Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo en mellomting mellom å gi beng og være hysterisk. Og alt var ikke bedre under krigen tross alt som Ole Paus liker å framstille det som.

Nødvendig stell er for meg nettopp nødvendig. Og vil aldri bli hysteri. Hva den krever kommer jo an på rase og individ. Å ikke gi en hund nødvendig stell går jo mer retning vanskjøtsel...

Ellers er jeg for at hunder skal kunne utfolde seg og lære å bruke seg fysisk. Men likevel gidder jeg ikke å utsette hundene mine for unødvendige risikoer skademessig sett som man lett klarer å unngå. Skader er dyrt, og er de alvorlige nok, så er en hel sesong over ganske tidlig.

  • Like 3
  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med maste

Hysteri som med barneoppdragelse.. De skal skjermes fra ALT, aldri komme borti noe som er skittent og aldri få litt frie tøyler. Litt sånn med bikkjer og. Man er FOR forsiktig og redd for ditten og da

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke o

Posted Images

Skrevet

Største forskjellen jeg merker her oppe og i "byen" er at her går man ikke til vet. før dyret virkelig er sykt. Da er det gjerne for sent. Eller gir det ei kule når det åpenbart ikke går lenger. At dyret da har gått og vært dårlig lenge er visst ikke så farlig, kan jo hende det går over :aww: Slik var det før og, det var mye mindre muligheter for kostbar behandling av ting som vi har nå.

Skrevet

Er av den mening at man bør ha satt seg godt inn i mye ang. hund før et kjøp, jeg, da, også hva det kommer til stell, generell fôring (hva hunder bør og ikke bør ha), sosialisering/trening osv, men selvsagt lærer man på veien, og så lenge man oppsøker hjelp på veien og er villig til å lære så tåler de fleste hunder litt feiling bra.

Det er vel ikke det at folk setter seg inn i ting her som det reageres på. Det er vel mer den overhysteriske tonen en del folk tar, både på forum og i virkeligheten som det stusses litt på. Her inne virker det jo blant annet til tider som om å gi hunden tørrfor er dyremishandling, selv om forskningen viser noe helt annet. Mange evner ikke helt å se at det går ann å være litt avslappet, og man skal liksom være den perfekte hundeeier og aldri gjøre noe feil.

Skrevet

Det er jo en mellomting mellom å gi beng og være hysterisk. Og alt var ikke bedre under krigen tross alt som Ole Paus liker å framstille det som.

Nødvendig stell er for meg nettopp nødvendig. Og vil aldri bli hysteri. Hva den krever kommer jo an på rase og individ. Å ikke gi en hund nødvendig stell går jo mer retning vanskjøtsel...

Ellers er jeg for at hunder skal kunne utfolde seg og lære å bruke seg fysisk. Men likevel gidder jeg ikke å utsette hundene mine for unødvendige risikoer skademessig sett som man lett klarer å unngå. Skader er dyrt, og er de alvorlige nok, så er en hel sesong over ganske tidlig.

Dette føler jeg er veldig likt mitt eget tankesyn, mens å er jo spørsmålet hva er å utsette hunden for unødvendige risikoer skademessig?

Det å gå i skogen og komme over et lite frossent tjern (uten fare for å dette igjennom såklart) er ikke å utsette hunden for risikoer, så lenge man ikke begynner å leke med hunden utpå der selvfølgelig.

Skrevet (endret)

Hvis is er et godt eksempel: Jeg ser innimellom at folk har hundetreff på is på vinterstid, mens de kunne valgt å gå f eks 20 meter bort og latt hundene leke på underlag med mindre risiko for skader. Da tenker jeg heller føre var. Noen hunder begrenser seg jo ikke selv heller ikke etter skader på is (min er slik). En ting er å gå løs på isen, noe annet er å stille seg opp for hundelek eller annet som oppfordrer til høyaktivitetsgreier akkurat på blankisen. Jeg tror ikke min tankegang er bobleplast, er den? :ermm:

Endret av Amice
Skrevet

Hvis is er et godt eksempel: Jeg ser innimellom at folk har hundetreff på is på vinterstid, mens de kunne valgt å gå f eks 20 meter bort og latt hundene leke på underlag med mindre risiko for skader. Da tenker jeg heller føre var. Noen hunder begrenser seg jo ikke selv etter skader på is (min er slik). Han får gå løs på is uten at jeg tenker over det, men jeg stiller meg ikke opp for hundelek eller annet som oppfordrer til høyaktivitetsgreier akkurat der. Jeg tror ikke min tankegang er bobleplast, er den? :ermm:

Syntes ikke det nei! Det er jo ingen vits å oppsøke "fare".

