Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Prøvde å lete etter tråder som handlet om kastrering av tisper, men fant ikke så mye. Mulig jeg er dårlig til å lete :innocent: Men uansett, tispa mi ble operert for 4 dager siden og fjernet livmor og eggstokkene. Derfor tenkte jeg å høre litt med dere om har erfaring med kastrerte tisper, hva dere mener er fordeler og ulepmer, positivt og negativt? Når merket dere forandringer på hunden, og når begynte dere å merke det?

Skrevet

Altså, nå ble storpuddelen min kastrert i hui og hast fordi hun hadde livmorbetennelse, men etter operasjonen har vi ikke lagt merke til noen fysiske eller psykiske forandringer, selv om vi ble forespeilet at hun kunne bli overvektig. Heldigvis regulerer hun matinntaket sitt like godt i forhold til at hun egentlig må spise mindre nå enn tidligere. :)

Skrevet

Ja, du er dårlig på å leite. ;) Skal se om jeg finner de to trådene jeg tenker på når jeg kommer hjem.

Håper det går bra med frøkna di! :flowers:

Haha, jaja :P Takk, gjerne!

Hun var veldig sliten etter operasjonen, og så var det jo så vondt å ligge. Så det resulterte i at hode og brystkassa låg på gulvet og rompa til værs! Hun fjernet to jursvulster også da.

Når dyrlegen åpenet buken på henne, var vist livmora voldsomt stor til å være på denne tiden(midt i mellom to løpetider). Noen som har opplevd det før? Hun har forandret seg i det siste, dårlig matlyst og dermed gått ned i kilo, blitt sur mot andre hunder og er slapp. Ser ut som ett vandrende skjellet, er 62 cm høy og veier nå 17 kg. Dyrlegen mente alt dette hadde med det hormonelle å gjøre, så håper det kommer i "balalse" nå som hun er kastrert :)

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper oppi gjennom årene, men ikke merket noen andre forandringer enn mer pels og lett for å legge på seg. Ikke noe på gemyttet.

Skrevet

Min forrige tispe ble kastrert og hun kom seg raskt etter operasjonen. Etter en uke var alt nesten som normalt. Det eneste jeg la merke til forskjell var at hun la på seg og det var vanskelig å holde vekten nede. Men flott å slippe løpetiden da, når man har hannhund også. (men hun ble kastrert pga betente jur cyster)

Skrevet

Hei! Prøvde å lete etter tråder som handlet om kastrering av tisper, men fant ikke så mye. Mulig jeg er dårlig til å lete :innocent: Men uansett, tispa mi ble operert for 4 dager siden og fjernet livmor og eggstokkene. Derfor tenkte jeg å høre litt med dere om har erfaring med kastrerte tisper, hva dere mener er fordeler og ulepmer, positivt og negativt? Når merket dere forandringer på hunden, og når begynte dere å merke det?

Hva slags forandringer tenker du på? Er ikke alle tisper som forandrer seg. Min ble kastrert for 1 mnd siden, og hun var i storform etter et par dager igjen.

Skrevet

Hva slags forandringer tenker du på? Er ikke alle tisper som forandrer seg. Min ble kastrert for 1 mnd siden, og hun var i storform etter et par dager igjen.

Tenkte på det med at flere legger på seg og forandring av adferd. Har aldri hatt ei tispe som har blitt kasterert, men hører det er flere som snakker om forandring i adferd, og da i både positiv og negativ retning.

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2.5 år siden pga lukket livmorbetennelse. Da var hun 5 år. Har ikke merket noen adferds endringer og synes det er ganske så kjekt slippe løpetid egentlig. Hehe. Derimot fikk hun urin lekkasjer veldig raskt etter inngrepet da. Når hun lå sov/ hvilte seg. I starten kom det hver andre mnd. Så ble det bare ofte og oftere. Prøvde i 2 år uten noen medisin men,på slutten i sommer ble det lekkasjer hver dag. Startet så på en medisin uten mye bivirkninger som hun må gå på resten av livet. Ingen lekkasjer etter startet på den. 2 år etter inngrepet gikk såret faktisk opp!! Måtte stiftes sammen og fikk antiboitika. Det er ikke vanlg da!

