Gå til innhold
Hundesonen.no

Sier du fra hvis du ser urettferdig dyrebehandling?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

I dag gikk jeg forbi ei lita hundeslette hvor ei dame lagde oppstyr med en meget stresset og misforstått Engelsk Staffordshire Terrier. Stakkar liten. Siden hun ikke hadde noen kontroll, og hunden mislyktes i kravene, så må jeg jo si at hunden fremsto som meget udressert. (Og det er ikke hunden sin feil!) Damen utøvde en rekke forsøk på kadaverdisiplin i form av ganske heftige korrigeringer og skyhøye krav som var dømt til å mislykkes. Alt så bare helt galt og misforstått ut. Hunden hang i skinnet både fremme og bak, klining ned i bakken og skingrende roping. Jeg har sett dette før, og denne "typen" hundeeiere synes jeg fremstår som kronidioter med en skrue løs. Ser de ikke selv hvor stresset hunden deres blir og hvor mislykket resultat de får av "treningen" sin? Aner de ikke hvor voldsom verden rundt oppfatter dem? Nå er vel denne typen handling ulovlig også - eller er det rom for tolkning av den nye dyrevernsloven?

En ting er sikkert, og det er at hvis blikk kunne drepe, så hadde verden hatt en mindre dustehundeeier i dag.

Blander du deg de gangene du har lyst å kline noen fraser i trynet på noen du mener er en komplett idiot av en hundeeier da? Hvis ikke, hvor går grensen?

*Venter spent på hundesonens meninger* :)

Endret av Amice
Skrevet

Ja, det har jeg gjort mange ganger. Hender at sinnet tar over kontrollen, så spørs hvor mye som faktisk kommer inn, da, dessverre, eier kommer jo da alltid i en forsvarsposisjon.

Skrevet

Hvis jeg tror jeg kan greie å si fra på en konstruktiv måte og at det er en minste sannsynlighet for at vedkommede hører på meg. Enkelte lyser jo "dette kan jeg best"...

Skrevet

Om jeg skulle være vitne til dyremishandling ville jeg selvsagt si fra. Men om jeg var vitne til at folk ikke kan trene hunden sin så ville det nok avhenget av situasjonen om jeg ville sagt fra eller ikke. Om det skjedde på hundetrening ville jeg forsøkt å gitt råd, men om jeg passerer noen som står på en fotballbane og trener vil jeg nok bare gått videre.

Skrevet

Ved feil/hard trening: Jeg tilbyr meg en del ganger å hjelpe også forklarer jeg underveis hvorfor noe fungerer og annet ikke. Jeg er veldig forsiktig i fremgangsmåten slik at jeg ikke blir belærende og at hundeeier går i forsvarsposisjon. En frustrert/sint hundeeier tar ikke til seg kritikk/kjeft uansett og jeg vet jeg hadde eksplodert selv om jeg hadde havnet i en sånn situasjon der det kommer en bedreviter bort…! Det er aboslutt mulig at man treffer på hundeeieren på et dårlig tidspunkt og at han/hun normalt har lagt bedre planlagte treningsøkter, så jeg prøver så langt det er mulig å ikke dømme noen for en episode. At folk har et annet treningsregime og trener etter andre prinsipper enn meg kan jeg akseptere så lenge hunden forstår reglene og kan forholde seg til de.

Mishandling ville jeg stoppet der og da.

Skrevet

Jeg har meldt fra til Mattilsynet om det jeg mener kan være uforsvarlig hundehold, men det skal litt til å gå face to face - med mindre det er akutt (har aldri opplevd). Men har mange mange ganger tenkt på en situasjon etterpå, og da har jeg visst akkurat hva jeg skal si og gjøre! :Pissed:

I nabolaget her er det en fyr med tre hunder, alle omplasserte "special cases", som får gjennomgå. Denne karen har bakgrunn fra militæret og fotball (nei, behøver ikke ha noe med saken å gjøre) og kjører streng disiplin på hundene sine - helt klart inspirert av Cesar Milan.