Det jeg syntes er hysterisk er når et bilde av en valp på isen i skogen gjør at flere reagerer på dette og beskriver det som farlig.

For meg er bobleplast når man lar være å la hunden utfolde seg naturlig fordi mange hunder skader seg på isen, strekker muskler, tråkker feil osv.

Selv har jeg jo klart å brekke foten ved å gå fra kjøkken til stue (et halvt trinn). Så uhell kan jo skje voksen eller valp, og hensyn eller ei.

Skrevet

Da lever jeg litt i fordums tider, for jeg ville gjort akkurat det samme valget i dag. Hadde min hund bitt noen alvorlig/stygt så hadde han dødd uansett årsak. Da hadde utgiftene til avlivning vært siste krone jeg brukte på bikkja - for med mindre folk blir bitt fordi de går imellom to slossende hunder så skal ikke hunder bite, da dør de hos meg og jeg driter fullt i hvorfor den beit - det interesserer meg overhodet ikke - å bruke tenna er et tillitsbrudd jeg ikke kan eller vil tilgi.

Det var på ingen måte poenget jeg prøvde å få frem med det eksempelet, men okei :lol:.

Pointet var, at jeg tror at den gjennomsnittlige hundeeieren tenker annerledes rundt konseptet "hund som kjæledyr" nå enn for 20-30-40-100 år siden. Ikke at hunder nødvendigvis er sjukere eller friskere nå enn før, at dyrevelferden er bedre eller verre nå enn før eller at vi er bedre eller verre hundeeiere nå enn før. Men tar man den gjennomsnittlige hundeeieren nå i dag og sammenligner med gjennomsnittlige hundeeieren for X antall år siden tror jeg det vil se annerledes ut av ulike årsaker, ikke at bikkjene nødvendigvis FÅR odde sykdommer oftere i dag (at det antageligvis påvises oftere i dag er noe annet) eller dør yngre enn de gjorde for X antall år siden. Det eneste jeg reagerte på i innlegget ditt var som sagt den påstanden, for det tror jeg ikke nødvendigvis er sant.

  • Like 1
Skrevet

Etter å ha kommet over et bilde med en valp som sklir på isen og lest noen kommentarer så begynte jeg å tenke.

Der kom det frem at dette var veldig uheldig og at slike situasjoner kan skape brudd som ender i avlivning samt også drukning.

Det jeg nå lurer på er jo om jeg er den eneste som da tenker at hunden må jo få lov å utfolde seg, og lære at det er glatt på isen, og andre hindringer man kan møte på tur.

Vi lar jo våre barn ramle ned fra huska, snuble og få skrubbsår osv.

Hvor mye hensyn skal vi ta?

Dette er litt OT, og diskuteres sikkert i barnetråden iblant også - men jeg har et inntrykk av at det ikke er sånn med barn lenger..? Ser aldri unger som klatrer i trærne eller hopper av huska i fart, hører bare et sus av "pass deg nå, vær forsiktig, ikke opp der, nei ikke gjør det - vi går heller inn"..

Når det gjelder bikkjer så er jeg enig i at det fort kan gå for langt. Klart man skal ta vare på dyra, men for meg er det nettopp det - et dyr. Så når hun her viste tydelig at tannpuss ikke var hennes favorittaktivitet, nei da blåser jeg lang marsj i å gjøre det. Hun får både dentastix og matrester, og hun får ha oppkast/diaré både en og to dager uten at jeg tar henne med til veterinær. Jeg er med andre ord ingen hysterisk hundeeier. I mine øyne skal hunder fremdeles få være hunder. Og som mange har påpekt før meg, så trenger man ikke oppsøke direkte farer, men dyra skal få utfolde seg.

edit: la til litt.

