Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi pakke inn hunden i bobleplast?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Det er jo en mellomting mellom å gi beng og være hysterisk. Og alt var ikke bedre under krigen tross alt som Ole Paus liker å framstille det som.

Nødvendig stell er for meg nettopp nødvendig. Og vil aldri bli hysteri. Hva den krever kommer jo an på rase og individ. Å ikke gi en hund nødvendig stell går jo mer retning vanskjøtsel...

Ellers er jeg for at hunder skal kunne utfolde seg og lære å bruke seg fysisk. Men likevel gidder jeg ikke å utsette hundene mine for unødvendige risikoer skademessig sett som man lett klarer å unngå. Skader er dyrt, og er de alvorlige nok, så er en hel sesong over ganske tidlig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med maste

Hysteri som med barneoppdragelse.. De skal skjermes fra ALT, aldri komme borti noe som er skittent og aldri få litt frie tøyler. Litt sånn med bikkjer og. Man er FOR forsiktig og redd for ditten og da

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke o

Posted Images

Største forskjellen jeg merker her oppe og i "byen" er at her går man ikke til vet. før dyret virkelig er sykt. Da er det gjerne for sent. Eller gir det ei kule når det åpenbart ikke går lenger. At dyret da har gått og vært dårlig lenge er visst ikke så farlig, kan jo hende det går over :aww: Slik var det før og, det var mye mindre muligheter for kostbar behandling av ting som vi har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er av den mening at man bør ha satt seg godt inn i mye ang. hund før et kjøp, jeg, da, også hva det kommer til stell, generell fôring (hva hunder bør og ikke bør ha), sosialisering/trening osv, men selvsagt lærer man på veien, og så lenge man oppsøker hjelp på veien og er villig til å lære så tåler de fleste hunder litt feiling bra.

Det er vel ikke det at folk setter seg inn i ting her som det reageres på. Det er vel mer den overhysteriske tonen en del folk tar, både på forum og i virkeligheten som det stusses litt på. Her inne virker det jo blant annet til tider som om å gi hunden tørrfor er dyremishandling, selv om forskningen viser noe helt annet. Mange evner ikke helt å se at det går ann å være litt avslappet, og man skal liksom være den perfekte hundeeier og aldri gjøre noe feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en mellomting mellom å gi beng og være hysterisk. Og alt var ikke bedre under krigen tross alt som Ole Paus liker å framstille det som.

Nødvendig stell er for meg nettopp nødvendig. Og vil aldri bli hysteri. Hva den krever kommer jo an på rase og individ. Å ikke gi en hund nødvendig stell går jo mer retning vanskjøtsel...

Ellers er jeg for at hunder skal kunne utfolde seg og lære å bruke seg fysisk. Men likevel gidder jeg ikke å utsette hundene mine for unødvendige risikoer skademessig sett som man lett klarer å unngå. Skader er dyrt, og er de alvorlige nok, så er en hel sesong over ganske tidlig.

Dette føler jeg er veldig likt mitt eget tankesyn, mens å er jo spørsmålet hva er å utsette hunden for unødvendige risikoer skademessig?

Det å gå i skogen og komme over et lite frossent tjern (uten fare for å dette igjennom såklart) er ikke å utsette hunden for risikoer, så lenge man ikke begynner å leke med hunden utpå der selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis is er et godt eksempel: Jeg ser innimellom at folk har hundetreff på is på vinterstid, mens de kunne valgt å gå f eks 20 meter bort og latt hundene leke på underlag med mindre risiko for skader. Da tenker jeg heller føre var. Noen hunder begrenser seg jo ikke selv heller ikke etter skader på is (min er slik). En ting er å gå løs på isen, noe annet er å stille seg opp for hundelek eller annet som oppfordrer til høyaktivitetsgreier akkurat på blankisen. Jeg tror ikke min tankegang er bobleplast, er den? :ermm:

Endret av Amice
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis is er et godt eksempel: Jeg ser innimellom at folk har hundetreff på is på vinterstid, mens de kunne valgt å gå f eks 20 meter bort og latt hundene leke på underlag med mindre risiko for skader. Da tenker jeg heller føre var. Noen hunder begrenser seg jo ikke selv etter skader på is (min er slik). Han får gå løs på is uten at jeg tenker over det, men jeg stiller meg ikke opp for hundelek eller annet som oppfordrer til høyaktivitetsgreier akkurat der. Jeg tror ikke min tankegang er bobleplast, er den? :ermm:

Syntes ikke det nei! Det er jo ingen vits å oppsøke "fare".