Naboen min sin treningsstil er definitivt diskuterbar, men jeg går ikke bort og blander meg av den grunn. Jeg vet at han gjør det i beste mening, og at han faktisk prøver å "trene" hundene sine, og dermed har et forhold til handling og konsekvens - ikke et strengt regime for regimets skyld. For alt jeg vet funker det også. Men jeg får vondt i magen av å se det, og unngår derfor å møte på han ute. Min hund hisser seg opp over dem, og de hisser seg opp over han, det blir bare en dårlig sirkel når vi har et så ulikt treningsopplegg.

Men tenker ofte på hvordan man kan ta opp sånne saker med folk på en skikkelig måte, så dette blir en interessant tråd å følge!

Skrevet

Jeg gir tydelig beskjed dersom noen behandler dyret sitt stygt. Da jeg var 16 sprang jeg ut på en ridebane og kjeftet den voksne, utdannede ridelæreren huden full etter at hun hadde stått på bakken og sparket en unghest i magen gjentatte ganger, da unghesten hadde kastet av en av elevene hennes. Da jeg kom hjem sendte jeg henne en mail med beskjed om at dersom jeg så eller hørte om lignende episoder en gang til ville jeg melde henne til Mattilsynet.

Nå har jeg heldigvis sjelden sett trening jeg synes er såpass stygg at jeg føler jeg trenger å si ifra. Hvordan andre trener sine dyr prøver jeg å ikke legge meg oppi. På samme måte som jeg ikke legger meg oppi hvordan noen oppdrar sine barn, men jeg reagerer dersom de slår dem, om dere skjønner. Jeg har dog vært i treningssituasjoner (med hest) hvor jeg ikke har vært komfortabel med metodene som er blitt lært bort, da har jeg avbrutt treningen og sagt at dette er en måte å trene på som ikke fungerer for meg og mitt dyr.

Skrevet

Jeg har vel sett misshandling av hund (kvinne som dengte en hund gjentatte ganger med stokk) en gang før, og da sa jeg ifra veldig tydelig. Skulle absolutt fått filmet og meldt ifra til matilssynet.. Ille episode.. :/

Skrevet

Jeg er heller ikke typen som sier ifra. Husker med skam tilbake på en episode i en hundepark i Skien. Der barka forrige hunden min sammen med en litt mindre hund, men vi fikk skilt dem helt greit. Jeg tok hunden min i bånd, og idet jeg så bort på den andre hunden ser jeg at eieren sparker ham hardt inn i siden før han røsker han med seg i båndet og strener ut. Vi var mange i parken, og hvertfall en 4-5 andre som så det (alle voksne), men vi ble helt paralyserte alle sammen. I ettertid synes jeg selvfølgelig at det var veldig dumt at jeg (eller noen andre) ikke sa noe, men jeg ble så overrasket! Det var ikke engang hans hund som hadde startet det, det var det min som gjorde. Jeg håper og tror at den hendelsen kanskje gjør at jeg har lettere for å si ifra en annen gang!

Skrevet

Jeg er veldig dårlig på å være streng og si ifra. Har heldigvis aldri sett dyremishandling. Har sett unødig hard behandling ja, men jeg er ikke av typen som blander meg.

Jeg er typen som blir veldig forbannet og begynner å gråte, så hadde jeg sett dyremishandling hadde jeg nok bare slått på krana og ropt det ut :P

Skrevet

Jeg synes det er mange staffer som blir trent på den måten, men det er kanskje fordi det er så mange av dem?..

Jeg har ikke vært vitne til noe ille nok til at jeg har klart å konfrontere noen med det. Eller jo, to fremmede hunder sleit seg fra eier, jeg så dem komme fra andre siden av veien, langliner flagrende bak, mot meg og min. Store hunder, men de kan ikke ses fra veien fordi det er skog langs. Jeg veiver og signaliserer tydelig stopp til en raskt imøtekommende bil... som overhodet ikke bremser, men åpner vinduet og roper sint at jeg må ha bikkjene mine i bånd. Han snudde og kom tilbake og "beklaget" seg med at det var så mange løse bikkjer på turstiene her, terroriserer dyr og fugler, osv. Jeg skrek til ham at man må da for **** bremse uansett, og en hel del andre ting. Det er jo ikke direkte dyremishandling, men herregud, hvis ikke de hundene hadde vært så raske som de var hadde han meid dem rett ned.