  • Like 3
Skrevet

Hunder var ikke pakket inn i plast for 30 år siden og barn var ikke pakket inn i plast for 30 år siden. Noe var bedre, andre ting ikke. Jeg er glad jeg var barn og hadde hund en tid der vi begge hadde rimelig grad av "frihet" til å utforske verden sammen. Og vi gjorde ganske mye rart, men det skjedde likevel aldri noe veldig alvorlig gæli. (Der var forøvrig færre som hadde hund den gangen, og få hadde rasehunder der jeg bodde, vi var tre familier i bygda med rasehund).

Jeg lar hundene mine få utforske verden, inkl å prøve å gå på is (så sant den er trygg - dvs jeg lar den prøve å gå på utrygg is også, der jeg vet det er grunnt vann, slik at de kan erfare at is kan sprekke….viktig erfaring å ta med seg. ) De får gå på steinur, løpe i ulendt og veldig bratt terreng. Setteren har bla for vane å hoppe utfor knauser på 1,5 − 2 meters høyde. Så langt har det gått bra. Skulle jeg nekta ho det måtte ho gått i kobbel alltid i marka.
Bedre å leve optimalt med en viss risiko, mener jeg. Enn å leve pakket inn i bomull og dø av kjedsomhet lenge før man dør.
(Så barna mine får klatre i trær… :ahappy: )

Skrevet

Jeg må ærlig innrømme etter å ha hatt to korsbåndskader og et beinbrudd på hundene mine så har jeg litt noia for at noe skal skje igjen. MEN jeg er veldig opptatt av å la hunder få være hunder og utfolde seg fritt. Vi ferdes i mye ulendt terreng, men jeg passer på og tar hunden i bånd hvis det er mye hull eller stup, lar ikke hundene løpe løs samtidig i ulendt terreng når de er helt mongo, ja slike småting for å unngå at det skal skje noe. Jeg ser detaljer som for eksempel unngår å ha på kjettinglenke ved lek, ser an hvis det er mye avkuttede trær som hunden kan tråkke på i full galopp, ikke lar hunden bli opptatt av steiner, går forsiktig ned nettingtrapp, går ikke på bruer med stort mellomrom etc. Jeg er litt "flink" til å se for meg det værste :P hehe

Det er viktig å la en valp få utvikle balanse og vurderingsevne og da må vi la valpen gå på vanskelige steder. Der er jeg ganske flink, mens moren min er mye verre enn meg : åhh neii pass på så hun ikke brekker beina! :P Så jeg er ikke SÅ hysterisk. :)

Skrevet

Nei det synes jeg ikke. Men, er det speilblankt over alt og jeg har en hund som ikke er så veldig forsiktig(er jo ikke alle som bryr seg like mye, uansett hvor mange smeller de går på) så tar jeg på bånd jeg. Ikke fordi jeg tror en tur på isen ender i avliving, men fordi det er fort gjort og strekke noe og det er mer praktisk, både for meg og hunden, og unngå det. Det er ikke så ofte det er slike forhold liksom.

Skrevet

Et sted på skalaen mellom uansvarlig og hysterisk hundehold ligger også hobbybasert hundehold. En som elsker å pusle med pels og tenner og klør - som hobby - er ikke nødvendigvis hysterisk av den grunn. Og hund som hobby er det kanskje en del mer av nå enn før?

Kjenner det igjen på meg selv. Familiehunden hadde ett halsbånd, ett flexibånd og ett vinterdekken. På ett år har min egen hund fått tre seler, tre dekken, to halsbånd (jeg bruker ikke halsbånd en gang, men "kjekt" å ha :P ) tre sett med sokker ++++. Ikke hysterisk, absolutt ikke nødvendig men akk så gøy! :rofl:

Min hund er klumsete (se egen tråd :P ) men han får gå løs på fjellet og i skogen, satser på at det er mer effektivt å lære han balanse enn å unngå at han skader seg pga dårlig balanse. Men han får ikke være løs med andre hunder vi ikke kjenner eller hilse i bånd, selv om dette høres i overkant hysterisk ut på mange jeg møter - inkl min egen familie.

Skrevet

Altså. Om du slutter å klippe klør vil hunden til slutt få vondt, fordi den bor inne. Til slutt vil den feil belaste ben osv pga klørne.

Sånn til rens av ører og tenner så gjør jeg det aldri, men de får masse naturlig snacks som sikkert hjelper til.

Men Issi fikk øre infeksjon, så da måtte jeg rense, fordi! Og her kommer det viktige.. Det hadde ikke vært gjort noe med var det blitt til et problem og Issi hadde vondt. Er jo ikke dill at vi jobbet jevnt for å få bukt på det og kvitt det. Har aldri renset ørene hennes etter det ble borte.

