Gå til innhold
Hundesonen.no

Krøll mellom jentene i heimen (ressursforsvar ev eier..)


Recommended Posts

Skrevet

Det har oppstått et problem i heimen mellom mine to malamutetisper. De er vanligvis verdens beste venner og er avhengige av hverandres selskap. Min eldste er 2,5 år og min yngste er 8 mnd.

Saken er den at Mayah (2-åringen) har utviklet et ganske drøyt ressursforsvar ovenfor meg. Begge jentene har ressursforsvar ovenfor mat. Det har de hatt hele livet. Det betyr at om de samtidig sammen finner noe mat (inne f.eks.) som ingen har eierskap til kan det bli bråk. Det er alltid mye lyd og lite alvor, men det kan smelle. Det har jeg enkelt løst med å ikke ha mat tilgjengelig når de er inne (de bor i hundegård når de ikke er inne hos oss eller er ute med oss).

Problemet som har kommet de siste mnd er at Mayah forsvarer meg på samme måte som mat nesten. Om hun får ligge ved siden av meg i sofaen eller senga, eller vi bare sitter og koser i hundegården, på tur eller hvor det måtte være, og Nuka kommer bort og skal være med flyr Mayah på. Nuka forsvarer seg med nebb og klør stakkars. Fordelen er jo at jeg er i umiddelbar nærhet og kan skille de med det samme.

Det jeg har gjort hittil er å be Mayah gå bort og sende henne bort fra meg med en gang hun begynner å murre eller vise tenner. Hun går da bort uten problemer, men legger seg og skuler på meg og Nuka.

Jeg syns hun er blitt verre etter jeg begynte med det, så lurer på om det er helt feil å gjøre. Jeg tror Mayah kan opparbeide mer sjalusi og misnøye ved å bli forvist. Frøkna er en sleip jævel som jeg tror kan opparbeide sjalusi mot Nuka om hun får bli og Mayah blir sendt bort.

I det siste har hun begynt å forsvare mine ting når jeg ikke er tilstede. I går hadde mamma begge jentene mens jeg var borte på kvelden. Hun fortalte at Mayah hadde ligget ved siden av sekken min i gangen og murra om Nuka kom i nærheten av den.. Mamma hadde fjerna sekken og da var alt i orden.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre når hun flyr på Nuka fordi hun vil ha meg for seg selv? Må bare legge til tilslutt at Mayah aldri har vist noen form for ressursforsvar ovenfor mennesker, men ettersom dette skjer bare noen cm fra mine hender som oftest kan jeg nok fort få meg et bitt..

Skrevet

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Skrevet

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Jeg har gjort det ja, men hun vil liksom ikke komme tilbake.. Kan prøve å gjøre det tydeligere at hun er velkommen tilbake :)

Hm. Jeg syns det er ganske nytt. Har merka det tydelig den siste mnd. Det jeg har tenkt på er at det kan være i forbindelse med Nukas kjønnsmodning. Hun hadde første løpetid i oktober. Mayah venter jeg ikke løpetid på før i januar/februar. Hun føler vel at Nuka er en større trussel nå som hun er blitt såpass gammel?

Tisper altså...

Skrevet

Hva med å avvise Nuka FØR Mayah føler hun "behøver" det? Jeg har løst det sånn hvis mine har "yppa" litt, Chiara har begynt å prøve seg litt på Lundii i det siste, og da fjerner jeg Chiara, siden Lundii lå der først/hadde leken først/etc. Jeg har ikke problem med MEG, og det er ikke et problem i så måte, men jeg vil ikke at det skal bli et problem heller. Og den som var der først har retten, samt at Chiara ofte kommer og hopper på Lundii mens Lundii ligger og slapper av.

I tillegg så tenker jeg at når du fjerner ressursen (deg) fra Mayah ved å be Mayah gå bort, når Nuka kommer, så vil Mayah føle hun behøver å forsvare ressursen mer neste gang Nuka kommer? Følger du meg?

