Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her som har fadderbarn? Fra hvor, og hvordan fungerer det? Betaler man bare penger inn til en organisasjon, eller får man virkelig et fadderbarn man kan sende eksempel gaver til og slikt?

Guest Gråtass
Skrevet

Som barn sendte vi penger til SOS barnebyer av ukelønnen vår, da hadde vi ikke fast fadderbarn, men fikk brev og tegninger fra barnebyen og enoppdatering fra "mammaen" i det barnehuset som fikk vårt bidrag. Som voksen ga jeg Unicef en fast sum i mnd i flere år, men jeg kuttet de ut da jeg følte at det jeg ga ikke var nok. Jeg fikk tiggerbrev, sms og telefoner om jeg kunne gi mer for akkurat NÅ var det en katastrofe for barn ett eller annet sted i verden. Jeg sendte de en høflig mail og sa at jeg gir det jeg har mulighet til, så jeg hadde satt pris på om jeg slapp å få alt det andre i tillegg. Det sluttet ikke så da fant jeg en annen organisasjon som får pengene mine i stedet.

Jeg gir fast sum pr mnd til leger uten grenser, førerhundforbundet og fransiskushjelpen. Ikke det samme som et fadderbarn riktignok, men verdig trengende.

Skrevet

I SOS barnebyer kan man velge om man vil være fadder til et barn eller en hel barneby. Barnebyen inneholder familiehjem, barnehjem, barnehager, skoler, oppholdsrom og sykehus som hele landsbyen utenfor Barnebyen også kan bruke. Du kan og velge lang, kjønn, alder, by etc i SOS barnebyer. Det finnes også barnebyer her i Norge man støtter. Man velger en sum i mnd'en man betaler, man trenger ikke å betale fast, da de er veldig opptatt av at det skal føles som en gave å gi, og ikke en plikt.

Når du registrerer deg vil du først få et informasjonbrev om arbeidet til SOS barnebyer og evt barnet/Barnebyen du har fått, og kan selv velge å følge opp dette. Du vil og få 28% skattelette om du registrerer hele personnr ditt når du registrerer deg. De er også veldig beviste på hvor pengene går til, og at det skal gå spesifikt dit det er tiltenkt. Derav minst mulig skriv/reklame etc for å holde de administrativt kostnadene nede (:

Skrevet

Er fadder for Peter på sju år i Kenya. :ahappy: Har fått bilde og brev og greier, stas! Og det minnar meg på at eg burde vere grei og sende brev med bilde til han og, han har bursdag i januar (eller var det februar) så det burde eg rekke. Kjem nok ikkje fram til jul.

Betaler 250,- kr i mnd trur eg, gjennom Plan, og eg veit faktisk ikkje kor mykje som går til han og kor mykje som går til andre ting? Innbiller meg at det går til skulegang for Peter.

Og så er me fadder for nasehorn gjennom WWF, men der har eg fått korkje bilde eller brev. :P

Edit: Me får ikkje lov å sende gave, dei gjekk visst vekk frå det sidan det vart urettferdig sidan det var veldig mange som ikkje fekk eller noko slikt. Men kan sende brev og bilder.

Skrevet

Jeg har fadderbarn på Filippinene. Vi var på klassetur på fhs og fikk møte de, så jeg har fått gleden av å bli kjent med fadderbarnet mitt, sett hvordan hun bor og møtt familien hennes :) så fort jeg får en mer stabil økonomi vil jeg bli fadder for en "større gruppe", og ikke bare ett enkeltbarn. (I tillegg til hun jeg er fadder for nå)

Sånn det er nå betaler jeg 200 kr i mnd som går til skolesaker, medisiner og diverse annet som trengs. Vi får også "tilbud" om å hjelpe til ved naturkatastrofer hvor vi da hjelper "alle".

