Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert tispe - endret pelskvalitet


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Blondie ble kastrert i Januar i forbindelse med jursvulster. Rundt Mai/Juni klippet jeg henne ned hvor hun hadde lengst hår, som hale, rumpen og fanene på frambeina. Nå som hun har fått pelsen sin tilbake merker jeg at den har en helt annen kvalitet. Den virker tjukkere og hele henne virker mer fluffy på en måte. Jeg har hørt at en del papilloner kan få mer underull etter sterilisering/kastrering. Dette er noe de ikke skal ha i følge rasestandaren. I tillegg til dette får hun utrolig mye lettere floker, og ting fester seg enda lettere i pelsen hennes. Etter en tur i skogen kom hun inn med busker som hang fast og var tullet inn i en floke nesten helt inn til huden.

Er det underullen som gjør at det floker seg mer, eller er det at generelt så har pelsen hennes fått en dårligere kvalitet? Er det noe man kan gjøre som hjelper på? Jeg, som en del av dere vet, hater pelstell, så det at hun får mer floker nå gjør at jeg er fristet til å omgjøre henne til en nakenhund en dag veldig snart :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til papillon, men det er regelen for berner at de får dårligere pels som krever veldig mye mer pelsstell etter at livmora er røsket ut.

De får mer pels, lenger pels, mer underull, og i tillegg har den en mer ullen kvalitet, som gjør at den lettere tover seg og lager floker. Mange må klippe sine kastrerte tisper både for hverdagsfunksjonalitet og for at de ikke skal se ut som en moskus fanget på Dovre i utstillingsringen.

Jeg vet om noen som har kastrert tispa si for at den alltid skal være i utstillingspels, og aldri nedrøytet, men de har angret, for det krever så mye arbeid. Og uansett hvor mye en klipper og grer, vil strukturen fremdeles være feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanlig hos hunder at de får annerledes pelskvalitet etter kastrering. Pelsen blir litt mattere og den begynner gjerne å "krølle seg" litt mer enn vanlig. Hunder som har hatt slett og stri pels før, kan få bølger f.eks. på ryggen. Men mest av alt er det underull... underull i lange baner!

Dette gjelder altså ikke bare papillon, men de fleste raser, iallefall de langhårede der man merker det best. På korthårede hunder ser man det kanskje best på mattheten og manglende glans i pelsen.

Om mattheten kommer av manglende skjell-lukking langs hvert hårstrå (pels-strå) så er det jo naturlig at mer haker seg fast i hårene og henger seg opp, samt at økt mengde underull er med på å "holde fast" rusket.

Det har hendt at jeg har møtt fremmede hunder i skogen på tur, der jeg kan se på pelsen at dyret faktisk er kastrert. Legg til at kastrerte hunder gjerne blir litt ekstra lubne også, så ser man det gjerne fort. Når jeg så har spurt eier, kan de bekrefte at joda, hunden er det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie ble kastrert i Januar i forbindelse med jursvulster. Rundt Mai/Juni klippet jeg henne ned hvor hun hadde lengst hår, som hale, rumpen og fanene på frambeina. Nå som hun har fått pelsen sin tilbake merker jeg at den har en helt annen kvalitet. Den virker tjukkere og hele henne virker mer fluffy på en måte. Jeg har hørt at en del papilloner kan få mer underull etter sterilisering/kastrering. Dette er noe de ikke skal ha i følge rasestandaren. I tillegg til dette får hun utrolig mye lettere floker, og ting fester seg enda lettere i pelsen hennes. Etter en tur i skogen kom hun inn med busker som hang fast og var tullet inn i en floke nesten helt inn til huden.

Er det underullen som gjør at det floker seg mer, eller er det at generelt så har pelsen hennes fått en dårligere kvalitet? Er det noe man kan gjøre som hjelper på? Jeg, som en del av dere vet, hater pelstell, så det at hun får mer floker nå gjør at jeg er fristet til å omgjøre henne til en nakenhund en dag veldig snart :lol:

Show shine fra canter og evt dress :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til papillon, men det er regelen for berner at de får dårligere pels som krever veldig mye mer pelsstell etter at livmora er røsket ut.