Typ at hvis Lundii ligger og har et griseøre eller noe og Chiara kommer og vil ta det, Lundii knurrer, så fjerner jeg griseøret fra Lundii og hun får da MER ressursforsvar til neste gang, da hun føler hun ikke forsvarte griseøret godt nok første gang, det ble jo borte likevel.

Eller å fjerne deg selv fra situasjonen? Om noen knurrer, reis deg og gå et annet sted i huset. Knurring = alle mister ressursen(deg). Vet ikke om det kan hjelpe noe, men.

Jeg har ikke veldig erfaring med ressursforsvar bare så det er sagt. Men vet jo at med f.eks ressursforsvar på mat så øker man jo gjerne forsvaret ved å fjerne maten/fjerne hunden fra maten..

Skrevet

Jepp, det er nok løpetia som har utløst forsvaret, nå er det en ny "voksen" tispe i flokken.. Jeg ville gjort som Nowi sier, om de bråker gå vekk selv, og ikke la de følge deg. Hindre Nuka i å oppsøke dere når du koser med Mayah og omvendt. Og ha i bakhodet at du muligens må skille de permanent...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en som var slik da hun var yngre, nå forsvarer hun bare mat (puh, det er overlevelig liksom). det jeg gjorde: JEG tar intitativ til kos og kontakt, og da med hundens navn. Den andre må "vente på tur". Det gjelder begge hundene, ikke bare den som viser ressursforsvaret. Blir (ble) det bråk, avbryter jeg tvert. Uten kjeft og styr, jeg bare slutter. jeg ba ofte problemdyret om å sitte (før hun viste tegn til forsvar)- det virket litt som om at om hun fikk en oppgave, fikk hun annet å tenke på.

Jeg ville ikke latt disse gå sammen uten tilsyn en periode fremover, skill dem ved å legge dem i bur eller annet.

  • Like 1
Skrevet

Ja, dette er Mayahs måte å drive sosial kontroll på nå som Nuka har blitt en kvinne. Det har jeg en del erfaring med. :P

Det høres ut som du gjør smarte ting hva gjelder det å ikke ha mat framme. Jeg trur dog ikke at løsninga er å sende M bort hver gang N også vil kose, men heller å gjøre mer som Meg beskriver, og lære N å vente på tur. Jeg har opplever hver eneste dag at jeg må holde den dansende lykkebolla Imouto unna mens Aiko og jeg koser. Ikke fordi Aiko beskytter meg eller har ressursforsvar overfor meg, men fordi Imouto blir litt mye når Aiko bare vil ligge med hodet i favnen min og kose. Hvis det blir litt stive nakker idet jeg sitter i sofaen og gjerne vil ha begge hundene sammen med meg, og inviterer den på gulvet opp også, ler jeg bare av dem og sier at jeg klarer å kose med begge, og så gjør jeg det. Jeg har også opplevd et par ganger at det kan bli litt stivhet dersom en av dem har vært i hagen og kommer inn og vil være nær meg der den andre allerede ligger, typisk ved føttene mine om jeg sitter ved pulten og jobber. Da har jeg som flere nevner, bare reist meg og gjort noe annet uten å engasjere meg. Men! Dette kan jeg gjøre fordi de aldri noensinne ryker sammen. Jeg ville nok kanskje ikke turt det dersom M faktisk flyr i N. Det jeg tenker, er mye det samme som Meg igjen. Dersom du alltid har M i dekk mens dere koser, er det lettere å styre henne dersom hun blir stiv i nakken om N kommer bort, og du kan kose videre med en liggende Mayah mens du koser med Nuka også på armlengdes-isj avstand.

Og ikke minst krever disse endringene MYE kontroll fra deg innendørs, i alle fall inntil ting forhåpentligvis roer seg.