Og is. Altså, nei. Jeg har falt igjennom is selv, jeg går ikke på is før jeg ser halve Bogstad går på vannet først, og selv da er jeg skeptisk.

Jeg har vokst opp ved en havn og sett elg gå igjennom, hunder og mennesker. Is er ikke trygt før det er bunn frossent og hunden klarer ikke å se at der er den usikker og der er den trygg. Av den enkle grunn får ikke mine løpe ut på et tjern med litt is på seg. Må være immari kult å se at du feilberegnet og bikkja går under liksom.

Og jeg har fått mye pes, jeg kledde på HD hunden min... Det var 15-20 minus. Alle hundene frøs. Tok på de pote sokker og vips frøs de ikke så mye, er det dilling? Du går vel ikke barfot på snøen du?

Og ang mat, har hatt hund som levde på labb, har hatt hund som ble kjempe dårlig av labb, og at pi får vom og hundemat har jo med at jeg har ikke lyst til å fore hunden min på MC Donalds mat hver dag, når jeg selv fokuserer på et sunt kosthold. Er da ikke å pakke noen hund inn, er å gi sunn og god næring. Om du ikke bryr deg så for på alt mulig rart, men behøver ikke å si at andre diller over noe du synes er rart.

Pi får løpe i skogen, masse. Hun utvikler kroppen masse, men jeg passe også på at hun får gå i kanten av veiene om vi går gå turer i hjem området. For her er det asfalt land.

Men jeg tror noe av greien er at folk oppfatter f. Ex at jeg lar pi gå i grøfta istedenfor å løpe en tur på asfalt som hysterisk, men det er ikke noe jeg tenker Over, det opptar ikke hverdagen min, jeg bare gjør det og lager ikke stort nummer ut av det. Men fortsatt kan noen kalle meg hysterisk. Hysterisk er når noe opptar deg veldig, og da mener jeg veldig! Ikke at du slenger et tygge ben for å rense tennene, men når du tenker jeg må, hunden må ditt datt.

  • Like 3
Skrevet

Jeg må ærlig innrømme etter å ha hatt to korsbåndskader og et beinbrudd på hundene mine så har jeg litt noia for at noe skal skje igjen. MEN jeg er veldig opptatt av å la hunder få være hunder og utfolde seg fritt. Vi ferdes i mye ulendt terreng, men jeg passer på og tar hunden i bånd hvis det er mye hull eller stup, lar ikke hundene løpe løs samtidig i ulendt terreng når de er helt mongo, ja slike småting for å unngå at det skal skje noe. Jeg ser detaljer som for eksempel unngår å ha på kjettinglenke ved lek, ser an hvis det er mye avkuttede trær som hunden kan tråkke på i full galopp, ikke lar hunden bli opptatt av steiner, går forsiktig ned nettingtrapp, går ikke på bruer med stort mellomrom etc. Jeg er litt "flink" til å se for meg det værste :P hehe

Det er viktig å la en valp få utvikle balanse og vurderingsevne og da må vi la valpen gå på vanskelige steder. Der er jeg ganske flink, mens moren min er mye verre enn meg : åhh neii pass på så hun ikke brekker beina! :P Så jeg er ikke SÅ hysterisk. :)

Dette er jo bare å ta hensyn, og høres ikke hysterisk ut for meg :) Vi har forskjellige hunder, du kjenner dine og vet at de elsker å løpe og være litt mongo og ikke helt får meg seg hva de tråkker på og i :P

Jeg kan fint slippe min lille rotte i ulendt og håpløst terreng, for han løper ikke tulling på den måten men følger veldig med hvor han går og finner "beste" veg ut av det.

