Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket år meldte du deg inn på sonen?


HHC
 Share

  

129 stemmer

  1. 1.

    • 2004
      5
    • 2005
      32
    • 2006
      20
    • 2007
      9
    • 2008
      15
    • 2009
      9
    • 2010
      12
    • 2011
      8
    • 2012
      5
    • 2013
      14


Recommended Posts

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hey, me too! *Fnis* Mimre mimre Husker jeg traff SFX på en utstilling en gang, før hun hadde "kommet ut av "secret-heten", og hun ymtet forsiktig frampå at hun leste litt på sonen innimellom, og

Mars 2006, og da hadde jeg ikke hund i huset (eller den pittelille studenthybelen min...), alle bodde hos mine foreldre, og jeg hadde superabstinenser, og var superanonym fordi jeg var så vant til å b

Ble medlem for temmelig nøyaktig ni år siden - har niårsjubileum i morgen! De ni årene utgjør en betydelig andel av livet mitt faktisk.

Meldte meg inn i mai 2012, omtrent et år før hunden kom i hus:) Meldte meg inn i NKK på samme tid for å ha tilgang til Dogweb. Har aldri truffet en Sonis live:(

Det har ikke jeg heller det. Men det har vært fordi det ikke har passet seg sånn enda. Men en dag treffer jeg nok noen, for vet at det er mange trivelige og kunnskapsrike folk her inne :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke jeg heller det. Men det har vært fordi det ikke har passet seg sånn enda. Men en dag treffer jeg nok noen, for vet at det er mange trivelige og kunnskapsrike folk her inne :heart:

Vi var så flinke til å ha sonentreff før. Møttes og gikk tur og skrævla og noen møttes og grillet og sånt. Det er jo bare å ta det opp igjen og ta intiativet til treff :) Det var igrunnen kjempekoselig. Sånn traff jeg Raksha første gang med griffon :) (herregud, det må da være lenge siden) og Loke med Loke og en haug andre tidligere og nåværende soniser. Pga sonen ble vi med til Skiptvedt og hentet Mozza, for Loke trengte skyss og det var jo min gamle oppdretter som jeg aldri hadde truffet før. Pga sonen fikk vi Tinka som er en ekte sonenhund og pga sonen gleder jeg meg nå til mange, mange turer med Margrete og schæferene hennes, for det er verdens beste turfølge :heart: Altså, det jeg ville si er at jeg har mange, mange sonenerfaringer og anbefaler på det varmeste å bli kjent med soniser irl :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meldte meg inn i mars 2009, tror det er den eneste brukeren jeg har hatt her inne. Migrerte fra Canis, og ble "boende" :)
Har møtt 1 annen sonis som jeg vet om, var helt uplanlagt. Var tilfeldigvis innom butikken hvor hun jobbet :P Har sett en del andre på utstilling (Hundefestivalen i Trondheim), men var for pingle til å snakke med noen andre. :P Så deriblant Caroline med Tibra og Tonje med Felix, tror i hvert fall det var Tonje, var garantert Felix i andre enden av båndet i hvertfall :P
5693_127391460422_95099_n.jpg
Eller, pratet vel littegranne med kristinh, var på den tiden jeg bestemte meg for at jeg ville ha whippet. Vil fremdeles ha en, men må overbevise samboer om at de er fine hunder først :P Samt så vil jeg ha Collie neste gang, så Whippsen må nok vente litt. Ellers har jeg vervet en person og to inn hit, så dem kjenner jeg jo. De er ikke så aktive da, i hvert fall ikke på skrivefronten. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var så flinke til å ha sonentreff før. Møttes og gikk tur og skrævla og noen møttes og grillet og sånt. Det er jo bare å ta det opp igjen og ta intiativet til treff :) Det var igrunnen kjempekoselig. Sånn traff jeg Raksha første gang med griffon :) (herregud, det må da være lenge siden) og Loke med Loke og en haug andre tidligere og nåværende soniser. Pga sonen ble vi med til Skiptvedt og hentet Mozza, for Loke trengte skyss og det var jo min gamle oppdretter som jeg aldri hadde truffet før. Pga sonen fikk vi Tinka som er en ekte sonenhund og pga sonen gleder jeg meg nå til mange, mange turer med Margrete og schæferene hennes, for det er verdens beste turfølge :heart: Altså, det jeg ville si er at jeg har mange, mange sonenerfaringer og anbefaler på det varmeste å bli kjent med soniser irl :D

Jeg prøvde en gang å avtale et møte her på Hadeland, men fikk ikke noe særlig med respons.... :(

Jeg tror ikke noen av dere er farlige eller skumle (og det er for så vidt ikke jeg heller), men når det har vært treff som jeg kanskje kunne ha vært med på, så har det rett og slett ikke passet inn i timeplanen min dessverre. Men EN dag kommer jeg :) For jeg vil jo gjerne bli kjent med andre hundefolk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga sonen ble vi med til Skiptvedt og hentet Mozza, for Loke trengte skyss og det var jo min gamle oppdretter som jeg aldri hadde truffet før.

Og det var jeg som fant annonsen til Mozza og opplyste Anette om den ;)

Syntes vi er veldig flinke til å hjelpe hverandre her på sonen, selv om man ikke har møtt personen som trenger hjelp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det var jeg som fant annonsen til Mozza og opplyste Anette om den ;)

Syntes vi er veldig flinke til å hjelpe hverandre her på sonen, selv om man ikke har møtt personen som trenger hjelp :)

Ja, for det noen trenger hjelp til, er ikke alltid et så stort offer for den som hjelper :) Dessuten har du massert Solo toller hos min Ane, tror jeg. Tollermamma er nå tolv og snart et halvt og still going strong :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for det noen trenger hjelp til, er ikke alltid et så stort offer for den som hjelper :) Dessuten har du massert Solo toller hos min Ane, tror jeg. Tollermamma er nå tolv og snart et halvt og still going strong :)

Ja, det er sant, var en av de første praksis hundene mine, som tiden flyr 12 1\2år...bra hun er sprek da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Registrerte meg med dette nicket 14. februar 2013, men har hatt flere brukere jeg ikke aner brukernavnet på. Når jeg tenker meg om, så lurer jeg også fryktelig på hva jeg egentlig gjorde her inne på valentinsdagen, jeg hadde jo kjæreste og var på besøk hos han den dagen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 juli 2005 :) Da var Amigo 3 1/2 måned gammel, Sonny og Aika fremdeles i live og jeg hadde kun en ambisjon om at valpen skulle bli godkjent ettersøkshund en gang langt der framme..... Steike ta hvor mye som har skjedd i etterkant!!!!!!

Jeg har blitt ryggoperert, har utdannet meg til ettersøksdommer, Amigo ble godkjent ettersøkshund som ettåring og har oppnådd både norsk og dansk utstillingschampionat og blitt nordisk viltsporchampion.... og så har han blitt pappa til 8 herlige valper hvorav den førstefødte - Storm - bor hos meg. Han er 14 måneder allerede og ferdig med første del av ettersøksgodkjenningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...