Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund - Hvilke hunderaser egner seg best?


Henriettebah
 Share

Recommended Posts

Jeg slår et slag for puddelen jeg! Enten mellompuddel eller storpuddel siden du ønsket en litt større hund. Puddelen er veldig ålreite hunder som er glade i folk og jeg har hørt om mange som bruker de i terapiarbeid. De røyter jo ikke og er lett å trene, og de er glade i folk. Man må jo finne en god oppdretter som med andre raser, men jeg anbefaler at du sjekker ut mer om puddelen :)

Bare se her: http://www.nrk.no/sorlandet/hunden-molly-fikk-frivillighetspris-1.11332372

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt en rase som er kjent for å være allergivennlig. Ikke bare skal du bo med den selv, og du skriver at du reagerer på "en del hunder", men tenk også på eventuelle allergier hos alle de menneskene du skal bruke den som terapihund overfor. Minst mulig allergifremkallende pels er nok lurt. Du nevner Lagotto, og de er iallefall røytefrie som puddelen er, regner da med at de er ganske allergivennlige også.

Terriere som wheaten terriere er muligens, til en viss grad, allergivennlige de også, siden de ikke røyter men må nappes? Nå er det ikke hårene i seg selv som de fleste reagerer allergisk på, men et protein i spyttet eller flassen som hunden utskiller på huden. Spørsmålet er jo om denne terrier-rasen er allergivennlig for alle, eller bare noen mennesker, litt avhengig av HVA ved hunden man reagerer på? Du reagerer jo ikke selv, skriver du, og det er vel første og viktigste bud skulle jeg tro. Det er jo du som skal ha den i hus.

Siden du allerede kjenner rasen, vet at du ikke reagerer på den og ellers generelt er veldig fornøyd, hvorfor ikke velge den som terapihund nå også? Det er et sikkert kort mht hvordan du selv vil ha det, mener jeg, siden du vet fra før at du ikke har reagert allergisk på den rasen etter å ha bodd med den i flere år.

Wheaten terrier røyter ikke og må klippes. Jeg reagerer jo ikke på wheaten i det hele tatt så er jo den jeg heller en del imot. Men er også nysgjerrig på andre raser og kunne liksom tenkt meg å prøve noe annet også. Veldig vanskelig dette her :P

Jeg har hatt to border collier som besøkshunder på sykehjem. De har fungert utmerket til det. Min mor reagerer på endel hunder blandt annet våre schäfere, men BC går helt fint.

Har tenkt litt på enten Border collie eller Aussie. Har ikke reagert noe på de BC jeg har vært med så det er også et rimelig trygt valg :)

Jeg slår et slag for puddelen jeg! Enten mellompuddel eller storpuddel siden du ønsket en litt større hund. Puddelen er veldig ålreite hunder som er glade i folk og jeg har hørt om mange som bruker de i terapiarbeid. De røyter jo ikke og er lett å trene, og de er glade i folk. Man må jo finne en god oppdretter som med andre raser, men jeg anbefaler at du sjekker ut mer om puddelen :)

Bare se her: http://www.nrk.no/sorlandet/hunden-molly-fikk-frivillighetspris-1.11332372

Sent from my iPhone using Tapatalk

Puddelen er en rase jeg ikke har sett så mye på, har liksom aldri hatt den store tiltrekningen til puddel om en kan si det slik. Men er jo absolutt en rase som kan passe veldig bra. Har aldri møtt noen puddel faktisk, så er nok derfor jeg aldri har tenkt noe særlig på den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er en rase jeg ikke har sett så mye på, har liksom aldri hatt den store tiltrekningen til puddel om en kan si det slik. Men er jo absolutt en rase som kan passe veldig bra. Har aldri møtt noen puddel faktisk, så er nok derfor jeg aldri har tenkt noe særlig på den rasen.

