prøvd å bryte mønsteret :-) Ikke start treningen slik han er vant til, prøv å finn veien til hvordan du kan trene uten at han skjønner at det er en treningssituasjon. Og om han går inn i passivitet så ikke lokk, det har mest sannsynlig ingenting for seg og kan nok gjøre situasjonen mer trykkende for han tenker jeg...

Ja, det høres riktig ut. Han er veeldig følsom og myk. Skal prøve å gripe det an på en annen måte :)

Det som slår meg er at du først og fremst bør få sjekket om hunden er frisk og smertefri.

Har selv gått på en durabel smell med en hund som oppførte seg slik du beskriver - litt småvrang og ville bare trene når han følte for det. Etter uttallige kurs og mange råd fra div. trenere bytte av leker og lekemetoder og mange timer i kjøkkenskap på jakt etter den ultimate belønning havnet vi hos en veterinær som så han og hva hans kroppp fortalte henne. Svaret var at han har en skade i ryggen som gjør at det er vondt for han å løfte hodet og halen. Ikke rart han rygget når han ble presentert for lek og trening. Det gjorde jo vondt så for han ble trening noe han prøvde å unngå pga fysiske smerter.

Det er helt sant. Nå har det seg sånn at naboen er både min beste venninne og veterinær, og hun passer ham jevnlig og går tur sammen med oss nesten hver dag, og hun påstår at han er frisk som en fisk. Måten han flyr rundt i skogen tyder heller ikke på at det er noe fysisk. Men jeg kan jo be henne ta en ordentlig sjekk for sikkerhets skyld.

Takk for tips alle sammen :) Håper jeg klarer å snu dette!

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Den frysingen til springeren er veldig typisk ved HØY forventning, de brå står som en istapp. Er faktisk litt som gjeting på andre raser, de trenger hjelp til å bryte ut av det. Men vanskelig å si om det er akkurat det når man ikke ser det selv.

Og ja, lek vil øke sammspillet dere i mellom. Og det blir ikke mase hund om du gjør settingen veldig tydelig. (ikke gjør det inne). Ta to baller/pipedyr som er like og begynn å leke :)

Ta en tlf til oppdretter eller en tur til de, vil tror de har noen gode råd å komme med om dette er "springer" frysen :)

16952_409188650071_5194045_n.jpg

Link to comment
Share on other sites

Jeg har kullsøsteren hans. Hun er VELDIG myk og førervar. Jeg trodde jeg var vant med myke, førervare hunder helt til jeg fikk Flink. Men hun er i en helt annen liga, hun leser meg som en åpen bok, og om jeg blir stressa og frustrert så melder hun seg ut og blir veldig usikker.

Det som har hjulpet veldig for hennes del er tydelige grenser på ja og nei. Jeg stopper henne veldig fort om hun gjør noe "feil" i innledningen, og det gjør henne tryggere tror jeg, så blir hun ikke så dempa.

Og så er hun veldig opptatt av meg, hele tiden. Så jeg må være nøye på å rette kropp og blikk i den retningen jeg vil ha henne, jeg kan ikke være ukonsentrert, for da blir hun og det. Eller om jeg ser et annet sted enn dit hun skal, så går hun i den retningen jeg ser, ikke den retningen jeg ville ha henne.

Og så prioriterer jeg holdningen og attityden hennes mer enn detaljer i nyinnlæringen. Jeg vil heller ha rett fokus og modus enn noe annet, fordi jeg ser at hun har lett for å enten skru seg litt for høyt opp, eller å bli litt usikker og dempende, og da har hun vanskelig for å komme ut av det selv. Så jeg prioriterer at hun er i riktig modus fra starten av.

Jeg har litt av den låsningen på ball som JeanetteH skriver om, samtidig er ball den beste belønningen for henne. Derfor belønner jeg gjerne en del repetisjoner med mat, og så tar vi en lekepause i stedet for at hun får ballen direkte. Ellers bruker jeg mye kamplek, selv om det ikke er like populært som ball så foretrekker jeg å ha henne i lek med meg i stedet for st hun skal bli litt for "high on life" med den ballen på egenhånd.

Jeg måtte jobbe ganske hardt for å få til en kamplek da, fordi hun helst ville levere den filla. Og bittet er jo sinnsykt mykt, og hun var helt ulykkelig om hun kjente at jeg dro imot, for hun ville jo bare levere og levere... Og jeg er litt usikker på hva heftig kamplek i lengden gjør med evnen til å apportere vilt :P Så om du tenker å drive med jakt/jaktprøver kan det kanskje være like greit om han ikke kamper så veldig..

