Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattilsynet avviser ikke raseforbud av helsemessige grunner.


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Så det er helt greit å lukke øynene for at dyr lider bare man slipper å se dem i Norge?

Jeg synes det er ødeleggende for den gode tonen i debatten at du stiller et slikt spørsmål.

Men for å svare deg: Norge har ikke juridisk myndighet til å bestemme noen utenfor landets grenser. Jeg er den som håper at et eventuelt forbud ville sende et signal til andre land, og at raseentuisaster i Norge kanskje ville legge press på utlandet (da England) for å gjøre noe. Du var den som mente at dette ikke ville fungere da Norge ikke hadde påvirkningskraft i utlandet, så hva kan vi da gjøre med lidelser utenfor Norges grenser hvis vi heller ikke får norske oppdrettere til å gjøre større endringer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 252
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Flott at mattilsynet setter fokus på dette, jammen meg på tide. Kanskje enkelte raseklubber virkelig får hue ut av ræva snart. Jeg synes et slikt forbud er 100 ganger mer fornuftig enn det raseforbud

Synes det er flott jeg. Nå har de sagt det, så får vi se hva utviklingen blir, om det ikke påvirker noe så er det faktisk bedre at rasene forsvinner, om den ikke forsvinner fra jordens overflate så ha

Har ikke tenkt å mene noe om saken sånn sett foreløpig, men latterlig dobbeltmoralsk av Mattilsynet all den tid de gir disp fra dyrevelferdsloven på kupering for internasjonale utstillinger.

Jeg synes det er ødeleggende for den gode tonen i debatten at du stiller et slikt spørsmål.

Men for å svare deg: Norge har ikke juridisk myndighet til å bestemme noen utenfor landets grenser. Jeg er den som håper at et eventuelt forbud ville sende et signal til andre land, og at raseentuisaster i Norge kanskje ville legge press på utlandet (da England) for å gjøre noe. Du var den som mente at dette ikke ville fungere da Norge ikke hadde påvirkningskraft i utlandet, så hva kan vi da gjøre med lidelser utenfor Norges grenser hvis vi heller ikke får norske oppdrettere til å gjøre større endringer?

Vel, nå er det vel du som skriver at et norsk forbud er grei skuring.

Hundehold er en privat sak og NKK er paraplyorganisasjon for norske private raseklubber. Dersom noe skal avgjøres internasjonalt er det evt NKK som må ta det opp via FCI. Det er det neppe noe en norsk raseklubb kan gjøre på egen hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er det vel du som skriver at et norsk forbud er grei skuring.

Hundehold er en privat sak og NKK er paraplyorganisasjon for norske private raseklubber. Dersom noe skal avgjøres internasjonalt er det evt NKK som må ta det opp via FCI. Det er det neppe noe en norsk raseklubb kan gjøre på egen hånd.

Selv om jeg synes at et raseforbud er greit når den optimale løsningen ikke fungerer, så synes jeg ikke det forsvarer den type spørsmål.

Raseklubben kan likevel ta initiativet til dette. De kan starte det hele for å få ballen til å rulle.

Du svarte forøvrig ikke på mine spørsmål i forrige innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er et forbud som må til, så greit. Om det er det som skal få folk til å skjønne at disse hundetypene lider, så greit.

Jeg er mer spent på hvordan de skal gjennomføre de. Det bør jo bli lovpålagt kasterering av disse hundene som da er igjenlevende etter at loven har blitt satt. Man kan jo ikke akkuratt avlive alle heller. Hva blir straffa for å bryte denne loven, om man innfører en slik hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du svarte forøvrig ikke på mine spørsmål i forrige innlegg.

Dette spørsmålet "så hva kan vi da gjøre med lidelser utenfor Norges grenser hvis vi heller ikke får norske oppdrettere til å gjøre større endringer?"

For det første må man vel få bekreftet at norske oppdrettere ikke er interessert i endringer. Jeg vet ikke hva norske EB-oppdrettere mener, men vi har et lovverk som skal ivareta dyrevelferd. Dyrevelferd er Mattilsynets spesielle ansvarsområde og jeg antar at et samarbeid med NKK er riktig vei å gå. Dermed kan man kanskje via både Mattilsyn og NKK sette krav til oppdrett sett i forhold til dyrevern. NKK på sin side kan arbeide for at FCI setter saken på dagsorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved innføring av Kamphundloven av 1991 var det i Norge omlag 25 - 30 - 40 Pitbull. Ingen av dem hadde vært involvert i noe som helst av utilbørlig atferd. Det fanns ingen andre av de forbudte rasene i Norge. Etter hva jeg har lest var tallet mangedoblet ca 10 år etter at forbudet var innført og etter sigende går det fortsatt Pitbull rundt omkring i Norge, 22 år etter at kamphundloven ble vedtatt.