Skrevet (endret)

Jeg har to stykker som løper som noen tullinger og får lov til det. Med Nora så har jeg tenkt fra hun var valp at hun en dag kommer til å brekke beinet eller ryke et korsbånd eller ett eller annet, for det ser mest ut som at hun bare løper uten å se seg noe større for, men på 5 år nå så har hun aldri vært i nærheten av å skade seg, så jeg antar det går bra de neste 5 årene også. Leah har imponerende kroppskontroll, så henne er jeg ikke redd for annet enn om hun løper sammen med belgere :P Belgere er uhøflige og løper heller over enn rundt, så når de blir flere belgere, så har jeg hjertet litt i halsen. Hun er halvparten så stor som Nora, 1/3 så stor som Noah (som pleier å være den andre belgeren hun løper sammen med), de trenger ikke å mene det for at hun skal bli skadd. En annen greie er jo at Leah gjerne blir jaktet på av større hunder. Det er ett eller annet med løpemønsteret hennes som trigger jaktlyst (Noah og Nora jakter ikke puddel). Det er noe jeg eller eieren til belgeren avbryter, for det er hverken noe ålreit for Leah eller spesielt trygt.

Sånn utover det, så tar vi ikke så mye hensyn til vær og føreforhold. De får ikke lov til å løpe og herje på isen, men ellers så er det nesten fritt frem. De går (les: hopper) i trapper og er med på en time eller to lange turer fra de er små av, de lever på flislagt gulv, og stell skal være hyggelig, men vi gjør det når jeg vil det allikevel. Pusser ikke tenner på mine hunder (selv om puddelen har motbydelig ånde), men de får tygge på ting som fjerner tannstein. Bruker potesokker når de plages med å gå, Nora har litt svake poter og tåler ikke kulde så godt, jeg syns ikke det er å dille at hun slipper å halte seg gjennom en tur. Leah har kondomdress og regnfrakk, men det er for å spare oss for pelsstell, ikke for at hun ikke tåler kulde eller regn - hun tåler det like fint som Nora gjør (bedre faktisk, hun blir ikke sårbeint).

Føler ikke at jeg pakker inn hundene i bobleplast, men vi er ikke helt tankeløse heller :)

Endret av 2ne
Skrevet

Føler ikke at jeg pakker inn hundene i bobleplast, men vi er ikke helt tankeløse heller :)

Syntes dette var veldig fornuftig og føler meg veldig på samme nivå der. Det er jo lov å ha med seg hodet selvom man ikke er hysterisk :P

Skrevet

Altså. Om du slutter å klippe klør vil hunden til slutt få vondt, fordi den bor inne. Til slutt vil den feil belaste ben osv pga klørne.

Sånn til rens av ører og tenner så gjør jeg det aldri, men de får masse naturlig snacks som sikkert hjelper til.

Men Issi fikk øre infeksjon, så da måtte jeg rense, fordi! Og her kommer det viktige.. Det hadde ikke vært gjort noe med var det blitt til et problem og Issi hadde vondt. Er jo ikke dill at vi jobbet jevnt for å få bukt på det og kvitt det. Har aldri renset ørene hennes etter det ble borte.

Og is. Altså, nei. Jeg har falt igjennom is selv, jeg går ikke på is før jeg ser halve Bogstad går på vannet først, og selv da er jeg skeptisk.

Jeg har vokst opp ved en havn og sett elg gå igjennom, hunder og mennesker. Is er ikke trygt før det er bunn frossent og hunden klarer ikke å se at der er den usikker og der er den trygg. Av den enkle grunn får ikke mine løpe ut på et tjern med litt is på seg. Må være immari kult å se at du feilberegnet og bikkja går under liksom.

Og jeg har fått mye pes, jeg kledde på HD hunden min... Det var 15-20 minus. Alle hundene frøs. Tok på de pote sokker og vips frøs de ikke så mye, er det dilling? Du går vel ikke barfot på snøen du?

Og ang mat, har hatt hund som levde på labb, har hatt hund som ble kjempe dårlig av labb, og at pi får vom og hundemat har jo med at jeg har ikke lyst til å fore hunden min på MC Donalds mat hver dag, når jeg selv fokuserer på et sunt kosthold. Er da ikke å pakke noen hund inn, er å gi sunn og god næring. Om du ikke bryr deg så for på alt mulig rart, men behøver ikke å si at andre diller over noe du synes er rart.

Pi får løpe i skogen, masse. Hun utvikler kroppen masse, men jeg passe også på at hun får gå i kanten av veiene om vi går gå turer i hjem området. For her er det asfalt land.

