Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden dilter etter...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Monti er en skikkelg mammadalt. Så lenge han får ligge ved bena mine er alt ok. Går jeg min vei vil han være med. På do, på kjøkkenet, på soverommet, you name it..

JEG bryr meg veldig lite, men veldig mange forteller meg at jeg ikke må finne på å la han gjøre det. Han blir stressa av å passe på hvor jeg er, etc. Altså, jeg kan fint be han bli liggende igjen, men jeg ser jo at han tydelig vil være med og uansett ikke slapper av før jeg er tilbake.

Hva gjør dere med diltere? Får de dilte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stresser han da?

Jeg har også en dilter, men hun er mer en skygge. Det er ikke noe "kaste seg etter og gå i veien" jasse seg opp osv.

Det er litt mer "you move-I move" greie.

Om jeg gjør noe med det? Neee, ikke så lenge hun ikke går i veien, stresser og styrer. :)

Dette er samme hunden som kan gå løs på utstillinger både inne og ute og fortsatt holde følge med meg. Man må på mange måter også se på rasehistorikk og hva de er avlet for også. Noen skal holde seg nær eller holde kontakt med fører tilstross for at de jobber på avstand eller de er gjennomavlet generasjoner på å holde seg til fører inntil kommando blir gitt.

Har hatt en sånn som spratt opp og spant rundt hjørnet når jeg reiste meg, den fikk streng beskjed om at det IKKE var lov og forbli der den var. Den fikk også forbud mot å entre enkelte rom pga det ekstreme kontrollbehovet at den egentlig aldri helt slappet av for den skulle kontrollere ALT.

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig, veldig enig i det du skriver. For nei, han stresser ikke. Det bare ser helt naturlig ut for han at han følger meg. Litt som en skygge, ja. Om jeg er for kjapp med å lukke døra på badet så stresser han ikke, men han ser jo ut som verdens mest sørgmodige hund :lol: "Skal ikke jeg få være med, da? :icon_confused: "

Tipsy derimot stressa seg opp når noen reiste seg og giret seg tydelig opp og hun fikk beskjed, som du sier, om å legge seg igjen. For DET ser jeg at ikke kan være noe ålreit i lengden, hun måtte bare lære seg å stresse ned selv om folk rørte på seg.

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men har Tipsy fått seg nytt hjem?? :)

Hun har flyttet til et veterinær-par i Oslo og er der på prøve, så da håper jeg hun får bli der :)

Har to skygger jeg til stadighet snubler i og jeg orker ikke å bry meg. Det er en del av det å være schæfer, så får ikke gjor så mye med det. Fordømt irriterende når du skal rydde tøy inn på forskjellige rommene, for man er dømt til å snuble i en av dem.

Fint det er flere som har det sånn. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er også en dilter. Han heller ikke spesielt stor radius når han er løs ute - han vil avbryte jakt på både katt og rådyr helt av seg selv etter noen få meter og komme tilbake til meg. Jeg har alltid tenkt det er fordi han er en selskapshund, og dermed har stor tilknytning til sin familie og liten jaktlyst.

Men diltingen ser jeg varierer etter hvor alert eller sliten han er. Hvis vi ikke har vært på turen vår enda, så er han etter meg for hver meter jeg går, og vil gjerne bli med på toalettet, på kjøkkenet - overalt. Men har vi gått en lang tur, han er sliten og fornøyd og kvelden nærmer seg, da er det ikke så farlig. Da kan han gå og legge seg i yttergangen og sove og bryr seg døyten om hvor jeg beveger meg (så lenge det ikke er ut, selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille herlighet (snart 4 mnd) elsker og ligge med beina mine når jeg lager mat. Har som regel med seg noen som han enten tygger på eller leker med. Men han kan fint bli liggende i sofaen eller på gulvet også om han ikke gidder og flytte på seg. På bade og soverommet vet han at han ikke skal gå, så han går skjeldent etter oss når vi går mot disse rommene. Han stresser ikke i det hele tatt, bare trives i nærheten av oss. :) Jeg ser ikke problemet med det. Han får gå der han vil. Så lenge han ikke blir stresset eller "skader" seg selv med og gå i veien, får han gjøre som han vil :P Noe som han som regel gjør også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira dilter og jeg HATER det! Hun er en skygge jeg skumper borti stadig vekk. Hvis jeg ser på henne lyser hun opp og logrer (maser, som jeg kaller det, sur som jeg er når hun dilter). Det er spesielt ille hvis det har vært litt lite aktivtet. Løsningen er å kommendere henne til å bli (i senge el.l.) eller trene henne mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han ikke stresser, og du ikke plages av det og blir sur på han, så ser jeg ikke problemet. Det er ens egent hundehold man skal trives med tross alt, og hva andre trives med er opp til de selv.

Her har jeg to skygger, men det anser jeg som normalt så lenge jeg har schäferhund. Men jeg trives med det, og de får mye oppmerksomhet når de gjør det i form av kos og at jeg prater med de. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt diltere som bare var nysgjerrig påhva jeg drev på med og gjerne var frst i skapet(kunne jo hende det var noe etendes som hadde hoppet inn siden sist) Denne ble med på alt jeg gjorde

Også har jeg hatt diltere som har vært av passe på typen også gjerne først inn i skapet med en anne hensikt. Denne fikk beskjed om å gå og legge seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke et kjent problem. :D Heldigvis, for det hadde drevet meg fra vettet.

Samme her! :lol: De ser på meg hvis jeg går til kjøkkenet, men spretter ikke opp før mannen går dit. Han er den eneste som gidder gi de mat ved kjøkkenbenken :aww:

Derimot begynte de å mase litt når ungene kom. De vil nemlig passe på når de blir badet og når de spiser... Men det er litt OT kanskje :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Nitro følger etter meg overalt. Hvis jeg går ut/inn uten at han får bli med, så piper han helt til jeg er tilbake. Noen ganger bryr jeg meg ikke om han, men noen ganger blir jeg lei og da sier jeg GÅ Å LEGG DEG! og er litt streng. Da går han på plassen sin. Men han liker nok best å følge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ludvig har vært skygge siden dag 1.. Han kan godt leke med andre, gå litt unna meg på tur og ligge i andre rommet et par minutter, men så er det mammatid igjen. En periode var det så ille at om han ikke fikk bli med inn på badet eller toalettet, så stod han utenfor og ulte. Ufattelig slitsomt i lengden.

Nå følger han etter overalt, setter seg på beina mine om jeg stopper opp, skal alltid være i nærheten på tur (vi snakker maks 2 meter omkrets), men jeg er blitt vane med det. På en måte er det jo min feil da han er veldig bortskjemt, men så lenge han takler å være hjemme alene stresser jeg ikke med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ekstrem dilter og en som kan dilte litt innimellom.

Plager meg ingen ting siden jeg kan be begge om å gå å legge seg hvis jeg synes det blir for mye.

De har jo heller ikke tilgang til andre etasje, så da stopper det liksom der om jeg går opp :lol:

Koselig å ha to skygger da, man blir jo aldri alene :)

Red: Ekstrem dilteren kan gå løs på tur overalt. Er aldri redd for hvor han er, han er jo rett bak meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...