Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har et litt småkleint spørsmål jeg har gått å lurt på så nå må jeg bare spør :P Dere som lar hunden sove på soverommet (feks i egen hundeseng), er ikke dette forstyrrende for når du og partneren skal...vell...kose dere? :P Jeg skal snart ha valp og har veldig lyst å ha den i egen seng på soverommet, men nøler litt med tanke på dette. Haha, uff :) Dette er på INGEN måte dømmende - er bare nysgjerrig! :)

Skrevet

Har et litt småkleint spørsmål jeg har gått å lurt på så nå må jeg bare spør :P

Dere som lar hunden såve på soverommet (feks i egen hundeseng), er ikke dette forstyrrende for når du og partneren skal...vell...kose dere? :P

Jeg skal snart ha valp og har veldig lyst å ha den i egen seng på soverommet, men nøler litt med tanke på dette. Haha, uff :)

Dette er på INGEN måte dømmende - er bare nysgjerrig! :)

Vel.. Uten å legge ut på nett om mitt du-vet-hva-liv, så ja - det er litt forstyrrende jaa.. Spesielt med nysgjerrig valp som vil være med på det han tror er lek :teehe:

Skrevet

Itt`no å bry seg med - bikkjene himler bare med øyene og sukker "...så var det på`an igjen".... :innocent: og sover videre.

Meeeeeeeen - ei venninne av meg hadde engang en boxer, og kjæresten hennes fikk et høyst ublidt møte med en laaaaaaang tunge i rumpesprekken midt i the humping act og det var - for å si det forsiktig - en sjokkartet opplevelse :D

  • Like 28
Skrevet

Har et litt småkleint spørsmål jeg har gått å lurt på så nå må jeg bare spør :P Dere som lar hunden sove på soverommet (feks i egen hundeseng), er ikke dette forstyrrende for når du og partneren skal...vell...kose dere? :P Jeg skal snart ha valp og har veldig lyst å ha den i egen seng på soverommet, men nøler litt med tanke på dette. Haha, uff :) Dette er på INGEN måte dømmende - er bare nysgjerrig! :)

Skal du kose deg i hundesenga da? :lol: Om hunden ligger og sover spiller et vel ingen rolle om den er i rommet eller ikke. Dersom man har en hund som kommer bort og stirrer på deg kan det sikkert oppfattes som distraherende.

  • Like 2
Skrevet

Itt`no å bry seg med - bikkjene himler bare med øyene og sukker "...så var det på`an igjen"... :innocent: og sover videre.

Haha, fin formulering!:)

Meeeeeeeen - ei venninne av meg hadde engang en boxer, og kjæresten hennes fikk et høyst ublidt møte med en laaaaaaang tunge i rumpesprekken midt i the humping act og det var - for å si det forsiktig - en sjokkartet opplevelse :D

Hahaha nå måtte jeg le!

Skrevet

Vi sender han ut på gangen vi :aww:

Det har jeg også gjort, når jeg har hatt mannebesøk.... :D Han er altfor nysgjerrig og hadde nok lurt på hva vi driver med.

Og med det er vel det problemet løst.... :P

  • Like 1
Skrevet

Apollo tok seg tidligere til rette i sengen, og hoppet opp når han var klar til å legge seg. Da den tobeinte kom inn i bildet tok det ikke lange tiden før jeg hadde vent den firbeinte til at han ikke fikk komme opp før jeg sa fra, og deretter vente han seg kjapt til at når den tobeinte er på besøk kan han ikke forvente å få ligge i sengen. Han kommer iblant bort og stirrer, men stort sett bare om morgenen når han mener det er på tide å stå opp :)

Guest Michellus
Skrevet

Det verste jeg vet er vel kanskje når bikkja begynner å stirre intenst på oss :| Akkurat sånn: :|

Noen ganger tror han også at vi lekesloss og vil være med på leken :P Ikke at vi er så hardhente, men.. Ja.. :P Ellers har sambis fått en snute oppi rompa et par ganger :lol: Og da er det slutt på moroa siden jeg bare begynner å hyle av latter mens sambis.. Ehh.. Mister futtet :lol:

Skrevet

Mine sover så nei, ikke særlig forstyrrende.. Om hunden blir nærgående så er det jo ikke verre enn at man A: Ber den legge seg eller B: hiver den ut og slipper den inn igjen etterpå.

Skrevet

Det verste jeg vet er vel kanskje når bikkja begynner å stirre intenst på oss :| Akkurat sånn: :|

Noen ganger tror han også at vi lekesloss og vil være med på leken :P Ikke at vi er så hardhente, men.. Ja.. :P Ellers har sambis fått en snute oppi rompa et par ganger :lol: Og da er det slutt på moroa siden jeg bare begynner å hyle av latter mens sambis.. Ehh.. Mister futtet :lol:

Den belgerstirringen altså :lol:

Har heldigvis sluppet unna nesen annet enn på hånden min en gang eller to :)

Skrevet

Jo, det er forstyrrende! :lol:

Boris (eldste min) begynte engang midt i akten og humpe på foten til eksen min.. jeg lo så jeg GREIN, jeg hyyylte av latter.. :D Det ble ikke satt pris på :whistle:

  • Like 8
Skrevet

Tenker ikke noe over det, han er jo ikke i menneske senga og vi har ikke sex i hundesenga. Jeg registrerer ikke at han ligger på gulvet, er jo opptatt med andre ting.

Katten hiver jeg ut, for han vil gjerne være med. :huh:

Skrevet

Hvis min har blitt liggende i ro på gulvet har han fått bli på rommet, men det er vel 50/50 om han tuppes ut eller ikke. Som Ozzy tenker jeg ikke engang over at han er der :P Han har dog aldri ville "blitt med" eller plutselig hoppet opp i senga, da tror jeg at jeg hadde dødd :lol:

Skrevet

Storehunden sover ikke på soverommet. Mini gjør. Og heldig vis avvennes hun sakte, men sikkert å måtte ligge i vår seng. Hun ligger mer og mer på gulvet. For noen som plutselig rundsleiker deg i øret eller noe sånt midt under action er ekstremt turn off. Spesielt når du har en hund som forventer å få ta del i absolutt alt du foretar deg :P

Skrevet

Her har bikkja lært seg at når det er mannfolkbesøk på soverommet er det nada adgang for han. Rett og slett fordi jeg vet at han er helt MED med en gang man bare snur seg i senga. Så har ikke noe lyst til å prøve. :P

Guest Klematis
Skrevet

Neida, det går så fint så. Vanligvis sover mini under dyna sammen med meg.

Pelsen har lært seg at når mor har herrebesøk, da må han sove i hundesenga på gulvet. Det hender han våkner, sukker og ser litt streng og litt oppgitt ut, ellers snur han rumpa til og gir totalt blaffen.

Skrevet

Hahaha, jeg ler av dere som skriver at hunden deres "vil være med" :lol:

Med x'en skjønte Blondie at hun ikke fikk komme i sengen når han var der, uansett hva vi bedrev med :) Kan se ut som at dette har overført seg til andre mannfolk også. Tidi vet man aldri med, hun er liksom litt overalt, men hun får ikke ligge i sengen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...