Gå til innhold
Hundesonen.no

Krøll mellom jentene i heimen (ressursforsvar ev eier..)


Recommended Posts

Skrevet

Det har oppstått et problem i heimen mellom mine to malamutetisper. De er vanligvis verdens beste venner og er avhengige av hverandres selskap. Min eldste er 2,5 år og min yngste er 8 mnd.

Saken er den at Mayah (2-åringen) har utviklet et ganske drøyt ressursforsvar ovenfor meg. Begge jentene har ressursforsvar ovenfor mat. Det har de hatt hele livet. Det betyr at om de samtidig sammen finner noe mat (inne f.eks.) som ingen har eierskap til kan det bli bråk. Det er alltid mye lyd og lite alvor, men det kan smelle. Det har jeg enkelt løst med å ikke ha mat tilgjengelig når de er inne (de bor i hundegård når de ikke er inne hos oss eller er ute med oss).

Problemet som har kommet de siste mnd er at Mayah forsvarer meg på samme måte som mat nesten. Om hun får ligge ved siden av meg i sofaen eller senga, eller vi bare sitter og koser i hundegården, på tur eller hvor det måtte være, og Nuka kommer bort og skal være med flyr Mayah på. Nuka forsvarer seg med nebb og klør stakkars. Fordelen er jo at jeg er i umiddelbar nærhet og kan skille de med det samme.

Det jeg har gjort hittil er å be Mayah gå bort og sende henne bort fra meg med en gang hun begynner å murre eller vise tenner. Hun går da bort uten problemer, men legger seg og skuler på meg og Nuka.

Jeg syns hun er blitt verre etter jeg begynte med det, så lurer på om det er helt feil å gjøre. Jeg tror Mayah kan opparbeide mer sjalusi og misnøye ved å bli forvist. Frøkna er en sleip jævel som jeg tror kan opparbeide sjalusi mot Nuka om hun får bli og Mayah blir sendt bort.

I det siste har hun begynt å forsvare mine ting når jeg ikke er tilstede. I går hadde mamma begge jentene mens jeg var borte på kvelden. Hun fortalte at Mayah hadde ligget ved siden av sekken min i gangen og murra om Nuka kom i nærheten av den.. Mamma hadde fjerna sekken og da var alt i orden.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre når hun flyr på Nuka fordi hun vil ha meg for seg selv? Må bare legge til tilslutt at Mayah aldri har vist noen form for ressursforsvar ovenfor mennesker, men ettersom dette skjer bare noen cm fra mine hender som oftest kan jeg nok fort få meg et bitt..

Skrevet

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Skrevet

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Jeg har gjort det ja, men hun vil liksom ikke komme tilbake.. Kan prøve å gjøre det tydeligere at hun er velkommen tilbake :)

Hm. Jeg syns det er ganske nytt. Har merka det tydelig den siste mnd. Det jeg har tenkt på er at det kan være i forbindelse med Nukas kjønnsmodning. Hun hadde første løpetid i oktober. Mayah venter jeg ikke løpetid på før i januar/februar. Hun føler vel at Nuka er en større trussel nå som hun er blitt såpass gammel?

Tisper altså...

Skrevet

Hva med å avvise Nuka FØR Mayah føler hun "behøver" det? Jeg har løst det sånn hvis mine har "yppa" litt, Chiara har begynt å prøve seg litt på Lundii i det siste, og da fjerner jeg Chiara, siden Lundii lå der først/hadde leken først/etc. Jeg har ikke problem med MEG, og det er ikke et problem i så måte, men jeg vil ikke at det skal bli et problem heller. Og den som var der først har retten, samt at Chiara ofte kommer og hopper på Lundii mens Lundii ligger og slapper av.

I tillegg så tenker jeg at når du fjerner ressursen (deg) fra Mayah ved å be Mayah gå bort, når Nuka kommer, så vil Mayah føle hun behøver å forsvare ressursen mer neste gang Nuka kommer? Følger du meg?