Skrevet

Mi måtte kastreres for 2.5 år siden pga lukket livmorbetennelse. Da var hun 5 år. Har ikke merket noen adferds endringer og synes det er ganske så kjekt slippe løpetid egentlig. Hehe. Derimot fikk hun urin lekkasjer veldig raskt etter inngrepet da. Når hun lå sov/ hvilte seg. I starten kom det hver andre mnd. Så ble det bare ofte og oftere. Prøvde i 2 år uten noen medisin men,på slutten i sommer ble det lekkasjer hver dag. Startet så på en medisin uten mye bivirkninger som hun må gå på resten av livet. Ingen lekkasjer etter startet på den. 2 år etter inngrepet gikk såret faktisk opp! Måtte stiftes sammen og fikk antiboitika. Det er ikke vanlg da!

Det har jeg også tenkt på, siden hunden er over 8 år nå. Er det vanlig å få problemer med det relativt fort etter operasjonen eller går det gjerne noen år?

Skrevet

Tenkte på det med at flere legger på seg og forandring av adferd. Har aldri hatt ei tispe som har blitt kasterert, men hører det er flere som snakker om forandring i adferd, og da i både positiv og negativ retning.

De jeg kjenner som er kastrert har ikke endret atferd. Og legger de på seg lettere er det bare å kutte ned på maten eller trimme mer :) Tror generelt tisper endrer adferd mindre etter kastrering enn hannhunder. Hvor gammel er tispen din?

Når det gjelder urinlekkasje så er jeg et stort spørsmålstegn nå. Her (UK) er 95% av tispene kastrert, og ingen (!) jeg har snakket med har opplevd det problemet. Jeg har jobbet på veterinærklinikk her 1 år nå, og veterinærene sier det er et sjeldent problem. Risiko ja, men veldig liten. Så hvorfor er dette problemet større i Norge ? Er det større i Norge? Eller kan det ha en sammenheng med at tisper som kastreres i Norge oftest er eldre? Bare lufter litt tanker, ikke meningen å kuppe tråden :)

Skrevet

Tror begge deler er vanlig :) gikk veldig raskt her da rundt 2-3 mnd etter oprasjonen. Hun ble jo så fra seg når merket det også stakkars,ikke lite som kom akkorat! Fikk det masse når var på besøk også så til slutt kjøpte jeg egen madrass hun måtte ha med bort på besøk. Jeg leste faktisk en gang at det var ganske så vanlig til Settere, hun her er jo mest Gordon Setter og litt Labrador. Veldig deilig slippe det nå. Krysser fingrene for at frøkena di ikke får det da :)

Skrevet

Teserere: jeg vet av flere som er kastrert kun mi som fikk lekkasjer! Min flaks med hunder det! Hehe. Ialefall sært at såret åpnet seg etter to år da!! Ingen dyrleger hadde sett noe sånnt før. Meget mulig det blir lettere for lekkasjer når de er eldre når kastreres. For lukke musklen blir jo dårligere.

Skrevet

De jeg kjenner som er kastrert har ikke endret atferd. Og legger de på seg lettere er det bare å kutte ned på maten eller trimme mer :) Tror generelt tisper endrer adferd mindre etter kastrering enn hannhunder. Hvor gammel er tispen din?

Når det gjelder urinlekkasje så er jeg et stort spørsmålstegn nå. Her (UK) er 95% av tispene kastrert, og ingen (!) jeg har snakket med har opplevd det problemet. Jeg har jobbet på veterinærklinikk her 1 år nå, og veterinærene sier det er et sjeldent problem. Risiko ja, men veldig liten. Så hvorfor er dette problemet større i Norge ? Er det større i Norge? Eller kan det ha en sammenheng med at tisper som kastreres i Norge oftest er eldre? Bare lufter litt tanker, ikke meningen å kuppe tråden :)

Det virket som det er ganske vanlig her til lands, og når du sier det er et så lite problem hos dere kan man jo begynne å tenke. Veldig rart egentlig. Men det kan jo være som du sier, at de er eldre når de kastreres her.