  • Like 2
Skrevet

enig med Sandy over- kontroll. kontroll. kontroll. Og så satser man på at dette gir seg etterhvert. Men unngå at de får sjansen til å krangle skikkelig. Det husker de nemlig gjerne lenge.

  • Like 2
Skrevet

Mange fine svar her! Men dere som sier hun bør sende Nuka bort når Mayah var først, jeg skjønner det som at Mayah ofte ligger/sitter ved Heidi nettopp fordi hun vil ha "den plassen", så da blir det jo veldig mye "Heidi-tid" på Mayah, og lite på Nuka, siden Mayah ofte ligger seg ved for å "passe på" Heidi? Skal man forsatt da sende Nuka bort? Jeg ville tenkt å sende Mayah bort, men vet ikke om det er rett. Blander meg, fordi Nora er slik med andre hunder iforhold til meg og samboer :) Jeg har pleid å flytte meg, mens samboer kjefter på Nora og sender henne bort. Men er mulig jeg tar feil ang. Mayah og at hun er der ofte for å "passe på"! :) Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

  • Like 5
Skrevet

Jeg ville også laget regler som Meg tulip skriver, men kombinert begge. Når du koser med en hund, må den andre holde seg unna. Hvis M knurrer eller skuler stivt bort på N ville jeg strengt bedt M om å gå vekk - ingen kos når hun retter negativ oppmerksomhet mot N. Jeg ville også begrenset M fra å hele tiden ligge ved siden av deg, da det forsterker eierskapet av deg ovenfor N. En periode (kanskje et år?) får hundene lære seg å ligge på hver sin plass, ikke helt oppi deg.

  • Like 5
Skrevet

Ja, om Mayah bruker nærhet for å kontrollere ressursen det er å være nær Heidi, er jeg helt enig i at den tilgangen må begrenses! Da blir det jo unektelig mindre å passe på når det gjelder adskillelse under kos også. Det skal jo være av "hengivenhet" at bikkjene ønsker å være nære, ikke for å være duste mot andre i flokken. :P

Skrevet

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

Passet en Alaskan Malamute mange ganger, gjennom fem år. Og elsker de hundene! Blir varm i hjertet, har liksom hatt de på nært hold. Hun jeg passet var et gull å ha i huset. Så hengiven, vennlig og lett å ha med å gjøre. Hun fikk tretten valper (!) og ble så forelsket i én.

Det er virkelig fine hunder.

Vi hadde inntil nylig, en schäferhann med unikt gode lederegenskaper. Mest rolige jeg har hatt i hus, kanskje med unntak av Malamuten vi passet?

Han skapte ro blant hunder, og uansett hvor han kom, var den ubestridte leder. Yppet aldri til kamp. Aldri bråk mellom hunder, når han var tilstede. Der var han unik.

Han studerte jeg mye adferden på. Hvordan han skapte ro i en hundeflokk, når vi passet andres hunder, og ellers. Det @Meg sier hun gjør over, er mye hva han gjorde. Rett og slett. Og mer, jeg ikke har tid til nå. Men leading by walking around.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg har bestemt meg for at jeg kommer til å trene kontroll på hundene inne hver for seg. En periode fremover kommer de ikke til å være i samme rom når de er inne, men avskilt med en grind. Etter hvert når jeg har kontrollen og kommandoer på plass vil jeg ha de begge sammen inne. Det er ikke så mye alvor i det, og jeg tror mye kommer til å løse seg med kontroll som dere sier. De er enkle sjeler som i utgangspunktet ikke er noen bråkebøtter.

Ute er de verdens beste venner (det er de inne også med mindre det er kosestund på alle tre sammen). Kommer til å se hvordan det går fremover, men sånn det er nå ser jeg ingen grunn til å skille de i hundegården eller når vi er ute sammen. Neste gang det blir løpetid her kommer jeg til å vurdere å skille de de ukene.

Det går allerede rett vei, så her er det bare å legge om rutiner, fjerne privilegier de føler de har og kan forsvare og få mer kontroll på smådjevlene :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...