Hvilke tall?

Det er jo ganske sentralt for hele dette gneldret og maset om kamphunder som er ulovlig. Det er egentlig helt irrelevant for diskusjonen, for "kamphunder" ble ikke ulovlig fordi de er freaks of nature.

Du diskuterer forbud, vi diskuterer hundevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennelklubbene er nok temmelig forsiktige med å legge for mye press på raseklubbene. Gjør de det, så kan de ende opp med at raseklubbene nekter å samarbeide og blir selvstendige og helt utenfor kenneklubbenes kontroll. Kennelklubbene har ingen juridisk myndighet, de er bare rådgivende og administrative.

Ingenting er selvsagt bedre enn om raseklubben og oppdretterne er villig til å gjennomføre de store endringer som må til, men jeg våger å betvile det. Jeg håper at trussel om forbud er nok til å få dem til å endre mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske sentralt for hele dette gneldret og maset om kamphunder som er ulovlig. Det er egentlig helt irrelevant for diskusjonen, for "kamphunder" ble ikke ulovlig fordi de er freaks of nature.

Du diskuterer forbud, vi diskuterer hundevelferd.

Tull og tøys. Jeg startet denne tråden som handler om at Mattilsynet ikke avviser raseforbud p g a dyrevelferd. Jeg mener at forbud ikke er veien, noe jeg vel må ha synliggjort gjennom hele tråden. Nå skal det sies at i den artikkelen som var grunnlaget for trådet var det ikke bare EB som var listet blant hunder som var i "faresonen" i så måte.

"Henning Andreas Haga og Vibeke Rootwelt mener myndighetene må på banen og vurdere om avl av enkelte raser bør forbys.«Mattilsynet må kontrollere om avl av disse hundene er i strid med norsk lov om dyrevelferd», skriver de.""

Hvor skal man sette grensen for hva som er god dyrevelferd og hva som ikke er?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennelklubbene er nok temmelig forsiktige med å legge for mye press på raseklubbene. Gjør de det, så kan de ende opp med at raseklubbene nekter å samarbeide og blir selvstendige og helt utenfor kenneklubbenes kontroll. Kennelklubbene har ingen juridisk myndighet, de er bare rådgivende og administrative.

Ingenting er selvsagt bedre enn om raseklubben og oppdretterne er villig til å gjennomføre de store endringer som må til, men jeg våger å betvile det. Jeg håper at trussel om forbud er nok til å få dem til å endre mening.

Altså, avl- utstillinger, registrering etc går via FCI/NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fransk Bulldog. Napoleansk Mastiff. Bordeaux Dogge. Mops?

Det er for meg ikke snakk om hunder med arvbare indre sykdommer. Det er snakk om hunder som har så store ytre fysiske misdannelser at de ikke har det bra i sin egen kropp. Kroppen deres hindrer dem å ha et normalt liv, kroppen hindrer et normalt oksygenopptak.

Alle raser med så store ytre FYSISKE SKAVANKER at det går utover indre organer i så stor grad at det ikke er forenelig med et normalt liv er for meg dyreplageri og hundene bør forbedres ASAP eller utryddes. Minner om at åndedrettssystemet er et indre organ.

Så allergien på westie og syringomyelia på cavalier kan ikke sees "nok" utenpå, så de går klare? Griffons har akkurat lang nok nese til å gå klar? Hva med king charles spaniel? Boxer? Akkurat lange nok snuter? Hva med bullmastiffen? For det er åpenbart bare åndedrettet til bulldogen vi snakker om? Ikke andre ting?

Trodde det var lidelsen som var viktig, ikke ytre fysiske skavanker.

Poenget mitt er at å sette en grense blir usansynlig urettferdig. Det blir et kuntstig skille.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er "gneldring og mas" (1 poeng for saklig tone) om hvorvidt forbud virker, ikke kamphunder. Det har ikke noe med kamphunder å gjøre, det har noe med å bruke forbud for å få bukt med et problem, og hvorvidt det funker eller ikke. Derfor drar vi inn forbudet med såkalte farlige raser.

