Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Monti er en skikkelg mammadalt. Så lenge han får ligge ved bena mine er alt ok. Går jeg min vei vil han være med. På do, på kjøkkenet, på soverommet, you name it..

JEG bryr meg veldig lite, men veldig mange forteller meg at jeg ikke må finne på å la han gjøre det. Han blir stressa av å passe på hvor jeg er, etc. Altså, jeg kan fint be han bli liggende igjen, men jeg ser jo at han tydelig vil være med og uansett ikke slapper av før jeg er tilbake.

Hva gjør dere med diltere? Får de dilte?

Skrevet

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Skrevet

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)
Skrevet

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Skrevet

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)

Hun har flyttet til et veterinær-par i Oslo og er der på prøve, så da håper jeg hun får bli der :)

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Fint det er flere som har det sånn. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Her diltes det også. Det er helt greit :) Har aldri tenkt på det som et problem, jeg. Noen ganger diltes det mer enn andre ganger. Særlig kjøkkendilting er utbredt :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også en skygge, Milla. Hun følger meg overalt men stresser ikke med det (med mindre hun er redd, men da er det en annen grunn). Skulle ønske hun var litt større, for jeg snubler så ofte i henne :P

Skrevet

Ozu er også en dilter. Han heller ikke spesielt stor radius når han er løs ute - han vil avbryte jakt på både katt og rådyr helt av seg selv etter noen få meter og komme tilbake til meg. Jeg har alltid tenkt det er fordi han er en selskapshund, og dermed har stor tilknytning til sin familie og liten jaktlyst.

Men diltingen ser jeg varierer etter hvor alert eller sliten han er. Hvis vi ikke har vært på turen vår enda, så er han etter meg for hver meter jeg går, og vil gjerne bli med på toalettet, på kjøkkenet - overalt. Men har vi gått en lang tur, han er sliten og fornøyd og kvelden nærmer seg, da er det ikke så farlig. Da kan han gå og legge seg i yttergangen og sove og bryr seg døyten om hvor jeg beveger meg (så lenge det ikke er ut, selvsagt).

Skrevet

Min lille herlighet (snart 4 mnd) elsker og ligge med beina mine når jeg lager mat. Har som regel med seg noen som han enten tygger på eller leker med. Men han kan fint bli liggende i sofaen eller på gulvet også om han ikke gidder og flytte på seg. På bade og soverommet vet han at han ikke skal gå, så han går skjeldent etter oss når vi går mot disse rommene. Han stresser ikke i det hele tatt, bare trives i nærheten av oss. :) Jeg ser ikke problemet med det. Han får gå der han vil. Så lenge han ikke blir stresset eller "skader" seg selv med og gå i veien, får han gjøre som han vil :P Noe som han som regel gjør også!

Skrevet

Jeg har 3-4 skygger, og aldri brydd meg om det. Jeg synes det er koselig jeg.. Blir så ensomt uten skyggene mine :aww: Jeg bryr meg ikke om hva andre finner irriterende/mener om det, tenker jo at så lenge det fungerer en så skal man ha det som man vil :)

  • Like 4
Skrevet

Amira dilter og jeg HATER det! Hun er en skygge jeg skumper borti stadig vekk. Hvis jeg ser på henne lyser hun opp og logrer (maser, som jeg kaller det, sur som jeg er når hun dilter). Det er spesielt ille hvis det har vært litt lite aktivtet. Løsningen er å kommendere henne til å bli (i senge el.l.) eller trene henne mer.

Skrevet

Hun har flyttet til et veterinær-par i Oslo og er der på prøve, så da håper jeg hun får bli der :)

Fint det er flere som har det sånn. :lol:

Åh så flott, håper det blir et permanent hjem for hun denne gangen :wub:
Skrevet

Så lenge han ikke stresser, og du ikke plages av det og blir sur på han, så ser jeg ikke problemet. Det er ens egent hundehold man skal trives med tross alt, og hva andre trives med er opp til de selv.

Her har jeg to skygger, men det anser jeg som normalt så lenge jeg har schäferhund. Men jeg trives med det, og de får mye oppmerksomhet når de gjør det i form av kos og at jeg prater med de. :)

Skrevet

Har hatt diltere som bare var nysgjerrig påhva jeg drev på med og gjerne var frst i skapet(kunne jo hende det var noe etendes som hadde hoppet inn siden sist) Denne ble med på alt jeg gjorde

Også har jeg hatt diltere som har vært av passe på typen også gjerne først inn i skapet med en anne hensikt. Denne fikk beskjed om å gå og legge seg

Skrevet

Ikke et kjent problem. :D Heldigvis, for det hadde drevet meg fra vettet.

Samme her! :lol: De ser på meg hvis jeg går til kjøkkenet, men spretter ikke opp før mannen går dit. Han er den eneste som gidder gi de mat ved kjøkkenbenken :aww:

Derimot begynte de å mase litt når ungene kom. De vil nemlig passe på når de blir badet og når de spiser... Men det er litt OT kanskje :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ja Nitro følger etter meg overalt. Hvis jeg går ut/inn uten at han får bli med, så piper han helt til jeg er tilbake. Noen ganger bryr jeg meg ikke om han, men noen ganger blir jeg lei og da sier jeg GÅ Å LEGG DEG! og er litt streng. Da går han på plassen sin. Men han liker nok best å følge med.

Skrevet

Jeg har en dilter. Jeg pleier å irritere meg over det, så jeg bare ber han om å gå å legge seg. Han ligger og ser etter meg, men stress?

Det er ikke noe stress her iallefall. :)

Skrevet

Jeg er så vant til skygging at jeg tror han er syk hvis han ligger igjen :icon_redface: . Det plager meg slett ikke,så da blir det sånn fortsatt :D .

  • Like 3
Skrevet

Ludvig har vært skygge siden dag 1.. Han kan godt leke med andre, gå litt unna meg på tur og ligge i andre rommet et par minutter, men så er det mammatid igjen. En periode var det så ille at om han ikke fikk bli med inn på badet eller toalettet, så stod han utenfor og ulte. Ufattelig slitsomt i lengden.

Nå følger han etter overalt, setter seg på beina mine om jeg stopper opp, skal alltid være i nærheten på tur (vi snakker maks 2 meter omkrets), men jeg er blitt vane med det. På en måte er det jo min feil da han er veldig bortskjemt, men så lenge han takler å være hjemme alene stresser jeg ikke med det.

Skrevet

Jeg er så vant til skygging at jeg tror han er syk hvis han ligger igjen :icon_redface: . Det plager meg slett ikke,så da blir det sånn fortsatt :D .

Du er ikke alene om å tenke slik. Hele familien lurer på hva som er galt når en av de blir liggende når jeg reiser meg

  • Like 1
Skrevet

Jeg er så vant til skygging at jeg tror han er syk hvis han ligger igjen :icon_redface: . Det plager meg slett ikke,så da blir det sånn fortsatt :D .

Du er ikke alene om å tenke slik. Hele familien lurer på hva som er galt når en av de blir liggende når jeg reiser meg

Skrevet

Jeg har en ekstrem dilter og en som kan dilte litt innimellom.

Plager meg ingen ting siden jeg kan be begge om å gå å legge seg hvis jeg synes det blir for mye.

De har jo heller ikke tilgang til andre etasje, så da stopper det liksom der om jeg går opp :lol:

Koselig å ha to skygger da, man blir jo aldri alene :)

Red: Ekstrem dilteren kan gå løs på tur overalt. Er aldri redd for hvor han er, han er jo rett bak meg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...