Men jeg tror noe av greien er at folk oppfatter f. Ex at jeg lar pi gå i grøfta istedenfor å løpe en tur på asfalt som hysterisk, men det er ikke noe jeg tenker Over, det opptar ikke hverdagen min, jeg bare gjør det og lager ikke stort nummer ut av det. Men fortsatt kan noen kalle meg hysterisk. Hysterisk er når noe opptar deg veldig, og da mener jeg veldig! Ikke at du slenger et tygge ben for å rense tennene, men når du tenker jeg må, hunden må ditt datt.

Signerer :-) Veldig bra skrevet og jeg er enig!!

På en anneb side så har jeg vurdert å pakke dalmisen inn i bobleplast :P Fordi han flyver så hensynsløst rundt ute, er et mirakel at han ikke har brudd i både skallen, ryggen og beina... Han har sprunget gjennom skogen,støtt på is og sklidd på siden 3-4 meter og truffet en jernstolpe, for så å riste seg og suse videre akkurat like uforsiktig som tidligere... Hadde jeg sluppet han ut på et isvann?? Aldri i verden!!! :P Med hans uflaks så hadde han drukna eller brukket tre bein!

Jeg har fått noen reaksjoner på at jeg bruker potesokker på prikkedyret. Men jeg vet at han skader seg på vinteren om han ikke har sokker, da kan en tur være nok til blodige poter. Han skader seg trossalt med potesokker også. har kuttet seg opp på is :-/

Kloklipp MÅ man gjøre! Lange klør er dyremishandling. Og ørerens og tannstell ved behov :-)

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler enkelte av dere hang dere opp i kloklipp og enkeltdeler av innlegget mitt og gikk glipp av poenget jeg forsøkte å få frem. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler enkelte av dere hang dere opp i kloklipp og enkeltdeler av innlegget mitt og gikk glipp av poenget jeg forsøkte å få frem. :)

Trur poenget ditt forsvinner litt når mesteparten av det du nevner er nødvendig stell av en hund...

  • Like 4
Skrevet

Trur poenget ditt forsvinner litt når mesteparten av det du nevner er nødvendig stell av en hund...

Det virker som om en del tok poenget mitt, i hvert fall, utfra alle "liker" innlegget har fått.

Skrevet

Det virker som om en del tok poenget mitt, i hvert fall, utfra alle "liker" innlegget har fått.

Men det nirm sier er veldig korrekt. Det er ikke hysteri med nødvendig stell... Nødvendig avhenger av rase osv.

Skrevet

Det virker som om en del tok poenget mitt, i hvert fall, utfra alle "liker" innlegget har fått.

Jeg skjønte hva du mente, men husk at dette er debattkjelleren folk tar ting du skriver ordrett. Det hadde vært bedre om du brukte unødvendig stell og dill som eksempler slik som bære hunden i veske, regndekken fordi det er yr i lufta osv., kjempedyre økologiske godbiter.

  • Like 3
Skrevet

Jeg skjønte hva du mente, men husk at dette er debattkjelleren folk tar ting du skriver ordrett. Det hadde vært bedre om du brukte unødvendig stell og dill som eksempler slik som bære hunden i veske, regndekken fordi det er yr i lufta osv., kjempedyre økologiske godbiter.

Bingo!
  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke hysterisk mht mine hunder, de får utfolde seg temmelig fritt utendørs, de er "store og sterke 1-åringer". Det resulterer i noen småsår av og til (oftest på poter) og litt småhalting i et par timer nå og da. Jeg foretrekker noen småskader av og til fremfor at man ikke tør å la hundene utfolde seg. Nå har jeg aldri opplevd noen større skader som krever veterinærhjelp ennå, så kan jo hende at jeg ville blitt mer forsiktig hvis dette skulle hende. Jeg ville dog vært langt mer forsiktig med f.eks. gamle hunder.

Jeg er også litt enig i at noen ting mht hundehold var bedre før, mens andre ting er bedre nå. Jeg har inntrykk av at mange hundeeiere har blitt flinkere til å gi mer tilpasset ernæring nå enn før, innhenter seg mer kunnskap om hundehold enn før og oppsøker veterinær i større grad nå enn før. Dette syns jeg er strålende fint. På den annen side har jeg også inntrykk av at vi i dag i større grad enn før prøver "alt mulig mellom himmel og jord" før vi avliver en hund, enten hunden har bitt en person eller er alvorlig syk. Dette syns jeg noen ganger er en skikkelig uting og jeg undres noen ganger om eier tenker mest på hundens beste eller sine egne følelser.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...