Men, ok. La oss si at vi forbyr engelsk bulldogg. Hva blir neste rase? Pekingneser? Etter det så forbyr vi fransk bulldogg og mops. Hva mer da?

Jeg har ingen tro på at useriøse oppdrettere slutter å drive oppdrett bare fordi de ikke får ha f.eks engelsk bulldogg. De slutter ikke med hund bare fordi de ikke får ha "sin" rase. Ville noen her gjort det? Hvis dere ikke fikk ha schäfer, japansk spisshund, dalmis eller labrador lenger fordi de ble forbudt, ville dere ikke hatt hund lenger? Så hva når disse useriøse oppdretterene hiver seg over neste rase og avler de syke, skal vi bare fortsette å forby raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt lei meg for at ikke mattilsynet rister NKK litt jeg så de MÅ ta noen grep. Utelukk rasene fra utstilling,krev helsetester,veterinærsjekk på alle NKK, gjør dømming mere attraktivt for norske dommere (heve satsene på/sponse på utstillinger) slik at flere utdanner seg og kan dømme på de norske utstillingene? Det er vel utstillingsdelen som må filleristes? Mannen i gata bryr seg vel ikke om et par cm fra eller til på neselengden?

Litt av problemet til de norske dommerne som er tøffe nok til å dømme strengt og som også bla utviser hunder med dårlig gemytt fra ringen, er at arrangørene ikke vil hyre dem. Fordi de som stiller hund kjenner omtrentlig hva dommerne går etter og hvor strenge de er. Så "upopulær" dommer betyr mindre penger i kassa for arrangørene. Og det blir ikke flere norske dommere å se i ringen om det i tillegg blir dyrere å hyre dem inn.

Og når dommere tør å dømme strengt, får de et spetakkel uten like etterpå med klager og sure brev som sendes NKK og som krever tid og ressurser å forholde sg til .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så allergien på westie og syringomyelia på cavalier kan ikke sees "nok" utenpå, så de går klare? Griffons har akkurat lang nok nese til å gå klar? Hva med king charles spaniel? Boxer? Akkurat lange nok snuter? Hva med bullmastiffen? For det er åpenbart bare åndedrettet til bulldogen vi snakker om? Ikke andre ting?

Trodde det var lidelsen som var viktig, ikke ytre fysiske skavanker.

Poenget mitt er at å sette en grense blir usansynlig urettferdig. Det blir et kuntstig skille.

*sukk* Du sidesklir så innmari utenfor hele poenget at jeg vet ikke hvordan jeg hjertens skal få dette på rett kjøl. Jeg skrev spørsmålstegn, og jeg skrev forslag til raser. Som @Nemi skriver - det er en helseindeks som skulle legges til grunne. Det er hele årsaken til denne tråden. At det ble foreslått at raser med for dårlig helse rett og slett bare bør forbys. Og mens kamphoinngjengen setter kveldsmaten i halsen i det de ser ordene "forbud mot rase" så spørres det om hva som skal legges for grunne. Selvsagt blir Engelsk Bulldogg dratt fram som eksempel, fordi de ytre plagene er såpass graverende at det ikke trenges helseindekser indeksert av statistikk fra veterinærhøgskolen - kun "common sense" - for å forstå at hunden har det vondt. Hvilke andre raser det er snakk om og hva som inkluderes vs ikke vil vel være et resultat av disse forskerenes vurderinger.

Det blir så dumt å diskutere som om vi får et forbud i morgen, for det får vi ikke. Dette forbudet er kun en bisetning som sprenges opp stort i mediene, som @Nemi sier. Litt som når Ryanair foreslår at man kan innføre ståplasser på fly. Mediene biter på og skriver "nå kan ståplassene komme", men jeg kan love at de aldri kommer.

Det *essensielle* her - for meg iallefall - er at vi får et fokus på usunne raser. Som @Tabris har vært inne på mye, det er noe med at når ingen gjør noe så rasler man med sablene. Ingen andre enn veterinærene er best passende til å rasle med sablene, dette er deres fagfelt (anatomi og helse).

