Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

En ordentlig tur for meg er på fjellet eller i marka. Der trives både jeg og bikkja best :)

Går jo også en del etter asfalt, men prøver å gjøre turen litt spennende ved å la dyret balansere/hoppe over ting, trene litt underveis osv.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest muli

Dette bildet er nesten overjordisk vakkert.

Posted Images

Skrevet

Jeg synes det er vanskelig å svare på :P Jeg kan veldig gjerne pakke teltet i sekken og være 3 dager på fjellet sammen med hunden - men ikke hver helg. 1-2 timer i skogen på en tirsdagskveld er også flott - det er ikke nødvendig å gå hverken fort eller langt, jeg er stort sett fornøyd bare jeg kommer meg ut i naturen.

Det som kjennetegner en flott tur for meg er da vakkert og ulendt terreng, små stier (eller ingen stier) framfor bred grusvei, lite andre folk i området, og mulighet for å ha hunden løs. Ellers trives jeg godt både alene og på tur sammen med andre (men de bør helst ha ganske like preferanser som meg, f.eks. blir rusletur langs skogsbilveier ganske kjedelig i lengden).

Skrevet

Tur i skogen med bare meg og hunden og hvor man er helt avslappet og kan gå i så mange timer man vil.

Jeg liker veldig godt å gå lange, lange skogturer. Helst steder jeg ikke er helt sikker på hvor jeg er sånn at man kan lete seg frem litt. Også er det perfekt på høsten for da er det så fint ute! :wub:

Skrevet

De beste turene er når hunden kan gå løs, helst i skog eller et sted med utsikt, og aller helst om vinteren når ormen og flåtten har gått i hi. Dessverre bor jeg slik at det er langt å kjøre for å få gått noe lengre tur med hunden løs.

Men sene kveldsturer nå om høsten er ikke så verst når det er frost i luften og milliarder av stjerner blinker ned til oss.

Ellers savner jeg både svenske skoger og Californias lange strender *drømme seg litt bort*

180838_10150151028195883_2073294_n.jpg

Skrevet

Foreløpig er favoritten en skogstur eller fjelltur der jeg, begge mine hunder, en eller flere venner og deres hunder er med.

Der alle hundene kan gå løse og kose seg gløgg ihjel, hvor de også ta seg en dukkert på sommeren eller herje i snø på vinteren.

Man har med litt niste/snacks, fotoapparat og bare koser seg sammen med hundene.

Tidlig sommer, sen sommer og høst er deilige årstider :).

  • Like 1
Skrevet

Langtur på fjellet med løs hund. Skogen er fin den og, men ikke det samme. Pøsregn er fint, da treffer vi mindre folk og kan gå i nærområdet stort sett alene.

Skrevet

I går hadde vi også en fin tur. Imouto hadde på kløven sin, Aiko tutla stort sett løs (men måtte komme i bånd da hun etterhvert blei litt for vill i mørket) og det var stjerneklart og litt tåke over vannet. Var ute i bare en time og logga ikke mer enn 4-5 km, men det var bare oss, helt stille, og variert med skog, fjære og grøftekanter. :heart:

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Tur ja. For meg er det timeslange turer helt alene i skogen med bare meg selv og en lykkelig Angus springende rundt meg. Jeg savner virkelig skog man kan gå mutters alene i. Her i Ås er det bare jorder :P

Skrevet

Jeg har et veldig trøblete kne, så her er det veldig opp og ned i turgåinga vår. En dag kan vi gå til hytta på fjellet som tar 1,5time, en annen dag må vi nøye oss med å labbe rundt husene i gata. Og med det, har vel både jeg og mini lært oss sjarmen med de turene vi har/får til, uansett type, selv om vi begge foretrekker løs hund ute i trygg og god natur :o) Svømmetur, bytur, tur med andre hundekompiser etc. Sosialisering på alle slags nivå, og har en hund som elsker det meste :):wub:

Skrevet

Den aller beste turen jeg kan gå på er en ordentlig fjelltur! Å gå med familien i fjellet i flere timer, fra hytte til hytte (turistforeningen), det er så utrolig koselig. Spès likte seg også veldig godt, og det merket man på henne. Hun som ellers gjerne var veldig prippen og unngikk vannpytter på veien hoppet plutselig frivillig i søledammer, og vasset gjennom elver med sterk strøm. Ingen tvil om at det blir gjentatt i fremtiden, når jeg skaffer meg hund igjen.

Skrevet

Den beste turen for meg er når jeg labber rett ut døren og går på heia her. Det kan være alene med lydbok på øret, eller sammen med bestevenninnen og hennes labrador, men vi møter ingen andre, hundene kan gå løse fra dør til dør og både mennesker og hunder er ordentlig slitne når vi kommer hjem!

Skrevet

Tur for meg er å få en fornøyd, utslitt hund hjem etter å ha gått fritt noen timer i skogen uten beskymringer og forstyrrelser, gjerne med en haug med hunder som kan leke og løpe sammen som de vil :D

'Tisseturer' kaller jeg bare spasering. Vi går jo ikke tur, men vi spaserer med mål og mening. Ingenting skal utforskes, kun fokus på at han skal tømme diverse mekanismer :ahappy:

Må legge til at Ludvig, nå 3,5 måned, faktisk ikke er så glad i tur ennå. Han kan godt gå løs i skogen en liten periode, men så begynner han å mase og vil inn eller løpe fritt i hagen eller lignende :P Håper det endres, for jeg elsker å gå tur opp Fløien, Sandviksfjellet og resten av hva Bergen har å tilby :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...