Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei voksen tispe og hun har sovet i senga mi ved hodet mitt. Fikk en valp og hun ligger også noen ganger i senga mi, men problemet er at hun vil alltid ligge ved hodet mitt og gjerne hodet sitt oppå hodeputa mi. Når valpen gjør dette får ikke den voksne tispa plass så da ligger hun heller ved beina mine. Det er valpen som bestemmer og det synes jeg er trist siden den voksne har jeg hatt lengst og bør være "sjefen".

Jeg sover i en enkelseng (120 cm i bredden) og det er trangt om plassen så jeg vurderer nå å kjøpe meg en dobbeltseng. Senger på 150 cm i bredden har felles undermadrass og felles overmadrass. Hvis jeg velger seng på 180 cm så er det to forskjellige undermadrasser og en felles overmadrass. Hvis jeg da ligger på tvers i seng med to enkle undermadrasser, kjenner jeg kanten på madrassen da? Eller er det overmadrassen som gjør at jeg ikke kjenner kanten? Er det ubehagelig?

Det hadde vært så kjekt om jeg kunne ligge på tvers, på langs, og overalt på dobbeltsenga uten å merke kanten siden da kan hundene ligge på forskjellige steder.

Hadde dere gått for dobbelmadrass på 150 cm. eller dobbelmadrass på 180 cm i bredden? Nå har jeg 120 cm men er de 30 cm. ekstra noe funksjon? I så fall ønsker jeg helst 180 cm i bredden. Ønsker helst den på 180 cm så vi for god plass både jeg som er så stor og hundene mine. Hvordan seng har dere andre som sover kun med hunder? Har dere problemer med at den ene hunden skal bestemme hvor den skal ligge hver gang og den samme hunden som da velger andreplassen i senga?

For min del er det jo valpen som velger plass og ikke den voksne hunden. Hadde det vært den voksne hunden så hadde det vært greit. Før valpen kom i hus så hadde den voksne hunden bare meg helt for seg selv i senga og kunne ligge akkurat hvor den ville.

Beklager for ett rotete innlegg.

Skrevet

Jeg tenker at så lenge det ikke er noe problem for den voksne hunden, så spiller det vel ingen rolle hvor valpen velger å sove? :) Hos oss sover den yngste oppe ved hodet mitt, gjerne slik du beskriver med hodet på min pute så vi kan kose, mens den eldste ligger litt der hun vil. Jeg har dobbeltseng (usikker på om den er 150 eller 160) og hundene har sin side å sove på. Den eldste ligger stort sett nede ved beina mine, men jeg våkner ofte med begge to oppe ved meg om morran. Om Aiko hadde hatt voldsomt behov for å ligge tett inntil meg, så regner jeg med at hun hadde lagt seg der, jeg. Nå har vi en tredje tispe på besøk, og hun er det jeg som bestemmer hvor sover i senga, for her har Imouto (den yngste) litt følelser. :P

Skrevet

Vi har 180, men der er vi to mennesker og en hund på 14 kg. Nora ligger alltid i fotenden min. Jeg merker ikke at hun er der. 180 for en person og to hunder vil være enormt :P det er et hav liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Vi har 180, men der er vi to mennesker og en hund på 14 kg. Nora ligger alltid i fotenden min. Jeg merker ikke at hun er der. 180 for en person og to hunder vil være enormt :P det er et hav liksom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

180 er akkurat nok til ett menneske og en belger som begge to liker å breie seg :P

  • Like 6
Skrevet

Jeg har 150 cm brei seng, men den er også slik delt i to underst, men madrassene over er jo hele og det er ikke antydning til å kjenne noen kanter i det hele tatt. Madrassen som dekker selve senga er sikkert 40 cm tykk, så det er ingen fare for å kjenne noe som helst :).

Jeg gikk også fra 120 til 150 cm da jeg flyttet hit jeg bor nå, og gud bedre hvilken forskjell de 30 cm utgjorde :). Nå har jeg plass til både meg selv og bikkjer - om de vil.... *er fortsatt litt fornærmet over at guttungen ikke vil dele seng med meg :aww:*

Skrevet

Mjeh, jeg har sovet med to grander i 90cm seng jeg. Ble veldig varmt iom at vi sover så tett, men ellers gikk det fint. Jeg har nå 120 seng, men jeg og Zugo sov like tett som i mindre seng, så merka ikke noe forskjell sånn sett.

Skrevet

Mjeh, jeg har sovet med to grander i 90cm seng jeg. Ble veldig varmt iom at vi sover så tett, men ellers gikk det fint. Jeg har nå 120 seng, men jeg og Zugo sov like tett som i mindre seng, så merka ikke noe forskjell sånn sett.

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

  • Like 3
Skrevet

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Njæ, det kommer vel an på hvor urolig man sover? Jeg flytter meg særs lite når jeg sover (men jeg snorker no innmari til gjengjeld :P ), og bikkjene lærte at det måtte de også om de ville sove i senga, ellers falt de ut :lol:

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har 1.80 seng til meg og min Chihuahua, han ligger nemlig helst oppå meg, eller inntil meg, og vi har GOD plass. Det hender katten også er med, og jeg merker ikke at han er der engang. Jeg kan ligge i alle retninger, og i stjerneform hvis jeg og bikkja mi har lyst, og det er ikke noe problem med noen kant.

