Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk og alene om hund?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Jeg kom til å tenke på en ting nå i dag som jeg egentlig har tenkt en del på i det siste: Hva gjør man hvis man blir syk samtidig som man er alene om en hund?

Jeg ser på pelsen min at hun begynner å bli ganske så rastløs fordi jeg har hatt mye på skolen nå rett før jul. Hadde jo tenkt til å gå masse lange turer og trening denne uka, men så har jeg jo selvfølgelig blitt syk i tillegg, så det har blitt enda mindre turer. Hun har fått lekt med andre hunder i hagen vår, og jeg har prøvd å dytte inn litt mentalt, feks dytte middagen hennes i en flaske, maten utover plenen, gjemme den rundt om i huset o.l. Dette har jo hjulpet, men hun er ganske så rastløs for tiden (men utrolig flink inne til tross for lite aktivitet ute)

Hvordan løser dere som er alene det at dere plutselig blir syke/får utrolig mye å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til å tenke på en ting nå i dag som jeg egentlig har tenkt en del på i det siste: Hva gjør man hvis man blir syk samtidig som man er alene om en hund?

Jeg ser på pelsen min at hun begynner å bli ganske så rastløs fordi jeg har hatt mye på skolen nå rett før jul. Hadde jo tenkt til å gå masse lange turer og trening denne uka, men så har jeg jo selvfølgelig blitt syk i tillegg, så det har blitt enda mindre turer. Hun har fått lekt med andre hunder i hagen vår, og jeg har prøvd å dytte inn litt mentalt, feks dytte middagen hennes i en flaske, maten utover plenen, gjemme den rundt om i huset o.l. Dette har jo hjulpet, men hun er ganske så rastløs for tiden (men utrolig flink inne til tross for lite aktivitet ute)

Hvordan løser dere som er alene det at dere plutselig blir syke/får utrolig mye å gjøre?

Om jeg har mye og gjøre så går jeg tur lell, tar med hunden på det jeg skal gjøre e.l. evt spør om noen kan passe hunden ellers så dropper jeg det andre, sånn er det liksom og ha hund(snakker om perioder her nå da ikke bare at det er travelt en dag). Er jeg syk så går jeg ofte tur lell, fordi jeg synes det er godt og ut og gå litt når man først kommer ut, men ikke alltid det går, da får hunden enten bare tåle det eller så får jeg skaffe pass.

Jeg skaffer sjelden pass til hunden fordi jeg er syk, vi er såpass mye ute til vanlig og det er ikke så ofte eller lenge jeg er sengeliggende så det får de bare tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg blitt syk enda, så hvordan det blir i praksis er vanskelig å si.

MEN!

Jeg har tenkt mye på det her selv. Falcon er ikke en hund som takler en dag med kun en times tur engang. Om han måtte være rolig kanskje tre - fire dager i strekk, så tror jeg faktisk ikke jeg hadde hatt noe hus lenger. Heldigvis for oss har vi en liten "gjeng" vi pleier å møte for å la bikkjene leke. Enkelte der er i samme situasjon som meg, mens andre har mye tid til overs. Derfor har vi gjort det slik at vi kan ringe hverandre hvis det skulle dukke opp noe som gjør at bikkjene får det kjipt. Har de andre mulighet, går de i det minste tur med han.

Ellers er det vel hundeluftere rundt omkring? Koster sikkert noen kroner, så for oss er det iallefall siste utvei.

Edit: Jeg er en av de som har omgangssyken gjerne en uke eller to i strekk, så jeg har jo gått veldig aktivt inn for å finne folk som kan passe bikkja dersom det går den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt et par runder med sykdom her i høst, hvor vi begge har blitt liggende og ikke orket skikkelige turer. Da fikk pelsen kun tisseturer de første dagene når vi var på det verste. Når jeg ble bittelitt mer oppegående, så tok jeg ham med meg til et sted hvor jeg kunne slippe ham løs. Så fikk han løpe litt fra seg, vi trente litt lydighet, godbitsøk osv, før vi gikk hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjem vel litt an på kor sjuk eg blir då, men går tur som normalt eller finn ein plass eg kan sleppe dei, eller så slenger inn ein del meltantrening og aktivisering med godisball/kong o.l.. Ellers bryr bikkjene her seg svært lite om det blir fleire rolege dagar, om eg skulle bli så sjuk at eg ikkje orkar meir enn rett ut og inn lufting. Dei ligger som nokre slakt på sofaen då uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg samboer, men det hender at han er vekkreist i et par uker i slengen. Nå tåler heldigvis tassen min rolige dager ganske godt, men jeg har noen folk "i bakhånd" som kan ta seg av han om det er krise. Hundevante venninner, noen med hund og noen uten, og om det er helt fullstendig krise kan svigermor ha han i en time eller to sånn at jeg får litt avlastning i det minste. Men venninner er førstepri, svigermor synes hunden kan bli litt masete siden han er valp enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