Det jeg syntes er hysterisk er når et bilde av en valp på isen i skogen gjør at flere reagerer på dette og beskriver det som farlig.

For meg er bobleplast når man lar være å la hunden utfolde seg naturlig fordi mange hunder skader seg på isen, strekker muskler, tråkker feil osv.

Selv har jeg jo klart å brekke foten ved å gå fra kjøkken til stue (et halvt trinn). Så uhell kan jo skje voksen eller valp, og hensyn eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lever jeg litt i fordums tider, for jeg ville gjort akkurat det samme valget i dag. Hadde min hund bitt noen alvorlig/stygt så hadde han dødd uansett årsak. Da hadde utgiftene til avlivning vært siste krone jeg brukte på bikkja - for med mindre folk blir bitt fordi de går imellom to slossende hunder så skal ikke hunder bite, da dør de hos meg og jeg driter fullt i hvorfor den beit - det interesserer meg overhodet ikke - å bruke tenna er et tillitsbrudd jeg ikke kan eller vil tilgi.

Det var på ingen måte poenget jeg prøvde å få frem med det eksempelet, men okei :lol:.

Pointet var, at jeg tror at den gjennomsnittlige hundeeieren tenker annerledes rundt konseptet "hund som kjæledyr" nå enn for 20-30-40-100 år siden. Ikke at hunder nødvendigvis er sjukere eller friskere nå enn før, at dyrevelferden er bedre eller verre nå enn før eller at vi er bedre eller verre hundeeiere nå enn før. Men tar man den gjennomsnittlige hundeeieren nå i dag og sammenligner med gjennomsnittlige hundeeieren for X antall år siden tror jeg det vil se annerledes ut av ulike årsaker, ikke at bikkjene nødvendigvis FÅR odde sykdommer oftere i dag (at det antageligvis påvises oftere i dag er noe annet) eller dør yngre enn de gjorde for X antall år siden. Det eneste jeg reagerte på i innlegget ditt var som sagt den påstanden, for det tror jeg ikke nødvendigvis er sant.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha kommet over et bilde med en valp som sklir på isen og lest noen kommentarer så begynte jeg å tenke.

Der kom det frem at dette var veldig uheldig og at slike situasjoner kan skape brudd som ender i avlivning samt også drukning.

Det jeg nå lurer på er jo om jeg er den eneste som da tenker at hunden må jo få lov å utfolde seg, og lære at det er glatt på isen, og andre hindringer man kan møte på tur.

Vi lar jo våre barn ramle ned fra huska, snuble og få skrubbsår osv.

Hvor mye hensyn skal vi ta?

Dette er litt OT, og diskuteres sikkert i barnetråden iblant også - men jeg har et inntrykk av at det ikke er sånn med barn lenger..? Ser aldri unger som klatrer i trærne eller hopper av huska i fart, hører bare et sus av "pass deg nå, vær forsiktig, ikke opp der, nei ikke gjør det - vi går heller inn"..

Når det gjelder bikkjer så er jeg enig i at det fort kan gå for langt. Klart man skal ta vare på dyra, men for meg er det nettopp det - et dyr. Så når hun her viste tydelig at tannpuss ikke var hennes favorittaktivitet, nei da blåser jeg lang marsj i å gjøre det. Hun får både dentastix og matrester, og hun får ha oppkast/diaré både en og to dager uten at jeg tar henne med til veterinær. Jeg er med andre ord ingen hysterisk hundeeier. I mine øyne skal hunder fremdeles få være hunder. Og som mange har påpekt før meg, så trenger man ikke oppsøke direkte farer, men dyra skal få utfolde seg.

edit: la til litt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder var ikke pakket inn i plast for 30 år siden og barn var ikke pakket inn i plast for 30 år siden. Noe var bedre, andre ting ikke. Jeg er glad jeg var barn og hadde hund en tid der vi begge hadde rimelig grad av "frihet" til å utforske verden sammen. Og vi gjorde ganske mye rart, men det skjedde likevel aldri noe veldig alvorlig gæli. (Der var forøvrig færre som hadde hund den gangen, og få hadde rasehunder der jeg bodde, vi var tre familier i bygda med rasehund).