Link to comment
Share on other sites

Enten han fryser av forventning eller dere komuniserer dårlig slik at han ikke liker det og begynner og dempe(trenger ikke være fordi det er negativt i den forstand at du er sinna eller slikt, bare at han ikke forstår/liker det som skjer og da blir det ekkelt), så er det nok mye lettere og få bukt med slikt om du tar med deg hunden på kurs, hvor du er den som trener med han. Da får noe se både deg og hunden in action og hjelpe dere begge utifra hva faktisk problem er.

Forøvrig så er det ikke nødvendigvis så himla viktig med mentalstimuli, det er nok litt avhengig av individ, rase og hva man gjør ellers, og det skader jo ikke så det er jo flott om dere vil drive med noe, men det er ikke for alle og ikke noe du nødvendigvis må gjøre for og ha en lykkelig hund. Mtp båndtvang så er det mye annet man kan gjøre, trekk, sykling/løping, kløving, svømming etc, selv har jeg også brukt fotballbaner/friområder (type park i byen o.l., ikke der det er masse dyr med unger) til og slippe løs litt og kaste litt ball feks eller leke med andre hunder, av fysiske aktiviteter og mange enkle ting som stimulerer hjernen litt som feks bare og strø godbiter ut i gresset og la hunden lete dem opp, gå spor (det burde jo være midt i blinken for en spaniel), vannapport etc. Så om det er båndtvang så trenger man ikke bare og gå i et kort bånd :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har kullsøsteren hans. Hun er VELDIG myk og førervar. Jeg trodde jeg var vant med myke, førervare hunder helt til jeg fikk Flink. Men hun er i en helt annen liga, hun leser meg som en åpen bok, og om jeg blir stressa og frustrert så melder hun seg ut og blir veldig usikker.

Det som har hjulpet veldig for hennes del er tydelige grenser på ja og nei. Jeg stopper henne veldig fort om hun gjør noe "feil" i innledningen, og det gjør henne tryggere tror jeg, så blir hun ikke så dempa.

Og så er hun veldig opptatt av meg, hele tiden. Så jeg må være nøye på å rette kropp og blikk i den retningen jeg vil ha henne, jeg kan ikke være ukonsentrert, for da blir hun og det. Eller om jeg ser et annet sted enn dit hun skal, så går hun i den retningen jeg ser, ikke den retningen jeg ville ha henne.

Og så prioriterer jeg holdningen og attityden hennes mer enn detaljer i nyinnlæringen. Jeg vil heller ha rett fokus og modus enn noe annet, fordi jeg ser at hun har lett for å enten skru seg litt for høyt opp, eller å bli litt usikker og dempende, og da har hun vanskelig for å komme ut av det selv. Så jeg prioriterer at hun er i riktig modus fra starten av.

Jeg har litt av den låsningen på ball som JeanetteH skriver om, samtidig er ball den beste belønningen for henne. Derfor belønner jeg gjerne en del repetisjoner med mat, og så tar vi en lekepause i stedet for at hun får ballen direkte. Ellers bruker jeg mye kamplek, selv om det ikke er like populært som ball så foretrekker jeg å ha henne i lek med meg i stedet for st hun skal bli litt for "high on life" med den ballen på egenhånd.

Jeg måtte jobbe ganske hardt for å få til en kamplek da, fordi hun helst ville levere den filla. Og bittet er jo sinnsykt mykt, og hun var helt ulykkelig om hun kjente at jeg dro imot, for hun ville jo bare levere og levere... Og jeg er litt usikker på hva heftig kamplek i lengden gjør med evnen til å apportere vilt :P Så om du tenker å drive med jakt/jaktprøver kan det kanskje være like greit om han ikke kamper så veldig..

Er det sant? Så morsomt at du har søsteren hans! Og veldig fint å høre dine erfaringer. Jeg har ikke så mye erfaring i å lese hundespråk, så det er bra å høre hvordan du tolker signalene de gir (høres ut som de er ganske like). Jeg har nok blitt litt "rar" i min iver til å lære ham ting, og så har det bare blitt skummelt og dumt.

Jeg prøvde å leke med ball med ham her om dagen - og det fungerte faktisk fint. Han sprang, hentet og leverte tilbake :) Kamplek har vi fortsatt ikke fått til (men jeg har ikke prøvd så hardt heller).

