Gå til innhold
Hundesonen.no

Tettsøkende fuglehunder?


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Spørs jo litt hva du er å jakt etter. Er flere raser som egner seg godt for skogen, som Breton, Kleine Munsterlender, Gordon Setter etc Men det gjelder å velge riktige linjer. Faren med å velge d

Mange korthår vorstehhunder som gjør det godt på skogsjakt. Vi bruker våre på storfugl. De kontinentale fuglehundene pleier være gode der, og stikker ikke så langt som setterene. Jeg ville sett på de

Leser det som at hun syns det er koselig lesing Ser ingenting om at hun syns det er negativt.

Spørs jo litt hva du er å jakt etter. Er flere raser som egner seg godt for skogen, som Breton, Kleine Munsterlender, Gordon Setter etc

Men det gjelder å velge riktige linjer.

Faren med å velge de litt "ukjente" rasene er at de ofte ikke jakter så bra. Dvs lite jaktlyst, dårlig til å ta stand osv

Personlig ville jeg valgt et etablert rase og trent mye i skogen, slik at en får samarbeid, kontakt og skogssøk på plass. Det burde ikke by på problemer med riktig linjer og trening.

Se litt på resultater på skogsfugl prøver og se hvilke raser som går igjen der.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pointerne til en slektning jobber veldig bra og søker tett i skogen så lenge det ikke er kjempetett granskog (men da er jo forholdene for å skyte rævva uansett), så det er vel godt mulig å trene dem slik tenker jeg :) Han foretrekker å jakte på fjellet, men han er ofte innover skogene her også, og det funker jo så :)

Kleine Münsterländerne sjefen har hatt har vært så som så.. Den han har nå tar såvidt stand, men så løper han etter fuglene. Det samme gjorde den gamle. Nå kan det hende han var ræva til å trene fuglebikkjer, men dog.

Dessverre ingen erfaring med de mer ukjente, og generelt ikke stor erfaring med fuglejakt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av setterne så har jo gordon setter tradisjonelt blitt sett på som den beste på skog, men jeg vil ikke si at jeg synes at de er de mest tettsøkende nødvendigvis, selv om det er en treningssak også. Synes at mange har en tendens til å gå ganske vidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

etter det jeg ahr hørt så er det gordon og korthåret vorsteh som skal være best men ville tatt og sett på slekta hva den kan vise til av jakt og konkuransser på skog. det for å finne de linjene som har størst sjanse for å lykkes med skogsfuggel jakt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange korthår vorstehhunder som gjør det godt på skogsjakt. Vi bruker våre på storfugl. De kontinentale fuglehundene pleier være gode der, og stikker ikke så langt som setterene. Jeg ville sett på de ulike vorstehhundene, kleiner og grosser munster blant annet :)

Og vorsteh er jo størrelse på(noen tisper kan være spinkle og små, men går på linjer), som veldig godt kan kløve/trekke. Våre tisper er mellom 59 og 61cm høy, og 20-22kg. Hannhunden vår er 68cm høy, og ca. 35kg. Vår eldste tispe, som nå er 14,5år, var finalist i NM Skog i 2005, 6 år gammel.

Her er hun på skogsfugljakt i Sverige 3 år gammel :)
2qxqc9j.jpg

Ani igjen, 7 år gammel.

6is8au.jpg

I Sverige noen år senere. Tre av KV'ene våre.

no5vs0.jpg

Henni på jakt i Sverige i 2010. To fugl på to timer.

2dhwnxt.jpg

Det er flere som bruker vorstehhunder til hjortejakt også forøvrig. Men selvsagt, er ikke bare KV som fungerer i skog :) Men vi har ihvertfall positive opplevelser med dem der.

http://www.royalura.com/Res%20Skog%2013.htm
Resultater fra skogsfuglprøver 2013. Her ser du at det er en god del KV med 1. AK.

