Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattilsynet avviser ikke raseforbud av helsemessige grunner.


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Men jeg ser på det som bedre enn slik det er i dag. Jeg klarer nemlig ikke se for meg at et generelt lovforbud mot dysfunksjonell kan følges opp. Hvordan skal man klare å fange opp og eventuelt etterfølge og straffe etter en slik paragraf?

Hvordan skal et raseforbud følges opp? Helt konkret? Det er jo mye vanskeligere det. Hva er strafferammen?

Men ja, for å håndheve den loven vi har, så får man begynne å anmelde de man mener bryter den. Sånn for starters? Det tror jeg Mattilsynet aldri har gjort.

Når det gjelder andre raser, så tenker jeg at raseforbud kun bør gjelde i de mest ekstreme tilfeller. Dvs, de raser som har aller høyest prosentsats av helsemessige problemer som fører til dårlige livskvalitet hos individene av rasen. Det hadde vært interessant og sett videre studier av dette, for å se en slik rangering.

Det hadde vært interessant å se hvordan man utførte slike studier, hvilke premisser man brukte for å sammenligne rasers lidelse, og hvordan man definerer lidelse. Er ikke du akademiker? Ser du ikke de enorme utfordringene man hadde fått når man skulle kvalitetssikre en slik lov?

Dette er jo bare et feelgood-stunt. Slik at man kan føle at man gjør noe, at man støtter en god sak og stopper lidelse. Men det gjør jo ikke det. Det gjør ikke det i det hele tatt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 252
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Flott at mattilsynet setter fokus på dette, jammen meg på tide. Kanskje enkelte raseklubber virkelig får hue ut av ræva snart. Jeg synes et slikt forbud er 100 ganger mer fornuftig enn det raseforbud

Synes det er flott jeg. Nå har de sagt det, så får vi se hva utviklingen blir, om det ikke påvirker noe så er det faktisk bedre at rasene forsvinner, om den ikke forsvinner fra jordens overflate så ha

Har ikke tenkt å mene noe om saken sånn sett foreløpig, men latterlig dobbeltmoralsk av Mattilsynet all den tid de gir disp fra dyrevelferdsloven på kupering for internasjonale utstillinger.

Raseforbudene vi har i dag virker jo i den forstand at vi har mange færre av de rasene i Norge. Nå er jeg ikke enig i de raseforbudene, men de har jo faktisk fungert - uavhengig av om man er enig eller ikke. EB er jo også en rase som er veldig enkel å kjenne igjen, og som ikke kan forveksles med noen annen rase. I motsetning til f.eks amstaff.

Selvsagt vil en slik undersøkelse ha sine utfordringer, men det betyr ikke at de kan gjennomføres. Vi har jo allerede et begynnende materiale å ta av, med tanke på helsestatistikker på en del raser (HD/AD, patella osv). Så må det utledes definisjoner i samråd med veterinærer på hva man anser å være helseproblemer som er store nok til at de med stor sannsynlighet vil påvirke individets livskvalitet i hverdagen. Deretter må statistikken ses i sammenheng med disse definisjonene. Samt også se statistikken i forhold til antall av rasen i Norge for å se om den er representativ osv.

Jeg kan ikke se at loven du snakker om nå skal være noe enklere å håndheve. Hva skal være kriteriene for hvilken avl som er ulovlig? Hvordan skal Mattilsynet, som sliter med ressurser som det er, ha ressurser til å følge opp slike anmeldelser? Raseforbudet i dag har faktisk fungert, i den forstand at vi ikke ser mange av de rasene i Norge.

