Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En noe kryptisk tittel, men for endel av dere er det sikkert klart hva jeg mener. Valpen/ unghunden min på 8 mnd har en lei uvane med hilsing på folk han er glad i. Han vil da gjerne " holde" hånda, og siden han ikke har hender er det munnen han bruker:( Er jeg så heldig å ha en leke ( eller hva som helst egentlig) i nærheten så bærer han heller rundt på den mens han logrer med hele seg. Han biter ikke hardt, men det er jo ikke alle som synes dette er like morsomt. Er det noen som har råd om hvordan få bort dette? Tror dette er ganske vanlig på apporterende hunder, men jeg vil gjerne dempe det uten å ta fra ham hilsegleden. Rasen er portis.

Skrevet

Min 10 mnd gamle valp er også sånn, biter i både buksebein og genserarmer og :P Min erfaring er at de vokser det av seg :) Så ikke mye hjelp å få fra meg :lol: Vi sier selvfølgelig nei med streng stemme, og det hjelper til en viss grad. Helt til nestemann kommer på besøk (eller vi kommer inn etter å ha vært borte i alt fra 5 min til 8 timer)

Skrevet

Har møtt en del golden, labrador og noen dalmatinere som gjør sånn under hilsing, biter lett over hånda og vil holde i den mens de hilser. Synes det er søtt jeg da, men skjønner jo at ikke alle synes det. Kanskje trene på sitt og bli mens folk kommer inn, for å ikke gire seg opp, da får du tid til å forklare hvordan han hilser med bitingen, og så hilse rolig? Litt som når man trener vekk hopping ved hilsing, bare jah. :P Beste jeg kan tenke meg, men jeg har jo ikke hatt sånn hund, så jeg vet ikke hva som funker best. :P

Skrevet

Aiko (shiba på 4 år, IKKE en apporterende hund! :P ) biter også i hendene på mennesker hun er ekstra glad for å se. Alle som kjenner henne veit jo hva som er greia, så hun får bare holde på. :wub:

På din hund ville jeg nok bare instruert de han skal hilse på til å ikke LA han bite i hendene, altså at de tar dem vekk eller holder dem på kroppen hans og koser i stedet.

Skrevet

Min ene dvergpinscher gjør det også. Og gjerne hardt også, om hun er ekstra glad... Er 4 år, og har ikke vokst det av seg. Vi har gitt opp litt. Pleier å sette henne på badet når folk kommer, sånn at hun får roet seg litt før hun hilser :P

  • Like 1
Skrevet

Tror det letteste er å gi ham noe å bære. Akkurat som det er en refleks som slår inn. Han hilser jo slik på sine hundevenner også - full omfavnelse og et tygg i pelsen:) Er veldig glad han ikke gjør slik på ukjente, for noen vil sikkert misforstå.

  • Like 1
Skrevet

Tror det letteste er å gi ham noe å bære. Akkurat som det er en refleks som slår inn. Han hilser jo slik på sine hundevenner også - full omfavnelse og et tygg i pelsen:) Er veldig glad han ikke gjør slik på ukjente, for noen vil sikkert misforstå.

Akkurat dette tenkte jeg å foreslå, men så hadde du skrevet det selv :) En god leke å bite over, som besøket kan holde i sammen med hunden, men uten å herje.

Skrevet

Portisen til venninna mi hilser på samme viset :-) Ved å apportere hånden på vedkommende! Det har bedret seg nå når venninnen min stapper noe i kjeften til hunden ved hilsing ;) Samtidig avbryter hun hunden hver gang den prøver å bite i hånden!

Skrevet

Jeg ville bare dempet hele hilsesituasjonen, de trenger jo ikke og gå helt i taket fordi om de blir glade av og se folk. Høyt stressnivå kan jo dessuten føre med seg et par andre negative ting, hopping etc, og hunden er ikke mer glad fordi om den er stresset, selv om vi mennesker har en tendens til og kalle det glede.

Jeg ville ikke gjort det til en negativ greie, men sagt til besøk eller folk vi møter at de skal ignorere hunden en stund før de evt hilser, for og dempe forventningene til klapp, kos, herjing i hilsesituasjonen. Også etterpå så kan de jo bestemme selv da, vil de herje så får de tåle at han kanskje bruker munnen og vil de ikke det så kan de enten la vær eller hilse rolig :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Det er noe som finnes hos forskjellige hunder men hos aporterende ejg ahr hatt har det først gåå over når hunden har gått over regnbuebroen så en arbeidsoppgave når det er hilsing og vente ut hilsingen litt vil nok hjelpe

Skrevet

Min forrige golden retriever var nødt til å ha noe i munnen da han skulle hilse. Hvis det ikke var noen leker i nærheten tok han gjerne en sko eller i verste fall hånda til den han skulle hilse på. Dette var noe han gjorde hele livet sitt og vi klarte aldri å venne ham av med det. Det kan ha noe med at de fleste mennesker han hilste på kjente ham og syntes det var greit og at vi derfor ikke gjorde så mye med det. Men vi hadde også noen litt ubehagelige opplevelser der han tok hånda til noen som ikke kjente ham og de trodde han beit for å være slem, selv om han ikke bet hardt, og det endte med at vi fikk litt kjeft.