De får mer pels, lenger pels, mer underull, og i tillegg har den en mer ullen kvalitet, som gjør at den lettere tover seg og lager floker. Mange må klippe sine kastrerte tisper både for hverdagsfunksjonalitet og for at de ikke skal se ut som en moskus fanget på Dovre i utstillingsringen.

Jeg vet om noen som har kastrert tispa si for at den alltid skal være i utstillingspels, og aldri nedrøytet, men de har angret, for det krever så mye arbeid. Og uansett hvor mye en klipper og grer, vil strukturen fremdeles være feil.

Helt ot, men jeg viste ikke at man fikk stille kastrerte/steriliserte hunder? Har det alltid vært sånn? Var sikker på at det ikke kunne gjøres.

Ellers har jeg ikke så mye å si annet enn at de tispene jeg kjenner til som er blitt kastrert har fått mye dårligere pelskvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ot, men jeg viste ikke at man fikk stille kastrerte/steriliserte hunder? Har det alltid vært sånn? Var sikker på at det ikke kunne gjøres.

Ellers har jeg ikke så mye å si annet enn at de tispene jeg kjenner til som er blitt kastrert har fått mye dårligere pelskvalitet.

Tisper har alltid hatt generell dispensjon fra det punktet, og får stille uavhengig av livmor eller ei. Det er jo ikke alltid så lett å vite om tispa er kastrert, spesielt om det er en glatthåret rase eller eier er meget god med pelsstellet. Det står jo heller ikke noe i rasestandard om at tisper skal ha velutviklet livmor, mens det står at hannhunder skal ha to velutviklede testikler.

Hannhunder fikk før ikke stille i det hele tatt, men for en håndfull år siden ble det endret, mot at en søkte NKK om utstillingstillatelse. En må da legge ved bekreftelse på at begge testiklene var nede på et eller annet tidspunkt (husker ikke alderen), og at de ikke er fjernet på grunn av gemyttet.

En hannhund som derimot er kjemisk kastrert, har ikke lov til å stille, da dette er å anse som dopet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper har alltid hatt generell dispensjon fra det punktet, og får stille uavhengig av livmor eller ei. Det er jo ikke alltid så lett å vite om tispa er kastrert, spesielt om det er en glatthåret rase eller eier er meget god med pelsstellet. Det står jo heller ikke noe i rasestandard om at tisper skal ha velutviklet livmor, mens det står at hannhunder skal ha to velutviklede testikler.

Hannhunder fikk før ikke stille i det hele tatt, men for en håndfull år siden ble det endret, mot at en søkte NKK om utstillingstillatelse. En må da legge ved bekreftelse på at begge testiklene var nede på et eller annet tidspunkt (husker ikke alderen), og at de ikke er fjernet på grunn av gemyttet.

En hannhund som derimot er kjemisk kastrert, har ikke lov til å stille, da dette er å anse som dopet hund.

Takk for svar! Da var det dette med kastrert hannhund jeg hadde fått med meg for flere år siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund som derimot er kjemisk kastrert, har ikke lov til å stille, da dette er å anse som dopet hund.

Hvor lang karens tid er det etter kjemisk kastrering, vet du?

Men ja, pelsendringer er vanlig både på hanner og tisper. Merka det lite på collien min, men salukien som bare ble kjemisk kastrert fikk fjonepels med en gang. Riesendyret fikk også mykere og dårligere pels, hun hadde aldri noen god pels - og kombinasjonen kastrering og barbering ble fæl :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang karens tid er det etter kjemisk kastrering, vet du?

Jeg klarer ikke å huske det, dessverre. Jeg innbiller meg at det er seks måneder, men tør ikke si det sikkert. Jeg ville dobbeltsjekket med NKK om det er en reell situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Er det mulig å ha med veterinærattest på utstilling for at hunden er kastrert og at de dermed vil forstå hvorfor hun har så dårlig pelskvalitet? De vil vel nesten uansett dømme hunden utifra dagen, så det spiller vel kanskje ingen rolle? Dommeren vet jo ikke om hun hadde dårlig pels før kastrering også.