J<eg har jo ofte endt opp med aktive krapyl san til vanlig så fr dem ikke lov til å ligge i seng eller soffa. Men når jeg er syk da får dem lov og det er ssååååååååå stas at dem gjerne ligger flate under dna hele dagen og det går fin fint.

D<et meste finnes det løsninger på selv da jeg gikk på krykekr og hadde flat og passet en vorsteh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine klarer også helt fint rolige dager. Jeg tror egentlig de aller fleste hunder fint takler rolige dager,

Husker en gang jeg var alene og fikk et uvanlig sterkt migreneanfall. Det kom veldig raskt, vanligvis får jeg "varsler", så jeg maktet ikke å få tak i noen før det var gått lang tid. Den ene av de daværende hundene hadde i nøden gjort fra seg på badet. :( Hadde så dårlig samvittighet i ettertid, men der og da var jeg helt vekke.

Sånne episoder er jo ekle å tenke på, men som oftest når man er syk, så er man jo enten i stand til å få tak i noen, eller lufte hunden rett utenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frislipp, mentaltrening og hvis det er krise så ringer jeg noen. Det er heldigvis sjelden jeg er så dårlig at jeg absolutt ikke kan røre på meg.

En gang for flere år siden, så måtte samboeren komme hjem fra jobb, for jeg fikk ikke beveget meg og lufta hunden. Men da var jeg så dårlig at det var nok smart å ha noen der uansett.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner meg selv først som syk når jeg ikke kommer meg opp av senga; og det eneste jeg da kan få til er tissetur med ujevne mellomrom.

Har et par-tre venner jeg da spør om de kunna tatt med dyret på en litt lengre tur(de bestemmer da tidspunkt og lengde osv.), mens jeg tar tisseturene når jeg får det til:p om ingen kan hjelpe til med lengre tur, så blir det ganske enkelt noen dager med bare tisseturer. Han dør ikke av å kjede ræva av seg litt;)

Dyret her er veeeeldig tålmodig og rolig når jeg er syk, men er jeg frisk og det blir lite tur en dag, så blir det mas;)

Tror han merker når jeg er dårlig, for da blir han som en ekstreeeeemt kosete og rolig klegg! Snilleste<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har det ikke så travelt at jeg ikke har tid til hunden min. Han må få sitt, og det er flere ganger jeg har droppet aktiviteter fordi han ikke kan være med. Han takler fint å være i ro, noe han har måttet da han var operert. Det viktigste for han er at han får være med der det skjer, og der jeg er, men jeg er veldig nøye på at han skal få turer, frisk luft og mosjon. Skulle jeg bli så dårlig at jeg ikke kan stå på beina, kan han tisse i hundegården som er en trapp ned fra den inngjerdede verandaen, og ellers tenker jeg familien min gjerne hadde tatt seg av han hvis det var nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på tredje uken uten tur, valpetassen her takler det heldigvis uten problemer.

Det går i hagelufting, litt innetrening, og vi var på 50m tur idag! Yey!

Det er veldig deilig å slippe å ha dårlig samvittighet over en hund som klatrer i gardinen, men jeg gleder meg skikkelig til vi kan vandre på tur igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel skrive om min erfaring i skrivende stund.. Ludvig er litt under 5 måneder, full av energi. Jeg er syk 2. uken på rad i tillegg til at jeg har hatt både eksamener og masse jobbing hele desember og store deler av november.

Det går fint, men det er slitsomt. Han er i verste rampe- og trassalder med alt som følger.. Prøver jeg å slappe av grunnet høy feber, bihulebetennelse, oppkast, forskjølelse, migrene og mer så er ikke han alltid enig. Løsningen blir å gi masse leker og tyggbein han kan leke med og utnytte muligheten til å la han løpe av seg energi når vi kommer oss ut. For vi må jo så klart ut, det er jo ganske essensielt for en hund. Og det er faktisk litt godt å bli tvunget til å få frisk luft når man er syk, om man da klarer å se det på den måten.