Jeg lar hundene mine få utforske verden, inkl å prøve å gå på is (så sant den er trygg - dvs jeg lar den prøve å gå på utrygg is også, der jeg vet det er grunnt vann, slik at de kan erfare at is kan sprekke….viktig erfaring å ta med seg. ) De får gå på steinur, løpe i ulendt og veldig bratt terreng. Setteren har bla for vane å hoppe utfor knauser på 1,5 − 2 meters høyde. Så langt har det gått bra. Skulle jeg nekta ho det måtte ho gått i kobbel alltid i marka.
Bedre å leve optimalt med en viss risiko, mener jeg. Enn å leve pakket inn i bomull og dø av kjedsomhet lenge før man dør.
(Så barna mine får klatre i trær… :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme etter å ha hatt to korsbåndskader og et beinbrudd på hundene mine så har jeg litt noia for at noe skal skje igjen. MEN jeg er veldig opptatt av å la hunder få være hunder og utfolde seg fritt. Vi ferdes i mye ulendt terreng, men jeg passer på og tar hunden i bånd hvis det er mye hull eller stup, lar ikke hundene løpe løs samtidig i ulendt terreng når de er helt mongo, ja slike småting for å unngå at det skal skje noe. Jeg ser detaljer som for eksempel unngår å ha på kjettinglenke ved lek, ser an hvis det er mye avkuttede trær som hunden kan tråkke på i full galopp, ikke lar hunden bli opptatt av steiner, går forsiktig ned nettingtrapp, går ikke på bruer med stort mellomrom etc. Jeg er litt "flink" til å se for meg det værste :P hehe

Det er viktig å la en valp få utvikle balanse og vurderingsevne og da må vi la valpen gå på vanskelige steder. Der er jeg ganske flink, mens moren min er mye verre enn meg : åhh neii pass på så hun ikke brekker beina! :P Så jeg er ikke SÅ hysterisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det synes jeg ikke. Men, er det speilblankt over alt og jeg har en hund som ikke er så veldig forsiktig(er jo ikke alle som bryr seg like mye, uansett hvor mange smeller de går på) så tar jeg på bånd jeg. Ikke fordi jeg tror en tur på isen ender i avliving, men fordi det er fort gjort og strekke noe og det er mer praktisk, både for meg og hunden, og unngå det. Det er ikke så ofte det er slike forhold liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et sted på skalaen mellom uansvarlig og hysterisk hundehold ligger også hobbybasert hundehold. En som elsker å pusle med pels og tenner og klør - som hobby - er ikke nødvendigvis hysterisk av den grunn. Og hund som hobby er det kanskje en del mer av nå enn før?

Kjenner det igjen på meg selv. Familiehunden hadde ett halsbånd, ett flexibånd og ett vinterdekken. På ett år har min egen hund fått tre seler, tre dekken, to halsbånd (jeg bruker ikke halsbånd en gang, men "kjekt" å ha :P ) tre sett med sokker ++++. Ikke hysterisk, absolutt ikke nødvendig men akk så gøy! :rofl:

Min hund er klumsete (se egen tråd :P ) men han får gå løs på fjellet og i skogen, satser på at det er mer effektivt å lære han balanse enn å unngå at han skader seg pga dårlig balanse. Men han får ikke være løs med andre hunder vi ikke kjenner eller hilse i bånd, selv om dette høres i overkant hysterisk ut på mange jeg møter - inkl min egen familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Om du slutter å klippe klør vil hunden til slutt få vondt, fordi den bor inne. Til slutt vil den feil belaste ben osv pga klørne.