Showshine skal testes! Også må jeg finne en dress :P Men om hun gjør det dårlig på utstilling som veteran så er det mulig hun blir klippet skikkelig ned :lol: Jeg må tenke på om det er bra for henne. Det blir jo gjerne litt kaldere for henne. Noe som er bra på sommeren, men dårlig ellers. Pelsen tørker ihvertfall fortere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrering er drepen for pels altså!

Poppit (aussie med moderat pels) hadde glatt, skinnende flott pels som var funksjonell både sommer og vinter. Nå er hun barbert ned fordi hun røytet konstant, underull i massevis, laaaange dekkhår. Hun fikk til og med megalange hår på sidene. Og snøballer tilogmed på ryggen!!

Hun ble barbert ned i sensommer, og det var DEILIG!! Jeg slapp å løpe etter henne med støvsugeren og hun slapp å ta med halve skogen inn. Nå som det har vokst ut endel, så er jeg spent på hva som skjer i snøen... Ett byks i kram snø og hunden er snømannen Kalle?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Er det mulig å ha med veterinærattest på utstilling for at hunden er kastrert og at de dermed vil forstå hvorfor hun har så dårlig pelskvalitet? De vil vel nesten uansett dømme hunden utifra dagen, så det spiller vel kanskje ingen rolle? Dommeren vet jo ikke om hun hadde dårlig pels før kastrering også.

Jeg har enda til gode å se at noen kommer med veterinærattest på noe sånt i ringen. Jeg tror det egentlig ikke har noen hensikt - det står vel ikke noe i attesten om hva slags pels hun hadde før, og dommer dømmer det den ser i ringen.

Men de er jo ofte noe mildere med veteraner, noen får jo dårligere pels på grunn av alderdom også.

Det står vel "normalt utviklede", mener jeg ...

Ja, beklager den grove bommerten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke sikker på om Blaze har endret pelskvalitet eller ikke etter kastrering. Hun har alltid hatt mye pels, men røytet jo ned 2-3 ganger i året. Nå går det 1-1,5 mellom hvergang hun tilsynelatene røyter ned.

Men jeg ser også på rasen min at ukastrerte tisper får mer underpels med alderen og blir "dotter". Men de røyter jo igjen da :)

Bruker forresten tynnekniv på Blaze når hun er på det værste og det tar jo bort masse av ullen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko har ikke fått endra pelskvalitet, den er like fin som alltid, men hun får mer underull, og røyter aldri ned sånn hun gjorde før. Noen shibatisper som slipper alt ser jo helt skrekkelige ut, så jeg er ganske fornøyd med at hun alltid er vakker og i full pels, sjøl om hun ser ganske tjukk ut midt på vinteren. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda til gode å se at noen kommer med veterinærattest på noe sånt i ringen. Jeg tror det egentlig ikke har noen hensikt - det står vel ikke noe i attesten om hva slags pels hun hadde før, og dommer dømmer det den ser i ringen.

Men de er jo ofte noe mildere med veteraner, noen får jo dårligere pels på grunn av alderdom også.

Ja, beklager den grove bommerten.

Ja, det var det jeg tenkte. Men da satser vi på at de er mildere med veteraner ;)

Jeg er faktisk ikke sikker på om Blaze har endret pelskvalitet eller ikke etter kastrering. Hun har alltid hatt mye pels, men røytet jo ned 2-3 ganger i året. Nå går det 1-1,5 mellom hvergang hun tilsynelatene røyter ned.

Men jeg ser også på rasen min at ukastrerte tisper får mer underpels med alderen og blir "dotter". Men de røyter jo igjen da :)

Bruker forresten tynnekniv på Blaze når hun er på det værste og det tar jo bort masse av ullen.