På semsvann så jeg en gang en barsking gå og tuppe setteren sin i buken hver gang den viket en cm fra fvf, på en dårlig grusvei. Setteren prøvde og prøvde men måtte av og til tråkke i dype søledammer, og strakk seg så langt den kunne mot eier, men hver gang båndet ble stramt fikk den kjenne hælen. Sånne typer tør jeg ikke å konfrontere.

Jeg møtte en gang en rottweilerhann som trente wp på en skogsvei, eier gikk bak og nappet i trekksela og sa TSSHT konstant mens de passerte oss. Som regel sier jeg i fra til hannhundeiere før de rekker å bli irriterte på sine når min har løpetid, fordi det da av erfaring gjerne blir mye korrigering og kjeft, men der måtte jeg bare le.

Skrevet

Jeg har heldigvis ikke møtt noe slikt enda, men kjenner jeg meg selv rett hadde jeg nok gjort noe. Har dog en kamerat med litt andre meninger enn meg, f.eks kan han holde fast bikkja lenge hvis den f.eks blir litt vilter, og ikke bare til den er rolig men gjerne en halvtime etterpå også.... Og det går mest i vil du ikke så skal du, har sagt ifra til han at det er ikke helt slik hundeoppdragelse fungerer nå, var 30 år siden det. Eneste gangen jeg har sagt mitt tydelig var når han tok tak i 4 mnd gamle Lupin og holdt han hardt for å få han til å roe seg ned når de lekte! Å ta han til side og stryke han på brystet hjelper det, å tvangsholde han mens han hyler, spreller og demper for harde livet hjelper ikke!

Skrevet

Har aldri opplevd noe sånt her i Norge, men når jeg bodde i Mexico en periode var det en mann som sparket en løshund meg og vennene mine matet og passet litt på. Han sparket den skikkelig hardt i sida og kjeftet uten at hunden hadde gjort noe som helst. Da løp jeg bort og skjelte han ut så godt jeg kunne på engelsk, men da truet mannen med å banke meg så måtte trekke meg unna, men da fikk overtall hunden kommet seg unna og jeg fikk sett på hunden etterpå om det gikk bra! Sjeldent jeg har vært så forbanna som jeg var da! Hadde jeg opplevd noe lignende her hjemme hadde jeg garantert sagt ifra!

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg synes dere som aldri har sett særlig til det er heldig. Likevel er det slik at selv om en ikke ser det, så skjer det dessverre i aller høyste grad. Akkurat nå er jeg igjen opprørt. Mer opprørt nå. Jeg bor i fjerde etasje, og skvatt til over noe som hørtes ut som en hardt skadet hund som hylte utenfor. Jeg løp ut på verandaen og tenkte å se om de trengte hjelp. Jeg så raskt at det var full gass avstraffing av en hund som hylte av smerte og angst. Jeg tok opp telefonen og filmet. Jeg tenkte bevis. Min iphone ville ikke ta tydelig film i skumringen/mørket på avstand, og ikke vet jeg hvem de var. Jeg hadde glatt politanmeldt det jeg så, men da må jeg hatt noe til å bekrefte id og hendelse, svjv. Da de gikk videre krøp hunden og den sank ytterligere klask i bakken når eieren viste antydning til nye korrigeringer. Det finnes ikke tvil i meg, det der må være en form for dyremishandling. Sterkt ord, men det der må være det. Slike folk burde ikke hatt dyr. Stokk dumme og uten empati for dyret. **** altså.

Åh, måtte skrive det ut, i det minste :cry:

Det var også utrolig å se reaksjonen på min egen hund. Fra god søvn til å fyke foran meg og ut på verandaen. Helt spinnvill, stakkar. Og dette er da reaksjonen fra en hund som vanligvis ikke bryr seg om hundelyder på utsiden her (tursti + mark gir mye hundeaktivitet her).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...