Ute er han av en eller annen grunn ikke så "dempa".

Link to comment
Share on other sites

Enten han fryser av forventning eller dere komuniserer dårlig slik at han ikke liker det og begynner og dempe(trenger ikke være fordi det er negativt i den forstand at du er sinna eller slikt, bare at han ikke forstår/liker det som skjer og da blir det ekkelt), så er det nok mye lettere og få bukt med slikt om du tar med deg hunden på kurs, hvor du er den som trener med han. Da får noe se både deg og hunden in action og hjelpe dere begge utifra hva faktisk problem er.

Forøvrig så er det ikke nødvendigvis så himla viktig med mentalstimuli, det er nok litt avhengig av individ, rase og hva man gjør ellers, og det skader jo ikke så det er jo flott om dere vil drive med noe, men det er ikke for alle og ikke noe du nødvendigvis må gjøre for og ha en lykkelig hund. Mtp båndtvang så er det mye annet man kan gjøre, trekk, sykling/løping, kløving, svømming etc, selv har jeg også brukt fotballbaner/friområder (type park i byen o.l., ikke der det er masse dyr med unger) til og slippe løs litt og kaste litt ball feks eller leke med andre hunder, av fysiske aktiviteter og mange enkle ting som stimulerer hjernen litt som feks bare og strø godbiter ut i gresset og la hunden lete dem opp, gå spor (det burde jo være midt i blinken for en spaniel), vannapport etc. Så om det er båndtvang så trenger man ikke bare og gå i et kort bånd :)

Det er nok dårlig kommunikasjon, at han ikke forstår hvor jeg vil hen, som du sier.

Ja - bør kanskje gå et kurs til. På det første kurset brukte vi mye tid på å sosialisere ham i forhold til de andre hundene - han var veldig redd i begynnelsen.

Godt du sier det med mental trening! Alle sier nemlig at det er så fryktelig viktig. Jeg må innrømme at det halve året vi har hatt ham ser det ut til å ha fungert utmerket med turer i skog og mark, han virker absolutt ikke understimulert. Takk for tips til andre ting vi kan gjøre til sommeren :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Birgitta på Jar kan jo helt sikkert hjelpe deg? Om det ikke er dit du skal på kurs nå så send henne en e-post eller ta en telefon?

Ja! Jeg kan høre med henne hvis det ikke bedrer seg. Hun viste stor omsorg for Derek da vi var på kurs :wub:

Link to comment
Share on other sites

Er han sånn om du tar han med ute å trener? Min er veldig av og på når vi trener inne, selv om han er vant til det, så er det plutselig veeeeldig ekkelt noen ganger. Da er han veldig lik slik du beskriver din, i tillegg til at han demper, piper og kommer bort for å smiske. Synes tydelig det er ubehagelig. Har egentlig aldri hatt dette problemet utendørs eller inne i hall såvidt jeg kommer på. Hos min er det nok fordi han rett og slett synes det blir for mye press, og for trangt på en måte, det blir litt for intenst. Når dette begynte (i en alder av 1,5 år), så slutta jeg å ordne til når vi skulle trene, men tok han litt på sengen med bare å gi han godbiter og leke, for så å øke vanskelighetsgraden litt og litt. Bruker bare et eller to minutter på dette før jeg evt begynner ny innlæring av triks eller setter krav til ting. Fungerer godt her. Jeg har en hund som er veldig tent på både leker og godbiter, så når han rygger og trekker seg fra godbiten, da er det skikkelig ekkelt liksom :P . Enda kan han trekke seg, dempe osv når han ser at jeg styrer litt med gulvteppet, tar frem godbiter, gjenstander osv som jeg skal bruke. Blir liksom litt for mye forventninger og press for han. Da dropper jeg hele greia, og går å setter meg i sofaen bare. Kan det kanskje være noe liknende hos din? Spesielt hvis han er så myk, kanskje det blir for mye press og forventninger rundt det.