Og, jo det stopper jo lidelse hvis valper med stor sannsynlighet for helselidelser som vil svekke deres livskvalitet aldri blir født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder andre raser, så tenker jeg at raseforbud kun bør gjelde i de mest ekstreme tilfeller. Dvs, de raser som har aller høyest prosentsats av helsemessige problemer som fører til dårlige livskvalitet hos individene av rasen. Det hadde vært interessant og sett videre studier av dette, for å se en slik rangering.

http://www.nrk.no/livsstil/disse-hundene-koster-deg-mest-1.6965126 og http://www.dyrebar.no/artikkel/ti-paa-veterinaer-toppen-21607004 Det er mange feil med disse listene, men er jo et halvdårlig utgangspunkt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare EB man henger seg opp i her, om man ser på artikkelen så står det at eb trekkes frem som eksempel, men det er FLERE raser som burde forbys. Men det nevnes her at det kun er EB som har fysiske skavanker man ikke kan se bort fra. Så hva syns dere om eventuelle andre raser som skal forbys da? Hvilke er syke nok til å rettferdiggjøre et forbud?

Spurt før, men fikk ikke noe fornuftig svar, men westie? Cavalier? Fralle? Schæfer? Shar pei? Chow? Hunder med høy hdprosent? Hunder med høy hudproblematikkprosent? Hunder utsatt for magedreining? Hva med de rasene der "alle" får kreft? Så lenge "alle" får det er det åpenbart en genetisk faktor - dermed avl.

Fransk Bulldog. Napoleansk Mastiff. Bordeaux Dogge. Mops?

Det er for meg ikke snakk om hunder med arvbare indre sykdommer. Det er snakk om hunder som har så store ytre fysiske misdannelser at de ikke har det bra i sin egen kropp. Kroppen deres hindrer dem å ha et normalt liv, kroppen hindrer et normalt oksygenopptak.

Alle raser med så store ytre FYSISKE SKAVANKER at det går utover indre organer i så stor grad at det ikke er forenelig med et normalt liv er for meg dyreplageri og hundene bør forbedres ASAP eller utryddes. Minner om at åndedrettssystemet er et indre organ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele dette startet jo med at to doktorgradsstipendiater ved NVH har skrevet en oppgave om hvor vidt det er mulig å lage en helseindeks for hunderaser i Norge. Tanken er vel da at en slik helseindeks skal ligge til grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være ærlig så ser jeg i første omgang kun på raseforbud som reelt for EB per i dag. Det er mange raser som sliter med store helseproblemer, mange av dem er allerede nevnt i denne tråden. Men jeg føler at EB stiller i en annen klasse. Jeg kan ikke se for meg noen annen rase som er så ekstrem, så ødelagt og med så mange graverende lidelser som EB. Derfor føler jeg at dette er en ekstrem løsning for en ekstrem rase.

Mange raser trenger kraftig opprydning, kryssavl og endring av rasestandard for å bli bedre. Men EBen stiller i en særklasse, synes jeg. Slik EBen er i dag, så bør den rett og slett ikke få lov til å eksistere. Den er jo rett og slett avlet til et misfoster.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være ærlig så ser jeg i første omgang kun på raseforbud som reelt for EB per i dag. Det er mange raser som sliter med store helseproblemer, mange av dem er allerede nevnt i denne tråden. Men jeg føler at EB stiller i en annen klasse. Jeg kan ikke se for meg noen annen rase som er så ekstrem, så ødelagt og med så mange graverende lidelser som EB. Derfor føler jeg at dette er en ekstrem løsning for en ekstrem rase.

Mange raser trenger kraftig opprydning, kryssavl og endring av rasestandard for å bli bedre. Men EBen stiller i en særklasse, synes jeg. Slik EBen er i dag, så bør den rett og slett ikke få lov til å eksistere. Den er jo rett og slett avlet til et misfoster.

Tja, penkingeser er også relativt ille i mitt hode?

kennel_71759_H4M4T4.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raseforbudene vi har i dag virker jo i den forstand at vi har mange færre av de rasene i Norge. Nå er jeg ikke enig i de raseforbudene, men de har jo faktisk fungert - uavhengig av om man er enig eller ikke. EB er jo også en rase som er veldig enkel å kjenne igjen, og som ikke kan forveksles med noen annen rase. I motsetning til f.eks amstaff.

