Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden dilter etter...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Monti er en skikkelg mammadalt. Så lenge han får ligge ved bena mine er alt ok. Går jeg min vei vil han være med. På do, på kjøkkenet, på soverommet, you name it..

JEG bryr meg veldig lite, men veldig mange forteller meg at jeg ikke må finne på å la han gjøre det. Han blir stressa av å passe på hvor jeg er, etc. Altså, jeg kan fint be han bli liggende igjen, men jeg ser jo at han tydelig vil være med og uansett ikke slapper av før jeg er tilbake.

Hva gjør dere med diltere? Får de dilte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)

Hun har flyttet til et veterinær-par i Oslo og er der på prøve, så da håper jeg hun får bli der :)

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Fint det er flere som har det sånn. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er også en dilter. Han heller ikke spesielt stor radius når han er løs ute - han vil avbryte jakt på både katt og rådyr helt av seg selv etter noen få meter og komme tilbake til meg. Jeg har alltid tenkt det er fordi han er en selskapshund, og dermed har stor tilknytning til sin familie og liten jaktlyst.

Men diltingen ser jeg varierer etter hvor alert eller sliten han er. Hvis vi ikke har vært på turen vår enda, så er han etter meg for hver meter jeg går, og vil gjerne bli med på toalettet, på kjøkkenet - overalt. Men har vi gått en lang tur, han er sliten og fornøyd og kvelden nærmer seg, da er det ikke så farlig. Da kan han gå og legge seg i yttergangen og sove og bryr seg døyten om hvor jeg beveger meg (så lenge det ikke er ut, selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille herlighet (snart 4 mnd) elsker og ligge med beina mine når jeg lager mat. Har som regel med seg noen som han enten tygger på eller leker med. Men han kan fint bli liggende i sofaen eller på gulvet også om han ikke gidder og flytte på seg. På bade og soverommet vet han at han ikke skal gå, så han går skjeldent etter oss når vi går mot disse rommene. Han stresser ikke i det hele tatt, bare trives i nærheten av oss. :) Jeg ser ikke problemet med det. Han får gå der han vil. Så lenge han ikke blir stresset eller "skader" seg selv med og gå i veien, får han gjøre som han vil :P Noe som han som regel gjør også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira dilter og jeg HATER det! Hun er en skygge jeg skumper borti stadig vekk. Hvis jeg ser på henne lyser hun opp og logrer (maser, som jeg kaller det, sur som jeg er når hun dilter). Det er spesielt ille hvis det har vært litt lite aktivtet. Løsningen er å kommendere henne til å bli (i senge el.l.) eller trene henne mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han ikke stresser, og du ikke plages av det og blir sur på han, så ser jeg ikke problemet. Det er ens egent hundehold man skal trives med tross alt, og hva andre trives med er opp til de selv.

Her har jeg to skygger, men det anser jeg som normalt så lenge jeg har schäferhund. Men jeg trives med det, og de får mye oppmerksomhet når de gjør det i form av kos og at jeg prater med de. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt diltere som bare var nysgjerrig påhva jeg drev på med og gjerne var frst i skapet(kunne jo hende det var noe etendes som hadde hoppet inn siden sist) Denne ble med på alt jeg gjorde

Også har jeg hatt diltere som har vært av passe på typen også gjerne først inn i skapet med en anne hensikt. Denne fikk beskjed om å gå og legge seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke et kjent problem. :D Heldigvis, for det hadde drevet meg fra vettet.

Samme her! :lol: De ser på meg hvis jeg går til kjøkkenet, men spretter ikke opp før mannen går dit. Han er den eneste som gidder gi de mat ved kjøkkenbenken :aww:

Derimot begynte de å mase litt når ungene kom. De vil nemlig passe på når de blir badet og når de spiser... Men det er litt OT kanskje :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Nitro følger etter meg overalt. Hvis jeg går ut/inn uten at han får bli med, så piper han helt til jeg er tilbake. Noen ganger bryr jeg meg ikke om han, men noen ganger blir jeg lei og da sier jeg GÅ Å LEGG DEG! og er litt streng. Da går han på plassen sin. Men han liker nok best å følge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ludvig har vært skygge siden dag 1.. Han kan godt leke med andre, gå litt unna meg på tur og ligge i andre rommet et par minutter, men så er det mammatid igjen. En periode var det så ille at om han ikke fikk bli med inn på badet eller toalettet, så stod han utenfor og ulte. Ufattelig slitsomt i lengden.

Nå følger han etter overalt, setter seg på beina mine om jeg stopper opp, skal alltid være i nærheten på tur (vi snakker maks 2 meter omkrets), men jeg er blitt vane med det. På en måte er det jo min feil da han er veldig bortskjemt, men så lenge han takler å være hjemme alene stresser jeg ikke med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ekstrem dilter og en som kan dilte litt innimellom.

Plager meg ingen ting siden jeg kan be begge om å gå å legge seg hvis jeg synes det blir for mye.

De har jo heller ikke tilgang til andre etasje, så da stopper det liksom der om jeg går opp :lol:

Koselig å ha to skygger da, man blir jo aldri alene :)

Red: Ekstrem dilteren kan gå løs på tur overalt. Er aldri redd for hvor han er, han er jo rett bak meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...