Min nye golden tispe på 7 måneder har begynt å ta med seg leker når hun skal hilse nå hun også, men tar ikke hånda til folk (ennå). Hvis hun begynner med det tror jeg at jeg vil be gjesten om å snu ryggen til og avslutte hilsingen med en gang hun prøver å ta hånda og så kan de heller hilse når hun har roet seg litt. Eller bare prøve på å ha en hilsegjenstand ved døra som hun kan få hver gang vi får besøk :)

Skrevet

De aller fleste portiser hilser slik. Det er helt normalt. Hos oss har vi en kurv med hundeleker like ved siden av døra, og Chess har selv lært seg at der finnes det leker å bære på. Så hun gjør det i stedet for å ta hender og er veldig fornøyd med å få bære noe. Så jeg ville prøvd det. Ikke straff hunden for det i alle fall - det er kun affeksjon og glede fra dens side. :)

Skrevet

Storpuddelen min gjør også det, og hvis mellompuddelen er i nærheten tar hun hodet hennes i munnen. Mellompuddelen har lært seg at det bare er å stå i ro til hun slipper tak (ikke at det gjør noe vondt) :lol: Den hilsingen er kun forbeholdt familien, og jeg synes egentlig at det bare er koselig :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Storpuddelen i familien hilser også sånn. Pappa pleier gi henne en hanske eller lignende når han kommer inn, så springer hun lykkelig rundt med den ;)

Skrevet

Min forstår ikke poenget med apportering, men holdt på med akkurat det samme leeeenge. Vi drev en stund å dyttet i henne en leke når hun ble for ivrig i hilsingen, etter hvert begynte hun å hente en selv når hun føler hun trenger det. :wub:

Skrevet

Denne måten å hilse på er godt kjent på apporterende hunder. Her i huset mener jeg at jeg løste det med at hundene måtte ligge på plassen sin til besøket hadde kommet inn og satt seg ned. Da forsvant noe av nyhetsverdien i besøket

Skrevet

Er jo greit å høre at dette er ganske vanlig, men hadde jo et håp om at det skulle være en valpeting. Det funker godt å ha klar et eller annet å gi ham straks jeg kommer, og i tilegg instruere besøkende om det samme. Fasinerende adferd er det i hvert fall!

Det er stort sett når jeg eller andre i familien kommer hjem han driver på slik. " Ukjente" folk er han lite interessert i, og de blir aldri "apportert". Vi har ikke ringeklokke, og kjentfolk går bare inn, så det å ha en kontrollert velkomst er ikke alltid så lett.

Skrevet

Er jo greit å høre at dette er ganske vanlig, men hadde jo et håp om at det skulle være en valpeting. Det funker godt å ha klar et eller annet å gi ham straks jeg kommer, og i tilegg instruere besøkende om det samme. Fasinerende adferd er det i hvert fall!

Det er stort sett når jeg eller andre i familien kommer hjem han driver på slik. " Ukjente" folk er han lite interessert i, og de blir aldri "apportert". Vi har ikke ringeklokke, og kjentfolk går bare inn, så det å ha en kontrollert velkomst er ikke alltid så lett.

Det er ikke en valpeting, men det er noe som er fullt mulig og trene på. Adferden blir jo en overslagshandling på stress/iver, så om dere jobber med og får bort stress og forventninger i hilsesituasjon vil også "apporteringen" bli borte. Stress/iver/forventninger er ikke det samme som glede, det har ingenting med glede og gjøre og hunden blir ikke mindre glad av at man tar vekk stresset og slipper adferden. Er ikke skadelig eller noe at det er slik heller, med mindre det er et problem for dere da, men da kan dere jo bare trene det vekk.

Skrevet

Ja, det er jo klart at hva en anser som et problem er veldig individuelt. I familier med små barn kan jeg f.eks. skjønne at det å trene på hilsebiting og kaninhopp et viktig for sikkerhetens skyld. Hos oss har det aldri vært til plage eller noe problem med store barn og voksne, og da har løsningen vært å gi henne noe å bære på. For andre er ikke den løsningen god nok.

Lær hunden å sitte og vente til den får versågod i hilsesammenheng. Ikke ta på den med hendene, det forsterker adferden. Snu dere konsekvent vekk når hunden er overivrig og gå etterhvert inn og gi beskjed om å sitte og bli/vente. :) Det er absolutt mulig å unngå slik hilsing i hjem der det ikke er ønskelig.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...