Ved innføring av Kamphundloven av 1991 var det i Norge omlag 25 - 30 - 40 Pitbull. Ingen av dem hadde vært involvert i noe som helst av utilbørlig atferd. Det fanns ingen andre av de forbudte rasene i Norge. Etter hva jeg har lest var tallet mangedoblet ca 10 år etter at forbudet var innført og etter sigende går det fortsatt Pitbull rundt omkring i Norge, 22 år etter at kamphundloven ble vedtatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved innføring av Kamphundloven av 1991 var det i Norge omlag 30 - 40 Pitbull. Det fanns ingen andre av de forbudte rasene i Norge. Etter hva jeg har lest var tallet mangedoblet ca 10 år etter at forbudet var innført og etter sigende går det fortsatt Pitbull rundt omkring i Norge, 22 år etter at kamphundloven ble vedtatt.

Interessant. Jeg antok at det ikke var et problem, da jeg ikke har sett noen oppslag om dette på mange år. Har du forresten en kilde på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten starte med å si at selvfølgelig er det ting som må fikses på hos EB, det er jeg helt med på. Men jeg er skrekkelig usikker på om en slik lov er gjenomførbar.

Først må man finne ut hvilke hunder som eventuelt skal rammes av et forbud, hvordan skal man rent praktisk gjøre det? Hvordan skal man definere hvor grensene går på tillatte og ikke tillatte skavanker? Hvor skjeve kan bein være før forbudet kommer inn i bildet? Hvor trange eller korte neseganger? Er det en sum av skavanker som gjør at en rase kan forbys? Hvor mange skavanker da? Hva med HD? Det er jo ingen tvil om at det genetiske spiller inn der, og at hunder med HD kan lide. Men noen hunder har lite HD og er veldig plaget, mens andre har mye og viser lite tegn til smerte, og noen raser har høyere fremkomst av HD. Det vil jo bli forferdelig vanskelig å skulle sette grensene her nøyaktig nok til at man rammer slik man vil forbudet skal ramme.

Man kan jo benytte seg av sykdomsstatistikk, men det er vel ikke utenkelig at raseforbud basert på det vil kunne føre til underrapportering?

I tillegg vil vel kanskje de som er registrerte oppdrettere i dag begynne å drive oppdrett utenfor de ordnede forholdene til NKK og raseklubbene, og heller fly under radaren. Hva med dem? Avliver man hundene man tror er EB eller andre forbudte raser? Da faller man liksom ned på "det ser ut som en XXX" slik som nå, og det virker det jo som det fleste ikke syns funker veldig bra.

Jeg skal ikke skryte på meg å være noen ekspert i hverken hundeanatomi eller lovgivning, men et forbud slik det skrives om i artikkelen virker på meg som et minefelt. Jeg har heller ikke noen glitrende løsning, utover å prøve å informere de som skal kjøpe valper, og som ikke er like erfaren som den gjengse sonis, og å legge press på raseklubbene for å endre rasestandarder slik at man på sikt kan bedre helsen innenfor rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antok at fremvekst av forbudte raser ikke var et problem da jeg ikke har hørt noe om det i nyhetene på årevis.

Nå handler denne tråden ikke om forbudte raser. I 1991 ble 4 raser forbudt. Av de 4 var det bare 1 rase i Norge da loven ble innført. Man kan ikke si at de har blitt mindre forbudte raser. Med unntak av Pitbull blir det 3 raser igjen med 0 individer pr rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå handler denne tråden ikke om forbudte raser. I 1991 ble 4 raser forbudt. Av de 4 var det bare 1 rase i Norge da loven ble innført. Man kan ikke si at de har blitt mindre forbudte raser. Med unntak av Pitbull blir det 3 raser igjen med 0 individer pr rase.

Kan vel ikke akkurat si det er blitt flere eller så hva er mest sannsynlig?