Skrevet

Men du, DET er for spesielt interesserte, altså! :D

Nå er hundene mine ganske mye lettere/mindre enn to grander (2x30 kg vs. 2x60kg? :P), men to settere pluss meg i en 90-seng går helt fint og jeg tenker stadig at det jammen meg er plass til en til. :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Syntes det ble trangt med en flatcouted retriever og en strihåret vorsteh i seng på 180 x 75

Skrevet

Jeg har 1.50 seng og føler at jeg sover i en monsterseng når det bare er lille meg.. Var veldig greit da mannebeinet sov over, men nå som verken han eller Ludvig sover i sengen min lenger er det veldig tomt.. Så vil tro 1.50 seng holder, men 1.80 er også herlig for de som har plass :lol:

Skal ha 2x2.20 den dagen jeg får stort soverrom.. Hadde jeg hatt det nå så hadde sengen akkurat fått plass i lenge og bredde for soverrommet er 2x2.20 hehe :)

Skrevet

Vi har 180 seng og det er egentlig god plass til både meg, sambo og whipsen. Men sambo ruller over meg om natta og whipsen tar både mer dyne og madrassplass enn man egentlig skulle tro gikk an for en sånn liten kropp... Så for min del kunne den gjerne vært enda større :sleep: Hilsen hun som både sovner og våkner helt på sengekanten hver natt

Skrevet

Jeg har 120 seng og eldstemann sov i senga før yngste loppa kom. Han har egen seng i tillegg, og det har nå yngste også, så veksler de på hvor de vil sove bare de ikke vekker meg. Tar de min plass, måker jeg de ned uten en mine. Så de vet å ikke forstyrre, for plassen i senga betyr mye for dem.

Eldstemann sover gjerne ved hodet mitt innerst mot veggen, det er der han helst vil sove når han er i senga. Da yngste kom i hus så viste jeg henne hvor i senga hun fikk ligge. Nemlig ikke der hvor han ligger, for det er hans plass. (Han sier ikke fra, han blir bare lei seg han).
Loppa prøvde å ta plassen hans og herse selvsagt :P, og jeg måkte henne ned av senga. Etter gjentatte ganger forstod hun at det ikke var et alternativ, for da fikk hun faktisk ikke sove i senga i det hele tatt. Og siden har det bare gått seg til at de legger seg der det er plass uten at hun kommer og jager han bort. Hos meg må jeg følge litt med, ellers blir gutten min overkjørt og sånt driver vi ikke med her i huset.

Det funker fint det, for nå har jeg en kosepels på hver side av senga. Jeg kan kosemose pels uansett om jeg ligger på den ene eller andre siden, det er nok plass, og dyna er fri til meg. Når klokka ringer, kryper de tett inntil og så koser vi. Kelpisen, kooikeren og jeg. :)

Skrevet

Vi har 180 cm seng, er alene ca halvparten av tiden, har alltid 3 til 4 hunder i sengen samme om han er hjemme eller ei. En sover i sengen med eldstebarnet og en hender går ut og legger seg i sofaen utenfor soverommet om det er trangt.

Skrevet

180 seng, jeg sover alltid i sprekken. Spiller ingen rolle hvor stor senga er, for alle tre skal sove inntil. I nye huset blir det 2 x 180 (skal jo ha flere hunder)siden av hverandre og ingen sprekk inntil kalde veggen, jeg gleder meg som en unge! :D

Skrevet

Jeg har 90 seng, er ikke plass til noe mer her :/ men hadde ikke gjort noen forskjell, han ender opp under beina mine/beina mine ender opp utenfor sengen uansett... ikke snakk om å ha en millimeter avstand nei, her må det være kroppskontakt hele tiden. Jeg dør av varme, mens Casper ligger i timesvis under dyna uten å gi opp. Noen ganger legger jeg meg på gulvet, fordi der får jeg iallefall riktig temperatur og litt mer plass (neida).

Men.... ville ikke hatt det på noen annen måte da, selv om det høres sånn ut. Hvis Casper en sjelden gang starter natten i sin egen seng må jeg liksom spørre han om han er sikker på at han skal ligge der. Og det er han jo ikke, så da kommer han opp i min seng :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Skrevet

180 seng her, der er det plass til 2 tobeinte og 3 (vi har hatt 4) firbeinte. Jeg ligger i skje med Tuva, Trym ligger som regel mellom beina mine og Vigdis ligger mellom C og meg oppe ved putene, C ligger som regel med hodet på nattbordet :lol: Alle har forresten som valper ligget oppå hodet mitt :)

Skrevet

Har vel 140 eller 150 seng. Og god plass til meg og jentene. Mesteparten av natta ligger de innerst, og bytter litt på hvem som ligger hvor.

Men når vi legger oss er det kosetid. Vida skal ligge ytterst da. På ryggen med beina over meg, på armen og med hodet på skuldra slik at panna hennes er inntil hodet mitt. Noomi ligger på andre siden, på putene der. Oftest med hodet på skuldra mi og kinnet mot mitt. :wub:

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Skrevet

Ellers kan de gjøre som de vil på natta. Gå opp og ned, tråkke på meg, stå på meg etc. Jeg sover. Men en tasselyd feil, og jeg våkner. :P

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Skrevet

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Samme her, jeg klarer alltid på en eller annen måte å sparke dem ut av senga :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...