Typ at hvis Lundii ligger og har et griseøre eller noe og Chiara kommer og vil ta det, Lundii knurrer, så fjerner jeg griseøret fra Lundii og hun får da MER ressursforsvar til neste gang, da hun føler hun ikke forsvarte griseøret godt nok første gang, det ble jo borte likevel.

Eller å fjerne deg selv fra situasjonen? Om noen knurrer, reis deg og gå et annet sted i huset. Knurring = alle mister ressursen(deg). Vet ikke om det kan hjelpe noe, men.

Jeg har ikke veldig erfaring med ressursforsvar bare så det er sagt. Men vet jo at med f.eks ressursforsvar på mat så øker man jo gjerne forsvaret ved å fjerne maten/fjerne hunden fra maten..

Skrevet

Jepp, det er nok løpetia som har utløst forsvaret, nå er det en ny "voksen" tispe i flokken.. Jeg ville gjort som Nowi sier, om de bråker gå vekk selv, og ikke la de følge deg. Hindre Nuka i å oppsøke dere når du koser med Mayah og omvendt. Og ha i bakhodet at du muligens må skille de permanent...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en som var slik da hun var yngre, nå forsvarer hun bare mat (puh, det er overlevelig liksom). det jeg gjorde: JEG tar intitativ til kos og kontakt, og da med hundens navn. Den andre må "vente på tur". Det gjelder begge hundene, ikke bare den som viser ressursforsvaret. Blir (ble) det bråk, avbryter jeg tvert. Uten kjeft og styr, jeg bare slutter. jeg ba ofte problemdyret om å sitte (før hun viste tegn til forsvar)- det virket litt som om at om hun fikk en oppgave, fikk hun annet å tenke på.

Jeg ville ikke latt disse gå sammen uten tilsyn en periode fremover, skill dem ved å legge dem i bur eller annet.

  • Like 1
Skrevet

Ja, dette er Mayahs måte å drive sosial kontroll på nå som Nuka har blitt en kvinne. Det har jeg en del erfaring med. :P

Det høres ut som du gjør smarte ting hva gjelder det å ikke ha mat framme. Jeg trur dog ikke at løsninga er å sende M bort hver gang N også vil kose, men heller å gjøre mer som Meg beskriver, og lære N å vente på tur. Jeg har opplever hver eneste dag at jeg må holde den dansende lykkebolla Imouto unna mens Aiko og jeg koser. Ikke fordi Aiko beskytter meg eller har ressursforsvar overfor meg, men fordi Imouto blir litt mye når Aiko bare vil ligge med hodet i favnen min og kose. Hvis det blir litt stive nakker idet jeg sitter i sofaen og gjerne vil ha begge hundene sammen med meg, og inviterer den på gulvet opp også, ler jeg bare av dem og sier at jeg klarer å kose med begge, og så gjør jeg det. Jeg har også opplevd et par ganger at det kan bli litt stivhet dersom en av dem har vært i hagen og kommer inn og vil være nær meg der den andre allerede ligger, typisk ved føttene mine om jeg sitter ved pulten og jobber. Da har jeg som flere nevner, bare reist meg og gjort noe annet uten å engasjere meg. Men! Dette kan jeg gjøre fordi de aldri noensinne ryker sammen. Jeg ville nok kanskje ikke turt det dersom M faktisk flyr i N. Det jeg tenker, er mye det samme som Meg igjen. Dersom du alltid har M i dekk mens dere koser, er det lettere å styre henne dersom hun blir stiv i nakken om N kommer bort, og du kan kose videre med en liggende Mayah mens du koser med Nuka også på armlengdes-isj avstand.

Og ikke minst krever disse endringene MYE kontroll fra deg innendørs, i alle fall inntil ting forhåpentligvis roer seg.