Sånn til rens av ører og tenner så gjør jeg det aldri, men de får masse naturlig snacks som sikkert hjelper til.

Men Issi fikk øre infeksjon, så da måtte jeg rense, fordi! Og her kommer det viktige.. Det hadde ikke vært gjort noe med var det blitt til et problem og Issi hadde vondt. Er jo ikke dill at vi jobbet jevnt for å få bukt på det og kvitt det. Har aldri renset ørene hennes etter det ble borte.

Og is. Altså, nei. Jeg har falt igjennom is selv, jeg går ikke på is før jeg ser halve Bogstad går på vannet først, og selv da er jeg skeptisk.

Jeg har vokst opp ved en havn og sett elg gå igjennom, hunder og mennesker. Is er ikke trygt før det er bunn frossent og hunden klarer ikke å se at der er den usikker og der er den trygg. Av den enkle grunn får ikke mine løpe ut på et tjern med litt is på seg. Må være immari kult å se at du feilberegnet og bikkja går under liksom.

Og jeg har fått mye pes, jeg kledde på HD hunden min... Det var 15-20 minus. Alle hundene frøs. Tok på de pote sokker og vips frøs de ikke så mye, er det dilling? Du går vel ikke barfot på snøen du?

Og ang mat, har hatt hund som levde på labb, har hatt hund som ble kjempe dårlig av labb, og at pi får vom og hundemat har jo med at jeg har ikke lyst til å fore hunden min på MC Donalds mat hver dag, når jeg selv fokuserer på et sunt kosthold. Er da ikke å pakke noen hund inn, er å gi sunn og god næring. Om du ikke bryr deg så for på alt mulig rart, men behøver ikke å si at andre diller over noe du synes er rart.

Pi får løpe i skogen, masse. Hun utvikler kroppen masse, men jeg passe også på at hun får gå i kanten av veiene om vi går gå turer i hjem området. For her er det asfalt land.

Men jeg tror noe av greien er at folk oppfatter f. Ex at jeg lar pi gå i grøfta istedenfor å løpe en tur på asfalt som hysterisk, men det er ikke noe jeg tenker Over, det opptar ikke hverdagen min, jeg bare gjør det og lager ikke stort nummer ut av det. Men fortsatt kan noen kalle meg hysterisk. Hysterisk er når noe opptar deg veldig, og da mener jeg veldig! Ikke at du slenger et tygge ben for å rense tennene, men når du tenker jeg må, hunden må ditt datt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme etter å ha hatt to korsbåndskader og et beinbrudd på hundene mine så har jeg litt noia for at noe skal skje igjen. MEN jeg er veldig opptatt av å la hunder få være hunder og utfolde seg fritt. Vi ferdes i mye ulendt terreng, men jeg passer på og tar hunden i bånd hvis det er mye hull eller stup, lar ikke hundene løpe løs samtidig i ulendt terreng når de er helt mongo, ja slike småting for å unngå at det skal skje noe. Jeg ser detaljer som for eksempel unngår å ha på kjettinglenke ved lek, ser an hvis det er mye avkuttede trær som hunden kan tråkke på i full galopp, ikke lar hunden bli opptatt av steiner, går forsiktig ned nettingtrapp, går ikke på bruer med stort mellomrom etc. Jeg er litt "flink" til å se for meg det værste :P hehe

Det er viktig å la en valp få utvikle balanse og vurderingsevne og da må vi la valpen gå på vanskelige steder. Der er jeg ganske flink, mens moren min er mye verre enn meg : åhh neii pass på så hun ikke brekker beina! :P Så jeg er ikke SÅ hysterisk. :)

Dette er jo bare å ta hensyn, og høres ikke hysterisk ut for meg :) Vi har forskjellige hunder, du kjenner dine og vet at de elsker å løpe og være litt mongo og ikke helt får meg seg hva de tråkker på og i :P