Tror du en slik tynnekniv kan funke på papillon pels? Kutter den av dekkhårene også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du en slik tynnekniv kan funke på papillon pels? Kutter den av dekkhårene også?

Vanskelig å svare på egentlig. Merker ikke stort på Blaze der, men kniv er kniv liksom. Og Blaze har jo helt annen pels og pelslengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har hatt et par kastrerte papillontisper, og de fikk begge helt ustellelig pels etterpå. Den ble tynn og myk og filtret seg hele tiden. Det ble mye mer av den og, men det ekstra vokste aldri ut til full lengde og stakk ut overalt. Veldig pistrete. Jeg tror at om du kastrerer så mister du muligheten til å stille ut. Faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund som derimot er kjemisk kastrert, har ikke lov til å stille, da dette er å anse som dopet hund.

Wow, dette visste jeg ikke. Hvor står dette?? Dette er jo faktisk noe som kan være viktig for oss på klinikken å vite.

Tror da noen av våre kunder har stilt ut hunden, og eneste problemet som kan ha vært da, er at testiklene ofte krymper og i noen tilfeller nesten forsvinner. Og at det da kan stilles spørsmål om de faktisk har vært normale noen gang.

Men interessant tema! Fortell mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, dette visste jeg ikke. Hvor står dette?? Dette er jo faktisk noe som kan være viktig for oss på klinikken å vite.

Tror da noen av våre kunder har stilt ut hunden, og eneste problemet som kan ha vært da, er at testiklene ofte krymper og i noen tilfeller nesten forsvinner. Og at det da kan stilles spørsmål om de faktisk har vært normale noen gang.

Men interessant tema! Fortell mer!

Jeg har ikke noen skriftlig kilde på det, men det ble sagt på dommerkonferansen som raseklubben arrangerte, med over tyve dommere til stede, inkludert tidligere administrerende direktør i NKK. Og dommerutdannelseskomiteen sa det på dommerkurset jeg gikk på, at kjemisk kastrering går innunder dop-reglementet.

Jeg vet om en kjemisk kastrert champion som ble stilt fordi eier ikke visste om dette, og den ble nullet fordi testiklene var skrumpet inn, og ikke oppfylte beskrivelsen i rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjelder jo dette hannhund, men kan like godt ta det i denne tråden.
Gjelder kastrering = dårlig pels også ved kjemisk kastrering?
Vi kjemisk kastrerte hannhunden ved 12 mnd og har ikke merket noe som helst annet en at jeg kan kontrollere han rundt løpetisper hvor han tidligere var en "fare" og at testiklene har krympet. Han har ikke økt matlyst og pelsen er glinsende svart.

Planen er å kastrere han på ordentlig hvis kjemisk kastrering gikk fint, men vil han da ved fysisk fjerning reagere med pels og slikt hvis han ikke gjorde det på kjemisk? Noen som vet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Show shine fra canter og evt dress :P

Nå har jeg kjøpt Show Shine, Men jeg kjøpte merket Veredus. Kan det funke fordi om? Sprayet den full fart på før vi stakk på tur i skogen. Hun fikk bittelitt i pelsen sin, men ikke absolutt ikke like mye som hun pleier. Er det noe spesiell måte jeg skal påføre den? Bare sprayer jeg i pelsen, eller skal jeg børste og spraye eller? @ har du noen gode tips? Hun lukter godt ihvertfall :D

Mamma har hatt et par kastrerte papillontisper, og de fikk begge helt ustellelig pels etterpå. Den ble tynn og myk og filtret seg hele tiden. Det ble mye mer av den og, men det ekstra vokste aldri ut til full lengde og stakk ut overalt. Veldig pistrete. Jeg tror at om du kastrerer så mister du muligheten til å stille ut. Faktisk.

Æsj da. Hva gjorde din mor med sine? Har de pelsen sin? Jeg er ufattelig lei at det omtrent hver uke er masse floker og tover i pelsen hennes, og bare etter en tur i en park, som vanligvis før hadde gått helt fint, så ender hun opp som en busk... Vi får prøve å stille og se hva som skjer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...