Tull og tøys. Jeg startet denne tråden som handler om at Mattilsynet ikke avviser raseforbud p g a dyrevelferd. Jeg mener at forbud ikke er veien, noe jeg vel må ha synliggjort gjennom hele tråden. Nå skal det sies at i den artikkelen som var grunnlaget for trådet var det ikke bare EB som var listet blant hunder som var i "faresonen" i så måte. Hvor skal man sette grensen for hva som er god dyrevelferd og hva som ikke er?

Jeg henger ikke med deg om hva som er tull og tøys, og jeg synes det er synd at det eneste du sitter igjen med etter å ha lest artikkelen er ordet raseforbud, og ikke dyrevelferden. Det er mindre interessant for min del hva som skal være konkrete grenser og hva som skal være hvordan - det interessante er at helsen på våre hunderaser er blitt så dårlig at det av dyrevernsmessige hensyn kan bli nødvendig å innføre forbud. Det er altså kvaliteten på den kollektive helsen hos hunderasene som er det interessante og essensielle, det som BØR kjøre fullstendig utropstegn, blålys, oransje blinkende lys og tåkelur i hodet på alle som interesserer seg for hunder. Ikke at måten å forhindre videre skakk-kjøring bl.a inneholder ordet forbud - og diskusjon rundt ordet forbud :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at useriøse oppdrettere slutter å drive oppdrett bare fordi de ikke får ha f.eks engelsk bulldogg. De slutter ikke med hund bare fordi de ikke får ha "sin" rase. Ville noen her gjort det? Hvis dere ikke fikk ha schäfer, japansk spisshund, dalmis eller labrador lenger fordi de ble forbudt, ville dere ikke hatt hund lenger? Så hva når disse useriøse oppdretterene hiver seg over neste rase og avler de syke, skal vi bare fortsette å forby raser?

At tidligere EB-oppdrettere er så mange og så innbitte på å avle useriøst at de klarer å ødelegge flere andre raser, det tror jeg ikke.

Men som jeg nevnte litt tidligere i tråden - per nå er et eventuelt forbud noe jeg forbeholder de aller, aller mest ekstreme rasene. Per nå er det for meg nå bare bulldog, evt også pekingneser. Og, ja, hvis andre raser blir avlet så sønder og sammen som disse rasene er, og oppdretterne og raseklubben nekter å gjøre seriøse og store tiltak for å endre dette, så bør de også forbys, mener jeg Av dyrevelferdsgrunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva når disse useriøse oppdretterene hiver seg over neste rase og avler de syke, skal vi bare fortsette å forby raser?

Som jeg skrev ovenfor: svenskene har prøvd raseforbud. Det "funket" ikke for dem og satte større krav til eierne og såvidt jeg vel en strammere oppfølging via rettssystemet. Om man kan sette et tilsvarende "ris bak speilet" for oppdrettere aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev ovenfor: svenskene har prøvd raseforbud. Det "funket" ikke for dem og satte større krav til eierne og såvidt jeg vel en strammere oppfølging via rettssystemet. Om man kan sette et tilsvarende "ris bak speilet" for oppdrettere aner jeg ikke.

Men igjen: Grunnen til at det ikke funket var fordi - etter hva du skrev - at de som ønsket kamphunder importerte andre raser som var enda farligere. Jeg tror ikke det er fysisk mulig å importere en rase til Norge som har mer helsemessige problemer enn EB. Det er snakk om to helt forskjellige situasjoner, og de kan ikke automatisk overføres til hverandre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev ovenfor: svenskene har prøvd raseforbud. Det "funket" ikke for dem og satte større krav til eierne og såvidt jeg vel en strammere oppfølging via rettssystemet. Om man kan sette et tilsvarende "ris bak speilet" for oppdrettere aner jeg ikke.

Ja, jeg veit. Jeg har heller ingen tro på at raseforbud skal funke, hverken mot såkalte farlige hunder eller dysfunksjonelle raser. Merkelig at hundeverden, som ellers er veldig opptatt av å bruke positiv forsterkning, er så kjappe til å straffe hundefolk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger ikke med deg om hva som er tull og tøys, og jeg synes det er synd at det eneste du sitter igjen med etter å ha lest artikkelen er ordet raseforbud, og ikke dyrevelferden. Det er mindre interessant for min del hva som skal være konkrete grenser og hva som skal være hvordan - det interessante er at helsen på våre hunderaser er blitt så dårlig at det av dyrevernsmessige hensyn kan bli nødvendig å innføre forbud. Det er altså kvaliteten på den kollektive helsen hos hunderasene som er det interessante og essensielle, det som BØR kjøre fullstendig utropstegn, blålys, oransje blinkende lys og tåkelur i hodet på alle som interesserer seg for hunder. Ikke at måten å forhindre videre skakk-kjøring bl.a inneholder ordet forbud - og diskusjon rundt ordet forbud :)