Jeg var veldig skeptisk til puddel før jeg fikk meg det selv, men de er noen fantastisk herlige vesener :) mange tenker at de bare er pyntehunder som skal dilles og dulles med, men pudler kan brukes til alt! Så jeg ville sett på pudler på D4A neste helg og spørt oppdrettere om forskjellige ting ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser på lapphund, så kan islandsk fårehund også være aktuell. Mye er likt med lapphund. De er veldig glad i mennesker, ca samme størrelse og på mange måter samme type hund. En nordisk spisshund. De har også en del lyd, men ikke noe mer enn lapphund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes islenderen generelt virker mer skeptisk til fremmede? Iallefall de jeg har møtt oppigjennom. Men det kan jo være uflaks såklart. :P

Jeg tenker også at puddel kan være en god kandidat, om man finner etter foreldre som ikke er spesielt reserverte. :ahappy:

Da har du etter min mening hatt uflaks. Jeg har hatt islandsk fårehund. Han var født i 1991 og hvordan avlen er idag vet jeg ikke, så et lite forbehold der. Jeg har truffet ganske mange islandske fårehunder, selv om dette er noen år siden og jeg har truffet et individ som var reservert. Denne hadde hatt en litt turbulent oppvekst og der tør jeg påstå at det var miljø ikke arv som var årsaken. Jeg kjente foreldredyrene til dette individet.

Hvis jeg skal trekke frem de negative egenskapene til rasen så er det at enkelte sliter med separasjonsangst og samkjønnsaggresjon (ikke nødvendigvis begge deler).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser på lapphund, så kan islandsk fårehund også være aktuell. Mye er likt med lapphund. De er veldig glad i mennesker, ca samme størrelse og på mange måter samme type hund. En nordisk spisshund. De har også en del lyd, men ikke noe mer enn lapphund.

Etter det jeg har lest om fårehunden så virker lapphund som en bedre kandidat for meg :)

Skal på hundemessa i Lillestrøm på lørdag så da tenkte jeg å snakke litt med folk og se da :)

Får bare mer og mer lyst på Finsk Lapphund, så holder en knapp på den i tillegg til Wheaten Terrier.

Syns også Border collie og Australien sheperd kunne vært gode alternativer, men tror ikke disse egner seg like godt i en leilighet som de to andre.

Men er fortsatt åpen for flere raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også Border collie og Australien sheperd kunne vært gode alternativer, men tror ikke disse egner seg like godt i en leilighet som de to andre.

Flere her som har border eller aussie i leilighet. Er jo ute de skal være aktive, inne skal de trykke på av-knappen ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får bare mer og mer lyst på Finsk Lapphund, så holder en knapp på den i tillegg til Wheaten Terrier.

Syns også Border collie og Australien sheperd kunne vært gode alternativer, men tror ikke disse egner seg like godt i en leilighet som de to andre.

Men er fortsatt åpen for flere raser :)

Har en wheaten i hundeklassen vår, har kjent henne i to år nå, og mer hypersosial og energifull hund skal du lete lenge etter, åååh hun er så herlig! Har møtt en del andre på utstilling og gjennom bekjente, inntrykket jeg sitter igjen med er at de er aktive, lærevillige og sosiale skapninger :)

Når det kommer til aussie og border, så er temaet med boforhold ifht rase litt merkelig for meg (klart må en irsk ulvehund kunne snu seg i stua). De har ikke mer trang for større innerom enn noen andre, for livet deres er utenfor døra. Det er ute man trener, aktiviserer og ikke minst leker. Inne er kos, mat og avslapningssted. Ei større stue gir ikke en border stimulien den kjeder seg etter, så det der har jeg ikke helt skjønt teorien bak. Bodde to måneder i 50kvm med bordervalp, han ble fysisk og mentalt aktivisert og hadde null problem med at senga rakk fra vegg til vegg.

