Gå til innhold
Hundesonen.no

Krøll mellom jentene i heimen (ressursforsvar ev eier..)


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Det har oppstått et problem i heimen mellom mine to malamutetisper. De er vanligvis verdens beste venner og er avhengige av hverandres selskap. Min eldste er 2,5 år og min yngste er 8 mnd.

Saken er den at Mayah (2-åringen) har utviklet et ganske drøyt ressursforsvar ovenfor meg. Begge jentene har ressursforsvar ovenfor mat. Det har de hatt hele livet. Det betyr at om de samtidig sammen finner noe mat (inne f.eks.) som ingen har eierskap til kan det bli bråk. Det er alltid mye lyd og lite alvor, men det kan smelle. Det har jeg enkelt løst med å ikke ha mat tilgjengelig når de er inne (de bor i hundegård når de ikke er inne hos oss eller er ute med oss).

Problemet som har kommet de siste mnd er at Mayah forsvarer meg på samme måte som mat nesten. Om hun får ligge ved siden av meg i sofaen eller senga, eller vi bare sitter og koser i hundegården, på tur eller hvor det måtte være, og Nuka kommer bort og skal være med flyr Mayah på. Nuka forsvarer seg med nebb og klør stakkars. Fordelen er jo at jeg er i umiddelbar nærhet og kan skille de med det samme.

Det jeg har gjort hittil er å be Mayah gå bort og sende henne bort fra meg med en gang hun begynner å murre eller vise tenner. Hun går da bort uten problemer, men legger seg og skuler på meg og Nuka.

Jeg syns hun er blitt verre etter jeg begynte med det, så lurer på om det er helt feil å gjøre. Jeg tror Mayah kan opparbeide mer sjalusi og misnøye ved å bli forvist. Frøkna er en sleip jævel som jeg tror kan opparbeide sjalusi mot Nuka om hun får bli og Mayah blir sendt bort.

I det siste har hun begynt å forsvare mine ting når jeg ikke er tilstede. I går hadde mamma begge jentene mens jeg var borte på kvelden. Hun fortalte at Mayah hadde ligget ved siden av sekken min i gangen og murra om Nuka kom i nærheten av den.. Mamma hadde fjerna sekken og da var alt i orden.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre når hun flyr på Nuka fordi hun vil ha meg for seg selv? Må bare legge til tilslutt at Mayah aldri har vist noen form for ressursforsvar ovenfor mennesker, men ettersom dette skjer bare noen cm fra mine hender som oftest kan jeg nok fort få meg et bitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Jeg har gjort det ja, men hun vil liksom ikke komme tilbake.. Kan prøve å gjøre det tydeligere at hun er velkommen tilbake :)

Hm. Jeg syns det er ganske nytt. Har merka det tydelig den siste mnd. Det jeg har tenkt på er at det kan være i forbindelse med Nukas kjønnsmodning. Hun hadde første løpetid i oktober. Mayah venter jeg ikke løpetid på før i januar/februar. Hun føler vel at Nuka er en større trussel nå som hun er blitt såpass gammel?

Tisper altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å avvise Nuka FØR Mayah føler hun "behøver" det? Jeg har løst det sånn hvis mine har "yppa" litt, Chiara har begynt å prøve seg litt på Lundii i det siste, og da fjerner jeg Chiara, siden Lundii lå der først/hadde leken først/etc. Jeg har ikke problem med MEG, og det er ikke et problem i så måte, men jeg vil ikke at det skal bli et problem heller. Og den som var der først har retten, samt at Chiara ofte kommer og hopper på Lundii mens Lundii ligger og slapper av.

I tillegg så tenker jeg at når du fjerner ressursen (deg) fra Mayah ved å be Mayah gå bort, når Nuka kommer, så vil Mayah føle hun behøver å forsvare ressursen mer neste gang Nuka kommer? Følger du meg?

Typ at hvis Lundii ligger og har et griseøre eller noe og Chiara kommer og vil ta det, Lundii knurrer, så fjerner jeg griseøret fra Lundii og hun får da MER ressursforsvar til neste gang, da hun føler hun ikke forsvarte griseøret godt nok første gang, det ble jo borte likevel.

Eller å fjerne deg selv fra situasjonen? Om noen knurrer, reis deg og gå et annet sted i huset. Knurring = alle mister ressursen(deg). Vet ikke om det kan hjelpe noe, men.

Jeg har ikke veldig erfaring med ressursforsvar bare så det er sagt. Men vet jo at med f.eks ressursforsvar på mat så øker man jo gjerne forsvaret ved å fjerne maten/fjerne hunden fra maten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er nok løpetia som har utløst forsvaret, nå er det en ny "voksen" tispe i flokken.. Jeg ville gjort som Nowi sier, om de bråker gå vekk selv, og ikke la de følge deg. Hindre Nuka i å oppsøke dere når du koser med Mayah og omvendt. Og ha i bakhodet at du muligens må skille de permanent...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som var slik da hun var yngre, nå forsvarer hun bare mat (puh, det er overlevelig liksom). det jeg gjorde: JEG tar intitativ til kos og kontakt, og da med hundens navn. Den andre må "vente på tur". Det gjelder begge hundene, ikke bare den som viser ressursforsvaret. Blir (ble) det bråk, avbryter jeg tvert. Uten kjeft og styr, jeg bare slutter. jeg ba ofte problemdyret om å sitte (før hun viste tegn til forsvar)- det virket litt som om at om hun fikk en oppgave, fikk hun annet å tenke på.