Jeg kan fint slippe min lille rotte i ulendt og håpløst terreng, for han løper ikke tulling på den måten men følger veldig med hvor han går og finner "beste" veg ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to stykker som løper som noen tullinger og får lov til det. Med Nora så har jeg tenkt fra hun var valp at hun en dag kommer til å brekke beinet eller ryke et korsbånd eller ett eller annet, for det ser mest ut som at hun bare løper uten å se seg noe større for, men på 5 år nå så har hun aldri vært i nærheten av å skade seg, så jeg antar det går bra de neste 5 årene også. Leah har imponerende kroppskontroll, så henne er jeg ikke redd for annet enn om hun løper sammen med belgere :P Belgere er uhøflige og løper heller over enn rundt, så når de blir flere belgere, så har jeg hjertet litt i halsen. Hun er halvparten så stor som Nora, 1/3 så stor som Noah (som pleier å være den andre belgeren hun løper sammen med), de trenger ikke å mene det for at hun skal bli skadd. En annen greie er jo at Leah gjerne blir jaktet på av større hunder. Det er ett eller annet med løpemønsteret hennes som trigger jaktlyst (Noah og Nora jakter ikke puddel). Det er noe jeg eller eieren til belgeren avbryter, for det er hverken noe ålreit for Leah eller spesielt trygt.

Sånn utover det, så tar vi ikke så mye hensyn til vær og føreforhold. De får ikke lov til å løpe og herje på isen, men ellers så er det nesten fritt frem. De går (les: hopper) i trapper og er med på en time eller to lange turer fra de er små av, de lever på flislagt gulv, og stell skal være hyggelig, men vi gjør det når jeg vil det allikevel. Pusser ikke tenner på mine hunder (selv om puddelen har motbydelig ånde), men de får tygge på ting som fjerner tannstein. Bruker potesokker når de plages med å gå, Nora har litt svake poter og tåler ikke kulde så godt, jeg syns ikke det er å dille at hun slipper å halte seg gjennom en tur. Leah har kondomdress og regnfrakk, men det er for å spare oss for pelsstell, ikke for at hun ikke tåler kulde eller regn - hun tåler det like fint som Nora gjør (bedre faktisk, hun blir ikke sårbeint).

Føler ikke at jeg pakker inn hundene i bobleplast, men vi er ikke helt tankeløse heller :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Om du slutter å klippe klør vil hunden til slutt få vondt, fordi den bor inne. Til slutt vil den feil belaste ben osv pga klørne.

Sånn til rens av ører og tenner så gjør jeg det aldri, men de får masse naturlig snacks som sikkert hjelper til.

Men Issi fikk øre infeksjon, så da måtte jeg rense, fordi! Og her kommer det viktige.. Det hadde ikke vært gjort noe med var det blitt til et problem og Issi hadde vondt. Er jo ikke dill at vi jobbet jevnt for å få bukt på det og kvitt det. Har aldri renset ørene hennes etter det ble borte.

Og is. Altså, nei. Jeg har falt igjennom is selv, jeg går ikke på is før jeg ser halve Bogstad går på vannet først, og selv da er jeg skeptisk.

Jeg har vokst opp ved en havn og sett elg gå igjennom, hunder og mennesker. Is er ikke trygt før det er bunn frossent og hunden klarer ikke å se at der er den usikker og der er den trygg. Av den enkle grunn får ikke mine løpe ut på et tjern med litt is på seg. Må være immari kult å se at du feilberegnet og bikkja går under liksom.

Og jeg har fått mye pes, jeg kledde på HD hunden min... Det var 15-20 minus. Alle hundene frøs. Tok på de pote sokker og vips frøs de ikke så mye, er det dilling? Du går vel ikke barfot på snøen du?

Og ang mat, har hatt hund som levde på labb, har hatt hund som ble kjempe dårlig av labb, og at pi får vom og hundemat har jo med at jeg har ikke lyst til å fore hunden min på MC Donalds mat hver dag, når jeg selv fokuserer på et sunt kosthold. Er da ikke å pakke noen hund inn, er å gi sunn og god næring. Om du ikke bryr deg så for på alt mulig rart, men behøver ikke å si at andre diller over noe du synes er rart.