Både border og aussie er fantastiske raser, men de må, på lik linje med alle aktive raser, ha grenser når det kommer til aktivitet inne ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en wheaten i hundeklassen vår, har kjent henne i to år nå, og mer hypersosial og energifull hund skal du lete lenge etter, åååh hun er så herlig! Har møtt en del andre på utstilling og gjennom bekjente, inntrykket jeg sitter igjen med er at de er aktive, lærevillige og sosiale skapninger :)

Når det kommer til aussie og border, så er temaet med boforhold ifht rase litt merkelig for meg (klart må en irsk ulvehund kunne snu seg i stua). De har ikke mer trang for større innerom enn noen andre, for livet deres er utenfor døra. Det er ute man trener, aktiviserer og ikke minst leker. Inne er kos, mat og avslapningssted. Ei større stue gir ikke en border stimulien den kjeder seg etter, så det der har jeg ikke helt skjønt teorien bak. Bodde to måneder i 50kvm med bordervalp, han ble fysisk og mentalt aktivisert og hadde null problem med at senga rakk fra vegg til vegg.

Både border og aussie er fantastiske raser, men de må, på lik linje med alle aktive raser, ha grenser når det kommer til aktivitet inne ;)

Ja, wheatens er herlige hunder syns jeg! :)

Nei, er forsåvidt sant det, viktig at de lærer å være rolige inne. Men tenker også på det at de ikke har noen hage eller luftegår å være i, så den får på en måte kun vært ute når vi trener/går tur.. Vet ikke om dette er noe problem jeg? Er så vant med at hunden vår hjemme går løs eller står i bånd i hagen, og vi kan bare slippe henne ute så hun tusler rundt mens vi driver med vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, wheatens er herlige hunder syns jeg! :)

Nei, er forsåvidt sant det, viktig at de lærer å være rolige inne. Men tenker også på det at de ikke har noen hage eller luftegår å være i, så den får på en måte kun vært ute når vi trener/går tur.. Vet ikke om dette er noe problem jeg? Er så vant med at hunden vår hjemme går løs eller står i bånd i hagen, og vi kan bare slippe henne ute så hun tusler rundt mens vi driver med vårt.

Min lever med å få ute når vi trener og går tur, og han ser ut til å stortrives med det. Vi har heller ikke hage, men naturtomt med mye berg og kanter som det ikke egner seg å løpe på, så lufting foregår med småturer. Det er slett ikke den vanskligste rasen mtp løsslipp. Selvsagt blir det litt finstuss på lydighetsøvelser på altanen for oss, men det er bare fordi jeg ikke liker å trene i stua :P

Nå prøver jeg ikke å 'selge' border collie eller aussie, men bare nevne at boforhold har mindre betydning enn mange anntar :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er forsåvidt sant det, viktig at de lærer å være rolige inne. Men tenker også på det at de ikke har noen hage eller luftegår å være i, så den får på en måte kun vært ute når vi trener/går tur.. Vet ikke om dette er noe problem jeg? Er så vant med at hunden vår hjemme går løs eller står i bånd i hagen, og vi kan bare slippe henne ute så hun tusler rundt mens vi driver med vårt.

Har aldri vært noe problem her, hverken med at leiligheten er 35kvm eller at hun ikke står ute imellom turene våre.

Dvs, på sommeren, sen vår og tidlig høst, så står hun i bånd utenfor leiligheten på dagen, men det blir ikke det samme som da vi bodde på gården og hun gikk fritt akkurat der hun ville hele dagen.

Hundene tilpasser seg, så lenge de får bra med aktivitet på turene sine så er de fleste glade for å få sove og slappe av når de kommer hjem, i alle fall er min det ;)

Jeg har alltid hatt en regel om at leking og rasing gjør vi ute, kan tøyse litt inne, men ikke ta helt av, så da trenger man ikke kjempe store plassen å boltre seg på.

@tulip var det ikke du som bodde i en liten leilighet en stund med to Grander?? Eller surrer jeg?? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært noe problem her, hverken med at leiligheten er 35kvm eller at hun ikke står ute imellom turene våre.

Dvs, på sommeren, sen vår og tidlig høst, så står hun i bånd utenfor leiligheten på dagen, men det blir ikke det samme som da vi bodde på gården og hun gikk fritt akkurat der hun ville hele dagen.