Jeg vet heldigvis at om det blir for ille så har jeg venner og familie som kan hjelpe, men det er jo fortsatt mitt ansvar. Skal være helt ærlig å si at jeg til tider den siste uken har vært nødt til å enten stenge han inne i buret en liten halvtime (er stoooooort bur, så han klager ikke) eller lagt meg i sengen under dynen mens han leker for seg selv i resten av leiligheten. Uansett hvor jeg er i denne leiligheten ser han jo meg..

Men ja - jeg løser det ved at jeg tar et par enkle, midlertidig løsninger som kun korte turer (for en periode), mye kjøping av rotid (med tyggebein og lignende) og jeg innser at jeg er menneskelig og at det innimellom ikke går helt som jeg selv ønsker. Selvom det er blitt en del alenetid på han og lite aktivisering når jeg først er hjemme (da jeg ofte må på jobb selv om jeg er dårlig, og blir da helt dau når jeg kommer hjem) så overlever han. Han er lykkelig når jeg først er hjemme og jeg tilbringer da all ledig tid med han, selv om vi kanskje er på hver vår del av leiligheten, og avlyser alt "unødvendig" som husvask, venninnesosialisering, trening og lignende som kan vente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv de mest aktive Border Colliene mine har taklet å være i ro ved sykdom, med litt tilretteleggelse. Jeg bor sånn at de kan gå løse i hagen, har et jorde rett på andre siden av veien som de kan burne litt på mens jeg sitter på trappen, og de kan stå ute i timesvis og kikke på det som skjer. Middag blir alltid gitt som godbitsøk, de får tyggebein og sånt å knaske på, og alt i alt går det veldig greit. Hvis det er helt krise har jeg en kjekk firhjuling som kan brukes - det er praktisk hvis jeg ikke er syk, men f.eks. forstuer et bein :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv de mest aktive Border Colliene mine har taklet å være i ro ved sykdom, med litt tilretteleggelse. Jeg bor sånn at de kan gå løse i hagen, har et jorde rett på andre siden av veien som de kan burne litt på mens jeg sitter på trappen, og de kan stå ute i timesvis og kikke på det som skjer. Middag blir alltid gitt som godbitsøk, de får tyggebein og sånt å knaske på, og alt i alt går det veldig greit. Hvis det er helt krise har jeg en kjekk firhjuling som kan brukes - det er praktisk hvis jeg ikke er syk, men f.eks. forstuer et bein :P

En sånn skulle jeg hatt!!

Jaja, får bli den gangen jeg får meg småbruk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke rotta mi teller jeg, han har nesten aldri fått leke og fjase inne, så når han er rastløs står han bare å stirrer på meg i noen minutter, henter en leke og kaster den på meg. Hvis jeg gidder hiver jeg den på gulvet et par ganger :P hvis ikke så kommer han og legger seg under pleddet og krever litt kos! stort sett kan han vel strengt tatt sove hele dagen, men han er jo en dvergpinscher og det kan ikke sammenliknes med "bruksraser" som lab, sch, BC osv osv. Han elsker aktivitet, men trenger ikke annet enn å gjøre fra seg, og kanskje buuurne litt 5 min en dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jeg nettopp influensa. Mamma og pappa var på ferie og jeg passet deres hund pluss katten, som da vil si at jeg hadde ansvaret for 3 hunder og 1 katt mens jeg lå med influensa. Jeg måtte ut for å lufte de for at de gikk på do, men tur ble det lite av. En og annen gang puttet jeg hundene i bilen og kjørte til en plass hvor jeg kunne slippe de så de fikk løpe fra seg. Men det var slitsomt. Aller helst skulle jeg ønske jeg hadde hage så de kunne blitt sluppet løs der.

De voksne hundene taklet de rolige dagene helt fint, mens hun yngste på 4,5 måned ble gjerne fortere energisk pga lite aktivitet. Det ble til at hun ble prioritert om jeg orket å gå tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg svært sjelden er så syk at jeg ikke kommer meg ut m gutta. I tillegg har jeg inngjerdet hage som hjelper hvis det virkelig skulle være krise.

Er det langvarig krise så håper jeg familie og venner stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde i Oslo alene med italieneren min så gikk jeg inn i anafylaktisk sjokk om morgenen, og måtte haste til sykehuset før jeg fikk tatt henne ut om. Jeg kom ikke hjem igjen før kl 4 på ettermiddagen, og da hadde hun ikke vært ute siden ca 10 kvelden før, hadde rimelig dårlig samvittighet :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...