Pi får løpe i skogen, masse. Hun utvikler kroppen masse, men jeg passe også på at hun får gå i kanten av veiene om vi går gå turer i hjem området. For her er det asfalt land.

Men jeg tror noe av greien er at folk oppfatter f. Ex at jeg lar pi gå i grøfta istedenfor å løpe en tur på asfalt som hysterisk, men det er ikke noe jeg tenker Over, det opptar ikke hverdagen min, jeg bare gjør det og lager ikke stort nummer ut av det. Men fortsatt kan noen kalle meg hysterisk. Hysterisk er når noe opptar deg veldig, og da mener jeg veldig! Ikke at du slenger et tygge ben for å rense tennene, men når du tenker jeg må, hunden må ditt datt.

Signerer :-) Veldig bra skrevet og jeg er enig!!

På en anneb side så har jeg vurdert å pakke dalmisen inn i bobleplast :P Fordi han flyver så hensynsløst rundt ute, er et mirakel at han ikke har brudd i både skallen, ryggen og beina... Han har sprunget gjennom skogen,støtt på is og sklidd på siden 3-4 meter og truffet en jernstolpe, for så å riste seg og suse videre akkurat like uforsiktig som tidligere... Hadde jeg sluppet han ut på et isvann?? Aldri i verden!!! :P Med hans uflaks så hadde han drukna eller brukket tre bein!

Jeg har fått noen reaksjoner på at jeg bruker potesokker på prikkedyret. Men jeg vet at han skader seg på vinteren om han ikke har sokker, da kan en tur være nok til blodige poter. Han skader seg trossalt med potesokker også. har kuttet seg opp på is :-/

Kloklipp MÅ man gjøre! Lange klør er dyremishandling. Og ørerens og tannstell ved behov :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler enkelte av dere hang dere opp i kloklipp og enkeltdeler av innlegget mitt og gikk glipp av poenget jeg forsøkte å få frem. :)

Trur poenget ditt forsvinner litt når mesteparten av det du nevner er nødvendig stell av en hund...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om en del tok poenget mitt, i hvert fall, utfra alle "liker" innlegget har fått.

Jeg skjønte hva du mente, men husk at dette er debattkjelleren folk tar ting du skriver ordrett. Det hadde vært bedre om du brukte unødvendig stell og dill som eksempler slik som bære hunden i veske, regndekken fordi det er yr i lufta osv., kjempedyre økologiske godbiter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte hva du mente, men husk at dette er debattkjelleren folk tar ting du skriver ordrett. Det hadde vært bedre om du brukte unødvendig stell og dill som eksempler slik som bære hunden i veske, regndekken fordi det er yr i lufta osv., kjempedyre økologiske godbiter.

Bingo!
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke hysterisk mht mine hunder, de får utfolde seg temmelig fritt utendørs, de er "store og sterke 1-åringer". Det resulterer i noen småsår av og til (oftest på poter) og litt småhalting i et par timer nå og da. Jeg foretrekker noen småskader av og til fremfor at man ikke tør å la hundene utfolde seg. Nå har jeg aldri opplevd noen større skader som krever veterinærhjelp ennå, så kan jo hende at jeg ville blitt mer forsiktig hvis dette skulle hende. Jeg ville dog vært langt mer forsiktig med f.eks. gamle hunder.

Jeg er også litt enig i at noen ting mht hundehold var bedre før, mens andre ting er bedre nå. Jeg har inntrykk av at mange hundeeiere har blitt flinkere til å gi mer tilpasset ernæring nå enn før, innhenter seg mer kunnskap om hundehold enn før og oppsøker veterinær i større grad nå enn før. Dette syns jeg er strålende fint. På den annen side har jeg også inntrykk av at vi i dag i større grad enn før prøver "alt mulig mellom himmel og jord" før vi avliver en hund, enten hunden har bitt en person eller er alvorlig syk. Dette syns jeg noen ganger er en skikkelig uting og jeg undres noen ganger om eier tenker mest på hundens beste eller sine egne følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...