Link to comment
Share on other sites

Er han sånn om du tar han med ute å trener? Min er veldig av og på når vi trener inne, selv om han er vant til det, så er det plutselig veeeeldig ekkelt noen ganger. Da er han veldig lik slik du beskriver din, i tillegg til at han demper, piper og kommer bort for å smiske. Synes tydelig det er ubehagelig. Har egentlig aldri hatt dette problemet utendørs eller inne i hall såvidt jeg kommer på. Hos min er det nok fordi han rett og slett synes det blir for mye press, og for trangt på en måte, det blir litt for intenst. Når dette begynte (i en alder av 1,5 år), så slutta jeg å ordne til når vi skulle trene, men tok han litt på sengen med bare å gi han godbiter og leke, for så å øke vanskelighetsgraden litt og litt. Bruker bare et eller to minutter på dette før jeg evt begynner ny innlæring av triks eller setter krav til ting. Fungerer godt her. Jeg har en hund som er veldig tent på både leker og godbiter, så når han rygger og trekker seg fra godbiten, da er det skikkelig ekkelt liksom :P . Enda kan han trekke seg, dempe osv når han ser at jeg styrer litt med gulvteppet, tar frem godbiter, gjenstander osv som jeg skal bruke. Blir liksom litt for mye forventninger og press for han. Da dropper jeg hele greia, og går å setter meg i sofaen bare. Kan det kanskje være noe liknende hos din? Spesielt hvis han er så myk, kanskje det blir for mye press og forventninger rundt det.

Det høres veldig likt ut, ja!

Det jeg har gjort de siste dagene er f.eks. å stå på kjøkkenet med en ostebit i hånden, men uten å si "kom så skal vi trene" - så venter jeg til han setter seg på eget initiativ, og så får han. Uten at jeg har bedt om noe. Jeg snur meg og fortsetter å lage mat, og så må han tydelig vise at han vil sitte for å få godbit en gang til, på eget initiativ. Vil han ikke, får han slippe. Det har fungert de siste dagene, i hvert fall.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En liten oppdatering: Etter en konsultasjon med min snille veterinærnabovenninne, fikk jeg streng beskjed om å ikke trene noe inne overhodet. Hun mener - som også tidligere nevnt i tråden - at han blir usikker når han forstår at jeg vil ha ham til å gjøre noe, men ikke akkurat hva. Hun mener også at det er stor forskjell for ham når dette skjer inne versus ute.

Så nå har jeg begynt å be ham om å gjøre en liten øvelse hver gang jeg kaller ham inn på tur. I stedenfor å bare gi ham godbiten når han kommer, må han sitte, dekke, bli, søke... Og det fungerer kjempefint. Ute er han i en helt annen modus. Kanskje det er håp for agilitytreningen likevel :banana:

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Du og du så flott han er😍😍
    • Tusen takk! Dette var veldig oppklarende!😊😊
    • Det finnes en sensitiv-utgave av Hill's i/d, kanskje hunden din tåler den? Litt avhengig av hva hun er allergisk mot.
    • Prøver å ignorere det faktumet at det kommer en pubertet... Ikke bare én, men to, faktisk. Tjohei! I mens koser jeg med med Ild (7mnd) som har begynt treningen sin som gjeterhund, hun har tent til og viser at hun er litt unghund allerede. Også denne lille spiren da, Pod (3mnd), det skal bli spennende å se om det blir noe av han også. Link til video
    • De fleste gjeterhunder har en lavsesong mellom innsett på høsten og lamming/beiteslipp på våren, det er helt normalt. Så det ser jeg ingen utfordring med, om man har andre aktiviteter hunden kan bedrive i tillegg Bare vær klar over at det å trene en gjeterhund tar mye tid og innsats, især om man ikke har gjort det før. Man må også forvente at det for din søster ikke bare er å overta hunden, også hun må trene og bli kjent med den. Det sagt, så må det da være en midt-i-blinken løsning, om hun ikke kan ha hund selv og dere likevel vurderer rasen. Som tips er å ta kontakt med lokale gjeterhundlag for bistand, og for all del kjøp valp etter foreldre hvor BEGGE er godkjente gjeterhunder, ikke bare annonsert som 'den gjeter'. Mine har lavsesong på vinteren, selv om vi prøver å ha tilgjengelig trening, så er det lite arbeid for dem og ikke alltid vær og føre spiller på lag. Vi driver da med litt annen trening sporadisk, og passer på å holde kroppene deres fysisk i gang med trekk og tur. Vi gleder oss alltid til våren! I høysesong både jobber og konkurrerer dem aktivt, da har vi lite tid og overskudd (for min del) til annen trening. Det sagt, så er en velbalansert border collie fullt i stand til lengre perioder med ro og lite aktivitet, man burde bare ikke ha det som utgangspunkt når man går til anskaffelse av rasen. Veit ikke om det var svar på spørsmålene dere skulle ha, men!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...