Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Monti er en skikkelg mammadalt. Så lenge han får ligge ved bena mine er alt ok. Går jeg min vei vil han være med. På do, på kjøkkenet, på soverommet, you name it..

JEG bryr meg veldig lite, men veldig mange forteller meg at jeg ikke må finne på å la han gjøre det. Han blir stressa av å passe på hvor jeg er, etc. Altså, jeg kan fint be han bli liggende igjen, men jeg ser jo at han tydelig vil være med og uansett ikke slapper av før jeg er tilbake.

Hva gjør dere med diltere? Får de dilte?

Skrevet

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Skrevet

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)
Skrevet

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Skrevet

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)

Hun har flyttet til et veterinær-par i Oslo og er der på prøve, så da håper jeg hun får bli der :)

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Fint det er flere som har det sånn. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Her diltes det også. Det er helt greit :) Har aldri tenkt på det som et problem, jeg. Noen ganger diltes det mer enn andre ganger. Særlig kjøkkendilting er utbredt :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også en skygge, Milla. Hun følger meg overalt men stresser ikke med det (med mindre hun er redd, men da er det en annen grunn). Skulle ønske hun var litt større, for jeg snubler så ofte i henne :P

Skrevet

Ozu er også en dilter. Han heller ikke spesielt stor radius når han er løs ute - han vil avbryte jakt på både katt og rådyr helt av seg selv etter noen få meter og komme tilbake til meg. Jeg har alltid tenkt det er fordi han er en selskapshund, og dermed har stor tilknytning til sin familie og liten jaktlyst.

Men diltingen ser jeg varierer etter hvor alert eller sliten han er. Hvis vi ikke har vært på turen vår enda, så er han etter meg for hver meter jeg går, og vil gjerne bli med på toalettet, på kjøkkenet - overalt. Men har vi gått en lang tur, han er sliten og fornøyd og kvelden nærmer seg, da er det ikke så farlig. Da kan han gå og legge seg i yttergangen og sove og bryr seg døyten om hvor jeg beveger meg (så lenge det ikke er ut, selvsagt).

Skrevet

Min lille herlighet (snart 4 mnd) elsker og ligge med beina mine når jeg lager mat. Har som regel med seg noen som han enten tygger på eller leker med. Men han kan fint bli liggende i sofaen eller på gulvet også om han ikke gidder og flytte på seg. På bade og soverommet vet han at han ikke skal gå, så han går skjeldent etter oss når vi går mot disse rommene. Han stresser ikke i det hele tatt, bare trives i nærheten av oss. :) Jeg ser ikke problemet med det. Han får gå der han vil. Så lenge han ikke blir stresset eller "skader" seg selv med og gå i veien, får han gjøre som han vil :P Noe som han som regel gjør også!

Skrevet

Jeg har 3-4 skygger, og aldri brydd meg om det. Jeg synes det er koselig jeg.. Blir så ensomt uten skyggene mine :aww: Jeg bryr meg ikke om hva andre finner irriterende/mener om det, tenker jo at så lenge det fungerer en så skal man ha det som man vil :)

  • Like 4
Skrevet

Amira dilter og jeg HATER det! Hun er en skygge jeg skumper borti stadig vekk. Hvis jeg ser på henne lyser hun opp og logrer (maser, som jeg kaller det, sur som jeg er når hun dilter). Det er spesielt ille hvis det har vært litt lite aktivtet. Løsningen er å kommendere henne til å bli (i senge el.l.) eller trene henne mer.

Skrevet

Hun har flyttet til et veterinær-par i Oslo og er der på prøve, så da håper jeg hun får bli der :)

Fint det er flere som har det sånn. :lol:

Åh så flott, håper det blir et permanent hjem for hun denne gangen :wub:
Skrevet

Så lenge han ikke stresser, og du ikke plages av det og blir sur på han, så ser jeg ikke problemet. Det er ens egent hundehold man skal trives med tross alt, og hva andre trives med er opp til de selv.

Her har jeg to skygger, men det anser jeg som normalt så lenge jeg har schäferhund. Men jeg trives med det, og de får mye oppmerksomhet når de gjør det i form av kos og at jeg prater med de. :)

Skrevet

Har hatt diltere som bare var nysgjerrig påhva jeg drev på med og gjerne var frst i skapet(kunne jo hende det var noe etendes som hadde hoppet inn siden sist) Denne ble med på alt jeg gjorde

Også har jeg hatt diltere som har vært av passe på typen også gjerne først inn i skapet med en anne hensikt. Denne fikk beskjed om å gå og legge seg

Skrevet

Ikke et kjent problem. :D Heldigvis, for det hadde drevet meg fra vettet.

Samme her! :lol: De ser på meg hvis jeg går til kjøkkenet, men spretter ikke opp før mannen går dit. Han er den eneste som gidder gi de mat ved kjøkkenbenken :aww:

Derimot begynte de å mase litt når ungene kom. De vil nemlig passe på når de blir badet og når de spiser... Men det er litt OT kanskje :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ja Nitro følger etter meg overalt. Hvis jeg går ut/inn uten at han får bli med, så piper han helt til jeg er tilbake. Noen ganger bryr jeg meg ikke om han, men noen ganger blir jeg lei og da sier jeg GÅ Å LEGG DEG! og er litt streng. Da går han på plassen sin. Men han liker nok best å følge med.

Skrevet

Jeg har en dilter. Jeg pleier å irritere meg over det, så jeg bare ber han om å gå å legge seg. Han ligger og ser etter meg, men stress?

Det er ikke noe stress her iallefall. :)

Skrevet

Jeg er så vant til skygging at jeg tror han er syk hvis han ligger igjen :icon_redface: . Det plager meg slett ikke,så da blir det sånn fortsatt :D .

  • Like 3
Skrevet

Ludvig har vært skygge siden dag 1.. Han kan godt leke med andre, gå litt unna meg på tur og ligge i andre rommet et par minutter, men så er det mammatid igjen. En periode var det så ille at om han ikke fikk bli med inn på badet eller toalettet, så stod han utenfor og ulte. Ufattelig slitsomt i lengden.

Nå følger han etter overalt, setter seg på beina mine om jeg stopper opp, skal alltid være i nærheten på tur (vi snakker maks 2 meter omkrets), men jeg er blitt vane med det. På en måte er det jo min feil da han er veldig bortskjemt, men så lenge han takler å være hjemme alene stresser jeg ikke med det.

Skrevet

Jeg er så vant til skygging at jeg tror han er syk hvis han ligger igjen :icon_redface: . Det plager meg slett ikke,så da blir det sånn fortsatt :D .

Du er ikke alene om å tenke slik. Hele familien lurer på hva som er galt når en av de blir liggende når jeg reiser meg

  • Like 1
Skrevet

Jeg er så vant til skygging at jeg tror han er syk hvis han ligger igjen :icon_redface: . Det plager meg slett ikke,så da blir det sånn fortsatt :D .

Du er ikke alene om å tenke slik. Hele familien lurer på hva som er galt når en av de blir liggende når jeg reiser meg

Skrevet

Jeg har en ekstrem dilter og en som kan dilte litt innimellom.

Plager meg ingen ting siden jeg kan be begge om å gå å legge seg hvis jeg synes det blir for mye.

De har jo heller ikke tilgang til andre etasje, så da stopper det liksom der om jeg går opp :lol:

Koselig å ha to skygger da, man blir jo aldri alene :)

Red: Ekstrem dilteren kan gå løs på tur overalt. Er aldri redd for hvor han er, han er jo rett bak meg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...