Noen puttet vist på noen kroner! haha :P

Pointerne til en slektning jobber veldig bra og søker tett i skogen så lenge det ikke er kjempetett granskog (men da er jo forholdene for å skyte rævva uansett), så det er vel godt mulig å trene dem slik tenker jeg :) Han foretrekker å jakte på fjellet, men han er ofte innover skogene her også, og det funker jo så :)

Kleine Münsterländerne sjefen har hatt har vært så som så.. Den han har nå tar såvidt stand, men så løper han etter fuglene. Det samme gjorde den gamle. Nå kan det hende han var ræva til å trene fuglebikkjer, men dog.

Dessverre ingen erfaring med de mer ukjente, og generelt ikke stor erfaring med fuglejakt :P

Det har alt med trening å gjøre. Ikke rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder trekkegenskaper så synes jeg generelt at fuglehunder er flotte trekkhunder. Nå vet jeg ikke hvilket kjønn du ønsker, men velger du hannhund så pleier de i alle fall å være større enn tispene. Men hvis du er ute etter litt størrelse så vil jo f.eks. vorsteh være et mer naturlig valg enn breton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo en del raser som oftest søker noe trangere enn de mer tradisjonelle rasene. F eks Vizla, Gammel Dansk Hønsehund, Italensk Spinone, Weimaraner m.fl. Problemet med disse rasene er ofte at det skorter mye på jaktlysta. Dette er hunder som er avlet for jakt på kontinentet hvor vilttettheten er langt høyere enn det vi vanligvis er vant med her.

Derfor; gå for det sikre, og legg ned ned my jobb i hunden din så vil du mest sannsynlig lykkes. Men som også andre her har skrevet, så er det store forskjeller på blodslinjer innen de ulike rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har alt med trening å gjøre. Ikke rasen.

Er det jeg tenker også, derfor jeg la på at det kunne hende han var en ræva trener. Eller det kan være en kombinasjon av linjer og trening, osvosv. Jeg har ikke sagt at KM er dårlige fuglehunder - sa at HANS var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg tenker også, derfor jeg la på at det kunne hende han var en ræva trener. Eller det kan være en kombinasjon av linjer og trening, osvosv. Jeg har ikke sagt at KM er dårlige fuglehunder - sa at HANS var det.

Jeg har ikke sagt du sa det heller, hehe. Jeg sa bare, for TS skyld, at det er trening, ikke rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg tenker også, derfor jeg la på at det kunne hende han var en ræva trener. Eller det kan være en kombinasjon av linjer og trening, osvosv. Jeg har ikke sagt at KM er dårlige fuglehunder - sa at HANS var det.

Det er jo for så vidt riktig, men det er nok større sjanse for å få en god fuglehund hvis man velger en setter, pointer eller en vorsther kontra en Munsterlander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ane skjønner ikke hvorfor du ikke har kjøpt deg vorsteh san du skryter av dem :)

Ikke jeg heller! Men ikke missforstå meg, det er ikke meningen at jeg skal si at det bare er dem som fungerer, håper ikke det kom slik frem? Men siden det er de jeg kjenner til, så måtte jeg bare skrive "litt" :P Lett å la seg rive med! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen!

Først og fremst vil jeg ha hannhund, uansett rase, da jeg foretrekker hannhunder langt framfor tisper! Jeg syns snørekjøring og sykling er veldig morsomt, så en hund som trekker i tillegg er jo gull, for det første er det jo da også lettere å holde den i form resten av året, også er jeg, og det innrømmer jeg glatt, så lat at jeg ikke gidder å gå på ski eller sykle uten litt drahjelp :P

Jaktmessig har jeg falt helt for skogsfugljakt, med hund. Jeg syns jakt generelt er kjedelig uten hund.
Hvordan er fuglehundene å spore annet vilt med? Ta tenker jeg på blodspor/viltspor som evnt ettersøkshund, og båndhund på hjort .Vil det bli "for mye" for hunden? Vil den da når den jakter fugl slå lett over på viltspor? Jeg vet at det er en treningssak på hva den skal jakte, men noen hunder skiller lettere enn andre og "gir seg" fortere på spor den ikke får følge.