Nei tråden handler ikke om forbudte raser men det er jo det motstanderne av raseforbud her bruker som argument. Det påståes at det ikke er blitt mindre farlige hunder. Men det er vel blitt mindre og vanskeligere å holde forbudte raser. Det burde det ikke være noe tvil om så sånn sett virker det jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du gi kilde på disse tallene dine? Ellers er de omtrent like verdifullt som at jeg sier at antall bitt i Norge har gått ned etter raseforbudet. Zero...

Hvilke tall? Antall Pitbull dengang og antall Pitbull idag? Hvor mange Pitbull som finns idag er det ingen oversikt over, naturlig nok. M h t Kamphundloven av 1991 er det gitt et estimat over antall Pitbull i Norge blant annet i forarbeidene til hundeloven. Jeg skal se om jeg får gravd fram noe om Pitbull etter 1991, men det får du vente med til imorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel ikke akkurat si det er blitt flere eller så hva er mest sannsynlig?

Nei tråden handler ikke om forbudte raser men det er jo det motstanderne av raseforbud her bruker som argument. Det påståes at det ikke er blitt mindre farlige hunder. Men det er vel blitt mindre og vanskeligere å holde forbudte raser. Det burde det ikke være noe tvil om så sånn sett virker det jo.

Sverige har jo erfaringer med det. Pitbull ble forbudt og så importerte man raser som var vesentlig mer aggressive enn den ene som ble forbudt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sverige har jo erfaringer med det. Pitbull ble forbudt og så importerte man raser som var vesentlig mer aggressive enn den ene som ble forbudt.

Men det vil jo bli vanskelig å importere valp fra en rase som er enda mer helsemessig ødelagt enn EB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det vil jo bli vanskelig å importere valp fra en rase som er enda mer helsemessig ødelagt enn EB.

Jeg aner ikke hvor mange EB som finns i Norge.... kanskje et par hundre? Hva hjelper det på velferden til de andre EB utenfor Norge om man forbyr et hundretalls individer sett i forhold til hva som finns utenfor grensene våre? Mari og Raksha hadde endel spørsmål som du ikke ville svare på. Hvorfor trenger man en forbudslov når man har en lov om dyrevelferd som kan benyttes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvor mange EB som finns i Norge.... kanskje et par hundre? Hva hjelper det på velferden til de andre EB utenfor Norge om man forbyr et hundretalls individer sett i forhold til hva som finns utenfor grensene våre? Mari og Raksha hadde endel spørsmål som du ikke ville svare på. Hvorfor trenger man en forbudslov når man har en lov om dyrevelferd som kan benyttes?

Jeg har svart på Maris spørsmål, så godt jeg kunne. Jeg har ikke svar på alle spørsmålene. Det er en vanskelig situasjon. Men jeg er likevel for et forbud om annet ikke virker.

Det vil ikke hjelpe på velferden til EBer utenfor Norges grenser (så sant det ikke gir noen signaleffekt). Det vil forhindre lidelser på fremtidige valper av rasen i Norge. Derfor er jeg for et slikt forbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Sverige har jo erfaringer med det. Pitbull ble forbudt og så importerte man raser som var vesentlig mer aggressive enn den ene som ble forbudt.

ble det flere av disse og var de enklere å holde og importere etter ett forbud?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart på Maris spørsmål, så godt jeg kunne. Jeg har ikke svar på alle spørsmålene. Det er en vanskelig situasjon. Men jeg er likevel for et forbud om annet ikke virker.

Det vil ikke hjelpe på velferden til EBer utenfor Norges grenser (så sant det ikke gir noen signaleffekt). Det vil forhindre lidelser på fremtidige valper av rasen i Norge.

Så det er helt greit å lukke øynene for at dyr lider bare man slipper å se dem i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble det flere av disse og var de enklere å holde og importere etter ett forbud?

Svenskene fant ganske fort ut av forbudslinja ikke fungerte for dem. Om den vil fungere i Norge vet man vel ikke, NKK har vistnok utredet og sendt et dokument til Justisdepartementet om saken. Men det er vel rimelig uinteressant i f t denne tråden. Det er tross alt ikke "farlige hunder" som diskuteres, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...