Nå synes jeg du skal holde tunga rett i munnen. Essensen i artikkelen var:

""Henning Andreas Haga og Vibeke Rootwelt mener myndighetene må på banen og vurdere om avl av enkelte raser bør forbys.«Mattilsynet må kontrollere om avl av disse hundene er i strid med norsk lov om dyrevelferd», skriver de."

I artikkelen mener altså de to omtalte at Mattilsynet må kontrollere om avlen (hundene) er i strid med norsk dyrevelferd og vurdere om enkelte raser bør forbys p g a det. Og Mattilsynet svarer at "Rent konkret skal vi kalle inn til et møte der vi ber Kennelklubben og andre aktuelle organisasjoner redegjøre for hvordan de ser på dette.".

Så får vi da se hva resultatet blir. Selv håper jeg på at man kommer til en ordning med en "strammere" avl og et regelverk som f eks gir dommere mulighet til å ekskludere hunder som har avvikende eksteriør i f t dyrevelferd. For mange raser kan usynlige, arvelige skavanker og feil være et større problem å hanskes med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at hundeverden, som ellers er veldig opptatt av å bruke positiv forsterkning, er så kjappe til å straffe hundefolk?

Hensikten er ikke å straffe hundefolk. Hensikten er å redusere antall hunder som får redusert livskvalitet pga helsemessige problemer.

Ellers er vel ikke verken jeg eller andre her i tråden representater for "hundeverden". Og hundeverden består også av flere enn de som trener positivt.

I tillegg er uttalelsen din ikke riktig selv om vi var representater for hundeverden - for jeg og andre har jo flere ganger uttalt at det optimale var om oppdretterne faktisk kunne gjøre de endringene som måtte til for at EB skulle bli en mye sunnere og bedre rase. Og at det var en bedre løsning enn forbud.

Edit: Relevant blogginnlegg for denne debatten. http://retrieverman.net/2013/12/03/the-bulldog-what-is-to-be-done/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kanga det er ikke å "sideskli" å stille spørsmål til hvordan et slikt tiltak skal gjennomføres og være kritisk til det. Og så vise til hva man syns er problemet med tiltaket. Det er slik man diskuterer... spørre etter hvor grensen skal gå er høyst relevant i en slik diskusjon. Var du som hang deg opp i fysiske skavanker og når vi da viser til raser med store problemer som ikke synes så er vi utenfor tema?

Det er ingen her som sier at EB, Westie, cavalier ol. er bra nok, la dem være i fred. Er vel ingen som ikke mener at noe bør gjøres. Men vi er en del (åpenbart) som ikke ser et forbud som en spesielt god løsning. Noen syns det er en glimrende ide, og har ikke noe svar på hvor man skal sette grensene. En helseindex må også sette grensene et sted. Det er disse grensene jeg etterspør. Hva er for sykt til å være lov? Hva er friskt nok? Har du ikke svar på det og ikke ser problemet men slike grenser for for å sette forbud på rase a men ikke b, når det i realiteten ikke er så vanvittig stor marginer som skiller endel raser? Da er det ikke jeg som er på sidesporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En helseindex må også sette grensene et sted. Det er disse grensene jeg etterspør. Hva er for sykt til å være lov? Hva er friskt nok? Har du ikke svar på det og ikke ser problemet men slike grenser for for å sette forbud på rase a men ikke b, når det i realiteten ikke er så vanvittig stor marginer som skiller endel raser? Da er det ikke jeg som er på sidesporet.

Du får spørre de som driver på med den, det er naturlig nok vanskelig for oss alle utenfor prosjektet å vite hvor grensene er satt og hvilke kriterier som er satt :)

Hvis noen fant ut at dette underverket var et hyggelig kjæledyr, ville ikke du sagt at et forbud var til alles beste?

http://www.youtube.com/watch?v=EoKsjUMDlBY

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får spørre de som driver på med den, det er naturlig nok vanskelig for oss alle utenfor prosjektet å vite hvor grensene er satt og hvilke kriterier som er satt :)

Ifølge artikkelen som det refereres til i startinnlegget ber de to som er intervjuet at Mattilsynet vurderer helsetilstanden til flere hunderaser og om den strider mot norsk lov om dyrevelferd. Det er Mattilsynets oppgave å vurdere slikt.