Ang raser så liker jeg ikke settere, jeg vet ikke hvorfor men jeg føler ikke at det er hunderaser for meg. De er søte, jeg liker at andre har settere, men jeg kunne aldri sett for meg en setter hjemme.

Etter alt dere har skrevet har jeg lest en god del om korthåret vorsteh og munsterlenderne, pointer og breton, og har vel kommet fram til at vorsteh er den jeg virkelig har falt for. Ikke bare fordi den er vakker! men fordi det virker som en "enkel" rase og finne gode individer i, og den har en fin størrelse.

Er det noen som har noen gode oppdrettere og anbefale? Finnes det oppdrettere med hunder som er gode på jakt, har et bra gemytt og god trekkvilje? Jeg reiser gjerne til utlandet og henter. Jeg har heller ikke dårlig tid, men ser for meg jakthund innen 2015 :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen!

Først og fremst vil jeg ha hannhund, uansett rase, da jeg foretrekker hannhunder langt framfor tisper! Jeg syns snørekjøring og sykling er veldig morsomt, så en hund som trekker i tillegg er jo gull, for det første er det jo da også lettere å holde den i form resten av året, også er jeg, og det innrømmer jeg glatt, så lat at jeg ikke gidder å gå på ski eller sykle uten litt drahjelp :P

Jaktmessig har jeg falt helt for skogsfugljakt, med hund. Jeg syns jakt generelt er kjedelig uten hund.

Hvordan er fuglehundene å spore annet vilt med? Ta tenker jeg på blodspor/viltspor som evnt ettersøkshund, og båndhund på hjort .Vil det bli "for mye" for hunden? Vil den da når den jakter fugl slå lett over på viltspor? Jeg vet at det er en treningssak på hva den skal jakte, men noen hunder skiller lettere enn andre og "gir seg" fortere på spor den ikke får følge.

Ang raser så liker jeg ikke settere, jeg vet ikke hvorfor men jeg føler ikke at det er hunderaser for meg. De er søte, jeg liker at andre har settere, men jeg kunne aldri sett for meg en setter hjemme.

Etter alt dere har skrevet har jeg lest en god del om korthåret vorsteh og munsterlenderne, pointer og breton, og har vel kommet fram til at vorsteh er den jeg virkelig har falt for. Ikke bare fordi den er vakker! men fordi det virker som en "enkel" rase og finne gode individer i, og den har en fin størrelse.

Er det noen som har noen gode oppdrettere og anbefale? Finnes det oppdrettere med hunder som er gode på jakt, har et bra gemytt og god trekkvilje? Jeg reiser gjerne til utlandet og henter. Jeg har heller ikke dårlig tid, men ser for meg jakthund innen 2015 :)

Hvis du skal ha vorstehvalp er det mulig du får besøk. Mye besøk. Av meg. Jeg dåner av vorstehvalper. Mer enn det jeg gjør av gårdshundvalper.

Tanten til mannen har strihåret og har hatt noen kull på henne. Fantastisk jakt- og familiehund. På ute, av inne :) Jeg kan høre med henne om hun vet om noen korthårsoppdrettere som er gode.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha vorstehvalp er det mulig du får besøk. Mye besøk. Av meg. Jeg dåner av vorstehvalper. Mer enn det jeg gjør av gårdshundvalper.

Tanten til mannen har strihåret og har hatt noen kull på henne. Fantastisk jakt- og familiehund. På ute, av inne :) Jeg kan høre med henne om hun vet om noen korthårsoppdrettere som er gode.

Kom gjerne på besøk, og hør gjerne med tanten til mannen! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh venner er det en gruppe som heter på facebook, der kan du jo melde deg inn og følge med litt :) Har ikke så mye peiling på linjer og oppdrett hos vorsteh, men vet at kennel absolute action planlegger kull etterhvert nå da hun skal ha seg ny jakthund selv pga at den hun har nå begynner og komme litt opp i årene. Vet at det er gode jakthunder i slekta der også på skogsfugl og tom noe annet vilt (rev, mår osv). Ikke kommet på hjemmesiden enda, men det kommer vell etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...