Hun er over 8 år. Da er det kanskje mulig det blir ett problem hos oss, men vi ha jo håpe på at det ikke blir det :)

Gåsa: Veldig uheldig med at såret åpna seg. Håper det gikk i orden oss dere senere :)

Skrevet

Jepp det gikk da bra etter en stund takk :) vet av flere hunder som var eldre enn mi når måtte kastreres. Uten at de har fått lekkasjer så håper som sagt det ikke blir hos deg. Det er ikke helt krise om bli det eller da medisinen virker bra rinexin heter den for mennesker med tett nese osv.

Skrevet

Toya ble sterilisert når hun var 8 år. Hun har fått dårligere pels (mer underull) og legger lettere på seg. Bortsett fra dette har jeg ikke merket noe forskjell. Ikke er hun blitt lat eller lekkasjer.

Hun er nå 12,5 år

Skrevet

Takk :) Slenger med ett nytt spørsmål til dere også. Snakket nettopp med dyrlegen, han hadde fått svar på de to svulstene i juret de også fjerna samtidlig. De var ondartet :no: Men de hadde fått "rene" snitt på de. Det minsket sjansen for at kreften hadde spredd seg, men som han sa, de kunne ikke være helt sikre. Fikk beskjed om å følge med i framtida. Mest vanlig var vist at det spredde seg til lunger, nyrer og lever. Men fikk ikke høre noe spesielt med symptomer annet enn vansker med å puste. Noen som har erfaring? Hva merker jeg om den er spredd seg?

Skrevet

Toya ble sterilisert når hun var 8 år. Hun har fått dårligere pels (mer underull) og legger lettere på seg. Bortsett fra dette har jeg ikke merket noe forskjell. Ikke er hun blitt lat eller lekkasjer.

Hun er nå 12,5 år

Mer underull fordi hun ble kastrert, eller fordi hun ble eldre?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Livet etter operasjonen ble ikke som vi hadde tenkt.. Hun ble aldri noe bedre. Spiste ikke, drakk ikke og hadde tydelig vondt. Fikk også bukspyttkjertelbetennelse. Så i dag valgte vi å la henne slippe og håper hun har det bedre der hun er nå. Siste dagene har vært forferdelig. I tillegg til dette hadde hun også motsatt reaksjon på den beroligende sprøyta hun først fikk, aldri sett en slik reaksjon før. De intense og konstante hylene stikker i hjerte mitt. Aldri mer skal jeg være med på en avlivning på vetrinærkontoret.

Skrevet

Livet etter operasjonen ble ikke som vi hadde tenkt.. Hun ble aldri noe bedre. Spiste ikke, drakk ikke og hadde tydelig vondt. Fikk også bukspyttkjertelbetennelse. Så i dag valgte vi å la henne slippe og håper hun har det bedre der hun er nå. Siste dagene har vært forferdelig. I tillegg til dette hadde hun også motsatt reaksjon på den beroligende sprøyta hun først fikk, aldri sett en slik reaksjon før. De intense og konstante hylene stikker i hjerte mitt. Aldri mer skal jeg være med på en avlivning på vetrinærkontoret.

Nei, fy søren så vondt å høre om. :( Det var jo ikke sånn det skulle ende... :hug::console:

Skrevet

Gry ble kastrert for 1 år siden nå pga veldig store gemyttendringer i forbindelse med løpetid osv.

Vi har merket STORE forandringer i gemyttet. Hun er blitt en langt tryggere hund og all usikkerheten vi hadde med løpetid er blitt borte. Hun er tryggere på seg selv og på folk og ja, generelt alt er bedre nå.

Ingen problemer med overvekt. Dette justerer jo jeg i all hovedsak. Regner med jeg vil merke forskjell i pelsen etterhvert, men det gjør jeg jo uansett siden vi nå barberer henne ned i sommerhalvåret (pga allergi).


Bridie har heller ingen problemer med overvekt. Kun fått en mer fluffy/ullete pels enn hun hadde før. Ellers lite forandringer på henne. Hun ble kastrert da hun var 3 år pga hyppige/ustabile løpetider og etterhvert livmorbetennelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...