Hundene tilpasser seg, så lenge de får bra med aktivitet på turene sine så er de fleste glade for å få sove og slappe av når de kommer hjem, i alle fall er min det ;)

Jeg har alltid hatt en regel om at leking og rasing gjør vi ute, kan tøyse litt inne, men ikke ta helt av, så da trenger man ikke kjempe store plassen å boltre seg på.

@tulip var det ikke du som bodde i en liten leilighet en stund med to Grander?? Eller surrer jeg?? :lol:

Jepp, jeg bodde med to grander, en katt og tre akvarier på tilsammen 300liter på 17kvm. Gikk helt fint det :D

Nå bor jeg på ca 45kvm, med adskilt soverom og vaskerom/bod (det hadde jeg ikke på hybelen) og for et par helger siden hadde jeg 4 whippeter og 4 grander i hus. Null problem mht størrelse/antall hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, wheatens er herlige hunder syns jeg! :)

Nei, er forsåvidt sant det, viktig at de lærer å være rolige inne. Men tenker også på det at de ikke har noen hage eller luftegår å være i, så den får på en måte kun vært ute når vi trener/går tur.. Vet ikke om dette er noe problem jeg? Er så vant med at hunden vår hjemme går løs eller står i bånd i hagen, og vi kan bare slippe henne ute så hun tusler rundt mens vi driver med vårt.

Om det er et problem eller ikke kommer jo an på hvor mye du er ute med hunden. Får den nok aktivitet er det ikke noe problem, får den ikke nok så kanskje. Hva som er et problem for deg kommer jo an på hvor mye du ønsker og være aktiv med hund, ønsker du en time tur om dagen så velger du noe annet enn bc, ser du får deg mer enn det pluss litt trening så er det neppe noe problem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg bodde med to grander, en katt og tre akvarier på tilsammen 300liter på 17kvm. Gikk helt fint det :D

Nå bor jeg på ca 45kvm, med adskilt soverom og vaskerom/bod (det hadde jeg ikke på hybelen) og for et par helger siden hadde jeg 4 whippeter og 4 grander i hus. Null problem mht størrelse/antall hunder.

Haha, imponerende! Jeg bodde på 18kvm før og klarer ikke se for meg to grander, en katt og akvarier der inne! Men ja, de beviser jo bare at hvis man vil så kan man! Kommer uansett ikke til å bo på noe mindre enn rundt 50kvm så da blir det ikke noe problem :) Kommer jo til å gå så lange turer hunden trenger for å trives + hjernetrim og andre aktiviteter. Men vil gjerne ha en hund som kan være inne en dag med kun korte småturer om jeg f.eks er syk en dag osv. At den kan trives med en rolig dag iblandt! Men det kommer vel mye ann på hunden og hva jeg gjør det til selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode løsninger med lagring i høyden er cluet i små leil!!

Ellers kan de aller aller fleste hunder fint ha innedager, så lenge de blir lært opp til det fra valpestadiet av. Unghunder er nok de med mest lopper og vanskeligst til å få til å roe seg inne over lengre perioder, men det er bare å være sta, så går alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å hå gått rundt på messa i Lillestrøm å siklet på hunder fra halv 11 til halv 6 igår, har jeg nå bestemt meg for at jeg vil gå for Wheaten Terrier igjen! Hilste på både lagottoer, lapphunder og sheltier som var på min vurderingsliste før messen. Lapphund reagerte jeg allergisk på med en gang så den var bare å utelukke. Og etter jeg fikk se alle de flotte wheaten terrierene så falt jammen meg de andre to bort også.

Så da håper jeg på det blir en bartehund i hus her i løpet av neste år :lol:

(jeg ble til og med så ivrig igår at jeg kjøpte meg hundeutstyr på messa.... hjelpes meg.. føler meg en smule gal her jeg sitter i sofaen med hundeutstyr strødd utover, men ingen hund :icon_redface: hehe..

Men tenker som så at det er jo bedre å dele utgiftene litt utover enn å måtte kjøpe alt på en gang!? (si ja da dere, sånn at jeg høres fornuftig ut og ikke gal) :P

Noe av utstyret er jo til julegave til familiens wheaten da ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...