Skrevet

Jeg snakket med en fyr som hadde et fadderbarn i Afrika. Familien hans dro på ferie bort dit hvor hun bodde og besøkte henne et par ganger og når hun ble 18 år så flyttet hun til Norge for å studere tannpleie, bare pga fadderfamilien hennes som hjalp henne og de fikk veldig god kontakt!

  • Like 3
Skrevet

Takker. :)

Jeg bruker å gi penger til organisasjoner hvert år. Har vekslet litt på hvem som får, men standard noen år nå har vært gaver til Fattighuset. Tviler litt på at jeg kan være Fadderbarn til et barn der... Men jeg tenkte kanskje det var hyggelig med et fadderbarn der man vet man hjelper et konkret barn, som man får oppdateringer fra og slikt. :)

Og dårlig gjort av neshornet og ikke sende oppdateringer! :o

Skrevet

Takker. :)

Jeg bruker å gi penger til organisasjoner hvert år. Har vekslet litt på hvem som får, men standard noen år nå har vært gaver til Fattighuset. Tviler litt på at jeg kan være Fadderbarn til et barn der... Men jeg tenkte kanskje det var hyggelig med et fadderbarn der man vet man hjelper et konkret barn, som man får oppdateringer fra og slikt. :)

Og dårlig gjort av neshornet og ikke sende oppdateringer! :o

Beklager, orker ikke lese hele tråden. Men man hjelper vel uansett ikke et konkret barn, men heller landsbyen de bor i, feks. :) Vi gjør det, men har allikevel ett fadderbarn (føler det blir litt på liksom, jeg). Plan-fadder for ei i Sierra Leone og betaler 250,- i mnd. Får brev av henne og kan sende tilbake. Også får jeg litt oppdateringer om landet og om stedet hun bor på jevnlig.

Jeg synes det er koselig med fadderbarn, men noe av poenget vårt med å være faddere er også at vi da gir en fast sum som faktisk blir en god slump penger i året. Om vi skulle gitt her og der hadde det nok ikke blitt de summene, men når 250,- trekkes fra konto hver mnd merker vi det ikke :)

Skrevet

jeg har gjennom plan norget har 2 barn gjennom dem . jeg får brev og bilder var å besøkte hun ene da jeg bodde i ghana forje sommer veldig spenende se det hjelper . de andre 2 har jeg gjennom et senter i afrika siste kan anbefales jobbet der forje sommer 1,5 måned og så hvor viktig denne hjelpen er for dem . eks skolen /sentere servere mat man ons og fredag mange av barna får ikke mat mellom dette .

http://www.ucc-development.co.uk/sponsor.htm

send meg en private melding vis noen der ute ønker å sponse et barn eller fler så kan jeg hjelpe å få det til . Man får bilde og oppdatering og tegning /brev fra barnet

koster ca135 per barn i måneden .

Skrevet

Jeg har en kamerat fra India (han bor fast her i Norge) som kjenner en familie som er ganske så fattige, de får et beløp av meg hver mnd, har lagt det som autotrekk.

På denne måten vet jeg hvem det går til og jeg har blitt kjent med hele familien ;)

Skrevet

Takker.

@soelvd Regner ikke med at alle pengene gikk til akkurat det barnet nei, men hele stedet de bor på. Men det blir bare litt mer personlig for meg, om jeg vet at lille Gustav får et bedre liv (og det gjør han jo ved at de får skole i landsbyen, brønn, kloakk, helsetjenester etc, som også alle andre nyter godt av). Vet at det er superegoistisk tenkt av meg, man bør jo gi blaffen bare man hjelper noen. Men jeg synes det bare virker så koselig å være fadder til lille Gustav (eller hvem det måtte være, jeg kunne utmerket være fadder til en fattig voksen også sånn sett... ).

Skrevet

Har hatt barn i SOS og Plan, samt pingvin og hest i andre organisasjoner. :) (og da fikk man faktisk rapporter fra sin egen pingvin!)

Det er så merkelig. Er fadder til en sjøku ved navn Brutus, og jaggu får jeg ikke brev en gang i året med bilder og greier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...