Jeg ville ikke latt disse gå sammen uten tilsyn en periode fremover, skill dem ved å legge dem i bur eller annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er Mayahs måte å drive sosial kontroll på nå som Nuka har blitt en kvinne. Det har jeg en del erfaring med. :P

Det høres ut som du gjør smarte ting hva gjelder det å ikke ha mat framme. Jeg trur dog ikke at løsninga er å sende M bort hver gang N også vil kose, men heller å gjøre mer som Meg beskriver, og lære N å vente på tur. Jeg har opplever hver eneste dag at jeg må holde den dansende lykkebolla Imouto unna mens Aiko og jeg koser. Ikke fordi Aiko beskytter meg eller har ressursforsvar overfor meg, men fordi Imouto blir litt mye når Aiko bare vil ligge med hodet i favnen min og kose. Hvis det blir litt stive nakker idet jeg sitter i sofaen og gjerne vil ha begge hundene sammen med meg, og inviterer den på gulvet opp også, ler jeg bare av dem og sier at jeg klarer å kose med begge, og så gjør jeg det. Jeg har også opplevd et par ganger at det kan bli litt stivhet dersom en av dem har vært i hagen og kommer inn og vil være nær meg der den andre allerede ligger, typisk ved føttene mine om jeg sitter ved pulten og jobber. Da har jeg som flere nevner, bare reist meg og gjort noe annet uten å engasjere meg. Men! Dette kan jeg gjøre fordi de aldri noensinne ryker sammen. Jeg ville nok kanskje ikke turt det dersom M faktisk flyr i N. Det jeg tenker, er mye det samme som Meg igjen. Dersom du alltid har M i dekk mens dere koser, er det lettere å styre henne dersom hun blir stiv i nakken om N kommer bort, og du kan kose videre med en liggende Mayah mens du koser med Nuka også på armlengdes-isj avstand.

Og ikke minst krever disse endringene MYE kontroll fra deg innendørs, i alle fall inntil ting forhåpentligvis roer seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine svar her! Men dere som sier hun bør sende Nuka bort når Mayah var først, jeg skjønner det som at Mayah ofte ligger/sitter ved Heidi nettopp fordi hun vil ha "den plassen", så da blir det jo veldig mye "Heidi-tid" på Mayah, og lite på Nuka, siden Mayah ofte ligger seg ved for å "passe på" Heidi? Skal man forsatt da sende Nuka bort? Jeg ville tenkt å sende Mayah bort, men vet ikke om det er rett. Blander meg, fordi Nora er slik med andre hunder iforhold til meg og samboer :) Jeg har pleid å flytte meg, mens samboer kjefter på Nora og sender henne bort. Men er mulig jeg tar feil ang. Mayah og at hun er der ofte for å "passe på"! :) Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også laget regler som Meg tulip skriver, men kombinert begge. Når du koser med en hund, må den andre holde seg unna. Hvis M knurrer eller skuler stivt bort på N ville jeg strengt bedt M om å gå vekk - ingen kos når hun retter negativ oppmerksomhet mot N. Jeg ville også begrenset M fra å hele tiden ligge ved siden av deg, da det forsterker eierskapet av deg ovenfor N. En periode (kanskje et år?) får hundene lære seg å ligge på hver sin plass, ikke helt oppi deg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, om Mayah bruker nærhet for å kontrollere ressursen det er å være nær Heidi, er jeg helt enig i at den tilgangen må begrenses! Da blir det jo unektelig mindre å passe på når det gjelder adskillelse under kos også. Det skal jo være av "hengivenhet" at bikkjene ønsker å være nære, ikke for å være duste mot andre i flokken. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

Passet en Alaskan Malamute mange ganger, gjennom fem år. Og elsker de hundene! Blir varm i hjertet, har liksom hatt de på nært hold. Hun jeg passet var et gull å ha i huset. Så hengiven, vennlig og lett å ha med å gjøre. Hun fikk tretten valper (!) og ble så forelsket i én.

Det er virkelig fine hunder.

Vi hadde inntil nylig, en schäferhann med unikt gode lederegenskaper. Mest rolige jeg har hatt i hus, kanskje med unntak av Malamuten vi passet?

Han skapte ro blant hunder, og uansett hvor han kom, var den ubestridte leder. Yppet aldri til kamp. Aldri bråk mellom hunder, når han var tilstede. Der var han unik.

Han studerte jeg mye adferden på. Hvordan han skapte ro i en hundeflokk, når vi passet andres hunder, og ellers. Det @Meg sier hun gjør over, er mye hva han gjorde. Rett og slett. Og mer, jeg ikke har tid til nå. Men leading by walking around.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg har bestemt meg for at jeg kommer til å trene kontroll på hundene inne hver for seg. En periode fremover kommer de ikke til å være i samme rom når de er inne, men avskilt med en grind. Etter hvert når jeg har kontrollen og kommandoer på plass vil jeg ha de begge sammen inne. Det er ikke så mye alvor i det, og jeg tror mye kommer til å løse seg med kontroll som dere sier. De er enkle sjeler som i utgangspunktet ikke er noen bråkebøtter.

Ute er de verdens beste venner (det er de inne også med mindre det er kosestund på alle tre sammen). Kommer til å se hvordan det går fremover, men sånn det er nå ser jeg ingen grunn til å skille de i hundegården eller når vi er ute sammen. Neste gang det blir løpetid her kommer jeg til å vurdere å skille de de ukene.

Det går allerede rett vei, så her er det bare å legge om rutiner, fjerne privilegier de føler de har og kan forsvare og få mer kontroll på smådjevlene :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...