  • Like 2
Skrevet

enig med Sandy over- kontroll. kontroll. kontroll. Og så satser man på at dette gir seg etterhvert. Men unngå at de får sjansen til å krangle skikkelig. Det husker de nemlig gjerne lenge.

  • Like 2
Skrevet

Mange fine svar her! Men dere som sier hun bør sende Nuka bort når Mayah var først, jeg skjønner det som at Mayah ofte ligger/sitter ved Heidi nettopp fordi hun vil ha "den plassen", så da blir det jo veldig mye "Heidi-tid" på Mayah, og lite på Nuka, siden Mayah ofte ligger seg ved for å "passe på" Heidi? Skal man forsatt da sende Nuka bort? Jeg ville tenkt å sende Mayah bort, men vet ikke om det er rett. Blander meg, fordi Nora er slik med andre hunder iforhold til meg og samboer :) Jeg har pleid å flytte meg, mens samboer kjefter på Nora og sender henne bort. Men er mulig jeg tar feil ang. Mayah og at hun er der ofte for å "passe på"! :) Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

  • Like 5
Skrevet

Jeg ville også laget regler som Meg tulip skriver, men kombinert begge. Når du koser med en hund, må den andre holde seg unna. Hvis M knurrer eller skuler stivt bort på N ville jeg strengt bedt M om å gå vekk - ingen kos når hun retter negativ oppmerksomhet mot N. Jeg ville også begrenset M fra å hele tiden ligge ved siden av deg, da det forsterker eierskapet av deg ovenfor N. En periode (kanskje et år?) får hundene lære seg å ligge på hver sin plass, ikke helt oppi deg.

  • Like 5
Skrevet

Ja, om Mayah bruker nærhet for å kontrollere ressursen det er å være nær Heidi, er jeg helt enig i at den tilgangen må begrenses! Da blir det jo unektelig mindre å passe på når det gjelder adskillelse under kos også. Det skal jo være av "hengivenhet" at bikkjene ønsker å være nære, ikke for å være duste mot andre i flokken. :P

Skrevet

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

Passet en Alaskan Malamute mange ganger, gjennom fem år. Og elsker de hundene! Blir varm i hjertet, har liksom hatt de på nært hold. Hun jeg passet var et gull å ha i huset. Så hengiven, vennlig og lett å ha med å gjøre. Hun fikk tretten valper (!) og ble så forelsket i én.

Det er virkelig fine hunder.

Vi hadde inntil nylig, en schäferhann med unikt gode lederegenskaper. Mest rolige jeg har hatt i hus, kanskje med unntak av Malamuten vi passet?

Han skapte ro blant hunder, og uansett hvor han kom, var den ubestridte leder. Yppet aldri til kamp. Aldri bråk mellom hunder, når han var tilstede. Der var han unik.

Han studerte jeg mye adferden på. Hvordan han skapte ro i en hundeflokk, når vi passet andres hunder, og ellers. Det @Meg sier hun gjør over, er mye hva han gjorde. Rett og slett. Og mer, jeg ikke har tid til nå. Men leading by walking around.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg har bestemt meg for at jeg kommer til å trene kontroll på hundene inne hver for seg. En periode fremover kommer de ikke til å være i samme rom når de er inne, men avskilt med en grind. Etter hvert når jeg har kontrollen og kommandoer på plass vil jeg ha de begge sammen inne. Det er ikke så mye alvor i det, og jeg tror mye kommer til å løse seg med kontroll som dere sier. De er enkle sjeler som i utgangspunktet ikke er noen bråkebøtter.

Ute er de verdens beste venner (det er de inne også med mindre det er kosestund på alle tre sammen). Kommer til å se hvordan det går fremover, men sånn det er nå ser jeg ingen grunn til å skille de i hundegården eller når vi er ute sammen. Neste gang det blir løpetid her kommer jeg til å vurdere å skille de de ukene.

Det går allerede rett vei, så her er det bare å legge om rutiner, fjerne privilegier de føler de har og kan forsvare og få mer kontroll på smådjevlene :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...