Som en av debattantene (som burde vite det) skriver i innleggene under artikkelen: "Helseproblematikken gjelder ikke bare engelske bulldogger, men en rekkeandre raser. Her er noen eksempler:

Schäfer: totalt ufunksjonelt hofteparti, unormal ryggvinkel, nevrologiske sykdommer, svake albuer

Cavalier King Charles Spaniel: Avl på petit mal epilepsianfall som "sjarmerende atferd" (sjarmen består i at de blir psykotiske under anfall og jakter usynlige fluer)

Kooiker: Angstlidelse hos nesten alle hundene

Dachs, Basset, Drever, Corgi: Bindevevslidelse (chondrodysplasi) som ønsket egenskap

Amerikansk akita: Immunologiske sykdommer, innavl

Shar Pei, Blodhund: Hudfolder med dermatitter

Chihuahua: Kneskåler som hopper ut av ledd

Chow Chow, Mops, Fansk bulldog: pustevansker, heteslag om sommeren"

Og enda har vi ikke vært innom raser med atferdsmessige problemer. Da jeg i sin tid deltok på et seminar med Per Erik Sundgren refererte han til flere raser med slike. Blant annet om en populær småhundrase som han sa at om den hadde vært hakket større måtte man ha satt avlssperre på den umiddelbart.

Åpenbart har Mattilsynet nok å henge fingrene i når det skal vurderes hvilke hunder som er friske nok i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Jeg antok at det ikke var et problem, da jeg ikke har sett noen oppslag om dette på mange år. Har du forresten en kilde på dette?

Jeg er en kilde på dette. Jeg kjenner garantert flere pit buller av ren rase i Norge enn det som fantes i hele landet i 91.

Målet med raseforbudet var å redusere antallet hunder brukt i hundekamper og å gi færre farlige hunder i samfunnet. Tenker du det har fungert?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og please, ikke antyd at vi som er mot raseforbud på dysfunksjonelle raser ikke snakker om dyrevelferd mens de som er for gjør det.

Det er ikke det det er snakk om. Det er snakk om hva som er effektive, rettferdige, dekkende og gode tiltak. Der mener jeg raseforbud kommer så innmari til kort, og jeg har debattert for det gjennom hele tråden. I tillegg introduserer det er helt haug med utfordringer og konsekvenser som et lovverk som får på tvers av rase IKKE gjør, så hvorfor trenger vi det da?

Vi fanger opp lagt flere npr vi ikke henger oss opp i rase, og er det ikke dysfunksjonell avl vi vil til livs? Hvorfor stoppe med engelsk bulldog? De har ingen copyright på dysfunksjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av problemet til de norske dommerne som er tøffe nok til å dømme strengt og som også bla utviser hunder med dårlig gemytt fra ringen, er at arrangørene ikke vil hyre dem. Fordi de som stiller hund kjenner omtrentlig hva dommerne går etter og hvor strenge de er. Så "upopulær" dommer betyr mindre penger i kassa for arrangørene. Og det blir ikke flere norske dommere å se i ringen om det i tillegg blir dyrere å hyre dem inn.

Og når dommere tør å dømme strengt, får de et spetakkel uten like etterpå med klager og sure brev som sendes NKK og som krever tid og ressurser å forholde sg til .

Derfor jeg nevnte sponsing av dommere (pga økt kostnad) at NKK tar en del av. Må jo nesten regne med at en opprydning koster på flere hold og kanter? NKK klarer kanskje å lage dommerlister også? For de mest belastede gruppene? NRYF klarer å sette opp teknisk personell for klubbene,da klarer kanskje NKK også? Jeg sier ikke at mine forslag er bra,men det må da finnes noe det går å gjøre med utstillingsdelen og oppdretterdelen. Så mye blandingshunder som selges reflekterer vel at veldig mange hundekjøpere (de fleste kanskje?) ikke bryr seg om om valpen følger en rasestandard? Altså at den ikke er den vanlige hundeeier som ønsker pustebesvær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...