Hvordan klarer folk å klage på samme ting hver dag?

[Lola Pagola]

Ja jeg og synes det er litt rart at folk klager over så mange filleting hele tiden.

Jeg tar relativt ofte tog, men jeg tror bare at jeg har opplevd en liten håndfull ganger der toget virkelig har vært forsinket. I hele mitt liv. Alle avgangene herfra er iallefall presise. Jeg er veldig fornøyd med nsb jeg, særlig etter at de har tilrettelagt mer for å ha med store hunder på tog (at man faktisk får plassen man betaler for, og ikke må stues inn i en liten hundekupè sammen med fremmede hunder). Men sikkert mer forsinkelser i oslo-området, ser den. Men sånn er det... (edit: pendlet jo til oslo et halvt år, var alltid relativt presis....)

Jeg irriterer meg sjeldent over ting... føler egentlig ikke så mye heller... er jeg avstumpet kanskje? Mulig. Men det er ganske deilig egentlig, folk rundt meg irriterer seg over så innmari mye, hele tiden, jeg gidder bare ikke....

Ok... noen ting irriterer meg da, sånn som vage statusoppdateringer på facebook og klissete bilder av glitrende roser med kvalme "visdomsord" (aka selvfølgeligheter).

[LinL]

Jeg får til slutt nok jeg og spør hvorfor de ikke bare slutter i jobben, går fra mannen sin etc etc når folk sutrer hele tiden.

Slike som klager på helsa hele tiden har ofte daglig "migrene" og da spør jeg pent om hvorfor de ikke har kuttet ut kaffe o.l. i et forsøk på å bli bedre. Jeg har hatt migrene selv, og det var ikke noe problem å kutte ut sukker liksom.

Ikke at det hjelper å spørre, men da får jeg ut litt irritasjon i det minste

Også begynner jeg å unngå de..

Jeg kan også ha en dårlig dag, men veldig mange har en dårlig dag hver eneste dag. .. Jeg fatter feks ikke hvorfor folk går på jobb hver dag hvis de alltid skal klage. Det er lav arbeidsledighet liksom, BYTT JOBB!

JEG OG. Det blir jeg gal av, har generelt lite til overs for sutring (dog er jeg flink til å sutre når jeg er syk selv da. Da hater jeg meg selv, men klarer ikke å ikke sutre.. men det er ikke så ofte heldigvis. Også har jeg det som vane at jeg ikke klager på jobb om eventuelle vondter osv. Er jeg på jobb, så har jeg ikke så forbanna vondt liksom). Enda verre er de som ALLTID har det verre, kaldere, vondere, kjipere. Det blir jeg skikkelig forbanna av. Hvis det er noen som har vondt eller noe en gang, og klager litt over det en stakkarslig gang- så er det noen som bare måå påpeke at de har det enda verre, eller vet AKKURAt hva du går gjennom. La nå den stakkaren som har brekt foten få ha det litt vondt, uten at man skal bagatellisere eller "jeg vet jeg har det verre, en gang så brekte jeg TO bein) Jeg blir irritert mens jeg skriver det faktisk

Ja jeg og synes det er litt rart at folk klager over så mange filleting hele tiden.

Jeg tar relativt ofte tog, men jeg tror bare at jeg har opplevd en liten håndfull ganger der toget virkelig har vært forsinket. I hele mitt liv. Alle avgangene herfra er iallefall presise. Jeg er veldig fornøyd med nsb jeg, særlig etter at de har tilrettelagt mer for å ha med store hunder på tog (at man faktisk får plassen man betaler for, og ikke må stues inn i en liten hundekupè sammen med fremmede hunder). Men sikkert mer forsinkelser i oslo-området, ser den. Men sånn er det... (edit: pendlet jo til oslo et halvt år, var alltid relativt presis....)

Jeg irriterer meg sjeldent over ting... føler egentlig ikke så mye heller... er jeg avstumpet kanskje? Mulig. Men det er ganske deilig egentlig, folk rundt meg irriterer seg over så innmari mye, hele tiden, jeg gidder bare ikke....

Ok... noen ting irriterer meg da, sånn som vage statusoppdateringer på facebook og klissete bilder av glitrende roser med kvalme "visdomsord" (aka selvfølgeligheter).

Enig.

[Tommy]

"Åh, jeg er så feit."

*Tommy utnytter muligheten til å se litt lenger enn hva som går under tilfeldig titting, og nærmer seg grensen hvor man ofte blir tatt for å være creepy*

"Øh, nei."

"Jo. Jeg har gått opp to kilo siden september"

*Ser litt molefunken på vedkommende og tenker at ho burde tatt seg en tur til Somalia og fått litt j*vla perspektiv*

Om ikke daglig, så iallefall relativt hyppig irritasjonsmoment. Spesielt når det kommer fra noen som har en godt trent kropp.

[Tabris]

Når folk som er slanke klager over at de "er feit", så pleier jeg lakonisk å spørre: "Hvis du er feit, hva er jeg da?" - med tanke på at jeg faktisk ER overvektig. Det pleier å få dem til å tie.