Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg og synes det er litt rart at folk klager over så mange filleting hele tiden.

Jeg tar relativt ofte tog, men jeg tror bare at jeg har opplevd en liten håndfull ganger der toget virkelig har vært forsinket. I hele mitt liv. Alle avgangene herfra er iallefall presise. Jeg er veldig fornøyd med nsb jeg, særlig etter at de har tilrettelagt mer for å ha med store hunder på tog (at man faktisk får plassen man betaler for, og ikke må stues inn i en liten hundekupè sammen med fremmede hunder). Men sikkert mer forsinkelser i oslo-området, ser den. Men sånn er det... (edit: pendlet jo til oslo et halvt år, var alltid relativt presis....)

Jeg irriterer meg sjeldent over ting... føler egentlig ikke så mye heller... er jeg avstumpet kanskje? Mulig. Men det er ganske deilig egentlig, folk rundt meg irriterer seg over så innmari mye, hele tiden, jeg gidder bare ikke....

Ok... noen ting irriterer meg da, sånn som vage statusoppdateringer på facebook og klissete bilder av glitrende roser med kvalme "visdomsord" (aka selvfølgeligheter).

  • Like 2
Skrevet

Jeg får til slutt nok jeg og spør hvorfor de ikke bare slutter i jobben, går fra mannen sin etc etc når folk sutrer hele tiden.

Slike som klager på helsa hele tiden har ofte daglig "migrene" og da spør jeg pent om hvorfor de ikke har kuttet ut kaffe o.l. i et forsøk på å bli bedre. Jeg har hatt migrene selv, og det var ikke noe problem å kutte ut sukker liksom.

Ikke at det hjelper å spørre, men da får jeg ut litt irritasjon i det minste :lol:

Også begynner jeg å unngå de..

Jeg kan også ha en dårlig dag, men veldig mange har en dårlig dag hver eneste dag. .. Jeg fatter feks ikke hvorfor folk går på jobb hver dag hvis de alltid skal klage. Det er lav arbeidsledighet liksom, BYTT JOBB!

JEG OG. Det blir jeg gal av, har generelt lite til overs for sutring (dog er jeg flink til å sutre når jeg er syk selv da. Da hater jeg meg selv, men klarer ikke å ikke sutre.. men det er ikke så ofte heldigvis. Også har jeg det som vane at jeg ikke klager på jobb om eventuelle vondter osv. Er jeg på jobb, så har jeg ikke så forbanna vondt liksom). Enda verre er de som ALLTID har det verre, kaldere, vondere, kjipere. Det blir jeg skikkelig forbanna av. Hvis det er noen som har vondt eller noe en gang, og klager litt over det en stakkarslig gang- så er det noen som bare måå påpeke at de har det enda verre, eller vet AKKURAt hva du går gjennom. La nå den stakkaren som har brekt foten få ha det litt vondt, uten at man skal bagatellisere eller "jeg vet jeg har det verre, en gang så brekte jeg TO bein) Jeg blir irritert mens jeg skriver det faktisk :P

Ja jeg og synes det er litt rart at folk klager over så mange filleting hele tiden.

Jeg tar relativt ofte tog, men jeg tror bare at jeg har opplevd en liten håndfull ganger der toget virkelig har vært forsinket. I hele mitt liv. Alle avgangene herfra er iallefall presise. Jeg er veldig fornøyd med nsb jeg, særlig etter at de har tilrettelagt mer for å ha med store hunder på tog (at man faktisk får plassen man betaler for, og ikke må stues inn i en liten hundekupè sammen med fremmede hunder). Men sikkert mer forsinkelser i oslo-området, ser den. Men sånn er det... (edit: pendlet jo til oslo et halvt år, var alltid relativt presis....)

Jeg irriterer meg sjeldent over ting... føler egentlig ikke så mye heller... er jeg avstumpet kanskje? Mulig. Men det er ganske deilig egentlig, folk rundt meg irriterer seg over så innmari mye, hele tiden, jeg gidder bare ikke....

Ok... noen ting irriterer meg da, sånn som vage statusoppdateringer på facebook og klissete bilder av glitrende roser med kvalme "visdomsord" (aka selvfølgeligheter).

Enig.

post-6915-0-75221400-1386584361.png

Skrevet

"Åh, jeg er så feit."

*Tommy utnytter muligheten til å se litt lenger enn hva som går under tilfeldig titting, og nærmer seg grensen hvor man ofte blir tatt for å være creepy*

"Øh, nei."

"Jo. Jeg har gått opp to kilo siden september"

*Ser litt molefunken på vedkommende og tenker at ho burde tatt seg en tur til Somalia og fått litt j*vla perspektiv*

Om ikke daglig, så iallefall relativt hyppig irritasjonsmoment. Spesielt når det kommer fra noen som har en godt trent kropp.

  • Like 1
Skrevet

Når folk som er slanke klager over at de "er feit", så pleier jeg lakonisk å spørre: "Hvis du er feit, hva er jeg da?" - med tanke på at jeg faktisk ER overvektig. Det pleier å få dem til å tie.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...